Det oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet
blir finansiert ved overføring frå Statens petroleumsfond. Avdrag
på statens gjeld samt netto utlån til statsbankane
m.v. blir dekka ved nye låneopptak og ved trekk på statens kontantbehaldning
(statens konti i Noregs Bank).
Tabell 1. Statens lånebehov
i 20011 og
2002. Mill. kroner
| Overslag over rekneskapen
2001 | Statsbudsjettet
2002 |
A Statsbudsjettets oljekorrigerte
overskot | - 4 041 | - 36 900 |
B Overført frå Statens
petroleumsfond | 4 041 | 36 900 |
C Overskot før
lånetransaksjonar (A+B) | 0 | 0 |
D Utlån til statsbankane,
andre utlån, aksjeteikning mv., Netto | 17 335 | 11 637 |
E Statens netto lånebehov
(D-C) | 17 335 | 11 637 |
F Gjeldsavdrag innanlands2 | 41 920 | 45 857 |
G Gjeldsavdrag utanlands3 | 967 | 1 561 |
H Samla finansieringsbehov
som skal dekkjast med trekk på
kontantbehaldninga og ved låneopptak (E+F+G)
| 60 222 | 59 055 |
Memo: | | |
Overskot på statsbudsjettet
før overføring til Statens | | |
petroleumsfond | 237 894 | 149 870 |
1 Jf. St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
2 Dette gjeld avdrag
på langsiktige statslån, medan avdragsbetalingar
på kortsiktige lån ikkje er medrekna.
3 Alle utanlandslån
er langsiktige.
Forslaget til statsbudsjett for 2002, jf. St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) syner at staten har eit brutto finansieringsbehov
på 59,1 mrd. kroner i 2002, jf. tabell 1. Av dette utgjer
netto utlån til statsbankane, kjøp/sal
av aksjar og utlån til andre m.v. 11,6 mrd. kroner, medan
avdrag på langsiktig gjeld er berekna til 47,5 mrd. kroner.
Ein legg opp til at statens finansieringsbehov i hovudsak blir dekka
ved låneopptak innanlands. Spørsmålet
om å dekke deler av statens finansieringsbehov ved trekk
på Petroleumsfondet vart drøfta i Revidert nasjonalbudsjett
1997, og ein av konklusjonane var at statens lånebehov
ikkje nødvendigvis blir redusert om heile eller deler av
nettofinansieringsbehovet blir dekka ved trekk på Petroleumsfondet.
Tilrådinga var difor at statens finansieringsbehov bør
dekkjast med låneopptak. Eit fleirtal i finanskomiteen
tok konklusjonen til etterretning. Denne konklusjonen har lege til
grunn for vedtaket om finansiering av staten dei siste åra.
Når ein vurderer opplegget for finansieringa
av staten, tar ein normalt det utgangspunktet at statens transaksjonar
samla sett skal virke nøytralt på likviditeten
i pengemarknaden. Staten trekkjer isolert sett inn likviditet frå pengemarknaden
svarande til overskotet på statsbudsjettet inkludert overføringane
til Petroleumsfondet. Likviditeten blir tilført marknaden
igjen gjennom kjøp av valuta (og sal av kroner) til Petroleumsfondet.
Nokre postar på statsbudsjettet, som t.d. overføringar
frå Noregs Bank og renter på statens utanlandslån,
påverkar ikkje likviditeten i pengemarknaden direkte. Desse
transaksjonane påverkar likevel balansen på statsbudsjettet
og dermed avsetninga i Statens petroleumsfond. For 2002 er slike
postar berekna å utgjere om lag 13 mrd. kroner. For å få eit
likviditetsnøytralt opplegg, må ein låne
eit tilsvarande beløp ekstra i 2002. Korrigert for slike
postar skal staten i 2002 eventuelt låne om lag 72 mrd.
kroner.
Erfaringa frå tidlegare år
tilseier rommelege lånefullmakter, slik at ein kan tilpasse
statens låneprogram til skiftande forhold gjennom året.
På denne bakgrunnen ber ein om, på linje med opplegget
for inneverande og tidlegare år, fullmakt til å ta
opp langsiktige innanlandske lån som er større
enn finansieringsbehovet i 2002.
Tabell 2 gjev ei samla oversikt over lånefullmaktene i
2000 og 2001 saman med forslag til fullmakter for 2002. Fullmakta
for opptak av nye langsiktige innanlandske og utanlandske statslån
blir foreslått sett til 80 000 mill. kroner og 20 000 mill.
kroner, høvesvis. Fullmakta for uteståande lån
i form av kortsiktige marknadspapir, medrekna kortsiktige
kontolånsplasseringar frå Folketrygdfondet, blir
foreslått redusert frå 100 000 mill. kroner til
80 000 mill. kroner. Fullmakta for samla uteståande i andre
kortsiktige lån blir foreslått halden uendra på 100
000 mill. kroner.
Tabell 2. Fullmakter til
opptak av statslån i 2000 og 2001. Forslag til fullmakter
for 2002. Mill. kroner
| Fullmakt for
2000 | Utnytta 31. desember 2000 | Gjeldande fullmakt
for 2001 | Utnytta 30. september 2001 | Forslag til fullmakt
for 2002 |
Langsiktige innanlandske
lån4, nye lån | 40 000 | 33 200 | 90 000 | 28 400 | 80 000 |
Lån i utlandet,
nye lån | 20 000 | 0 | 20 000 | 0 | 20 000 |
Kortsiktige lån,
samla | | | | | |
uteståande: | | | | | |
- kortsiktige marknadspapir5 | 100 000 | 33 500 | 100 000 | 39 300 | 80 000 |
- andre kortsiktige lån
| 90 000 | 37 042 | 100 000 | 49 061 | 100 000 |
4 Medrekna langsiktige
kontolån frå Folketrygdfondet.
5 Medrekna kortsiktige
kontolån frå Folketrygdforndet.
Det er i kap. 3 i proposisjonen gjort greie
for statsgjelda og statens kontantbehandling, i kap. 4 for innanlandske
lån og i kap. 5 er det gjort greie for utanlandske lån
mellom Noregs Bank og sentralbankane i andre land. I kap. 6 i proposisjonen
er det gjort greie for kredittavtalar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen,
slutter seg til forslagene I-IV i proposisjonen om fullmakter til å ta
opp innenlandske og utenlandske statslån i 2002.
Komiteen viser til
proposisjonen og til det som står foran, og rår
Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Finansdepartementet får fullmakt til å ta
opp nye langsiktige innanlandske statslån til eit beløp
av 80 000 mill. kroner i 2002.
II
Finansdepartementet si fullmakt til å ha
uteståande kortsiktige marknadslån blir sett til
80 000 mill. kroner.
III
Finansdepartementet si fullmakt til å ha
uteståande andre kortsiktige lån blir auka til
100 000 mill. kroner.
IV
Finansdepartementet får fullmakt til å ta
opp nye lån i utlandet i 2002 til eit beløp motsvarande
20 000 mill. kroner utrekna på grunnlag av valutakursane
per 31. oktober 2001.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. desember 2001
Siv Jensen
leder |
Svein Flåtten
ordfører |
Ingebrigt S. Sørfonn
sekretær |