Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad,
Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra
Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, og fra
Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs,
viser til at det hver høst nedlegges et betydelig arbeid
med neste års justisbudsjett. Omdisponeringer og påplusninger
i størrelsesorden 100-200 mill. kroner vil i den ordinære
budsjettbehandling ansees å være en betydelig
politisk kursendring innenfor justisbudsjettet. Det er uheldig at
St.prp. nr. 10 om endringer for 1999-statsbudsjettet som behandles
under tidspress på slutten av året inneholder omdisponeringer/påplussinger
i tilsvarende størrelsesorden. Flertallet viser
til at forslagene i St.prp. nr. 10 (1999-2000) innebærer
netto utgiftsøkning på 189,250 mill. kroner og
en nettoreduksjon av inntektene på 29,050 mill. kroner,
dvs. en svekkelse av budsjettbalansen med 218,3 mill. kroner.
Flertallet mener at politiske
prioriteringer må skje i den ordinære budsjettbehandlingen,
og at endringsproposisjonen i hovedsak bør være
opp- og nedjusteringer av tidligere anslag for utgifter/inntekter.
Flertallet understreker at andre
og nye bevilgninger primært bør presenteres i
den ordinære budsjettbehandlingen.
Flertallet ønsker på denne
bakgrunn at neste års endringsproposisjon tar med opplysninger
som eksempelvis forholdet mellom budsjett og regnskap siste tre år
for de postene som har store avvik. Dette for å sikre at
de årlige budsjettanslag er reelle og ikke er gjenstand for
bevisst overvurdering for å medvirke til å balansere et
budsjett. Dette er særlig viktig fordi endringsproposisjonen
behandles under et større tidspress enn andre proposisjoner,
med færre muligheter til omfattende spørsmålsrunder
eller høringer. Et best mulig beslutningsunderlag vil lette
komiteens arbeid med å påse at den budsjettering
som foretas hver høst er mest mulig realistisk.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen,
og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til at stortingsflertallet
tidligere har gitt sin tilslutning til Regjeringens retningslinjer
for oppmyking av asylkriteriene, jf. Innst. S. nr. 118 (1997-1998). Disse
medlemmer har merket seg den orientering som er gitt i St.prp.
nr. 10 (1999-2000) om økt antall asylsøkere, at
flere kommer alene, samt økte kostnader ved uttransportering.
I tillegg ble innsatsen for registrering av kosovo-albanere prioritert, noe
som hadde innvirkning på politiets mulighet til å ta unna
de ordinære asylsakene. Det er store menneskelige belastninger
og samfunnsmessige kostnader ved at asylsøkere må vente
lenge på behandling, og disse medlemmer er
enig med Regjeringen i nødvendigheten av en ekstra innsats
for å få ned restansene.
Merknader til de enkelte
budsjettkapitler
Komiteen understreker
at det generelt er viktig at vedtak følges opp, og at det
bør redegjøres for evt. årsaker til at
dette ikke skjer, samt plan for fremtidig iverksetting.
Komiteen viser til at endringene
i budsjettet som legges fram i St.prp. nr. 10 (1999-2000) i hovedsak skyldes
ekstraordinære utgifter på følgende områder/saker:
President Clintons besøk i Oslo denne høsten, avtalen
med Telenor AS og Netcom GSM om å legge teknisk til rette
for lovlig avlytting av mobiltelefonnettet, og øket tilstrømming
av asylsøkere.
Komiteen har ingen merknader
til flytting av 193 000 kroner fra Politiets Datatjeneste til RIFT
som følge av overtagelse av lokaler. Komiteen har
heller ingen merknader til flytting av 362 000 kroner fra herreds-
og byrettene til statsadvokatembete i Rogaland som følge av
endret leieforhold av lokaler.
Komiteen konstaterer at driftsutgifter
ved domstolene som skal være dekket av rettsgebyret folk
betaler er økt med 7 mill. kroner.
Komiteen merker seg at inntektene
fra rettsgebyr i forbindelse med sivile saker, tinglysing, skjønn, tvangsforretninger,
skifte og konkurs m.m. er redusert med hele 50 mill. kroner i forhold
til budsjettvedtaket for 1999. En mindreinntekt på ca.
50 mill kroner er å anse som betydelig og burde vært
redegjort for i proposisjonen.
Komiteen merker seg at gebyrinntektene
til lensmennenes tvangsforretningsvirksomhet som namsmenn har økt
med hele 23 mill. kroner.
Komiteen har ingen merknader
til at bevilgningene til drift ved domstolene økes med
9 mill. kroner som følge av en faktisk økning
i saksmengden, men forutsetter at det er tatt høyde for
denne volumutviklingen i det budsjettforslaget som Regjeringen har
fremmet for 2000.
Komiteen konstaterer at inntektene
fra arbeidsdriften i fengslene er redusert med 1,4 mill. kroner
og har ingen merknader til dette.
Komiteen merker seg at budsjettet
for 1998 om inntekter fra salg av boliger ved Ullersmo Landsfengsel
ikke er gjennomført i tråd med budsjettvedtaket, uten
at det i proposisjonen gis noen forklaring på dette eller
klar anvisning på når salget vil bli gjennomført. Dette
gir et inntektsbortfall på 1,8 mill. kroner.
Komiteen har ingen merknader
til at anslaget for refusjoner fra fengsler til hybelhus reduseres
med 0,55 mill. kroner, med en tilsvarende nedjustering av tilhørende
utgiftspost for kriminalomsorgen.
Avlytting av mobiltelefonnettet
- oppfølging
Metodeinnstillingen
Spørsmålet om kostnader ved
avlytting av mobiltelefoner var oppe til behandling i Ot.prp. nr.
64 (1998-1999), jf. Innst. O. nr. 3 (1999-2000) om etterforskningsmetoder. Komiteen ba
der om at de nødvendige midler ble stilt til disposisjon
og at kostnadene ved slik avlytting ikke skulle ramme politiets
ordinære driftsbudsjett.
Komiteen er godt fornøyd
med at departementet allerede har påbegynt iverksettingen
av Stortingets retningslinjer fra Innst. O. nr. 3 (1999-2000) om å gjøre GSM-nettet
avlyttbart. Komiteen har ingen innsigelser til den
fremforhandlede fordeling av utgifter med⅓hver på politiet,
Telenor og NetCom GSM. Komiteen støtter
på denne bakgrunn at det bevilges 27 mill. kroner på politibudsjettet
for 1999 kap. 440 post 01, fordelt på 7 mill. kroner til
nødvendige kjøp og oppgraderinger i politiet (i
tillegg til 4 mill. kroner som tas av Justisdepartementets 2000-budsjett),
og 20 mill. kroner til å dekke justissektorens tredjedel
av kostnadene ved teknisk tilrettelegging for avlyttingen.
Ekstrabevilgning til de
ordinære asyl- og
utlendingssakene
Komiteen støtter
departementet i at det bør gjøres en ekstrainnsats
for å få ned restansene, og viser til at det er
store menneskelige belastninger og samfunnsmessige kostnader ved
at asylsøkere må vente lenge på å få søknaden
sin behandlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at det i sammenheng med Kosovokrisen kom 6 000 kosovo-albanske
flyktninger til Norge, og at politiets ekstra utgifter til dette
allerede er dekket direkte gjennom en ekstraordinær bevilgning
på 19 mill. kroner fra Stortinget, jf. Innst. S. nr. 175
(1998-1999).
Flertallet understreker at de
ekstrabevilgninger som foreslås i denne proposisjonen er
knyttet til ordinært arbeid med asyl- og utlendingssaker,
samt arbeid med å arbeide ned asylrestanser som har bygget
seg opp i den senere tid. Det foreslås til sammen en ekstrabevilgning
på 53,2 mill. kroner på politiets driftsbudsjett
for 1999, fordelt på 24,3 mill. kroner på post
01, og 28,9 mill. kroner på post 21. Kostnadene for politiet knytter
seg til så vel gjennomføring av asylavhør
som transporteringer ut av landet etter avslag.
Flertallet understreker at dette
er et betydelig beløp på politiets driftsbudsjett,
og at behovet for en tilleggsbevilgning i denne størrelsesorden
ifølge departementet er et resultat av at det gjennom hele 1999
har vært en særlig stor tilstrømming
av asylsøkere til landet. Departementet opplyser videre
at det også i 1997 og 1998 var relativt høye tall
på asylsøkere sammenlignet med tidligere år. Flertallet mener
det hadde vært ønskelig med en mer detaljert informasjon om
den økte tilstrømmingen, herunder spesifisering
av hvilke land asylsøkerne kommer fra.
Flertallet er enig i at bevilges
de nødvendige midler både til å nedarbeide
asylrestansene, og slik at politiet kan gjennomføre de
uttransporteringer som er nødvendig. For fremtiden må flyktninge-
og asylpolitikken utformes slik at det ikke hoper seg opp restanser,
og slik at både samfunnet og den enkelte asylsøker
sikres rask, effektiv og kostnadsbesparende behandling av søknadene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre finner det sannsynlig at en viktig medvirkende årsak
til den store økningen i antall asylsøknader etter
regjeringsskiftet høsten 1997, var de politiske signaler
som ble sendt av daværende justisminister Aure om at regjeringsskiftet
ville innebære en liberalisering av flyktning- og asylpolitikken. Disse medlemmer er
kjent med at dette i mange land ble oppfattet som at det ville bli
langt lettere å få oppholdstillatelse i Norge.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til komiteens merknader fra 12. mars 1998 knyttet til retningslinjene
for asyl- og flyktningepolitikken jf. Innst. S. nr. 118 (1997-1998),
på bakgrunn av signaler fra den nye regjeringen. Flertallet
i komiteen presiserte her at de justeringer som ble foretatt i asylkriteriene
ikke ville innebære en økning i det totale tallet
som ville få oppholdstillatelse i Norge, men at noen flere
asylsøkere som allerede fikk oppholdstillatelse, ville
få innvilget asyl fremfor opphold på humanitært
grunnlag. Flertallet sa videre at Regjeringens varslede gjennomgang
av praksis for opphold på humanitært grunnlag ville
kreve stortingsbehandling dersom endringene krevde lovendring eller
varslet en helt ny kurs.
Disse medlemmer mener Regjeringen
burde utøvd større varsomhet med de signaler som
ble sendt ut om ny asylpolitikk etter regjeringsskiftet. Disse medlemmer peker
videre på det uheldige i at det fremtvinges behov for store
ekstrabevilgninger utenom de ordinære budsjettrundene på flere
departementers budsjetter knyttet til asylpolitikken, uten at dette
gis en samlet og helhetlig vurdering, fortrinnsvis i den ordinære
budsjettbehandlingen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at stortingsflertallet sluttet
seg til Regjeringens retningslinjer for oppmyking av asylkriteriene,
jf. Innst. S. nr. 118 (1997-1998). Disse medlemmer viser
til at det er mange forhold som kan virke inn på antallet
asylsøkere, og at tallet derfor kan variere fra år
til år.
Ekstrautgifter tilknyttet
Clinton-besøket
(minnemarkering Yitzhak Rabin)
Komiteen merker seg
at politiets ekstrautgifter i forbindelse med dette arrangementet
er på 18 mill. kroner, og er enig i at disse utgiftene
ikke belastes driftsbudsjettet til politiet. Komiteen viser
til at Clintons besøk var uforutsett og at man derfor ikke
kunne satt av midler til dette ved den ordinære budsjettbehandlingen. Komiteen viser
i denne sammenheng til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) hvor
komiteen ber om at departementet identifiserer de særlige
hovedstadsoppgavene for Oslo politikammer samlet budsjettmessig.
Komiteen har på denne
bakgrunn ingen innsigelser om å ekstrabevilge 18 mill.
kroner på politibudsjettets post for drift, kap. 440 post
01.
Øvrige bevilgningsforslag
Komiteen har ingen
merknader til at statens inntekter som følge av at staten
blir tilkjent saksomkostninger i sivile saker økes med
1,7 mill. kroner på kap. 3645 post 01 for Regjeringsadvokaten.
Komiteen konstaterer at statens
utgifter til advokatsalærer øker med 12 mill.
kroner på kap. 466 post 01som følge av økt
saksmengde og oppjusteringen av salærsatser.
Komiteen merker seg at også utgiftene
til fri rettshjelp på kap. 470 post 71 har øket
med 12 mill. kroner i forhold til budsjett.
Komiteen har ingen merknader
til at regelfestet utbetaling til erstatning for voldsoffer kap.
471 post 70 øker med 5 mill. kroner i forhold til budsjett.
Komiteen tar til etterretning
at utgiftene til statlig erstatningsansvar på kap. 471
post 71 nedjusteres med 4 mill. kroner.
Komiteen merker seg at utgifter
til bobehandling under kap. 475 post 01 nedjusteres med 8 mill.
kroner i forhold til vedtatt budsjett.
Komiteen merker seg at 7,7 mill.
kroner av driftsmidlene til bobehandling av Anders Jahres dødsbo
for 1999 er ubenyttet og foreslås overført til år
2000-budsjettet. Komiteen viser til de respektive
partiers merknader knyttet til budsjettet for 2000, men har ingen
merknader til at allerede bevilgede midler overføres til
samme formål.
Komiteen støtter at
Jødebo-bevilgningene under kap. 476 post 72 om erstatninger
til enkeltpersoner økes med 60 mill. kroner som følge
av nye anslag over innkommede søknader.
Komiteen har ingen merknader
til at regnskapsføringen for Svalbard-budsjettet, Sysselmannens
transporttjeneste endres i tråd med prinsippene for bruttoføring,
og at kap. 3006 post 01 og 02 blir justert med en økning
hhv. reduksjon på 1,5 mill. kroner i tråd med
dette.