2.1 Innledende merknader

2.1.1 St.prp. nr. 48 (2001-2002)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til at Stortinget har behandlet Operasaken to ganger tidligere, i henholdsvis 1998, jf. Innst. S. nr. 225 (1997-1998) og i 1999, jf. Innst. S. nr. 213 (1998-1999). Ved behandlingen våren 1998 var det et bredt flertall som gikk inn for å bygge et nytt operahus, men det ble ikke flertall for noe bestemt lokaliseringsalternativ. Ved behandlingen i Stortinget våren 1999 ble det så fattet vedtak om lokalisering av operahuset til Bjørvika. I vedtaket ble det samtidig gjort klart at operahusprosjektet skulle gjennomføres uavhengig av den videre vei- og byutvikling og med basis i en særskilt reguleringsplan.

Flertallet viser også til at daværende regjering i St.prp. nr. 48 (1998-1999) understreket at eventuell bygging av et operahus i Bjørvika måtte forutsette at det på sikt skjer en byutvikling i området. Flertallet viser i denne sammenheng til St.meld. nr. 28 (2001-2002) Utvikling av Bjørvika, som nå er til behandling i komiteen.

Flertallet viser videre til at daværende familie-, kultur- og administrasjonskomité i forbindelse med sin behandling av operasaken, foretok en grundig belysning av de ulike sider av operahusprosjektet, men at det ble lagt til grunn at Stortinget skulle komme tilbake og vedta bindende kostnadsramme for investeringene når arkitektkonkurranse og forprosjekt var gjennomført.

Flertallet vil derfor uttrykke tilfredshet med at forprosjektet for det nye operahuset er sluttført og at realiseringen av byggeprosjektet snart kan starte opp. Flertallet har også merket seg at Den Norske Opera anbefaler det fremlagte forprosjektet.

Flertallet viser til de innledende merknader i Innst. S. nr. 225 (1997-1998) og slutter seg til daværende komités understrekning av

"at oppføring av et nytt operahus fremfor alt er en viktig kulturpolitisk satsing som vil kunne fungere som katalysator for hele kulturlivet og ikke minst for operasatsingen utover i landet."

Flertallet mener det er viktig å arbeide for en nasjonal operapolitikk, der Den Norske Opera er en sentral aktør. Flertallet mener det er vesentlig at riks-, region- og distriktsopera får utvikles samtidig, og i takt med, byggingen av nytt operahus. I denne sammenheng vil det være viktig at man bygger på lokale krefter og på den interesse som er i lokalmiljøene, for således å styrke operainteressen i Norge og underbygge en landsomfattende interesse for denne kunst- og kulturformen.

Flertallet vil vise til prosjektet "Nasjonal plan for formidling av opera og ballett i Norge", som er basert på et vedtak om opera- og ballettformidling, som ble fattet i Stortinget samtidig med vedtaket om nytt operahus i Bjørvika. Flertallet mener det er av stor verdi at man får en helhetlig plan og strategi for produksjon, utvikling og formidling av opera- og ballettkunst til nye og brede publikumsgrupper over hele landet, og at dette etableres før ferdigstillelsen av det nye operahuset. En slik utvikling vil være en viktig forutsetning for at byggingen av nytt operahus vil gi det kulturpolitiske løftet som målsettingen med ny opera er. Flertallet er tilfreds med at den nasjonale planen for formidling av opera og ballett er utarbeidet.

Flertallet vil videre peke på at utviklingen av opera- og ballettmiljøet i Norge må bety en satsing på de kunstneriske krefter og interesser som allerede er opparbeidet rundt om i landet. Det må satses målbevisst på at komponister, librettister og dramatikere får rammer som muliggjør nyskapning og fornying av opera og ballett i Norge.

2.1.2 Dokument nr. 8:84 (2001-2002)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til dokumentforslaget fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Ulf Erik Knudsen, Per Sandberg og Øyvind Korsberg fra Fremskrittspartiet om skrinlegging av operaprosjektet i Bjørvika og revurdering av planene om bygging av opera med statlige midler, jf. Dokument nr. 8:84 (2001-2002).

Flertallet konstaterer at dokumentforslaget er i tråd med de forslag Fremskrittspartiet har fremmet ved de to foregående behandlingene av operasaken og som begge ganger ble nedstemt av Stortinget. Flertallet går inn for å avvise dokumentforslaget.

2.2 Gjennomføring av forprosjektet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at departementet i samarbeid med Statsbygg har videreført arbeidet med arkitektkonkurranse og forprosjekt for operahuset i tråd med Stortingets vedtak. Flertallet har merket seg den orientering som er gitt i proposisjonen både når det gjelder overordnet organisering av prosjektet, bruk av ekstern rådgiving/kvalitetssikring og den løpende håndtering av de ulike utfordringer under prosessen, og tar denne orienteringen til etterretning.

Flertallet konstaterer at arkitektkontoret Snøhettas vinnerutkast i den internasjonale arkitektkonkurransen har fått god mottakelse. Flertallet har også merket seg at vinnerutkastet er bearbeidet gjennom forprosjektfasen både teknisk, funksjonelt og estetisk fram til et gjennomarbeidet bygningsforslag.

Flertallet har særlig merket seg at det i forbindelse med departementets behandling av forprosjektet er akseptert enkelte endringsforslag fra Den Norske Opera, som vil ha arealmessige konsekvenser, men at disse endringene gir en mer rasjonell utnyttelse av det samlede bygningsvolum.

Flertallet har videre særlig merket seg at Byantikvaren, som rette myndighet, ikke stiller krav om arkeologiske undersøkelser utover en arkeologisk registrering av arbeidet med graving av byggegrop for operahuset.

Flertallet er også kjent med at det kan bli aktuelt å gjenoppta forhandlingene mellom staten og Oslo kommune om prisen på operatomten slik at prisen eventuelt likevel ikke fastsettes ved frivillig rettslig skjønn. Flertallet har ingen merknader til dette, og er innforstått med at forslag til bindende bevilgning fremmes for Stortinget når prisen er fastsatt.

Flertallet viser til at det ifølge proposisjonens vedlegg 2 vil være et bevilgningsbehov på anslagsvis 70 mill. kroner i 2002 ut over det som er gått med til forprosjektet. Flertallet er derfor tilfreds med at det ifølge brev fra Kultur- og kirkedepartementet av 6. juni 2002 (jf. vedlegg) er klargjort at Statsbygg vil omdisponere midler innenfor kapittel 1580 i tillegg til de midler som er oppført i revidert nasjonalbudsjett, slik at det totalt kan disponeres 70 mill. kroner til operaprosjektet i 2002.

2.3 Plan for den videre gjennomføringen av operahusprosjektet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser til at det er utarbeidet et foreløpig måldokument for gjennomføringsfasen for operahusprosjektet der det overordnede målet er å realisere nytt operahus i samsvar med godkjent forprosjekt og med lavest mulig levetids- og driftskostnad. Flertallet slutter seg til dette og den prioritering mellom kostnad, kvalitet og framdrift som prosjektet ifølge proposisjonen vil legge til grunn.

Flertallet har merket seg at byggetiden for operahuset er beregnet til ca. 5 år, samt at det er satt av om lag ett år etter dette til installering av brukerutstyr, opplæring mv. Forutsatt at Stortinget fatter vedtak i vår vil operahuset stå klart til åpningsforestilling høsten 2008 i tråd med tidligere anslag. Flertallet er imidlertid også klar over at det er usikkerhet knyttet til tiden avsatt til grunnarbeider på grunn av kompliserte grunnforhold og at framdriftsplanen derfor vil være følsom for uforutsette hendelser i grunnen.

Flertallet ser det som svært positivt at etiske hensyn og miljøhensyn skal ivaretas gjennom valg av løsninger og innkjøpsprosesser både ved at det ikke skal brukes materialer som medfører unødig belastning på miljøet og at det skal velges løsninger som minimaliserer energibehov m.m.

Flertallet er også tilfreds med at Statsbygg tidlig i prosjekteringsprosessen iverksatte et eget FoU-prosjekt, "Opera for alle", utført av SINTEF i nært samarbeid med bl.a. de funksjonshemmedes organisasjoner, for å sikre at operahuset utformes slik at man oppnår best mulig tilgjengelighet for flest mulig. Flertallet konstaterer at det underveis i prosjektet er gjort en rekke grep og forbedringer når det gjelder tilrettelegging for tilgjengelighet for alle brukergrupper i det nye operahuset, og at de forholdene som hittil ikke er løst tilfredsstillende vil bli bearbeidet i detaljprosjektfasen. Flertallet vil i denne sammenheng påpeke at også hensynet til ev. ansatte med funksjonshemming må bli ivaretatt.

2.4 Kostnadene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget så sent som ved framleggelsen av Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2001 - etter arkitektkonkurransen - ble orientert om behovet for en reell oppjustering av kostnadsanslaget fra 1 800 mill. kroner til 2 050 mill. kroner (i prisnivået januar 1999).

Flertallet viser videre til at den reelle prisutviklingen i anbudsmarkedet skulle legges til grunn for prisjusteringen av kostnadsanslaget og at det i henhold til de nye retningslinjene for styring av store statlige investeringsprosjekter jf. Gul bok for 2000, skal legges til en avsetning for usikkerhet.

Flertallet har merket seg departementets tilråding at Statsbygg får disponere en usikkerhetsavsetning på 170 mill. kroner, slik at Statsbyggs styringsramme blir 2 830 mill. kroner (i prisnivået januar 2002). I tillegg er det foreslått at Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet i fellesskap får ansvaret for en overordnet usikkerhetsmargin på 500 mill. kroner.

Flertallet konstaterer på denne bakgrunn at fra kostnadsanslaget på 2 050 mill. kroner fram til forslag til bindende kostnadsramme på 3 330 mill. kroner er det innarbeidet en økning på 1 280 mill. kroner og at denne økningen forklares ved ca. 500 mill. kroner i prisjustering, 670 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og drøyt 100 mill. kroner som skyldes andre forhold.

Flertallet har videre merket seg at Dovre International A/S som ble engasjert til å foreta den eksterne kvalitetssikring for operahusprosjektet, i sin rapport bekrefter at forprosjektet framstår som godt gjennomarbeidet og med en detaljeringsgrad på linje med sammenliknbare prosjekter. Flertallet registrerer at Statsbygg i brev til departementet av 7. mars 2002 allerede har foretatt den konkretisering av kontraktstrategien som ifølge anførsler fra Dovre, manglet, og at departementet videre vil vurdere nøye de konkrete anbefalinger med hensyn til styringsopplegg og metoder som Dovre har kommet med i sin rapport.

Flertallet konstaterer at forslaget til bindende kostnadsramme for operaprosjektet avviker lite i forhold til Dovres anbefalte kostnadsramme, forutsatt at de foreslåtte risikoreduserende tiltak iverksettes. Flertallet har merket seg at de usikkerhetselementene som har dominerende betydning for kostnadsusikkerheten, ifølge Dovre, har høy eller middels grad av styrbarhet.

På denne bakgrunn vil også flertallet understreke nødvendigheten av å sikre god styring og en konsekvent kostnadsbevissthet på alle nivåer i prosjektet for å forebygge kostnadsoverskridelse. Flertallet har i denne forbindelse merket seg at Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil vurdere nødvendige tiltak for å styrke organiseringen av prosjektet, slik at Statsbygg kan holde prosjektet innenfor sin styringsramme, og at det i minst mulig grad blir nødvendig å utløse midler fra den usikkerhetsmarginen som ligger utenfor prosjektet.

Flertallet konstaterer at det ikke foreligger nytt konkret anslag når det gjelder behovet for økt driftstilskudd utover det som følger av prisomregning til nivået for 2002.

Flertallet viser til at Stortinget har forutsatt at operahuset skal finansieres over kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, og legger til grunn at dette fortsatt skal gjelde, jf. Innst. S. nr. 225 (1997-1998) og St.prp. nr. 48 (1998-1999) Om nytt operahus (II). Flertallet sier seg imidlertid enig i at forvaltningen av eiendommen legges til Statsbygg og at kostnadene til huseiers drift og vedlikehold dekkes over kap. 2445 Statsbygg mot en kostnadsdekkende leie fra Den norske Opera.

Flertallet vil i likhet med proposisjonen påpeke at kontinuitet i prosjektet er viktig for å motvirke kostnadsmessig usikkerhet. Flertallet vil derfor understreke nødvendigheten av at Stortinget løpende sørger for den budsjettmessige oppfølging av operahusprosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, viser til at kostnadsanslagene for bygging av ny opera har hatt en klar tendens til å øke mer enn hva som kan forklares med prisstigning etc. Anslaget var på 1 400 mill. kroner pr. 1. januar 1998. Dette ble oppjustert til 1 800 mill. kroner, og senere 2 050 mill. kroner i budsjettproposisjonen for 2001. I den fremlagte St.prp. nr. 48 (2001-2002) Nytt operahus i Bjørvika, er prisen kommet opp i 3 330 mill. kroner. Det er altså over en dobling i løpet av fire år. Fortsatt er man seks år unna åpningsforestillingen. Disse medlemmer mener dette gir et klart grunnlag for å stille spørsmål om hva den endelige prislapp vil bli.

Disse medlemmer mener nytt bygg for opera også må sees i sammenheng med behovet for endrede løsninger med hensyn til infrastruktur og veiløsninger i området. Disse er i St.meld. nr. 28 (2001-2002) Utvikling av Bjørvika, anslått til 2 800 mill. kroner. Dette skulle gi en total prislapp på over 6 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser også til at bygging av ny opera vil medføre betydelige økninger i driftskostnadene. Det vises her til kulturministerens svar på spørsmål fra komiteen (se vedlegg), hvor statsråden anslår økning i driftskostnadene til 45-50 mill. kroner i 2002-prisnivå. Dog er det ikke uvesentlige usikkerheter i dette anslaget. I Statsbyggs brev av 15. januar 2002, jf. proposisjonens vedlegg 1 indikeres et høyere nivå for kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold, hovedsakelig som følge av den generelle prisstigningen og økning i energikostnadene. Disse medlemmer finner også grunn til å spå at kostnadsøkningene vil bli større enn anslaget, dette pga. at en flytting av Den Norske Operas virksomhet til nye lokaler vil kunne åpne for en vesentlig økning i aktiviteten, herunder aktivitet som ikke genererer inntekter. Disse medlemmer vil også vise til at det i høringssam-menheng ble påpekt at Den Norske Opera har et betydelig behov for ekstern lagringskapasitet, hvilket i dag ikke er tilfredsstillende. Blant annet etterlyste man modernisering av lokaler og lagersystem. Dette har man ikke tatt høyde for i analysen av mulige økninger i driftsutgifter.

Disse medlemmer mener at på bakgrunn av de enorme økningene i beregningene for kostnader vil det være direkte uansvarlig å sette i gang byggingen av en ny opera. Ut fra det som hittil har kommet frem må man anta at det ligger an til ytterligere store kostnadsoverskridelser.

For øvrig kan disse medlemmer ikke, ut fra Fremskrittspartiets grunnleggende syn på hva som er offentlige myndigheters oppgaver, og hensynet til en fornuftig disponering av befolkningens skatteinnbetalinger, støtte en så omfattende satsing på nytt bygg for opera.

Opera er et felt innenfor kultur som baserer seg på interesse fra en meget liten del av befolkningen. Disse medlemmer vil her vise til at store oppgaver innenfor offentlig ansvarsområde forblir uløste. Dette er blant annet tilfellet innefor helsesektor, skole, samferdsel og forsvar. Disse medlemmer er av den mening at dersom det finnes et marked som kan forsvare utbygging av et så omfattende prosjekt som en opera vil være, ville private interesser for lengst ha tatt initiativ til en utbygging. Etter disse medlemmers mening er dette ikke en offentlig oppgave.

Disse medlemmer vil påpeke at opera og ballett ikke har sterke tradisjoner i Norge. Det er derfor lite som tilsier at operaen vil fungere som "magnet" på mennesker i et byområde som pr. i dag har begrenset aktivitet. Bygging av opera vil, etter disse medlemmers mening, først og fremst være et tilbud til en begrenset/spesielle grupper av hovedstadens innbyggere, og i minimal grad være til gagn for resten av landet. Det vises her til at det, blant annet i media, er fremkommet en rekke synspunkter der man i distriktene har tatt til orde for å stanse prosjekteringen av opera.

Disse medlemmer påpeker at i forhold til den kulturelle satsning i distriktene, er dette prosjektet svært skjevt med hensyn til fordeling av kulturmidler, og anvendelse av tilsvarende summer spredt på flere prosjekter omkring i landet ville nødvendigvis omfatte langt flere av landets befolkning. Det vises her til at en ny opera vil medføre økte driftsutgifter - og således også behov for økte midler over statlige kulturbudsjett.

Disse medlemmer mener videre at de politiske partier som er for gjennomføring av et operaprosjekt, har ansvar for at den mest rasjonelle, effektive og publikumsvennlige løsning blir valgt, i forhold til og i samsvar med behov for statlige kulturmidler generelt i landet. Disse medlemmer mener at det flertall - som går inn for å bruke statlige midler til å bygge opera - bør ta med aspekter som lokalisering, bygningstekniske løsninger, funksjoner, ansvarsforhold og finansiering i en helhetlig vurdering av ressursutnyttelsen.

Bygging av ny opera er behandlet to ganger tidligere i Stortinget. Disse medlemmer viser til at det også i denne runden er fremkommet nye momenter og innspill som burde vært vurdert for om mulig å få realisert et billigere alternativ. Disse medlemmer mener at partiene som er tilhenger av ny opera, burde vurdert disse alternativene.

Disse medlemmer vil, på denne bakgrunn, stemme imot forslaget om å samtykke til bygging av opera i Bjørvika. Disse medlemmer mener prosjektet i sin helhet bør revurderes både med hensyn til lokalisering, størrelse og pengebruk.