1. Sammendrag

Departementet har med meldingen ønsket å få en snarlig avklaring av hvilke prinsipper som skal gjelde for opptak til høgre studier. Prinsippene vil gi grunnlag for å utarbeide et regelverk som må sendes på høring før det kan settes i verk. Nye regler vil bli iverksatt fra høsten 1999, med et par unntak som vil gjelde fra høsten 1998 av.

       Bakgrunnen for meldingen er at Stortinget i januar 1997 vedtok at ett års folkehøgskole skulle gi 3 konkurransepoeng ved opptak til høgre utdanning, og i den forbindelse ba Regjeringen gjennomgå og vurdere bruk av poeng for andre utdanningstilbud, jf. Innst.S.nr.91(1996-1997). Siden 1996 er det departementet som fastsetter regler om utdanningskrav for opptak til høgre studier og om rangering av søkerne. Et nytt regelsett for høgskolesektoren ble iverksatt fra 1992, med bl.a. alderspoeng og prinsippet om en ungdomskvote. Ordningen med Samordnet opptak har effektivisert søknadsarbeidet og lagt til rette for bedre utnyttelse av studiekapasiteten. Fra 1996 er universitetene også med i denne ordningen.

       I sin drøfting av de mange og til dels motstridende hensyn som opptaksregler må avveies mot, peker departementet på at valg av rangeringsprinsipper også vil være et valg av hvilke søkergrupper som skal prioriteres. Jo mer komplekst regelverket er med mange ulike poengkategorier, kvoter og dispensasjonshjemler, desto mer blir effekten av hvert virkemiddel svekket. Uansett må en være på vakt mot utilsiktede konsekvenser. Med 100.000 søkere bør en også velge regler som det er mulig å administrere innenfor fastsatte frister og med en rimelig ressursinnsats.

       Departementet går inn for ett felles regelverk for rangering av søkere til alle grunnutdanninger i hele universitets- og høgskolesektoren. Departementet legger dermed større vekt på de generelle kvalifikasjonene for høgre utdanning enn på hvilke kvalifikasjoner som har relevans for det enkelte studium. Når bestemte kvalifikasjoner er helt avgjørende for å kunne gjennomføre et studium, vil spesielle opptakskrav kunne legges til grunn. Men slike krav skal være unntaket, ikke regelen. Hensynet til elevene i videregående skole veier tungt i denne vurderingen. Felles regler gjør det dessuten mulig å gjennomføre opptaket på en forsvarlig måte og minsker faren for misforståelser. Det vil også bli oppfattet som mer rettferdig.

       Departementet går inn for at det både ved universiteter og høgskoler og til alle studier skal tas opp en kvote av søkere opp til 21 år. Opptaksgrunnlaget skal bare være primærvitnemålet, dvs. de karakterpoeng og eventuelle fordypningspoeng som eleven/privatisten får ved fullført videregående skole. Dette vil sikre de unge en viss del av studieplassene og hindre at mange unge søkere må ta omveier etter avsluttet skolegang, enten ved å skaffe seg tilleggspoeng eller ved å gå opp til eksamen på ny. Størrelsen på kvoten vil bli fastsatt etter nærmere analyse av søkerdata. Men departementet forutsetter at mange av de godt kvalifiserte unge skal kunne komme direkte inn på universiteter eller høgskoler gjennom denne kvoten.

       Departementet vil videreføre ordningen med fordypningspoeng for krevende fagkombinasjoner i videregående skole. Som en nyordning går departementet videre inn for å premiere de som velger matematikk og fysikk. For at flere skal velge disse fagene, også de som er usikre på om de skal gå til full fordypning, foreslår departementet at det i tillegg til ordinære fordypningspoeng skal gis 1 poeng for hvert av fagene, også på VK1. For å få effekt må ordningen begrenses til disse to fagene. For øvrig skal alle karakterer fra vitnemålet telle med og telle likt ved opptak.

       Departementet har bedt Samordnet opptak registrere hvor mange som søker opptak på grunnlag av 23 års alder og 5 års arbeid eller utdanning. Hensikten er å få grunnlag for en endelig vurdering av denne gruppen i forhold til framtidige rangeringsregler. Også opptaket ut fra regelen om fag-/svennebrev og oppfylte krav til allmenne fag vil bli registrert og vurdert. Når det gjelder rangering av søkere med studiekompetanse på grunnlag av 2 års høgre utdanning, vil departementet rådføre seg med institusjonene.

       Søkere som ikke får opptak til høgre studier gjennom primærvitnemålskvoten, vil konkurrere på grunnlag av skolepoeng, alderspoeng og tilleggspoeng. Departementet legger til grunn at man ikke på ny skal åpne for en generell ordning med poeng for en rekke utdanninger, jf. Innst.S.nr.91(1996-1997). Stortinget har vedtatt at ett folkehøgskoleår skal gi 3 poeng ved opptak til høgre utdanning. Departementet går inn for at en tilsvarende poengsum skal gis for ett års høgre utdanning. Et halvårig studium eller 10 vekttall skal gi 1,5 poeng. Alle studier har i dag ordninger med tilleggspoeng for høgre utdanning. Men det er forskjell på hvor mange år som teller og hvilken vekt poengene tillegges. Departementet foreslår å avgrense ordningen med tilleggspoeng for høgre utdanning. Det skal ikke gis uttelling for mer enn ett års tidligere studier ved opptak til universiteter og høgskoler. Videre bør samme søker ikke kunne få tilleggspoeng både for ett folkehøgskoleår og for ett års høgre utdanning.

       Departementet mener at alderspoeng fortsatt skal være hovedsystemet for å tildele tilleggspoeng. Ved opptak til høgskoleutdanning gis det i dag 3 tilleggspoeng for hvert år i 4 år etter fylte 19 år. De universitetene som har brukt alderspoeng, gir bare 1 poeng pr. år. Dersom det skal være et felles opptakssystem for universiteter og høgskoler, mener departementet at det til alle utdanninger bør gis 2 alderspoeng for hvert år.

       Departementet går inntil videre inn for å forlenge ordningen med 1  tilleggspoeng for militær førstegangstjeneste og siviltjeneste. Av hensyn til at det skal være felles opptaksregler, foreslås ordningen utvidet til å gjelde alle studier, også ved universitetene.

       Når det gjelder kriterier for valg mellom søkere som har lik poengsum, mener departementet det bør innføres loddtrekning. Det bør videre fortsatt gjøres opptak av søkere etter individuell vurdering, bl.a. for søkere med opptaksgrunnlag fra utlandet. Videre bør det være mulig å gi tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn når fordelingen mellom kvinner og menn er særlig skjev. Opptaksprøver eller innsendte arbeider bør fortsatt kunne brukes som rangeringskriterium på visse avgrensede områder som billedkunst, musikk og idrett. Til studier med ekstrem oversøkning vil det kunne være behov for avvik fra enkelte punkter i de generelle reglene.

       Når det gjelder kvoter som virkemiddel, har departementet ført en restriktiv praksis. Departementet ønsker likevel en hjemmel til å fastsette kvoter etter nærmere vurdering av opptaksdata. Departementet understreker at det ikke må bli mange kvoter der virkningene kan oppheve hverandre. Forutsetningen om ett felles prinsipp for opptak må ikke bli uthulet. Som aktuelle områder for kvoteordninger nevnes samiske søkere, kvote knyttet til bosted og søkere med innvandringsbakgrunn. Et særlig hensyn kan være å rekruttere helsepersonell eller lærere til strøk med store rekrutteringsvanskeligheter.