Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden, til energi- og miljøkomiteen, datert 23. april 1997.

Spørsmål vedkomande St.prp. nr. 38 Troll vest

       Eg viser til brev frå Energi- og miljøkomiteen av 22. april 1997 med spørsmål knytta til CO₂-rensing for Troll vest. Spørsmål ein og to har vore lagt fram for Oljedirektoratet, som har følgjande merknader:

« 1. Er det mulig å rense/deponere CO_2"en i detforeliggende prosjektet?

       Det finnes flere teknologier for å separere CO₂. Felles for alle teknologier er at de ikke er blitt anvendt på eksosgass i større målestokk, slik behovet eventuelt vil være på Troll vest gassprovins.

       Det blir imidlertid lagt ned et betydelig internasjonalt arbeid for å rense avgassene for CO₂. Også norsk industri har under utvikling en prosess for separasjon av CO₂ fra eksosgassen. I dette arbeidet har det vært vektlagt å utvikle mer kompakte løsninger for å møte norsk petroleumsindustris krav til redusert vekt- og arealbehov.

       Prosessen er ikke ferdig utviklet, men det er nå under planlegging et demonstrasjonsprosjekt hvor endelig verifikasjon av prosessen vil bli forsøkt utført. Planlagt oppstart på prosjektet er satt til august 1997, og en test av prosessen under reelle betingelser planlegges utført på Kårstø i løpet av 1998/99. Engineering av et fullskala pilotanlegg vil kunne starte innen ett år etter at demonstrasjonsprosjektet er igangsatt. Dersom finansiering av prosjektet går i orden i løpet av 1997 og testene er vellykket, kan et fullskala demonstrasjonsanlegg til havs være i drift i løpet av 2000/2001 i følge utvikleren, Kværner ASA. Det foreligger per i dag ingen detaljerte planer for dette. Teknologien er verken ferdig utviklet eller utprøvd. Det er stor usikkerhet knyttet til effektivitet, energibehov, arealbehov og hvor tungt utstyret vil bli. Utprøving av teknologien i full skala bør av den grunn foregå på land før det planlegges satt i drift til havs. En slik fullskala utprøving på Troll C vil derfor kreve utsettelse av prosjektet i ett til to år i påvente av at teknologien blir kvalifisert.

       Hovedutfordringen med teknologien knyttet til separasjon av CO₂ fra eksosgass, er at alle prosessene er svært vekt- og plasskrevende sammenlignet med en tradisjonell gassturbinløsning. Teknologi for separering av CO₂ fra eksosgass kan ikke tilpasses Troll C plattformen uten å medføre større endringer i plattformens utforming, og med det en betydelig innvirkning på de totale byggekostnader og endelig ferdigstillelsesdato.

       I tillegg til separasjon av CO₂ fra eksosgassen vil det være nødvendig å deponere den utskilte CO₂ på et egnet sted. Ved deponering av CO₂ utskilt fra eksosgass fra gassturbiner vil det på grunn av begrenset mengde CO₂-gass og tilhørende kostnad, være mest aktuelt å injisere CO₂ i et underjordisk reservoar. Det har i de senere år vært utført studier av å deponere CO₂ i havet, men havdeponering er ikke bekreftet ved praktiske forsøk i større skala. Det vil derfor være nødvendig å gjennomføre laboratorie- og feltforsøk før man kan starte opp med havdeponering av CO₂. Det er også knyttet stor usikkerhet til biologisk virkning ved havdeponering av CO₂-gass.

2. hva blir de samlede kostnader ved co₂-rensingen?

       Dagens kommersielle teknologi vurderes som uegnet for bruk på Troll C på grunn av stort arealbehov og betydelig vekt med tilhørende høye kostnader. Oljedirektoratet legger derfor til grunn at framtidig teknologi må brukes. Forutsatt at et demonstrasjonsanlegg installeres på Troll C i 2000 vil dette kreve en investering på mellom 1,2 til 1,8 mrd kroner. Usikkerheten i kostnadsanslagene er stor og intervallet gjenspeiler usikkerheten i omfanget av ombygginger og behov for forsterkninger i forhold til opprinnelig design av plattformen. Troll C har med dagens design begrensede vektreserver og ledig areal. Revidert design og forsterkninger av både understell og dekk vil derfor være nødvendig. På grunn av at teknologien ennå er under utvikling vil det være stor usikkerhet i kostnadene.

       Norsk Hydro har studert effekten av utsatt oppstart av Troll C. Simuleringsresultatene utført i tilknytning til plan for utbygging og drift av Troll vest gassprovins indikerer at ett og to års utsettelse reduserer utvinningen med henholdsvis 1,2 og 2,8 mrd Sm³. Dersom en legger disse tallene til grunn vil nåverdien av inntektstapet (7 % før skatt) være 1,8 og 3,6 mrd kroner ved en oljepris på 16  $/fat.

       Tiltakskostnaden, dvs. kostnaden per redusert tonn CO₂, ligger i området fra 710 til 810 kroner. I denne kostnaden er det tatt hensyn til at teknologien for å separere CO₂ ikke vil være tilgjengelig før i 2000, noe som vil medføre en forsinket produksjonsstart på ett år i forhold til gjeldende plan. En ytterligere forsinkelse med ett år vil øke tiltakskostnaden betydelig. Det er ikke tatt hensyn til at et separasjonsanlegg kan redusere virkningsgraden på turbinene.

       Et alternativ med ombygging fra konvensjonell gassturbindrift til bruk av CO₂-separasjonanlegg, når dette er kommersielt tilgjengelig, vil bidra til å forsinke prosjektet og øke byggekostnadene på grunn av behov for omfattende enderinger i utforming av dekksanlegg og behov for å øke bæreevnen til plattformen. Operatøren har estimert at en revidert design med tilhørende ombyggingsarbeid vil øke den planlagte gjennomføringstid med ett år. Installasjonskostnadene vil også være høyere ved ombygging av en plattform i drift enn før oppstart av plattformen.

       Et alternativt tiltak for å redusere CO₂-utslippene kan være å flytte gassturbinene på land. Dersom gassturbinene flyttes på land og plattformen forsynes via vekselstrømskabel, vil vekt- og plassbehov på plattformen kunne holdes innenfor dagens planer. Et landbasert kraftgenereringssystem vil ha vesentlig høyere virkningsgrad, noe som vil redusere utslippene med om lag 30 % fram til et separasjonsanlegg kan stå ferdig. Det vil dermed også generere mindre CO₂ og kreve et mindre separasjonsanlegg. Når så teknologien er tilgjengelig kan et landbasert kraftgenereringssystem på en enklere måte bli ombygget for å fjerne CO₂. Ved økt virkningsgrad vil det dessuten frigjøres gass som kan selges i markedet og dermed bidra til å forbedre økonomien.

       I forbindelse med behandlingen av plan for utbygging og drift av Troll vest gassprovins har myndighetene bedt om at operatøren iverksetter de nødvendige studier for å muliggjøre at en løsning basert på kraftforsyning fra land kan gjennomføres. En rapport som oppsummerer resultatene fra disse studiene vil først foreligge i løpet av kort tid. Det er derfor for tidlig å trekke endelige konklusjoner av dette arbeidet. Oljedirektoratet har dessuten i samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk under utredning en mer generell vurdering av kostnader ved å elektrifisere sokkelen. Konklusjonene på dette arbeidet vil etter planen bli forelagt Stortinget i løpet av våren. »

       I samband med dei nye kostnadstala seier operatøren for prosjektet, Norsk Hydro:

3. Kva for forsking vert utført når det gjeldmiljøutslepp frå sokkelen?

       Myndigheitene si hovudrolle er å etablere eit rammeverk som stimulerer til at ein kan nå dei ønska utsleppsreduksjonane på den mest kostnadseffektive måten. Eit sentralt element i denne samanhengen er stimulering til forsking og utvikling av meir miljøvennleg teknologi.

       Myndigheitene har i tillegg ei rolle å spele når det gjeld å komplementere innsatsen i privat sektor. Når det gjeld utslepp av CO₂ på sokkelen, er denne typen aktivitet hovudsakleg lagt til Norges Forskningsråd (NRF). I tillegg har Statens Forurensningstilsyn ordningar for å støtte utvikling av miljøteknologi, og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) har midlar for å støtte prosjekt fram mot kommersialisering.

       Gjennom den tilskotsordninga SFT har for miljøteknologi, har dei mellom anna støtta opp om utviklinga av meir effektive gassturbinar og deponering av CO₂. Totalramma for tilskotsordninga har vore på 35 millionar kroner dei seinare åra.

       SND har òg gitt lovnad om midlar knytte til utvikling av meir effektive turbinar. Den samla lovnaden er på om lag 55 millionar kroner.

       Noreg deltek i eit prosjekt om deponering av CO₂ under CTI (Climate Technology Initiative). CTI vart oppretta i samband med Klimaforhandlingane, og er no lokalisert under det Internasjonale Energibyrå (IEA).

       Olje- og energidepartementet bidrar, saman med Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, til det nye Klimateknologiprogrammet som har som målsetjing å stimulere til auka bruk av teknologi som reduserer utsleppa av klimagassar. Programmet fokuserer på innovasjonsgrad og potensial for utsleppsreduksjon når FoU-prosjekt vert sett i gang. Det skal mellom anna iverksetjast 1-2 fullskalaprosjekt i petroleumssektoren og prosessindustrien.

       Andre program i NFR sin regi som angår utslepp frå sokkelen, er Normil 2000 og Utbygg. Eit prosjekt for utvikling av membrandteknologi for separasjon av CO₂ vert ført vidare i Normil 2000-programmet. I Utbyggingsprogrammet, som er konsentrert om miljøvennleg utbygging på djupt vatn, vidarefører ein Mustprogrammet (miljøvennleg og lønsam utbygging av små petroleumsfelt).

       Olje- og energidepartementet bidrar i tillegg med midlar til IEA Greenhose Gas R&D Programme. Dette programmet har fokus mot teknologi som kan redusere utsleppa av drivhusgassar frå fossile brensel.

       Innanfor oljeindustrien er det stor aktivitet når det gjeld utvikling av meir miljøvennleg teknologi. Denne aktiviteten har bidratt til at CO₂-utsleppa per produsert eining er redusert med vel 30 % sidan 1990.

       Døme på forsking og utvikling, heilt eller delvis finansiert av industrien, som kan bidra til å redusere utsleppa av CO_2:

       I MILJØSOK reknar oljeindustrien med at den teknologiske framgangen, under gitte føresetnader, vil bira til ein reduksjon i utsleppa på om lag 30-40 % per produsert kWh i løpet av den komande femtenårsperioden.