Kulturdepartementet legger med dette frem en proposisjon om endringer
i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting.
Hensikten med forslaget er å gi en klar hjemmel til å kreve
vederlag ved tildeling av konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert
kringkasting i kringkastingsloven. Vederlaget kan blant annet ha
form av et engangsbeløp ved tildelingen og/eller årlige
vederlag i konsesjonsperioden.
Departementet viser til Stortingets behandling av vederlagsspørsmålet,
herunder til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) vedtak VII.
Departementet har mottatt én søknad innen søknadsfristen,
fra TV2 AS. TV2 har i søknaden valgt å betale
150 mill. kroner ved tildeling samt de årlige vederlagene.
Departementet ser det som naturlig også å innhente
inntekter fra ny konsesjon for analog riksdekkende reklamefinansiert
radio og vil komme tilbake til dette på en egnet måte.
Det fremlagte forslaget til lovendring følger opp plenarvedtakene.
Forslaget gir hjemmel for at det kan kreves vederlag ved tildeling
av kringkastingskonsesjoner og for å kunne fastsette hvordan
vederlaget skal innkreves. Vederlaget skal gå til statskassen
og til norsk audiovisuell produksjon.
TV2 AS betaler i dag gjennom en avtale med staten v/Kulturdepartementet
et årlig bidrag på 10 mill. kroner
til Audiovisuelt produksjonsfond (nåværende Norsk
Filmfond).
I flere europeiske land har myndighetene pålagt de riksdekkende
reklamefinansierte kringkasterne betydelige økonomiske
forpliktelser knyttet til de sendetillatelsene som er gitt. Proposisjonen
viser særlig til situasjonen i Sverige, Finland og Storbritannia.
Adgangen til å fastsette vilkår ved tildeling
av kringkastingskonsesjoner er regulert i kringkastingsloven § 2-1.
Loven gir klart uttrykk for at det kan settes vilkår for
kringkastingskonsesjoner, men for å avskjære tvil
om hjemmelsgrunnlaget er det hensiktsmessig at bestemmelsen eksplisitt
omtaler adgangen til å kreve vederlag ved tildeling av
konsesjon til riksdekkende reklamefinansiert kringkasting.
TV2 AS og P4 ASA ble gitt konsesjon til henholdsvis
riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn og radio i 1991 og 1993.
På det tidspunkt konsesjonene ble gitt hadde man ikke erfaring
med riksdekkende reklamefinansiert kringkasting på de respektive
områdene i Norge. Reklamemarkedene for riksdekkende TV
og radio har vist seg å være større enn
forutsatt. TV2 opplyser i april 2001 at reklamemarkedet for TV utgjør
om lag 2 000 mill. kroner, hvorav TV2s andel er
ca. 1 300 mill. kroner. I 2000 solgte P4 radioreklame for
273 mill. kroner.
I dag er det bare frekvenskapasitet til én riksdekkende
bakkebasert analog fjernsynskanal i tillegg til NRKs kanaler. Tradisjonelt
er kringkastingskonsesjoner blitt tildelt uten vederlag til staten.
Når samfunnet tillater frekvenskapasiteten utnyttet, gir
det økonomisk vinning hos konsesjonæren. Konsesjonærene
har fått rett til å utnytte en knapp ressurs og
har på denne måten indirekte fått overført
en økonomisk verdi fra fellesskapet. Konsesjonærene
bør på dette grunnlaget tjene felles samfunnsinteresser
gjennom først og fremst å oppfylle visse allmennkringkastingsforpliktelser
og i tillegg betale vederlag til staten. Stortinget var som nevnt
enig i at det skal kreves vederlag for fjernsynskonsesjonen ved
behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001).
Departementet har vurdert om kringkastingsloven § 2-1
gir hjemmel til å kreve vederlag ved konsesjonstildeling.
Etter denne bestemmelsen kan departementet sette vilkår
for konsesjonen.
For å avskjære tvil om hjemmelsgrunnlaget foreslår
departementet at det klart fremgår av lovteksten at det
kan kreves vederlag ved tildeling av konsesjon til riksdekkende
reklamefinansiert kringkasting.
Departementet foreslår at ytelsen kalles vederlag, ikke
avgift slik departementet opprinnelig foreslo, fordi dette samsvarer
bedre med Stortingets budsjettvedtak, jf. Stortingets behandling
av Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001). Departementet
viser til at vederlagsvedtak ikke må fastsettes av Stortinget
i årlige budsjettvedtak, men kan fastsettes i medhold av
den foreslåtte bestemmelsen.
Etter departementets vurdering bør hjemmelen til å kreve
vederlag ved tildeling av konsesjon til riksdekkende reklamefinansiert
kringkasting gjøres generell, fordi tilsvarende hensyn
i hovedsak også vil kunne gjøre seg gjeldende
for riksdekkende reklamefinansiert radio og digital kringkasting
i bakkenett. Departementet ser det som naturlig også å innhente inntekter
fra ny konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert radio. Departementet
har ikke tatt stilling til om det bør kreves vederlag ved
tildeling av konsesjon til riksdekkende digitale kringkastingssendinger
i bakkenettet, men mener det er hensiktsmessig at hjemmelen gjøres
generell for riksdekkende reklamefinansiert kringkasting. Departementet
vil på en egnet måte komme tilbake til Stortinget
med spørsmålet om vederlag eventuelt bør
kreves ved tildeling av konsesjon til riksdekkende digitale kringkastingssendinger
i bakkenett.