Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og
Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo
og Sigbjørn Molvik, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold,
merker seg at Regjeringens forslag til endring av helseforetaksloven
innebærer et avvik fra regnskapslovens alminnelige bestemmelser.
Forslaget innebærer at avskrivningskostnadene blir 1/3
for lave i forhold til hva som er den reelle beregnede kapitalkostnaden.
Det vil si at det avskrives om lag 2 mrd. kroner for lite per år.
Utgangspunktet for å fremme dette lovforslaget er at verdisettingen
av foretakenes kapital må baseres på det bevilgningsnivå som
er gitt av Stortinget, i tillegg til tekniske vurderinger av gjenanskaffelsesverdien.
Flertallet registrerer at samtlige høringsinstanser
er kritiske til forslaget. Hovedgrunnen til det er at de er bekymret
for at regnskapsføringen av anleggsmidlene i foretakene
ikke avspeiler den reelle verdien av disse, og at dette kan ha uheldige
konsekvenser for helsetilbudet til pasientene. Dette fordi departementets
forslag vil kunne medføre et økende etterslep
på vedlikehold og fornyelse av utstyr i sykehusene.
Flertallet bemerker at det nå er tre år
siden sykehusreformen trådte i kraft, og at Regjeringen
på et tidligere tidspunkt burde ha avklart spørsmålene knyttet
til verdifastsetting og avskrivningsnivå for helseforetakene. Flertallet finner
det naturlig å anta at helseforetakene har et potensial
for å effektivisere både anvendelsen av bygninger
og utstyr og selve driften i årene framover. Flertallet anser imidlertid
at unntak fra de alminnelige prinsipper for fastsetting av nivå på avskrivninger
for helseforetakene som foreslås av Regjeringen, vil kamuflere
et økende etterslep på vedlikehold og nyanskaffelser
i sykehussektoren, noe som på sikt vil svekke standarden
på pasienttilbudet vesentlig. Flertallet finner at
Regjeringens forslag bryter med forutsetningen om at åpningsbalansene
for helseforetakene skal baseres på gjenanskaffelseskostprinsippet,
som opprinnelig har vært lagt til grunn av både
Stoltenberg-regjeringen og regjeringen Bondevik 2. Flertallet mener
at saksframstillingen i Ot.prp. nr. 56 (2004-2005) med høringsuttalelser
bekrefter at det vil være nødvendig med et økt
nivå på bevilgningene til helseforetakene for å sikre
et tilfredsstillende pasienttilbud. Flertallet støtter
ikke forslaget til endring av helseforetaksloven § 43
tredje ledd og foreslår at Ot.prp. nr. 56 (2004-2005) ikke
bifalles.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Beate
Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk
Nørve, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie
Duesund og Per Steinar Osmundnes, viser til at det har vært
en sentral forutsetning for sykehusreformen at det skal kunne settes
klare økonomiske styringsmål for sektoren innenfor
de rammer og bevilgninger som følger av Stortingets årlige
budsjettvedtak. Disse medlemmer mener at forslaget
i Ot.prp. nr. 56 (2004-2005) vil legge til rette for dette.
Disse medlemmer mener at en omlegging til et nytt
regnskapsregime ikke alene skal innebære økte
overføringer fra staten. Det vises i den forbindelse til
at helseforetakene er satt i stand til å ivareta sine anleggsmidler
på en vesentlig bedre måte enn det fylkeskommunene
var. All sykehusgjeld som fylkeskommunene hadde, over 15 mrd. kroner,
ble slettet i forbindelse med reformen, samtidig som kostnadene
knyttet til disse lånene ble kanalisert som frie inntekter
i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer mener at sykehusreformen, hvor
spesialisthelsetjenesten er organisert i fem regionale helseforetak,
også gir rom for effektivisering av anleggsmidlene. I motsetning
til det effektiviseringskravet som er satt for å nå driftsmessig
balanse, vil effektiviseringskravet for anleggsmidlene bli fordelt
over de neste 20-30 år og synliggjort etter hvert som man
gjenanskaffer bygg og utstyr. Det effektiviseringskravet som blir
stilt til helseforetakene, kan løses ved mer effektiv bruk
av de anleggsmidler som helseforetakene har overtatt, sterkere prioritering
av denne innsatsfaktoren i forhold til andre innsatsfaktorer eller
ved at helseforetakene får tilført økte
inntekter.
Disse medlemmer viser til at dersom lovforslaget
ikke blir vedtatt, vil det genereres et underskudd som følge
av måten som verdsettingen er gjort på. Helseforetakene
vil fremstå med et underskudd som er om lag 2 mrd. kroner
større enn ved Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener
at økte ressurser til helseforetakene bør prioriteres
til pasientbehandling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag i samsvar med forslaget i proposisjonen:
"I
I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak
m.m. (helseforetaksloven) skal § 43 nytt tredje
ledd lyde:
Kongen kan i forskrift fastsette særskilte bestemmelser
om regnskapsføring av anleggsmidler som foretak overtar
eiendomsretten til, både når det skjer i forbindelse
med overtakelse av ansvaret for offentlige oppgaver og i forbindelse
med omdanning, jf. § 50.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil anmerke at flere helseforetak planlegger
salg av bygninger og arealer som ligger under helseforetakene. Disse
medlemmer vil anmerke at en del av helseforetakenes arealer
er beliggende sentralt med attraktive tomter også til
bruk for offentlige formål som barnehager, skoler og andre
offentlige institusjoner, eller for framtidig utvidelse av spesialisthelsetjenestens
bygningsmasse. Disse medlemmer mener at salg av disse
arealene bare må finne sted etter en politisk gjennomgang
av hvilken bruk arealene bør ha i framtida, inkludert en
overordnet arealplan som ledd i dette. Disse medlemmer mener
derfor at ingen helseforetak skal kunne selge slike arealer uten en
forutgående politisk behandling.
Disse medlemmer fremmer følgende forsalg:
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en samlet
arealplan for de arealer som helseforetakene disponerer, og legge
denne planen fram for Stortinget i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at forslaget fra Regjeringen har møtt massiv
kritikk fra nesten alle høringsinstanser. Innvendingene
er knyttet til at regnskapene ikke vil gi korrekt informasjon om
den økonomiske situasjonen i helseforetakene dersom lovforslaget
vedtas og de foreslåtte forskriftene gjennomføres. Disse
medlemmer vil understreke at høringsinstansene
mener at den manglende finansiering av kapitalkostnadene i stedet
bør fremkomme som underskudd i regnskapene. Disse
medlemmer vil særlig vise til at de foretakene
som skal omfattes av forskriftsendringen, de regionale helseforetakene,
alle har gått imot forslaget.
Disse medlemmer vil vise til at en viktig intensjon
med helsereformen fra 2002 var å organisere sykehusene
som foretak og la regnskapsføringen følge regnskapsloven.
I Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) uttalte daværende Sosial-
og helsedepartement:
"I tillegg til synliggjøring av kapitalkostnader
fører regnskapslovens bestemmelser til at det blir større fokus
på at inntekter og kostnader regnskapsføres i den
perioden de faktisk oppstår. Departementet mener at dette
samlet sett vil gi en god oversikt over og styring med foretakenes økonomi
og viktige bidrag til en god og effektiv bruk av kapital i foretakene."
Disse medlemmer kan ikke se at det er kommet til
nye momenter som skulle tilsi noen endring i den vurderingen som
ble lagt til grunn da helseforetakene ble etablert.
Disse medlemmer vil derfor ikke støtte
Regjeringens forslag til lovendring. Disse medlemmer mener
dermed at helseforetakenes regnskaper bør følge
regnskapsloven fullt ut også når det gjelder avskrivinger.
Disse medlemmer mener at forslaget og høringsuttalelsene
knyttet til dette har aktualisert spørsmålet om
finansieringen av kapitalkostnadene i helseforetakene. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en vurdering av dette. I denne sammenheng ønsker disse
medlemmer en vurdering av hvorvidt den finansieringen det
nå legges opp til, vil være tilstrekkelig for å opprettholde
og videreutvikle en kapitalstruktur i helseforetakene som over tid
sikrer befolkningen tilstrekkelige helsetjenester av god kvalitet. Disse medlemmer ber
departementet i denne sammenheng gjennomgå konsekvensene
for de økonomiske styringsmålene for helseforetakene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet må igjen
konstatere at helseforetaksreformen ikke fungerer som den skal,
og at dette er en trussel mot et forsvarlig helsetilbud for landets
befolkning. Dette medlem har tidligere påpekt
at verdifastsettelsen i forbindelse med åpning av kapitalbalansen
for helseforetakene har vært ufullstendig og dermed lite å forholde
seg til. Bl.a. i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005)
uttalte dette medlem:
"at det tjener helsereformen til liten ære at
et av hovedelementene i reformen ennå ikke er skikkelig på plass.
En fullstendig verdifastsettelse, og dermed status for foretakene,
var en forutsetning for den nye driftsmodellen."
Dette medlem mener dette er et klanderverdig forhold
som sykehuseieren, helseministeren og Regjeringen må ta
ansvaret for. Dette forholdet blir ytterligere forverret ved at
Regjeringen i Ot.prp. 56 (2004-2005) legger fram forslag til lovendringer
som vil formalisere denne situasjonen og både på kort
og lang sikt forverre det økonomiske driftsgrunnlaget for
helseforetakene.
Dette medlem har i sammenheng med helseforetakenes økonomi,
både i forbindelse med budsjettrammer og krav om balanseoppnåelse,
påpekt at spesialisthelsetjenesten og våre sykehus
har store økonomiske driftsproblemer. Etter dette
medlems mening er det uakseptabelt at dette skal resultere
i et dårligere behandlingstilbud slik flere av helseforetakene
har varslet om i lengre tid. Den siste meldingen dette medlem har
mottatt, er at et mindre sykehus må sentralisere ambulansetjenesten for å spare
inn så det blir lønnsmidler nok til de sykehusansatte.
Med utgangspunkt i den vanskelige økonomiske situasjon
som har vært, og er, i helseforetakene, har Senterpartiet
fremmet forslag om sletting av akkumulert gjeld. Dessverre har forståelsen
for å lette situasjonen for helseforetakene gjennom et
slikt grep vært svært liten.
Dette medlem kan se at regnskapslovens prinsipper
kan være vanskelige å følge helt ut i
praktisk regnskapsførsel for helseforetakene, spesielt
fordi helsesektoren er og vil være avhengig av bevilgninger
direkte fra staten. Dette ble da også poengtert ved etableringen
av helseforetakene, mens flertallet den gangen mente dette var både
mulig og ideelt.
Dette medlem føler nå at Regjeringen
gjennom sitt opplegg for økonomistyring forsøker å tvinge
helseforetakene i kne slik at de skal måtte slå sammen
enheter og behandlingstilbud og samtidig være nødt
til å selge unna eiendommer. Dette siste har man allerede
sett dårlige eksempler på ved bl.a. Rikshospitalet,
Gaustad og Dikemark. Dette er en særdeles lite framtidsrettet
politikk. Den økonomiske politikken som det legges opp
til overfor helseforetakene, er ikke minst en fare for de små lokalsykehusene
som vil bli de sterkest skadelidende gjennom samordninger ved seksjonering,
divisjonering og sentralisering.
Resultatet av dette er igjen at lokalsykehusene forsvinner som
akuttmedisinske enheter, og dermed blir det et langt dårligere
akuttmedisinsk og beredskapsmessig helsetilbud, ikke bare for mange
i distriktene, men også totalt sett.
Dette medlem vil igjen minne om at en av grunnverdiene
helsereformen skulle bygge på, var å ivareta de
verdier som var skapt i norsk helsevesen. Dette medlem mener
et slikt utgangspunkt er mer enn truet gjennom den politikk som
Regjeringen nå legger opp til, og den er også slik
at det etter dette medlems mening danner et uforsvarlig
utgangspunkt for utvikling, modernisering og nyskapning innen norsk
helsevesen.