Som en følge av terroranslagene 11. september 2001 iverksatte Forsvaret omfattende sikkerhetstiltak og den generelle terrorberedskapen ble høynet ved alle avdelinger. En rekke beredskapstiltak ble iverksatt i Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) og Sivilt Beredskapssystem (SBS). Hensikten med tiltakene var blant annet å sørge for forsterket bemanning av sambandssystemer og hovedkvarter, samt kontroll av planer. Videre ble det iverksatt ulike beredskapstiltak for å sikre viktige installasjoner, objekter og sambandssystemer. Våre nasjonale beredskapstiltak har dels hatt til hensikt å støtte NATOs beredskapstiltak, men flere tiltak er blitt iverksatt ut fra rene nasjonale behov.

Forsvaret iverksatte også enkelte trinn i terrorberedskapssystemet. Det har vært lagt særlig vekt på å sikre alliert personell og allierte installasjoner og objekter som man har ansett for å være mest utsatt for terroraksjoner.

Forsvarets avdelinger er fortsatt på høynet terrorberedskap. Dette medfører ekstraordinære utgifter til vakt- og sikringsoppdrag også i 2002. Jagerflyberedskapen i Sør-Norge er redusert til én flystasjon, der det fortsatt vil være fly på høy beredskap.

Merutgiftene for de ekstraordinære beredskaps- og sikringstiltakene i 2001 og 2002 er beregnet til 126 mill. kroner. Fratrukket de 56 mill. kroner bevilget i 2001, jf. Innst. S. nr. 42 (2001-2002), blir dermed merbehovet for 2002 70 mill. kroner. Som vist i forslag til vedtak er disse midlene fordelt på de respektive forsvarsgrenene og Heimevernet etter en samlet vurdering av behovene. Det er et mål at Forsvaret til enhver tid skal ha en adekvat beredskap uten å bruke mer ressurser enn nødvendig. Det foretas derfor en kontinuerlig vurdering av trusselen med tanke på å tilpasse beredskapen til den aktuelle situasjon.