7. Dopingmisbruk

7.1 Sammendrag

       Det påpekes at dopingmidler på 1960-tallet ble introdusert i norske idrettsmiljøer, i første rekke innen styrkeidretter som vektløfting og kroppsbygging. Etterhvert som nye medikamenter er blitt introdusert, har dopingbruken spredt seg til utholdenhetsidretter. Mens misbruket tidligere i all hovedsak var knyttet til den organiserte idretten, har man nå avdekket et betydelig misbruk også utenfor den organiserte idretten. Politiet rapporterer at misbrukerne blir stadig yngre, og at blandingsmisbruk med narkotika er blitt vanlig i enkelte ungdomsmiljøer. Det er gjort flere beslag av ecstasy og amfetamin sammen med beslag av dopingmidler.

       Det framholdes at bruken av dopingpreparater kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser, som leverskader, fare for hjerte- og karsykdommer, hormonforstyrrelser og psykiske lidelser. Politiet frykter at blandingsmisbruket vil føre til en økning i antall voldstilfeller.

       Straffelovens § 162 b, som trådte i kraft 1. juli 1993, har gjort det straffbart å tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, sende eller overdra dopingmidler. Statens helsetilsyn gjør løpende vurderinger av behov for oppføring av nye stoffer på listen over hva som skal regnes som dopingmidler.

       Det vises til at det innenfor den organiserte idretten utføres et betydelig arbeid både for å forebygge dopingmisbruk og med kontrollvirksomhet. Det påpekes at det imidlertid ikke finnes noen formalisert kontrolltaking utenfor den organiserte idretten. På denne bakgrunn vil Regjeringen få utredet forutsetningene for og konsekvensene av en eventuell kriminalisering av bruken av dopingmidler. Regjeringen vil videre formalisere det uformelle kontaktutvalget mellom myndighetene og idretten.

7.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.