Med bakgrunn i Stortingets behandling av St.prp. nr. 111 (1988-1989) Om det videre arbeid med spesialavfall, la Statens forurensningstilsyn (SFT) i 1992 fram en detaljert handlingsplan for opprydding av deponier med spesialavfall, forurenset grunn og forurensende sedimenter (SFT-rapport 92:32). Den overordnede målsettingen i planen var at faren for alvorlige for­urensningsproblemer som følge av tidligere tiders feildisponering av spesialavfall skulle være redusert til et minimum innen 2000. Området viste seg å være mer omfattende og komplekst enn myndighetene hadde antatt, og ambisjonsnivået og målsettingene ble endret i 1996 og 1999. Tidsfristen for at de alvorligste sakene skal være avsluttet og hovedtyngden av steder som krever undersøkelser skal være avklart er utgangen av 2005.

Riksrevisjonen har vurdert myndighetenes innsats vedrørende opprydding av forurenset grunn og for­urenset sjøbunn forårsaket av tidligere tiders virksomhet.

Måloppnåelse og rapportering

Det er registrert 3 390 steder med forurensning fra tidligere tiders virksomhet. Dette gjelder bl.a. avfallsfyllinger og industrigrunn. Riksrevisjonen har undersøkt de 151 sakene som myndighetene har gitt høyest prioritet, og som representerer de alvorligste forurensningskildene.

Riksrevisjonens saksgjennomgåelse har avdekket eksempler på saker som trolig ikke vil kunne avsluttes innen utgangen av 2005. Blant annet viser undersøkelsen at det fortsatt finnes deponier som er i aktiv bruk og deponier som vil bli overvåket i lang tid. Undersøkelsen viser også at 24 lokaliteter har vært til undersøkelse i 10 år. Dette kan tyde på at sakene er kompliserte med hensyn til ansvarsforhold og/eller tiltaksløsninger.

Miljøvernmyndighetene definerer "avsluttet" som at saksbehandlingen er avsluttet fordi tiltak er utført i henhold til krav fra SFT, slik at miljøvernmyndighetenes rolle i saken er over. Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket eksempler på saker som er registrert som "avsluttet" i deponidatabasen, men hvor myndighetenes krav til opprydding ikke er gjennomført. Likevel rapporteres avsluttede lokaliteter til Stortinget som om forurensningsproblemene er løst.

Bruken av virkemidler

Forurensningsloven bygger på prinsippet om at den ansvarlige for forurensningen selv må betale kostnadene med å rydde opp. Når det pålegges miljøtiltak, har forurenser ikke krav på økonomisk kompensasjon fra det offentlige. Miljøvernmyndighetene fremholder at det er et politisk valg om staten skal gi tilskudd i enkelte tilfeller. Dersom staten ikke kan gi pålegg fordi forurenser er ukjent eller ikke betalingsdyktig, må staten finansiere oppryddingen. I perioden 1999-2000 har Miljøverndepartementet totalt bevilget 289,4 mill. kroner til oppryddingstiltak.

Miljøvernmyndighetene anser pålegg etter forurensningsloven som det viktigste virkemidlet i arbeidet med opprydding av forurenset grunn og forurenset sjøbunn. Riksrevisjonens undersøkelse viser at i saker der påleggene ikke blir fulgt opp er miljøvernmyndighetene tilbakeholdne med å benytte seg av forurensningslovens tvangsvirkemidler.

Myndighetenes ansvarsdeling

Undersøkelsen viser at Miljøverndepartementet i liten grad samordner virkemiddelbruken rettet mot oppryddingsarbeidet. Manglende samordning og overordnet styring medvirker til at sektorene arbeider svært forskjellig i forhold til å løse sakene med forurensning fra tidligere tiders virksomhet.

Miljøverndepartementets kommentarer

Departementet er enig i at myndighetene gjentatte ganger siden 1992 har endret målsettingene for når alvorlige forurensningssaker fra tidligere tiders virksomhet skulle være avsluttet. Alle endringer har imidlertid vært forelagt Stortinget, uten at Stortinget har kommet med merknader til disse.

Departementet opplyser at målsettingen om å rydde opp i de 100 mest alvorlige sakene er ambisiøs, men det er planlagt avsatt betydelige ressurser til disse sakene i SFT frem mot 2005, slik at målsettingen kan nås. Departementet viser til at det kun gjelder forurenset grunn og ikke forurensede sedimenter. SFT opplyser at en del av lokalitetene er registrert i deponidatabasen for at sakene ikke skal bli glemt.

Det er etablert et nytt databasesystem i SFT for å ivareta kravet til informasjon for allmennheten. Blant annet er systemet for rangering av lokaliteter forbedret, og systemet er mer dynamisk og lettere tilgjengelig enn den gamle deponidatabasen.

Departementet er enig i at det er stor usikkerhet knyttet til beregningene over kostnadene ved gjennomføring av opprydding i forurenset grunn og forurensede sedimenter. Statens kostnader avhenger bl.a. av aktivitetsnivået og av mulighetene for kunne pålegge en ansvarlig forurenser kostnadene for opprydding. I tillegg vil statens utgifter og framdriften i arbeidet avhenge av Stortingets ordinære budsjettbehandling.

Departementet legger stor vekt på å sikre tilstrekkelig framdrift i oppryddingsarbeidet, og pålegg etter forurensningsloven er helt sentrale i dette arbeidet. Departementet ser at det i framtiden kan bli behov for i større grad å ta i bruk tvangsmidler for å sikre tilstrekkelig framdrift.

Riksrevisjonens bemerkninger

Riksrevisjonen merker seg at Miljøverndepartementet er enig i at det blir en utfordring å nå målet om å rydde opp i de 100 mest alvorlige sakene innen 2005. Riksrevisjonens undersøkelse viser at blant disse sakene er 20-25 saker forurensede sedimenter, som SFT hevder er registrert for ikke å bli glemt. Riksrevisjonen stiller på denne bakgrunn spørsmål om det er misvisende å ha som målsetting at 100 av de alvorligste sakene skal ryddes opp innen 2005.

Undersøkelsen viser at flere av de alvorligst forurensede lokalitetene er avsluttet selv om ingen eller begrensede tiltak er satt i verk. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig at lokaliteter som fortsatt vil kreve oppfølging fra miljøvernmyndighetenes side, registreres som avsluttet.

Undersøkelsen viser videre at rapporteringen heller ikke alltid reflekterer den faktiske tilstanden ved de alvorligst forurensede områdene. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved en slik rapporteringspraksis og miljøvernmyndighetenes oppfølging av egne krav til opprydding i forurensede områder.

Departementet framhever det nye grunnforurensningssystemet som mer dynamisk og lettere tilgjengelig enn den gamle databasen. Riksrevisjonen peker på at grunnlagsdataene er de samme, og stiller derfor spørsmål ved om den nye basen vil gi et mer fullstendig og korrekt bilde.

Miljøverndepartementets svar

I havmiljømeldingen, St.meld. nr. 12 (2001-2002), er det for første gang lagt fram en helhetlig strategi for det videre arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter. Departementet har bedt om at SFT organiserer arbeidet med dette i en egen prosjektorganisasjon.

SFTs database for grunnforurensninger har inntil nylig vært ment som et internt arbeidsredskap, noe basen har båret preg av. Imidlertid har hvert enkelt prosjekt rutinemessig vært gjennomgått i forbindelse med den årlige rapporten til Stortinget om måloppnåelse på området. I forbindelse med den nye databasen har SFT nedlagt et betydelig arbeid for kvalitetssikring av data.

Når Riksrevisjonen har identifisert 20-25 saker knyttet til forurensede sedimenter blant de 100 høyest prioriterte sakene i grunnforurensningsdatabasen, skyldes det at strandkantdeponier som går ut i sjøen eller for­urenser sedimentene er inkludert i målet om forurenset grunn. De rene sedimentlokalitetene SFT hadde i basen, er nå tatt ut.

En sak som er registrert som "avsluttet" betyr at det ikke er forurensningsfare ved dagens arealbruk. Endringer i arealbruken vil kunne utløse behov for nye tiltak, og derfor vil også "avsluttede" saker være under overvåkning fra SFT.

Departementet mener at de systemer og rutiner som er nødvendige for å følge opp de mål og planer som er lagt på dette området nå er etablert.

Riksrevisjonens uttalelse

Riksrevisjonen merker seg at Miljøverndepartementet nå mener å ha iverksatt tiltak som i tilstrekkelig grad vil sikre systemer og rutiner for å følge opp de mål og planer som er lagt på dette området.

Riksrevisjonen konstaterer at strandkantdeponier som går ut i sjøen eller som forurenser sedimentene, er inkludert i målene om forurenset grunn.

Riksrevisjonen har merket seg at SFT har tatt konsekvensen av svakhetene i dagens system og laget et nytt og bedre opplegg for registrering med nye saksbehandlingsrutiner.

Riksrevisjonen konstaterer at "avsluttede" saker overvåkes av SFT, slik at tiltak kan iverksettes dersom forurensningsfaren endres.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at i denne typen saker har miljøvernmyndighetene til nå vært tilbakeholdne med å benytte seg av forurensningslovens tvangsmidler. Riksrevisjonen har med tilfredshet merket seg at departementet ser at det kan bli behov for i større grad å anvende tvangsvirkemidler for å sikre tilstrekkelig framdrift i oppryddingsarbeidet.