Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen,
fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og
Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo
og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T.
Lånke og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas,
viser til at Stortinget har behandlet Operasaken to ganger tidligere,
i henholdsvis 1998, jf. Innst. S. nr. 225 (1997-1998) og i 1999,
jf. Innst. S. nr. 213 (1998-1999). Ved behandlingen våren
1998 var det et bredt flertall som gikk inn for å bygge
et nytt operahus, men det ble ikke flertall for noe bestemt lokaliseringsalternativ.
Ved behandlingen i Stortinget våren 1999 ble det så fattet vedtak
om lokalisering av operahuset til Bjørvika. I vedtaket
ble det samtidig gjort klart at operahusprosjektet skulle gjennomføres
uavhengig av den videre vei- og byutvikling og med basis i en særskilt
reguleringsplan.
Flertallet viser også til
at daværende regjering i St.prp. nr. 48 (1998-1999) understreket
at eventuell bygging av et operahus i Bjørvika måtte
forutsette at det på sikt skjer en byutvikling i området. Flertallet viser
i denne sammenheng til St.meld. nr. 28 (2001-2002) Utvikling av
Bjørvika, som nå er til behandling i komiteen.
Flertallet viser videre til at
daværende familie-, kultur- og administrasjonskomité i
forbindelse med sin behandling av operasaken, foretok en grundig
belysning av de ulike sider av operahusprosjektet, men at det ble
lagt til grunn at Stortinget skulle komme tilbake og vedta bindende
kostnadsramme for investeringene når arkitektkonkurranse
og forprosjekt var gjennomført.
Flertallet vil derfor uttrykke
tilfredshet med at forprosjektet for det nye operahuset er sluttført
og at realiseringen av byggeprosjektet snart kan starte opp. Flertallet har
også merket seg at Den Norske Opera anbefaler det fremlagte
forprosjektet.
Flertallet viser til de innledende
merknader i Innst. S. nr. 225 (1997-1998) og slutter seg til daværende
komités understrekning av
"at oppføring av et nytt operahus fremfor
alt er en viktig kulturpolitisk satsing som vil kunne fungere som katalysator
for hele kulturlivet og ikke minst for operasatsingen utover i landet."
Flertallet mener det er viktig å arbeide
for en nasjonal operapolitikk, der Den Norske Opera er en sentral
aktør. Flertallet mener det er vesentlig
at riks-, region- og distriktsopera får utvikles samtidig,
og i takt med, byggingen av nytt operahus. I denne sammenheng vil
det være viktig at man bygger på lokale krefter
og på den interesse som er i lokalmiljøene, for således å styrke
operainteressen i Norge og underbygge en landsomfattende interesse
for denne kunst- og kulturformen.
Flertallet vil vise til prosjektet
"Nasjonal plan for formidling av opera og ballett i Norge", som
er basert på et vedtak om opera- og ballettformidling,
som ble fattet i Stortinget samtidig med vedtaket om nytt operahus
i Bjørvika. Flertallet mener det er av stor verdi
at man får en helhetlig plan og strategi for produksjon,
utvikling og formidling av opera- og ballettkunst til nye og brede
publikumsgrupper over hele landet, og at dette etableres før
ferdigstillelsen av det nye operahuset. En slik utvikling vil være
en viktig forutsetning for at byggingen av nytt operahus vil gi
det kulturpolitiske løftet som målsettingen med
ny opera er. Flertallet er tilfreds med at den nasjonale
planen for formidling av opera og ballett er utarbeidet.
Flertallet vil videre peke på at
utviklingen av opera- og ballettmiljøet i Norge må bety
en satsing på de kunstneriske krefter og interesser som
allerede er opparbeidet rundt om i landet. Det må satses
målbevisst på at komponister, librettister og
dramatikere får rammer som muliggjør nyskapning
og fornying av opera og ballett i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til dokumentforslaget
fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Ulf Erik Knudsen,
Per Sandberg og Øyvind Korsberg fra Fremskrittspartiet
om skrinlegging av operaprosjektet i Bjørvika og revurdering
av planene om bygging av opera med statlige midler, jf. Dokument
nr. 8:84 (2001-2002).
Flertallet konstaterer at dokumentforslaget
er i tråd med de forslag Fremskrittspartiet har fremmet
ved de to foregående behandlingene av operasaken og som begge
ganger ble nedstemt av Stortinget. Flertallet går
inn for å avvise dokumentforslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at departementet
i samarbeid med Statsbygg har videreført arbeidet med arkitektkonkurranse
og forprosjekt for operahuset i tråd med Stortingets vedtak. Flertallet har
merket seg den orientering som er gitt i proposisjonen både
når det gjelder overordnet organisering av prosjektet,
bruk av ekstern rådgiving/kvalitetssikring og
den løpende håndtering av de ulike utfordringer
under prosessen, og tar denne orienteringen til etterretning.
Flertallet konstaterer at arkitektkontoret
Snøhettas vinnerutkast i den internasjonale arkitektkonkurransen
har fått god mottakelse. Flertallet har
også merket seg at vinnerutkastet er bearbeidet gjennom forprosjektfasen
både teknisk, funksjonelt og estetisk fram til et gjennomarbeidet
bygningsforslag.
Flertallet har særlig
merket seg at det i forbindelse med departementets behandling av
forprosjektet er akseptert enkelte endringsforslag fra Den Norske Opera,
som vil ha arealmessige konsekvenser, men at disse endringene gir
en mer rasjonell utnyttelse av det samlede bygningsvolum.
Flertallet har videre særlig
merket seg at Byantikvaren, som rette myndighet, ikke stiller krav
om arkeologiske undersøkelser utover en arkeologisk registrering
av arbeidet med graving av byggegrop for operahuset.
Flertallet er også kjent
med at det kan bli aktuelt å gjenoppta forhandlingene mellom
staten og Oslo kommune om prisen på operatomten slik at
prisen eventuelt likevel ikke fastsettes ved frivillig rettslig skjønn. Flertallet har
ingen merknader til dette, og er innforstått med at forslag
til bindende bevilgning fremmes for Stortinget når prisen
er fastsatt.
Flertallet viser til at det ifølge
proposisjonens vedlegg 2 vil være et bevilgningsbehov på anslagsvis 70
mill. kroner i 2002 ut over det som er gått med til forprosjektet. Flertallet er
derfor tilfreds med at det ifølge brev fra Kultur- og kirkedepartementet
av 6. juni 2002 (jf. vedlegg) er klargjort at Statsbygg vil omdisponere
midler innenfor kapittel 1580 i tillegg til de midler som er oppført
i revidert nasjonalbudsjett, slik at det totalt kan disponeres 70
mill. kroner til operaprosjektet i 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser
til at det er utarbeidet et foreløpig måldokument
for gjennomføringsfasen for operahusprosjektet der det
overordnede målet er å realisere nytt operahus
i samsvar med godkjent forprosjekt og med lavest mulig levetids-
og driftskostnad. Flertallet slutter seg til dette
og den prioritering mellom kostnad, kvalitet og framdrift som prosjektet ifølge
proposisjonen vil legge til grunn.
Flertallet har merket seg at
byggetiden for operahuset er beregnet til ca. 5 år, samt
at det er satt av om lag ett år etter dette til installering
av brukerutstyr, opplæring mv. Forutsatt at Stortinget
fatter vedtak i vår vil operahuset stå klart til åpningsforestilling
høsten 2008 i tråd med tidligere anslag. Flertallet er
imidlertid også klar over at det er usikkerhet knyttet
til tiden avsatt til grunnarbeider på grunn av kompliserte
grunnforhold og at framdriftsplanen derfor vil være følsom for
uforutsette hendelser i grunnen.
Flertallet ser det som svært
positivt at etiske hensyn og miljøhensyn skal ivaretas
gjennom valg av løsninger og innkjøpsprosesser
både ved at det ikke skal brukes materialer som medfører
unødig belastning på miljøet og at det
skal velges løsninger som minimaliserer energibehov m.m.
Flertallet er også tilfreds
med at Statsbygg tidlig i prosjekteringsprosessen iverksatte et
eget FoU-prosjekt, "Opera for alle", utført av SINTEF i
nært samarbeid med bl.a. de funksjonshemmedes organisasjoner, for å sikre
at operahuset utformes slik at man oppnår best mulig tilgjengelighet
for flest mulig. Flertallet konstaterer at det underveis
i prosjektet er gjort en rekke grep og forbedringer når
det gjelder tilrettelegging for tilgjengelighet for alle brukergrupper
i det nye operahuset, og at de forholdene som hittil ikke er løst tilfredsstillende
vil bli bearbeidet i detaljprosjektfasen. Flertallet vil
i denne sammenheng påpeke at også hensynet til
ev. ansatte med funksjonshemming må bli ivaretatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget
så sent som ved framleggelsen av Kulturdepartementets budsjettproposisjon
for 2001 - etter arkitektkonkurransen - ble orientert om behovet
for en reell oppjustering av kostnadsanslaget fra 1 800 mill. kroner
til 2 050 mill. kroner (i prisnivået januar 1999).
Flertallet viser videre til at
den reelle prisutviklingen i anbudsmarkedet skulle legges til grunn
for prisjusteringen av kostnadsanslaget og at det i henhold til
de nye retningslinjene for styring av store statlige investeringsprosjekter
jf. Gul bok for 2000, skal legges til en avsetning for usikkerhet.
Flertallet har merket seg departementets
tilråding at Statsbygg får disponere en usikkerhetsavsetning
på 170 mill. kroner, slik at Statsbyggs styringsramme blir 2
830 mill. kroner (i prisnivået januar 2002). I tillegg er
det foreslått at Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids-
og administrasjonsdepartementet i fellesskap får ansvaret
for en overordnet usikkerhetsmargin på 500 mill. kroner.
Flertallet konstaterer på denne
bakgrunn at fra kostnadsanslaget på 2 050 mill. kroner
fram til forslag til bindende kostnadsramme på 3 330 mill.
kroner er det innarbeidet en økning på 1 280 mill.
kroner og at denne økningen forklares ved ca. 500 mill.
kroner i prisjustering, 670 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og
drøyt 100 mill. kroner som skyldes andre forhold.
Flertallet har videre merket
seg at Dovre International A/S som ble engasjert til å foreta
den eksterne kvalitetssikring for operahusprosjektet, i sin rapport bekrefter
at forprosjektet framstår som godt gjennomarbeidet og med
en detaljeringsgrad på linje med sammenliknbare prosjekter. Flertallet registrerer
at Statsbygg i brev til departementet av 7. mars 2002 allerede har
foretatt den konkretisering av kontraktstrategien som ifølge
anførsler fra Dovre, manglet, og at departementet videre
vil vurdere nøye de konkrete anbefalinger med hensyn til
styringsopplegg og metoder som Dovre har kommet med i sin rapport.
Flertallet konstaterer at forslaget
til bindende kostnadsramme for operaprosjektet avviker lite i forhold
til Dovres anbefalte kostnadsramme, forutsatt at de foreslåtte
risikoreduserende tiltak iverksettes. Flertallet har
merket seg at de usikkerhetselementene som har dominerende betydning
for kostnadsusikkerheten, ifølge Dovre, har høy
eller middels grad av styrbarhet.
På denne bakgrunn vil også flertallet understreke nødvendigheten
av å sikre god styring og en konsekvent kostnadsbevissthet
på alle nivåer i prosjektet for å forebygge
kostnadsoverskridelse. Flertallet har i denne forbindelse
merket seg at Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil
vurdere nødvendige tiltak for å styrke organiseringen
av prosjektet, slik at Statsbygg kan holde prosjektet innenfor sin
styringsramme, og at det i minst mulig grad blir nødvendig å utløse
midler fra den usikkerhetsmarginen som ligger utenfor prosjektet.
Flertallet konstaterer at det
ikke foreligger nytt konkret anslag når det gjelder behovet
for økt driftstilskudd utover det som følger av
prisomregning til nivået for 2002.
Flertallet viser til at Stortinget
har forutsatt at operahuset skal finansieres over kap. 1580 Bygg
utenfor husleieordningen, og legger til grunn at dette fortsatt
skal gjelde, jf. Innst. S. nr. 225 (1997-1998) og St.prp. nr. 48
(1998-1999) Om nytt operahus (II). Flertallet sier
seg imidlertid enig i at forvaltningen av eiendommen legges til
Statsbygg og at kostnadene til huseiers drift og vedlikehold dekkes
over kap. 2445 Statsbygg mot en kostnadsdekkende leie fra Den norske
Opera.
Flertallet vil i likhet med proposisjonen
påpeke at kontinuitet i prosjektet er viktig for å motvirke
kostnadsmessig usikkerhet. Flertallet vil derfor
understreke nødvendigheten av at Stortinget løpende
sørger for den budsjettmessige oppfølging av operahusprosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, viser til at kostnadsanslagene
for bygging av ny opera har hatt en klar tendens til å øke
mer enn hva som kan forklares med prisstigning etc. Anslaget var
på 1 400 mill. kroner pr. 1. januar 1998. Dette ble oppjustert
til 1 800 mill. kroner, og senere 2 050 mill. kroner i budsjettproposisjonen
for 2001. I den fremlagte St.prp. nr. 48 (2001-2002) Nytt operahus
i Bjørvika, er prisen kommet opp i 3 330 mill. kroner. Det
er altså over en dobling i løpet av fire år.
Fortsatt er man seks år unna åpningsforestillingen. Disse medlemmer mener
dette gir et klart grunnlag for å stille spørsmål
om hva den endelige prislapp vil bli.
Disse medlemmer mener nytt bygg
for opera også må sees i sammenheng med behovet
for endrede løsninger med hensyn til infrastruktur og veiløsninger i
området. Disse er i St.meld. nr. 28 (2001-2002) Utvikling
av Bjørvika, anslått til 2 800 mill. kroner. Dette
skulle gi en total prislapp på over 6 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser også til
at bygging av ny opera vil medføre betydelige økninger
i driftskostnadene. Det vises her til kulturministerens svar på spørsmål
fra komiteen (se vedlegg), hvor statsråden anslår økning
i driftskostnadene til 45-50 mill. kroner i 2002-prisnivå.
Dog er det ikke uvesentlige usikkerheter i dette anslaget. I Statsbyggs
brev av 15. januar 2002, jf. proposisjonens vedlegg 1 indikeres
et høyere nivå for kostnader til forvaltning,
drift og vedlikehold, hovedsakelig som følge av den generelle
prisstigningen og økning i energikostnadene. Disse
medlemmer finner også grunn til å spå at
kostnadsøkningene vil bli større enn anslaget,
dette pga. at en flytting av Den Norske Operas virksomhet til nye
lokaler vil kunne åpne for en vesentlig økning
i aktiviteten, herunder aktivitet som ikke genererer inntekter. Disse medlemmer vil
også vise til at det i høringssam-menheng ble
påpekt at Den Norske Opera har et betydelig behov for ekstern
lagringskapasitet, hvilket i dag ikke er tilfredsstillende. Blant
annet etterlyste man modernisering av lokaler og lagersystem. Dette
har man ikke tatt høyde for i analysen av mulige økninger i
driftsutgifter.
Disse medlemmer mener at på bakgrunn
av de enorme økningene i beregningene for kostnader vil
det være direkte uansvarlig å sette i gang byggingen
av en ny opera. Ut fra det som hittil har kommet frem må man
anta at det ligger an til ytterligere store kostnadsoverskridelser.
For øvrig kan disse medlemmer ikke,
ut fra Fremskrittspartiets grunnleggende syn på hva som
er offentlige myndigheters oppgaver, og hensynet til en fornuftig
disponering av befolkningens skatteinnbetalinger, støtte
en så omfattende satsing på nytt bygg for opera.
Opera er et felt innenfor kultur som baserer
seg på interesse fra en meget liten del av befolkningen. Disse
medlemmer vil her vise til at store oppgaver innenfor offentlig
ansvarsområde forblir uløste. Dette er blant annet
tilfellet innefor helsesektor, skole, samferdsel og forsvar. Disse
medlemmer er av den mening at dersom det finnes et marked
som kan forsvare utbygging av et så omfattende prosjekt
som en opera vil være, ville private interesser for lengst
ha tatt initiativ til en utbygging. Etter disse medlemmers mening
er dette ikke en offentlig oppgave.
Disse medlemmer vil påpeke
at opera og ballett ikke har sterke tradisjoner i Norge. Det er
derfor lite som tilsier at operaen vil fungere som "magnet" på mennesker
i et byområde som pr. i dag har begrenset aktivitet. Bygging
av opera vil, etter disse medlemmers mening, først
og fremst være et tilbud til en begrenset/spesielle
grupper av hovedstadens innbyggere, og i minimal grad være
til gagn for resten av landet. Det vises her til at det, blant annet
i media, er fremkommet en rekke synspunkter der man i distriktene
har tatt til orde for å stanse prosjekteringen av opera.
Disse medlemmer påpeker
at i forhold til den kulturelle satsning i distriktene, er dette
prosjektet svært skjevt med hensyn til fordeling av kulturmidler, og
anvendelse av tilsvarende summer spredt på flere prosjekter
omkring i landet ville nødvendigvis omfatte langt flere
av landets befolkning. Det vises her til at en ny opera vil medføre økte
driftsutgifter - og således også behov for økte
midler over statlige kulturbudsjett.
Disse medlemmer mener videre
at de politiske partier som er for gjennomføring av et
operaprosjekt, har ansvar for at den mest rasjonelle, effektive
og publikumsvennlige løsning blir valgt, i forhold til
og i samsvar med behov for statlige kulturmidler generelt i landet. Disse
medlemmer mener at det flertall - som går inn for å bruke
statlige midler til å bygge opera - bør ta med
aspekter som lokalisering, bygningstekniske løsninger,
funksjoner, ansvarsforhold og finansiering i en helhetlig vurdering
av ressursutnyttelsen.
Bygging av ny opera er behandlet to ganger tidligere i
Stortinget. Disse medlemmer viser til at det også i
denne runden er fremkommet nye momenter og innspill som burde vært
vurdert for om mulig å få realisert et billigere
alternativ. Disse medlemmer mener at partiene som
er tilhenger av ny opera, burde vurdert disse alternativene.
Disse medlemmer vil, på denne
bakgrunn, stemme imot forslaget om å samtykke til bygging
av opera i Bjørvika. Disse medlemmer mener
prosjektet i sin helhet bør revurderes både med
hensyn til lokalisering, størrelse og pengebruk.