Departementet har med meldingen ønsket å få en snarlig avklaring av hvilke prinsipper som skal gjelde for opptak til høgre studier. Prinsippene vil gi grunnlag for å utarbeide et regelverk som må sendes på høring før det kan settes i verk. Nye regler vil bli iverksatt fra høsten 1999, med et par unntak som vil gjelde fra høsten 1998 av.
Bakgrunnen for meldingen er at Stortinget i januar 1997 vedtok at ett års folkehøgskole skulle gi 3 konkurransepoeng ved opptak til høgre utdanning, og i den forbindelse ba Regjeringen gjennomgå og vurdere bruk av poeng for andre utdanningstilbud, jf. Innst.S.nr.91(1996-1997). Siden 1996 er det departementet som fastsetter regler om utdanningskrav for opptak til høgre studier og om rangering av søkerne. Et nytt regelsett for høgskolesektoren ble iverksatt fra 1992, med bl.a. alderspoeng og prinsippet om en ungdomskvote. Ordningen med Samordnet opptak har effektivisert søknadsarbeidet og lagt til rette for bedre utnyttelse av studiekapasiteten. Fra 1996 er universitetene også med i denne ordningen.
I sin drøfting av de mange og til dels motstridende hensyn som opptaksregler må avveies mot, peker departementet på at valg av rangeringsprinsipper også vil være et valg av hvilke søkergrupper som skal prioriteres. Jo mer komplekst regelverket er med mange ulike poengkategorier, kvoter og dispensasjonshjemler, desto mer blir effekten av hvert virkemiddel svekket. Uansett må en være på vakt mot utilsiktede konsekvenser. Med 100.000 søkere bør en også velge regler som det er mulig å administrere innenfor fastsatte frister og med en rimelig ressursinnsats.
Departementet går inn for ett felles regelverk for rangering av søkere til alle grunnutdanninger i hele universitets- og høgskolesektoren. Departementet legger dermed større vekt på de generelle kvalifikasjonene for høgre utdanning enn på hvilke kvalifikasjoner som har relevans for det enkelte studium. Når bestemte kvalifikasjoner er helt avgjørende for å kunne gjennomføre et studium, vil spesielle opptakskrav kunne legges til grunn. Men slike krav skal være unntaket, ikke regelen. Hensynet til elevene i videregående skole veier tungt i denne vurderingen. Felles regler gjør det dessuten mulig å gjennomføre opptaket på en forsvarlig måte og minsker faren for misforståelser. Det vil også bli oppfattet som mer rettferdig.
Departementet går inn for at det både ved universiteter og høgskoler og til alle studier skal tas opp en kvote av søkere opp til 21 år. Opptaksgrunnlaget skal bare være primærvitnemålet, dvs. de karakterpoeng og eventuelle fordypningspoeng som eleven/privatisten får ved fullført videregående skole. Dette vil sikre de unge en viss del av studieplassene og hindre at mange unge søkere må ta omveier etter avsluttet skolegang, enten ved å skaffe seg tilleggspoeng eller ved å gå opp til eksamen på ny. Størrelsen på kvoten vil bli fastsatt etter nærmere analyse av søkerdata. Men departementet forutsetter at mange av de godt kvalifiserte unge skal kunne komme direkte inn på universiteter eller høgskoler gjennom denne kvoten.
Departementet vil videreføre ordningen med fordypningspoeng for krevende fagkombinasjoner i videregående skole. Som en nyordning går departementet videre inn for å premiere de som velger matematikk og fysikk. For at flere skal velge disse fagene, også de som er usikre på om de skal gå til full fordypning, foreslår departementet at det i tillegg til ordinære fordypningspoeng skal gis 1 poeng for hvert av fagene, også på VK1. For å få effekt må ordningen begrenses til disse to fagene. For øvrig skal alle karakterer fra vitnemålet telle med og telle likt ved opptak.
Departementet har bedt Samordnet opptak registrere hvor mange som søker opptak på grunnlag av 23 års alder og 5 års arbeid eller utdanning. Hensikten er å få grunnlag for en endelig vurdering av denne gruppen i forhold til framtidige rangeringsregler. Også opptaket ut fra regelen om fag-/svennebrev og oppfylte krav til allmenne fag vil bli registrert og vurdert. Når det gjelder rangering av søkere med studiekompetanse på grunnlag av 2 års høgre utdanning, vil departementet rådføre seg med institusjonene.
Søkere som ikke får opptak til høgre studier gjennom primærvitnemålskvoten, vil konkurrere på grunnlag av skolepoeng, alderspoeng og tilleggspoeng. Departementet legger til grunn at man ikke på ny skal åpne for en generell ordning med poeng for en rekke utdanninger, jf. Innst.S.nr.91(1996-1997). Stortinget har vedtatt at ett folkehøgskoleår skal gi 3 poeng ved opptak til høgre utdanning. Departementet går inn for at en tilsvarende poengsum skal gis for ett års høgre utdanning. Et halvårig studium eller 10 vekttall skal gi 1,5 poeng. Alle studier har i dag ordninger med tilleggspoeng for høgre utdanning. Men det er forskjell på hvor mange år som teller og hvilken vekt poengene tillegges. Departementet foreslår å avgrense ordningen med tilleggspoeng for høgre utdanning. Det skal ikke gis uttelling for mer enn ett års tidligere studier ved opptak til universiteter og høgskoler. Videre bør samme søker ikke kunne få tilleggspoeng både for ett folkehøgskoleår og for ett års høgre utdanning.
Departementet mener at alderspoeng fortsatt skal være hovedsystemet for å tildele tilleggspoeng. Ved opptak til høgskoleutdanning gis det i dag 3 tilleggspoeng for hvert år i 4 år etter fylte 19 år. De universitetene som har brukt alderspoeng, gir bare 1 poeng pr. år. Dersom det skal være et felles opptakssystem for universiteter og høgskoler, mener departementet at det til alle utdanninger bør gis 2 alderspoeng for hvert år.
Departementet går inntil videre inn for å forlenge ordningen med 1 tilleggspoeng for militær førstegangstjeneste og siviltjeneste. Av hensyn til at det skal være felles opptaksregler, foreslås ordningen utvidet til å gjelde alle studier, også ved universitetene.
Når det gjelder kriterier for valg mellom søkere som har lik poengsum, mener departementet det bør innføres loddtrekning. Det bør videre fortsatt gjøres opptak av søkere etter individuell vurdering, bl.a. for søkere med opptaksgrunnlag fra utlandet. Videre bør det være mulig å gi tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn når fordelingen mellom kvinner og menn er særlig skjev. Opptaksprøver eller innsendte arbeider bør fortsatt kunne brukes som rangeringskriterium på visse avgrensede områder som billedkunst, musikk og idrett. Til studier med ekstrem oversøkning vil det kunne være behov for avvik fra enkelte punkter i de generelle reglene.
Når det gjelder kvoter som virkemiddel, har departementet ført en restriktiv praksis. Departementet ønsker likevel en hjemmel til å fastsette kvoter etter nærmere vurdering av opptaksdata. Departementet understreker at det ikke må bli mange kvoter der virkningene kan oppheve hverandre. Forutsetningen om ett felles prinsipp for opptak må ikke bli uthulet. Som aktuelle områder for kvoteordninger nevnes samiske søkere, kvote knyttet til bosted og søkere med innvandringsbakgrunn. Et særlig hensyn kan være å rekruttere helsepersonell eller lærere til strøk med store rekrutteringsvanskeligheter.
2.1 Generelt
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun og representanten Ellen Chr Christiansen, viser til at Stortinget i januar 1997 ba om å få seg forelagt en gjennomgang og en vurdering av bruk av poeng ved opptak til høyere utdanning og at denne meldingen er et svar på dette. Komiteen har merket seg at denne saken fremmes for Stortinget uten at innholdet har vært ute på høring, og at departementet har til hensikt å utarbeide forskrifter på basis av de prinsipielle signalene Stortinget sender. Komiteen har videre merket seg at departementet har valgt denne fremgangsmåte fordi det mener det haster å få klarlagt hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for opptak videre, og at departementet forutsetter at saken ikke behøver å fremmes på ny for Stortinget i og med at lov om universiteter og høgskoler i § 39 nr. 3 legger myndigheten til slik rangering til departementet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er klar over at denne myndigheten i utgangspunktet ligger i departementet, men ettersom departementet gjennom denne saken ønsker prinsipielle avklaringer fra Stortinget samtidig som departementet varsler at flere spørsmål skal avklares senere etter en ekstern høring, mener flertallet enkelte spesifikke områder skal forelegges Stortinget til endelig vedtak. Flertallet kommer tilbake til dette under de enkelte punkter nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget ved behandlingen av lov om universiteter og høgskoler, jf. Innst.O.nr.40(1994-1995), har gitt departementet myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift. Spørsmålet om størrelse på primærvitnemålskvote og andre kvoter hører inn under forskriftsverket. Disse medlemmer er av den prinsipielle oppfatning at Stortinget ikke bør be seg forelagt disse områder på nytt. Disse medlemmer kommer tilbake til de enkelte punkter nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er uheldig at innholdet i denne saken ikke har vært på høring før Stortinget fastsetter prinsippene for rangering. Dette har gitt Stortinget et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer viser spesielt til spørsmålet om prinsipper for samordnet opptak, som regulerer de høyere utdanningsinstitusjonenes mulighet for å stille krav til fagkombinasjon og faglig fordypning, jf. forslag under.
2.2 Samordning av opptak
Komiteen slutter seg til prinsippet om en samordning av opptakskriteriene ved høyskoler og universiteter, og mener dette vil gjøre det lettere for søkerne å orientere seg om opptakskravene. Komiteen har merket seg at departementet skisserer tre ulike modeller med ulik grad av samordning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, deler departementets utgangspunkt om at et felles regelsett for rangering av søkerne til alle grunnutdanninger i universitets- og høgskolesektoren bør legges til grunn. Flertallet vil imidlertid påpeke at dette ikke må være til hinder for at fakulteter og avdelinger fremdeles skal kunne fastsette særskilte krav til fagnivå og fagkombinasjoner fra videregående skole for opptak til bestemte studier. Flertallet vil peke på at dette for eksempel er vanlig innen en rekke profesjonsstudier, og viser til at disse kravene utelukkende er faglig begrunnet. Dersom muligheten til å stille slike krav forsvinner, vil dette slik flertallet ser det enten medføre et større pensum innen disse utdanningene, eller en nivåreduksjon på utdanningen. Det mener flertallet ville være uheldig, og går derfor inn for at dagens adgang til å fastsette krav til faglig fordypning og fagkombinasjoner skal videreføres. Den hjemmel departementet har til å fastsette særregler for visse studier må således ikke tolkes innskrenkende i forhold til dagens ordning. Flertallet vil dog understreke at dette heller ikke må tolkes dithen at man ønsker en utvidelse av studier med krav til spesielle fagkombinasjoner, men understreke at generell studiekompetanse som hovedregel skal gjelde.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at de høyere utdanningsinstitusjonene må kunne stille krav om faglig fordypning og fagkombinasjon ut over generell studiekompetanse. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne opprettholde det faglige nivået innen høyere utdanning. Disse medlemmer frykter at departementets opplegg, som innebærer reduserte muligheter til å stille krav til fagkombinasjoner og fordypning, kan føre til en nivåsenkning i de studier hvor det til nå har vært stilt slike krav.
Disse medlemmer viser til at departementet drøfter tre modeller, med ulik grad av samordning. Disse medlemmer vil anbefale den modellen som bygger på flere felles regelsett slik at samme regler gjelder for grupper av likeartede studier. Disse medlemmer mener at det er Norgesnettrådet som skal fastsette krav ut over generell studiekompetanse etter anbefaling fra Universitetsrådet og Høgskolerådet. Det forutsettes at krav ut over generell studiekompetanse utelukkende skal være faglig begrunnet.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at Norgesnettrådet, etter anbefaling fra Universitetsrådet og Høgskolerådet, kan fastsette krav til fagkombinasjon og faglig fordypning ut over generell studiekompetanse, dog slik at samme regler skal gjelde for likeartede studier. »
Disse medlemmer viser til merknad over hvor disse medlemmer påpeker det uheldige i at Stortinget skal fastsette prinsippene for rangering uten at sakens innhold har vært til høring. Disse medlemmer mener at prinsippene for samordnet opptak skal forelegges Stortinget til endelig vedtak etter at spørsmålet har vært til høring, og fremmer forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at prinsippene for samordnet opptak skal legges frem for Stortinget til endelig vedtak. »
Komiteens medlem representanten Christiansen vil understreke at dette medlem i forbindelse med behandlingen av Innst.O.nr.40(1994-1995) gikk inn for at den enkelte institusjon selv burde få fastsette egne opptakskrav. Dette medlem mener fremdeles dette er den beste løsningen, men erkjenner at loven gjør dette umulig. Dette medlem vil på dette tidspunkt ikke ta opp noe forslag om lovendring.
2.3 Poengberegninger
Komiteen deler departementets syn på at regelsettet for rangering av søkerne må bidra til å stimulere elevene til å arbeide godt i videregående skoler.
Karakterpoeng
Komiteen slutter seg til departementets forslag om at alle karakterene på vitnemålet skal telle likt ved beregning av skolepoeng.
Komiteens medlem representanten Christiansen mener imidlertid at det bør gjøres unntak for karakterer i kroppsøving og i praktisk-estetiske fag, bortsett fra ved søknad til utdanninger hvor disse karakterene er relevante. Dette medlem vil for øvrig peke på at opptak til studier hvor disse fagene er relevante, ventelig også i fremtiden vil legge stor vekt på opptaksprøver.
Komiteen slutter seg til at karakterer i fag som er tatt etter fullført videregående skole for å oppfylle spesielle opptakskrav, skal regnes inn i karaktersnittet som legges til grunn for beregningen av skolepoeng. Dette vil sikre at elever ikke bevisst velger å ta de mer krevende fagene som privatister i ettertid for å sikre seg et best mulig karaktersnitt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at departementet ønsker å gå bort fra regelen om at kun karakterer på høyeste nivå skal føres på vitnemålet, dersom man innfører en primærvitnemålskvote. Flertallet vil bemerke at problemstillingen som lå til grunn for denne ordningen var å hindre elever i å forbedre en karakter på lavere nivå dersom vedkommende har en karakter i samme fag på høyere nivå. Dette vil fremdeles være en relevant problemstilling for dem som ikke kommer inn under primærvitnemålskvoten. Flertallet mener derfor at man heller ikke i fremtiden skal kunne forbedre karakterer på lavere nivå, dersom man har karakter i samme fag på et høyere nivå.
Flertallet ser at dagens ordning kan få den bivirkning at elevene bevisst velger å ta krevende fag kun på lavt nivå. Flertallet mener dette kan motvirkes ved at samtlige karakterer, også de på lavere nivå, føres på vitnemålet og vil gå inn for dette. En slik endring bør kunne gjennomføres uten at man samtidig åpner for at man skal kunne forbedre seg i fag på lavere nivå slik det er omtalt ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det skal være anledning til å forbedre karakterer på lavere nivå selv om eleven/privatisten har karakter i samme fag på høyere nivå. Disse medlemmer mener at de innvendinger komiteen hadde mot denne åpningen, blir ivaretatt ved en primærvitnemålskvote.
Fordypningspoeng - bonuspoeng
Komiteen er enig i at ordningen med fordypningspoeng beholdes. Komiteen har merket seg at departementet legger opp til at elever på andre studieretninger enn studieretning for allmenne fag gis mulighet til å innpasse studieretningsfag som kan gi fordypningspoeng innenfor det handlingsrommet de har, og slutter seg til dette. Komiteen mener dette bør kunne innføres omgående slik at dette gjelder også for de elever som fullfører videregående utdanning våren 1997.
Komiteen har videre merket seg at enkelte høringsinstanser påpeker at elever som går på studieretning for musikk, dans og drama, vil kunne tape i konkurransen med elever med fordypningspoeng. Komiteen vil vise til at opptak til studier ved eksempelvis Musikkhøgskolen og kunstskolene tar utgangspunkt i opptaksprøver, en ordning som også vil bli videreført, og at antall fordypningspoeng neppe vil være et utslagsgivende momentet ved inntak til disse studiene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ser imidlertid at det er enkelte andre utdanninger som lærerutdanning og førskolelærerutdanning, hvor elever uten fordypningspoeng kan tape i konkurransen, til tross for at de vil ha en fordypning i musikk som kan være relevant for studiene. Flertallet ber derfor departementet før opptak til studieåret 1998/99 finne en ordning hvor elever med studieretning for musikk, dans og drama kan gis fordypningspoeng ved opptak til studier hvor linjen gir relevans. Slike tilleggspoeng må også gis til dem som fullfører denne linjen våren 1997.
Komiteen finner forslaget om å innføre ekstra fordypningspoeng for realfag interessant og mener forslaget fra arbeidsgruppen bør innføres som en prøveordning. Ordningen bør evalueres etter at den har fungert et par år. Komiteen mener imidlertid det bør gis samme antall bonuspoeng for alle de fire realfagene, og vil understreke behovet for en styrking av realfagene generelt. Komiteen vil også peke på at det historisk har vært store forskjeller i valg av realfag mellom gutter og jenter, og tror en premiering kun av matematikk og fysikk kan ende opp som typiske « guttepoeng ». Komiteen mener det ville være uheldig. Komiteen mener for øvrig at elever fra og med høsten 1997 skal kunne starte opptjeningen av slike tilleggspoeng.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ved behandling av budsjettet for 1997 fremmet forslag om å innføre tilleggspoeng for realfag og at elever på studieretning for idrettsfag skulle kunne oppnå fordypningspoeng på linje med elever på studieretning for allmennfag. Disse medlemmer er tilfreds med at departementet nå foreslår det samme.
2.4 Kvoteordninger
Primærvitnemålskvote
Komiteen slutter seg til departementets forslag om å innføre en primærvitnemålskvote opp til 21 år som kommer til erstatning for dagens ungdomskvote. Komiteen mener det er rimelig å definere primærvitnemål som det vitnemål som eleven/privatisten får etter første gang å ha fullført og greidd videregående opplæring med generell studiekompetanse. Videre må det være en forutsetning at vitnemålet skal være avlagt innenfor en 3-års periode, eller en 4-års periode dersom vedkommende har vært utvekslingselev ett år eller gått et år på folkehøgskole, eller på kortere tid. Komiteen mener en slik begrensning er nødvendig for å hindre tilpasninger i form av bevisst stryk for senere å gå opp som privatist eller bruk av fire eller fem år som privatist før endelig vitnemål oppnås. Komiteen understreker imidlertid at man i særskilte tilfeller kan søke om å få vitnemålet godkjent som førstegangsvitnemål selv om man har brukt lengre tid - eksempelvis ved dokumentasjon av sykdom.
Dersom søkeren etter fullført videregående skole har tatt fag for å oppfylle spesielle opptakskrav til en utdanning, tas denne karakteren inn i beregningen som et tillegg. Vitnemålet er fortsatt å betrakte som primærvitnemål.
Komiteen slutter seg til departementets forslag om at kun skolepoengene skal telle for dem som søker opptak gjennom primærvitnemålskvoten. Komiteen forutsetter at fordypningspoeng og realfagpoeng inkluderes i denne poengsummen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener det er viktig nå å fatte vedtak om prinsippene for primærvitnemålskvote.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen opprette en eller flere kvoter for primærvitnemål. Kvoten/kvotene skal i størrelsen ligge mellom 30 og 40 %, dog slik at de som i dag har en høyere kvote kan beholde denne. Kvoten/kvotene bør kunne endres ut fra endringer i søkergrunnlaget. Stortinget ber om å bli orientert om Regjeringens beslutning i saken. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen har merket seg at departementet vil vente med å fremme forslag om en fast prosent for primærvitnemålskvoten til det foreligger en nærmere analyse av søkerdataene. Disse medlemmer forutsetter at prinsippene for form og størrelse på primærvitnemålskvoten skal fastsettes av Stortinget. Disse medlemmer vil allerede nå understreke at en slik kvote ikke må være så stor at kravene for å komme inn for dem som søker utenom kvoten, blir for høye. Disse medlemmer vil be departementet vurdere om en slik kvote skal gjelde ved opptak til alle typer studier, eller om den bør begrenses til å gjelde studier hvor det tradisjonelt sett kreves meget høye poengsummer for å komme inn, så som medisin-, journalist- og veterinærstudiet. Alternativt bør det vurderes om det bør opereres med to ulike kvoter: én relativt stor primærvitnemålskvote for de forannevnte studiene, samt én mindre kvote for andre studier. Disse medlemmer mener også det bør vurderes om det bør være en fast kvotestørrelse. Antall søkere til høyere utdanning kan komme til å endre seg fremover. Forhold som redusert ledighet, lavere ungdomskull og antall studieplasser vil kunne innvirke på søknadsmengden. Det er derfor mulig å tenke seg en ordning hvor primærvitnemålskvoten varierer noe innen gitte intervaller fra år til år innenfor en maksimalgrense fastsatt av Stortinget - evt. at kvotens størrelse fastsettes årlig sammen med sak om regulering av opptak til høyere utdanning. Disse medlemmer ber departementet komme tilbake til Stortinget med en grundig vurdering av disse elementene, slik at endelig modell for primærvitnemålskvote kan fastsettes av Stortinget, og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til prinsipper for fastsettelse av form og størrelse på primærvitnemålskvoten for opptak til høyere utdanning. »
Disse medlemmer forutsetter at dette ikke medfører noen forsinkelse i forhold til ikrafttredelsestidspunktet.
Andre kvoteordninger
Komiteen viser til at departementet nevner muligheten for å innføre en kvote for søkere med yrkeskompetanse og generell studiekompetanse slik at kun disse søkerne konkurrerer med hverandre. Videre viser komiteen til at departementet vil vurdere kvoter i forbindelse med dem som er 23 år og har studiekompetanse på grunnlag av fem års erfaring fra arbeidsliv eller utdanning, og som fyller kravene i de felles allmenne fagene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil også peke på gruppen av voksne med lang arbeidserfaring, men uten formell studiekompetansen. Flertallet ser at det finnes gode argumenter for å sikre søkere fra alle disse gruppene mulighet for å nå opp i kampen om studieplassene. Samtidig ser flertallet at det vil være uheldig å innføre for mange ulike kvoter, fordi kvotene til sammen kan komme til å legge beslag på en så stor andel av studieplassene at søkere som ikke faller inn under noen av ordningene får en urimelig hard konkurranse om de gjenværende plassene. Flertallet vil derfor be departementet foreta en helhetlig gjennomgang av hensiktsmessigheten av kvoter utover primærvitnemålskvoten og legge dette frem for Stortinget til endelig vedtak.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til prinsipper for form og størrelse på de kvoter det er aktuelt å innføre for opptak til høyere utdanning i tillegg til primærvitnemålskvoten. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på viktigheten av at departementet får hjemmel til å fastsette en kvote for søkere med yrkeskompetanse. Etter R-94 utgjøres generell studiekompetanse av 5 kjernefag fra videregående opplæring. Mange voksne med til dels lang yrkeserfaring ønsker seg høyere utdanning. Også disse må sikres rimelige vilkår til å konkurrere om studieplasser.
Disse medlemmer vil videre peke på at det såkalte Buer-utvalget bl.a. utreder spørsmålet om uttelling for realkompetanse. Dette vil være viktig for å sikre voksne søkere muligheter for høyere utdanning.
Disse medlemmer vil be om at krav til generell studiekompetanse for voksne vurderes i den varslede stortingsmeldingen om etter- og videreutdanning. Disse medlemmer ser at det er gode argumenter for å sikre voksne med realkompetanse mulighet til opptak til høyere utdanning og vil be departementet se til at Buer-utvalget legger vekt på dette forhold.
Disse medlemmer vil videre be om at departementet vurderer en voksenkvote som en del av det totale opptaket og at dette også kan utredes som en del av etter- og videreutdanningsreformen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å sikre voksne muligheter for høyere studier.
Disse medlemmer mener videre at voksne, etter fylte 30 år og med minst 10 års arbeidsansiennitet, som ønsker høyere utdanning, men som ikke har formell studiekompetanse, må ha en mulighet til å avgjøre om de har de nødvendige basiskunnskapene for et åpent studium. Det enkelte lærested må ha ansvar for å klargjøre hvilken basiskunnskaper det er snakk om.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er verdifullt at personer med yrkesfaglig bakgrunn og voksne med erfaring fra arbeidslivet søker høyere utdanning. Disse medlemmer vil imidlertid advare mot at kravene til studiekompetansen senkes eller fravikes for enkeltgrupper.
Komiteen slutter seg til at det også i fremtiden må være mulig å ta opp søkere utenom poengreglene etter individuell vurdering. Komiteen har merket seg at departementet ennå ikke har drøftet hvordan søknadsbehandlingen for denne gruppen skal være i et felles system, men at man vil vurdere dette i forbindelse med utformingen av forskriftene.
Søkere med studiekompetanse på grunnlag av 2 års høyere utdanning
Komiteen deler departementets syn på behandlingen av søkere som tidligere har fullført høyere utdanning av minst 2 års lengde, og tar til etterretning at departementet varsler at de vil komme tilbake til hvordan disse søkerne skal behandles i forhold til rangering i forbindelse med behandlingen av den endelige forskriften. Komiteen ber om å bli orientert om dette som en del av saken om de ulike kvoteordningene som komiteen ovenfor har bedt departementet komme tilbake med.
Vitnemålsdatabase
Komiteen har merket seg at det ifølge meldingen vil bli startet med prøvedrift av en nasjonal vitnemålsdatabase fra 1998. Departementet opplyser i brev av 27. mai 1997 til komiteen at konsesjon fra Datatilsynet til å føre et slikt register ble gitt allerede 30. juni 1994, men da på grunnlag av et noe annet opplegg. Departementet mener imidlertid det nye opplegget ikke er vesensforskjellig fra det som tidligere er gitt konsesjon. Komiteen tar dette til orientering, men vil be departementet oversende det endrede opplegget til Datatilsynet for å sikre at tilsynet deler departementets oppfatning.
2.5 Rangering av søkere utenom primærvitnemålskvoten
Tilleggspoeng for høyere utdanning
Komiteen viser til tidligere vedtak om å innføre tre konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning for alle elever som har studiekompetansen og som gjennomfører et folkehøgskoleår med minimum 90 % fremmøte. Komiteen slutter seg til departementets forslag om at et fullført årsstudium eller tilsvarende ved universitet eller høyskole skal telle like mye som et folkehøgskoleår og altså gi tre poeng, mens et 10-vekttallsstudium skal gi 1,5 poeng.
Komiteen slutter seg til forslaget om å sette et tak på tre poeng for uttelling for utdanning.
Komiteens medlem representanten Christiansen gikk under behandling av St.meld. nr. 51 (1995-1996) imot å innføre en ordning med tilleggspoeng for et folkehøgskoleår. Dette medlem mener imidlertid de som nå i lys av Stortingets vedtak har valgt å søke seg et år på folkehøgskole har krav på at det offentlige er forutsigbart, og vil derfor ikke i denne saken fremme forslag om å omgjøre denne ordningen.
Tilleggspoeng for alder
Komiteen ser at det finnes argumenter som taler for at relevant praksis burde tillegges vekt i forhold til opptak til studier. Imidlertid erkjenner komiteen at det vil være vanskelig å foreta avgrensninger i forhold til hva som er relevant og hva som ikke er relevant, og er redd for at en tildeling av poeng for relevant praksis vil gjøre systemet mer uoversiktlig. Komiteen deler departementets utgangspunkt om at systemet bør være så enkelt som mulig, og vil derfor slutte seg til forslaget om å opprettholde en poenggivning for alder og en begrensning av denne ordningen til en opptjeningstid på 4 år.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget om 2 alderspoeng pr. år begrenset oppad til 8 alderspoeng.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen slutter seg ikke til forslaget om at det skal gis 2 alderspoeng for hvert år. En slik ordning vil bety at søkere vil kunne oppnå hele 8 poeng for alder samtidig som det settes et tak for uttelling for utdanning på kun 3 poeng. Disse medlemmer mener det vil være urimelig for de yngre søkerne som ikke kommer inn under primærvitnemålskvoten at alder skal kunne telle så mye mer enn utdannelse. Disse medlemmer foreslår derfor en ordning med 1 alderspoeng pr. år tilsvarende den ordningen universitetene har praktisert, og vil fremme følgende forslag.
« Med virkning fra skoleåret 1998-99 skal elever ved opptak til høyere utdanning gis ett alderspoeng for hvert år i fire år etter fylte 19 år. »
Tilleggspoeng for militær-/siviltjeneste
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Christiansen, mener det er rimelig at de som avtjener sin grunnlovspålagte verneplikt, gis like mange poeng som dem som velger å gå et år på folkehøgskole. Flertallet forutsetter imidlertid at vernepliktige ikke kan opparbeide poeng både for avtjent verneplikt og som resultat av høyere utdanning/folkehøgskole, og vil fremme forslag om dette:
« Studiesøkere som har fullført førstegangstjeneste, skal med virkning fra studieåret 1998-99 få uttelling i form av 3 konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning. Slike poeng kan ikke gis i tillegg til poeng for høyere utdanning/ folkehøgskole, ettersom øvre tak for konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning skal være 3 poeng. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti deler departementets oppfatning om at ordningen med poeng for militær førstegangstjeneste forlenges inntil forslagene fra det offentlige utvalget som er nedsatt for å vurdere fordeler for dem som avtjener verneplikt, er behandlet.
Komiteen viser til at departementet i brev av 27. mai 1997 til komiteen opplyser at kvinner som fullfører frivillig militærtjeneste også får tilleggspoeng dersom de legger frem tildelt militært tjenestebevis, og at opplysningene i meldingen om at kvinner ikke får poeng er en inkurie. Komiteen tar til etterretning at denne likebehandlingen videreføres.
Tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til departementets forslag om at det kan gis tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at det bør være en sterk begrensning av antall tilleggspoeng som kan opparbeides. Disse medlemmer mener derfor at det ikke bør gis tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn. Disse medlemmer viser til at tilleggspoeng for kjønn til nå for det meste er gitt ved søknad til teknologiske utdanninger, og disse medlemmer mener en innføring av en ordning med realfagpoeng også for biologi og kjemi vil virke positivt for kvinnelige søkere til denne typen utdanninger og kompensere for et bortfall av kjønnspoeng.
Kriterium for valg mellom søkere med lik poengsum
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, slutter seg til departementets forslag om at loddtrekning bør brukes som rangeringskriterium dersom flere søkere har samme poengsum.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot forslag om å bruke loddtrekning dersom søkere har samme poengsum. Disse medlemmer mener at det i slike tilfeller må opprettes ekstra studieplasser slik at søkere med samme poengsum likebehandles.
Opptaksprøver som kriterium
Komiteen slutter seg til departementets forslag om at opptaksprøver og innsendte arbeider kan brukes ved opptak til kunstneriske utdanninger.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, deler imidlertid den oppfatning som er kommet til uttrykk fra flere høringsinstanser, om at opptaksprøver også kan være en god rangeringsmekanisme for andre utdanninger. Flertallet vil be om at det åpnes for en forsøksordning med opptaksprøve som rangeringskriterium for institusjoner som ønsker å prøve dette ut ved opptak til spesifikke studier og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen innføre en forsøksordning med opptaksprøve som rangeringskriterium for institusjoner som ønsker å prøve dette ut. »
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Norgesnettrådet, etter anbefaling fra Universitetsrådet og Høyskolerådet, skal fastsette opptakskravene ut over generell studiekompetanse. Disse medlemmer mener at dette også skal gjelde spørsmålet om opptaksprøver.
2.6 Overgangsordninger og iverksetting
Stortinget har allerede vedtatt at folkehøgskolepoengene skal gjelde fra inntaket til studieåret 1998/99. Komiteen vil slå fast at folkehøgskolepoengene skal komme som et alternativ, og ikke som noe tillegg til poeng for høyere utdanning, og at det også for høyere utdanning skal gis 3 poeng for et års studium og 1H for et halvt års studier.
Disse endringene kan etter komiteens oppfatning gjennomføres for opptaket til studieåret 1998/99.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Christiansen, vil i denne sammenheng vise til at også forslaget om at det alternativt gis 3 poeng for fullført militær-/siviltjeneste, kan gjennomføres for opptaket til studieåret 1998/99.
Komiteen vil for øvrig vise til de ulike flertall som ovenfor har slått fast ulike muligheter for fordypningspoeng, og understreke at disse ordningene skal tre i kraft i tråd med de tidsangivelser som fremkommer under det enkelte punktet.
Komiteen vil understreke at elever i videregående skole allerede fra første skoleår bør være kjent med at standpunkt- og eksamenskarakter ikke kan forbedres uten at de havner i en annen opptakskvote. Dersom regelverket trer i kraft i 1999/2000 slik departementet foreslår, vil elever som begynte i videregående opplæring høsten 1996 blir rammet av et vedtak de ikke har hatt forutsetninger for å forholde seg til. Når det gjelder det resterende regelverket mener komiteen derfor at de kvoteordningene som meldingen tar sikte på å innføre først bør gjøres gjeldende fra studieåret 2000/2001.
For øvrig vil komiteen understreke at de ordninger med primærvitnemålskvote som gjelder ved flere studier i dag, videreføres inntil nytt regelverk trer i kraft.
2.7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Komiteen tar til etterretning at samordning av opptak og innføring av felles rangeringsregler til alle grunnutdanninger ikke vil medføre økte utgifter.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til prinsipper for fastsettelse av form og størrelse på primærvitnemålskvoten for opptak til høyere utdanning.
Forslag fra Høyre og representanten Christiansen:
Forslag 2
Med virkning fra skoleåret 1998-99 skal elever ved opptak til høyere utdanning gis ett alderspoeng for hvert år i fire år etter fylte 19 år.
Forslag fra Høyre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at Norgesnettrådet, etter anbefaling fra Universitetsrådet og Høgskolerådet, kan fastsette krav til fagkombinasjon og faglig fordypning ut over generell studiekompetanse, dog slik at samme regler skal gjelde for likeartede studier.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at prinsippene for samordnet opptak skal legges frem for Stortinget til endelig vedtak.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og råder Stortinget til å fatte følgende
vedtak:
I.
Stortinget ber Regjeringen opprette en eller flere kvoter for primærvitnemål. Kvoten/kvotene skal i størrelsen ligge mellom 30 og 40 %, dog slik at de som i dag har en høyere kvote kan beholde denne. Kvoten/kvotene bør kunne endres ut fra endringer i søkergrunnlaget. Stortinget ber om å bli orientert om Regjeringens beslutning i saken.
II.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til prinsipper for form og størrelse på de kvoter det er aktuelt å innføre for opptak til høyere utdanning i tillegg til primærvitnemålskvoten.
III.
Studiesøkere som har fullført førstegangstjeneste, skal med virkning fra studieåret 1998-99 få uttelling i form av 3 konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning. Slike poeng kan ikke gis i tillegg til poeng for høyere utdanning/folkehøgskole, ettersom øvre tak for konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning skal være 3 poeng.
IV.
Stortinget ber Regjeringen innføre en forsøksordning med opptaksprøve som rangeringskriterium for institusjoner som ønsker å prøve dette ut.
V.
St.meld. nr. 49 (1996-1997) - om prinsipper for rangering av søkere til studier ved universiteter og høgskoler - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 10. juni 1997.
|
| Jon Lilletun, |
Ellen Chr Christiansen, |
Siri Frost Sterri, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |