Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet med forslaget til endringer av velferdslovens § 3 følger opp komiteens flertall i Innst.S.nr.210 (1991-1992) og Stortingets vedtak av 16. juni 1992, hvor Stortinget ba Regjeringen foreta en endring av velferdslovens § 3 slik at det ikke skulle gis anledning for fylkeskommunene til å innføre egenandel for skoleskyss for elever i videregående skole. Flertallet er enig i dette.
Flertallet mener fri skoleskyss er i tråd med målet om lik rett til utdanning. Prinsippet om lik rett til utdanning uavhengig av foreldreøkonomi, bosted og geografi står sentralt i norsk utdanningspolitikk, og i lov om videregående opplæring slås det fast at elever ikke skal betale skolepenger.
Flertallet vil understreke at egenandel på skoleskyss ikke skal tillates.
Flertallet er kjent med at det i flere fylkeskommuner praktiseres ordninger med « ungdomskort »/« miljøkort ». Dette er et rimelig tilbud til all ungdom mellom 16 og 20 år for reise til/fra skole, arbeid og fritidsaktiviteter. Kortet kan benyttes både på dagtid og kveldstid alle dager.
Flertallet er kjent med at det vil være vanskelig å opprettholde disse tilbudene uten at også skolereiser er med. Flertallet mener disse ungdoms/miljøkortene er positive, idet både ungdom som har krav på fri skoleskyss og ungdom som ikke har det, kan benytte kollektive transportmidler også utenom skolereiser.
Flertallet vil derfor åpne for at det kan søkes om dispensasjon fra departementet for fri skoleskyss under følgende strenge kriterier: Ungdoms/miljøkortet skal være sterkt subsidiert, og det må finnes et godt utbygd kollektivtilbud på stedet. Kortet må være tilgjengelig for all ungdom i de aktuelle aldersgrupper og må kunne benyttes alle ukens 7 dager.
Flertallet forutsetter at disse kriteriene nedfelles i forskrift til velferdsloven.
Flertallet vil understreke at for enkelte fylker der kollektivtilbudet er svært forskjellig utbygd i ulike deler av fylket, skal det ikke gis generell dispensasjon for hele fylket, men kun for de deler av fylkene som kommer inn under de ovennevnte kriterier. De øvrige elever i fylket vil ha krav på fri skoleskyss etter gjeldende regler.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet i Innst.S.nr.210 (1991-1992), hvor disse partier avviste forslaget om å endre velferdslovens § 3 om skoleskyss.
Disse medlemmer støtter prinsippet om lik rett til utdanning uavhengig av foreldreøkonomi, bosted og geografi. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at regjeringens forslag, som innebærer at de som bor mer enn 6 km fra skolen får fri skoleskyss, mens elever som bor mindre enn 6 km fra skolen må betale, ivaretar dette prinsippet på en bedre måte enn de praktiske løsningene fylkeskommunene har kommet frem til. Disse medlemmer viser til at flere fylkeskommuner har innført et ungdomskort eller miljøkort som er en svært gunstig ordning for all ungdom mellom 16 og 20 år.
Disse medlemmer viser videre til uttalelse om endring i velferdsloven fra Kommunenes Sentralforbund av 16. april 1993, hvor det bl.a. skrives:
|
« KS kan ikke støtte forslaget til endring av velferdsloven som fratar fylkeskommunene adgangen til å ta egenandel for skoleskyss av elever i videregående skole. Vi vil spesielt peke på at bruk av egenandeler kan bidra til å fordele byrdene mer likt på elevene og derfor virke mer rettferdig. » |
Disse medlemmer har registrert at fylkeskommunene ikke har kunnet delta i høringsrunden om endringen av velferdsloven, men at flere fylkeskommuner med tverrpolitisk støtte har protestert mot lovforslaget direkte overfor komiteen.
Disse medlemmer er opptatt av å bevare det lokale selvstyre. En statlig reformiver som pålegger kommunene og fylkeskommunene nye kostnadskrevende tiltak uten økonomisk dekning, undergraver det lokale selvstyre. Slike reformer vil måtte komme på bekostning av andre lokale prioriteringer. Disse medlemmer viser til proposisjonen s. 2 hvor det slås fast:
|
« Endringen av velferdsloven vil ikke få betydning for rammetilskuddet til fylkene. » |
For enkelte fylkeskommuner vil derfor lovforslaget innebære at utgiftene til skoleskyss vil øke med flere millioner kroner hvert år. Utgiftene vil øke uten at løsningen nødvendigvis blir bedre eller mer rettferdig for elevene. Tvert imot vil lovforslaget kunne hindre bedre og lokalt tilpassede løsninger.
Disse medlemmer vil også påpeke at lovforslaget vil kunne svekke elevenes frie skolevalg der dette eksisterer, fordi fylkeskommunen på grunn av 6 km-grensen har en økonomisk interesse i å styre elevene mot den nærmeste skolen.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise forslaget.