Stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen
og André Kvakkestad har den 18. desember 2002 fremmet følgende
forslag:
"1. Stortinget ber Regjeringen
utrede hvilke ordensforstyrrelser og andre forseelser med ukomplisert hendelsesforløp
som kan være egnet for å bli strafferettslig avgjort
ved bruk av forenklet forelegg.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om å innføre forenklet forelegg som strafferettslig avgjørelse
for de lovovertredelsene utredningen finner egnet for en slik avgjørelse.
3. Stortinget ber Regjeringen utarbeide
retningslinjer for bruk av forenklet forelegg i slike saker."
I begrunnelsen for forslagene viser forslagsstillerne til
at en del typiske ordensforstyrrelser med ukomplisert hendelsesforløp
bør kunne avgjøres strafferettslig ved bruk av
såkalt "forenklet forelegg". Ordensforstyrrelser i beruset
tilstand (løsgjengerloven § 17), urinering på offentlig
sted, flaskeknusing og annen forsøpling, er eksempler på forseelser
som normalt burde kunne avgjøres strafferettslig ved bruk
av forenklet forelegg. Forslagsstillerne mener at dette vil føre
til at polititjenestemenn i større grad kan være
ute og patruljere fremfor å bli tvunget inn for å skrive
anmeldelse etc. Igjen kan dette medføre at politiet får
reagert mot flere ordensforstyrrelser, og derfor gi en økt
forebyggende effekt. En forutsetning for å innføre
forenklet forelegg på disse områdene vil være
at det utredes hvilke overtredelser som kan være egnet
for en slik strafferettslig behandling. Det må videre utarbeides retningslinjer
for hvilke betingelser som må være til stede for
at saken skal kunne avgjøres ved bruk av forenklet forelegg.
For vegtrafikklovens del er det bestemt at "normaltilfellene" av
en del overtredelser kan avgjøres ved bruk av forenklet
forelegg. Forslagsstillerne mener at det på samme måte
må være mulig å lage retningslinjer som
beskriver hva som er å anse som "normaltilfeller" av visse
ordensforstyrrelser etc., slik at disse også kan avgjøres
strafferettslig ved bruk av forenklet forelegg. Forslagsstillerne
vil dessuten fremheve viktigheten av at de polititjenestemennene
som blir gitt forenklet foreleggsmyndighet også blir gitt nødvendig
opplæring.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre,
lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Harald Espelund,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
viser til at politiet de siste årene har vært
igjennom en omfattende omstillingsprosess i forbindelse med Politireform
2000. Et av hovedmålene bak reformen er å gjøre
flere politifolk tilgjengelige for å hjelpe publikum. Økt
samspill og tilstedeværelse blant publikum er avgjørende
både for å forebygge kriminalitet og for å lykkes
i etterforskningsarbeid.
For komiteen er det viktig at
man løpende vurderer tiltak som kan bidra til å øke
den operative polititjenesten. En utvidet adgang til å utferdige
forelegg ved bestemte lovovertredelser, vil etter komiteens oppfatning
avlaste både patruljerende polititjenestemenn og påtalemyndigheten,
og bidra til en effektiv bruk av ressursene.
Komiteen viser til brev av 24.
januar 2003 fra justisminister Odd Einar Dørum, jf. vedlegg,
til komiteen der det fremgår at et utvalg arbeider med å utrede
alternativer til straff som reaksjon mot lovbrudd. Utvalget vil
avgi sin utredning i løpet av mars 2003. I utvalgets mandat
er det særlig lagt vekt på å finne frem
til sakstyper som det kan være aktuelt å avgjøre
med forenklet forelegg.
Komiteen tar dette til etterretning,
og viser til at intensjonen i forslag nr. 1 i Dokument nr. 8:42
(2002-2003) ved dette vil bli oppfylt. Regjeringen vil på bakgrunn
av utvalgets innstilling utrede hvilke ordensforstyrrelser og andre
forseelser med ukomplisert hendelsesforløp som kan være
egnet for å bli strafferettslig avgjort ved bruk av forenklet
forelegg. Komiteen viser videre til at justisminister
Odd Einar Dørum i ovennevnte brev skriver at han for øvrig
ikke har noen merknader til at Regjeringen følger opp saken
som angitt i forslag nr. 2 og 3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
presisere at intensjonen med forslagene ikke er å erstatte
fengselsstraff med bøtesanksjoner. Intensjonen er at man
i større grad erstatter bøter med forenklet forelegg.
Det er vesentlig forskjell på saksbehandlingen og ressursbruken
hos politiet ved utstedelse av forenklet forelegg i forhold til
bøter. Bøter krever en langt mer omstendelig behandling
og legger større beslag på politiets juridiske
ressurser.
Disse medlemmer ser at man også kan
benytte forenklet forelegg overfor f. eks. naskeri. Det er viktig at
man i mindre saker får en rask og adekvat reaksjon. Dette
vil også føre til at selve formålet med
straff i større grad vil få en mer tilsiktet virkning,
da det vil bli umiddelbar nærhet mellom handlingen og reaksjonen.
Disse medlemmer mener det er
nærliggende at flere av de mindre sakene man tidligere
henla på grunn av kapasitetsmangel, ved utvidet bruk av
forenklet forelegg vil få en sanksjon. Dette vil derfor
også være med på å bidra til å realisere
nulltoleransen overfor lovbrudd.
Endelig ser disse medlemmer at
justisministeren ikke har merknader til å følge
opp saker foreslått av Stortinget.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
1. Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om å innføre forenklet forelegg
som strafferettslig avgjørelse for de lovovertredelsene
som den etter sin utredning finner egnet for en slik avgjørelse.
2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide
retningslinjer for bruk av forenklet forelegg i slike saker.
Jeg viser til brev fra justiskomiteen 14. januar
2003 hvor departementet er bedt om å uttale seg om forslagene
i dok. nr. 8:41 (2002-2003) og dok. nr. 42 (2002-2003). Jeg vil
i brevet her uttale meg om forslaget i dok. nr. 42 (2002-2003).
Forslaget i dok. nr. 8:41 (2002-2003) vil jeg kommentere i et eget
brev.
I sluttrapporten fra "Prosjekt hurtigere straffesaksavvikling-
Arbeidsgruppe 1" tilrår arbeidsgruppen at det utredes nærmere
om flere former for lovbrudd kan avgjøres med forenklet
forelegg, og om andre enn polititjenestemenn bør kunne
utstede forelegget.
Sanksjonsutvalget, som ledes av assisterende
riksadvokat Hans-Petter Jahre, ble oppnevnt ved kongelig resolusjon
26. januar 2001 for å utrede alternativer til straff som
reaksjon mot lovbrudd. Utvalget er særskilt bedt om å vurdere
nærmere de spørsmålene om forenklet
forelegg som arbeidsgruppen reiste, og i den forbindelse vurdere
om det bør gis generelle regler i straffeprosessloven om
forenklede forelegg. Det heter blant annet i utvalgets mandat:
"Utvalget skal legge særlig vekt på å finne
frem til sakstyper som har et så stort volum at utvidet
bruk av forenklet forelegg merkbart vil avlaste strafferettsapparatet.
Eksempler på sakstyper det kan være aktuelt å avgjøre
med forenklet forelegg, er overtredelser av:
vegtrafikkloven,
legemiddelloven,
alkoholloven,
løsgjengerloven,
tolloven,
ligningsloven,
merverdiavgiftsloven,
regnskapsloven,
straffeloven
kapittel 33 og 34,
straffeloven § 162 første
ledd,
straffelovens bestemmelser om tyveri, naskeri
og
skadeverk,
straffelovens bestemmelser om fred og
orden,
lovgivningen om fisk og vilt,
motorferdselloven,
og
serveringsloven."
Sanksjonsutvalget ventes å avgi sin
utredning i løpet av mars 2003. Utredningen vil deretter
bli sendt på høring.
På denne bakgrunnen mener jeg at reglene
om forenklet forelegg ikke bør endres før
Sanksjonsutvalget har avgitt sin utredning og høringen
av utredningen er gjennomført. Utredningen med høringsprosessen
vil etter mitt syn oppfylle forslagsstillerens forslag nr. 1 og jeg
har heller ingen merknader til at regjeringen følger opp
saken som angitt i forslag nr. 2 og 3.
Oslo, i justiskomiteen, den 27. februar 2003
Trond Helleland
leder |
Linda Cathrine Hofstad
ordfører |
Jan Arild Ellingsen
sekretær |