Med bakgrunn i Stortingets behandling av St.prp. nr. 111 (1988-1989) Om det videre arbeid med spesialavfall, la Statens forurensningstilsyn (SFT) i 1992 fram en detaljert handlingsplan for opprydding av deponier med spesialavfall, forurenset grunn og forurensende sedimenter (SFT-rapport 92:32). Den overordnede målsettingen i planen var at faren for alvorlige forurensningsproblemer som følge av tidligere tiders feildisponering av spesialavfall skulle være redusert til et minimum innen 2000. Området viste seg å være mer omfattende og komplekst enn myndighetene hadde antatt, og ambisjonsnivået og målsettingene ble endret i 1996 og 1999. Tidsfristen for at de alvorligste sakene skal være avsluttet og hovedtyngden av steder som krever undersøkelser skal være avklart er utgangen av 2005.
Riksrevisjonen har vurdert myndighetenes innsats vedrørende opprydding av forurenset grunn og forurenset sjøbunn forårsaket av tidligere tiders virksomhet.
Det er registrert 3 390 steder med forurensning
fra tidligere tiders virksomhet. Dette gjelder bl.a. avfallsfyllinger
og industrigrunn. Riksrevisjonen har undersøkt de 151 sakene
som myndighetene har gitt høyest prioritet, og som representerer
de alvorligste forurensningskildene.
Riksrevisjonens saksgjennomgåelse har
avdekket eksempler på saker som trolig ikke vil kunne avsluttes innen
utgangen av 2005. Blant annet viser undersøkelsen at det
fortsatt finnes deponier som er i aktiv bruk og deponier som vil
bli overvåket i lang tid. Undersøkelsen viser
også at 24 lokaliteter har vært til undersøkelse i
10 år. Dette kan tyde på at sakene er kompliserte
med hensyn til ansvarsforhold og/eller tiltaksløsninger.
Miljøvernmyndighetene definerer "avsluttet"
som at saksbehandlingen er avsluttet fordi tiltak er utført
i henhold til krav fra SFT, slik at miljøvernmyndighetenes
rolle i saken er over. Riksrevisjonens undersøkelse har
avdekket eksempler på saker som er registrert som "avsluttet"
i deponidatabasen, men hvor myndighetenes krav til opprydding ikke
er gjennomført. Likevel rapporteres avsluttede lokaliteter
til Stortinget som om forurensningsproblemene er løst.
Forurensningsloven bygger på prinsippet
om at den ansvarlige for forurensningen selv må betale
kostnadene med å rydde opp. Når det pålegges
miljøtiltak, har forurenser ikke krav på økonomisk
kompensasjon fra det offentlige. Miljøvernmyndighetene
fremholder at det er et politisk valg om staten skal gi tilskudd
i enkelte tilfeller. Dersom staten ikke kan gi pålegg fordi forurenser
er ukjent eller ikke betalingsdyktig, må staten finansiere
oppryddingen. I perioden 1999-2000 har Miljøverndepartementet
totalt bevilget 289,4 mill. kroner til oppryddingstiltak.
Miljøvernmyndighetene anser pålegg
etter forurensningsloven som det viktigste virkemidlet i arbeidet med
opprydding av forurenset grunn og forurenset sjøbunn. Riksrevisjonens
undersøkelse viser at i saker der påleggene ikke
blir fulgt opp er miljøvernmyndighetene tilbakeholdne med å benytte
seg av forurensningslovens tvangsvirkemidler.
Undersøkelsen viser at Miljøverndepartementet
i liten grad samordner virkemiddelbruken rettet mot oppryddingsarbeidet.
Manglende samordning og overordnet styring medvirker til at sektorene
arbeider svært forskjellig i forhold til å løse
sakene med forurensning fra tidligere tiders virksomhet.
Departementet er enig i at myndighetene gjentatte ganger
siden 1992 har endret målsettingene for når alvorlige
forurensningssaker fra tidligere tiders virksomhet skulle være
avsluttet. Alle endringer har imidlertid vært forelagt
Stortinget, uten at Stortinget har kommet med merknader til disse.
Departementet opplyser at målsettingen
om å rydde opp i de 100 mest alvorlige sakene er ambisiøs,
men det er planlagt avsatt betydelige ressurser til disse sakene
i SFT frem mot 2005, slik at målsettingen kan nås. Departementet
viser til at det kun gjelder forurenset grunn og ikke forurensede
sedimenter. SFT opplyser at en del av lokalitetene er registrert
i deponidatabasen for at sakene ikke skal bli glemt.
Det er etablert et nytt databasesystem i SFT
for å ivareta kravet til informasjon for allmennheten.
Blant annet er systemet for rangering av lokaliteter forbedret, og
systemet er mer dynamisk og lettere tilgjengelig enn den gamle deponidatabasen.
Departementet er enig i at det er stor usikkerhet
knyttet til beregningene over kostnadene ved gjennomføring
av opprydding i forurenset grunn og forurensede sedimenter. Statens
kostnader avhenger bl.a. av aktivitetsnivået og av mulighetene
for kunne pålegge en ansvarlig forurenser kostnadene for
opprydding. I tillegg vil statens utgifter og framdriften i arbeidet avhenge
av Stortingets ordinære budsjettbehandling.
Departementet legger stor vekt på å sikre
tilstrekkelig framdrift i oppryddingsarbeidet, og pålegg
etter forurensningsloven er helt sentrale i dette arbeidet. Departementet
ser at det i framtiden kan bli behov for i større grad å ta
i bruk tvangsmidler for å sikre tilstrekkelig framdrift.
Riksrevisjonen merker seg at Miljøverndepartementet
er enig i at det blir en utfordring å nå målet
om å rydde opp i de 100 mest alvorlige sakene innen 2005. Riksrevisjonens
undersøkelse viser at blant disse sakene er 20-25 saker
forurensede sedimenter, som SFT hevder er registrert for ikke å bli
glemt. Riksrevisjonen stiller på denne bakgrunn spørsmål
om det er misvisende å ha som målsetting at 100
av de alvorligste sakene skal ryddes opp innen 2005.
Undersøkelsen viser at flere av de
alvorligst forurensede lokalitetene er avsluttet selv om ingen eller begrensede
tiltak er satt i verk. Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om det er hensiktsmessig at lokaliteter som fortsatt vil kreve
oppfølging fra miljøvernmyndighetenes side, registreres
som avsluttet.
Undersøkelsen viser videre at rapporteringen
heller ikke alltid reflekterer den faktiske tilstanden ved de alvorligst
forurensede områdene. Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved en slik rapporteringspraksis og miljøvernmyndighetenes
oppfølging av egne krav til opprydding i forurensede områder.
Departementet framhever det nye grunnforurensningssystemet
som mer dynamisk og lettere tilgjengelig enn den gamle databasen.
Riksrevisjonen peker på at grunnlagsdataene er de samme,
og stiller derfor spørsmål ved om den nye basen
vil gi et mer fullstendig og korrekt bilde.
I havmiljømeldingen, St.meld. nr. 12
(2001-2002), er det for første gang lagt fram en helhetlig
strategi for det videre arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter.
Departementet har bedt om at SFT organiserer arbeidet med dette
i en egen prosjektorganisasjon.
SFTs database for grunnforurensninger har inntil nylig
vært ment som et internt arbeidsredskap, noe basen har
båret preg av. Imidlertid har hvert enkelt prosjekt rutinemessig
vært gjennomgått i forbindelse med den årlige
rapporten til Stortinget om måloppnåelse på området.
I forbindelse med den nye databasen har SFT nedlagt et betydelig
arbeid for kvalitetssikring av data.
Når Riksrevisjonen har identifisert
20-25 saker knyttet til forurensede sedimenter blant de 100 høyest
prioriterte sakene i grunnforurensningsdatabasen, skyldes det at
strandkantdeponier som går ut i sjøen eller forurenser
sedimentene er inkludert i målet om forurenset grunn. De
rene sedimentlokalitetene SFT hadde i basen, er nå tatt
ut.
En sak som er registrert som "avsluttet" betyr
at det ikke er forurensningsfare ved dagens arealbruk. Endringer
i arealbruken vil kunne utløse behov for nye tiltak, og
derfor vil også "avsluttede" saker være under overvåkning
fra SFT.
Departementet mener at de systemer og rutiner
som er nødvendige for å følge opp de
mål og planer som er lagt på dette området
nå er etablert.
Riksrevisjonen merker seg at Miljøverndepartementet
nå mener å ha iverksatt tiltak som i tilstrekkelig
grad vil sikre systemer og rutiner for å følge
opp de mål og planer som er lagt på dette området.
Riksrevisjonen konstaterer at strandkantdeponier som
går ut i sjøen eller som forurenser sedimentene,
er inkludert i målene om forurenset grunn.
Riksrevisjonen har merket seg at SFT har tatt
konsekvensen av svakhetene i dagens system og laget et nytt og bedre
opplegg for registrering med nye saksbehandlingsrutiner.
Riksrevisjonen konstaterer at "avsluttede" saker overvåkes
av SFT, slik at tiltak kan iverksettes dersom forurensningsfaren
endres.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
at i denne typen saker har miljøvernmyndighetene til nå vært
tilbakeholdne med å benytte seg av forurensningslovens tvangsmidler.
Riksrevisjonen har med tilfredshet merket seg at departementet ser
at det kan bli behov for i større grad å anvende
tvangsvirkemidler for å sikre tilstrekkelig framdrift i
oppryddingsarbeidet.