Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre,
Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil
Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff
Nilssen og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til
at NATO den 12. september 2001 erklærte at terrorangrepet
på USA utløste alliansens forpliktelse om kollektivt
forsvar. FNs sikkerhetsråd viste samme dag i Sikkerhetsresolusjon
1368 at retten til selvforsvar gjaldt i denne situasjonen. Den norske
regjering erklærte umiddelbart sin støtte til
USA.
Komiteenviser
videre til at USA dannet en bred internasjonal koalisjon for en
kampanje rettet mot internasjonal terrorisme.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg at de styrkebidragene som deltar i operasjonen "operation Enduring Freedom"
holder meget høy kvalitet og bidrar med kritisk kompetanse. Flertallet viser
videre til International Security Assistance Force (ISAF) og det
norske styrkebidraget som skal være med på å stabilisere
situasjonen. Flertallet har ellers ingen merknader
til de beregnede merutgifter til de norske styrkebidragene.
Komiteenhar videre merket seg de ekstraordinære
beredskaps- og sikringstiltakene i 2001 og 2002 på nasjonalt
nivå og har ingen bemerkninger til de beregnede merutgifter. Komiteenhar ogsåmerket seg
at Forsvaret har som mål at det til enhver tid skal være
en adekvat beredskap uten at det brukes mer ressurser enn nødvendig.
Komiteenser
nødvendigheten av at Norge har etablert et diplomatisk
nærvær i Kabul. Norge ønsker å støtte
opp under den politiske prosessen i Afghanistan. I tillegg vil Norges
sentrale rolle i gjenoppbyggingsarbeidet gjøre det nødvendig
med et langsiktig diplomatisk nærvær.
Komiteen er enig i at norske
allianseforpliktelser gjør det nødvendig at Norge
bidrar til kampen mot internasjonal terrorisme. Komiteen støtter
Regjeringens syn på at merutgifter knyttet til Forsvarets
terrorberedskap og internasjonal deltakelse som det redegjøres
for i proposisjonen, må dekkes ved økning av statsbudsjettet
for 2002.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at NATO erklærte angrepet på USA
som en artikkel 5-situasjon, uten at medlemslandene hadde mulighet
til å drøfte dette mer inngående. Dette
medlem viser til at dette var første gang i alliansens
historie at artikkel 5 har kommet til anvendelse, og mener det er
grunn til å stille spørsmål ved måten
beslutningen ble tatt på. Dette medlemviser også til at USA etter
11. september tilsynelatende la større vekt på å bygge
brede allianser utenfor NATO, enn på å samarbeidet
innad i NATO. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti gikk imot at det skulle sendes norske styrker til krigføring
i Afghanistan under amerikansk kommando, men at vi støttet
deltakelse i den internasjonale sikkerhetsstyrken ISAF. Dette
medlem mener at internasjonale operasjoner som har til hensikt å beskytte
internasjonal fred og sikkerhet langt sterkere enn i dette tilfellet
bør forankres i FN og at FN må ha en ledende rolle. Dette
medlem mener også at militære angrep kun
kan forsvares etter at alle andre virkemidler er forsøkt,
og at dette ikke var tilfelle i forhold til å få Al
Quaida-soldater utlevert og Taliban-regimet veltet. Dette
medlem viser til at det i tiden før 11. september
var en gryende internasjonal debatt om de internasjonale sanksjonene
mot Taliban-regimet, og et ønske blant annet fra Norge
om en revurdering av disse med sikte på å finne
mer effektive virkemidler.
Dette medlem mener at det omfattende
hemmeligholdet rundt de norske styrkenes mål og virkemidler gjør
det vanskelig å vurdere om den norske deltakelsen er i
tråd med de humanitære idealer som Norge bør
ha som mål å bli assosiert med. Videre mener dette medlem at
det er problematisk om norske styrker deltar i kamphandlinger hvor
målet er likvidasjon av flest mulig, eller å pågripe
fanger i henhold til amerikansk praksis som innebærer en
lav forpliktelse i forhold til Genèvekonvensjonen, eller
utlevering til strafferegimer som innebærer bruk av tortur
og/eller dødsstraff.
På denne bakgrunn finner dette
medlem ikke å kunne støtte forslaget om
tilleggsbevilgning for de norske styrkene som deltar i "Enduring
Freedom". Det vises til brev fra Forsvarsdepartementet av 11. mars 2002
til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe, der det opplyses
at spesifikke bidrag til operasjon Enduring Freedom er på 272
mill. kroner. Dette medlem ber Regjeringen om å legge
fram forslag til inndekning av utgiftene til det norske bidraget
til Enduring Freedom innenfor forsvarsbudsjettet for 2002.
Dette medlem viser til at Forsvarsdepartementet i
dette brevet på en lite klargjørende måte
angir utgiftsfordeling mellom de enkelte operasjoner.
Dette medlem finner imidlertid
etter en totalvurdering å kunne støtte proposisjonens
forslag til tilleggsbevilgning på kapitlene 101-1734. Dette
medlem fremmer følgende forslag til bevilgning
under kapittel 1792:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1792 | | Norske styrker i utlandet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 204 096 000 |
| | fra kr 1 242 385 000 til
kr 1 446 481 000 | |