Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Tone Merete Sønsterud,
fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm,
fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til
Dokument nr. 3:12 (2004-2005) Riksrevisjonens undersøkelse
av styring og oppfølging av tiltak for rusmiddelmisbrukere.
Komiteen er samd i Riksrevisjonen
sitt utgangspunkt om at rusmiddelmisbruk er eit av våre
største samfunnsproblem. Komiteen meiner
det er avgjerande viktig for den einskilde som treng hjelp for misbruket
sitt, for pårørande og for mange arbeidsplassar og
lokalsamfunn i dette landet, at det er samsvar mellom tilbod og
hjelpetiltak. Komiteen har merka seg at SIRUS reknar
dei totale utgiftene som følgje av misbruk til 2,2 mrd.
kroner i 2001. Komiteen meiner det er all grunn til å tru
at utgiftene har auka sidan 2001, og at menneskelege påkjenningar
og omkostnader er aukande.
Komiteen viser til den sentrale
oppgåva kommunane har for oppfølgjing av rusmiddelmisbrukarar
og meiner Riksrevisjonen si undersøking kan vera ein viktig
reiskap for vidareutvikling av gode tenester.
Komiteen merkar seg at Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved om departementet har naudsynt
styringsinformasjon på dette området. Komiteen viser
til at undersøkinga ikkje omfattar tida etter 2003, og
at eventuelle endringar som følgje av statleg ansvar for
delar av rusfeltet såleis ikkje er vurdert.
Komiteen viser vidare til at
Riksrevisjonen påpeikar at det i samband med handlingsplanen
Kunnskap og brubygging (1998-2001) vart etablert sosialfaglege og
rusfaglege fora, men at desse seinare i liten grad er vedlikehaldne. Komiteen merkar
seg også at dei sju kompetansesentra ikkje har hatt ei
tilstrekkeleg aktiv rolle overfor sosialtenesta i kommunane. Komiteen kan
ikkje sjå at det framgår av rapporten kva mandat kompetansesentra
eigentleg hadde i den tida som er undersøkt. Det vert vist
til ei utgreiing frå Sosial- og helsedirektoratet frå juni
2004 som grunnlag for eit arbeid med samordning og klargjering av
oppgåver og resultatkrav. Komiteen merkar
seg vidare at eit landsdekkande tilsyn av tenestene innan rusfeltet
for første gong vart gjennomført i 2004.
Komiteen finn det urovekkjande
at undersøkinga viser at rusklientar ikkje i tilstrekkeleg
grad får den hjelp, oppfølgjing og tiltak dei
har behov for og krav på. Komiteen meiner
såleis at det er eit klårt potensiale for betring
av måten mange kommunar møter rusmiddelmisbrukarane
sine på. Dette gjeld sentrale område som kartlegging,
dokumentasjon, rutinar for systematisk råd og rettleiing,
dobbeltdiagnosar, LAR og bruk av tvang.
Komiteen viser til at departementet
m.a. understrekar Stortinget sitt mål om kommunalt sjølvstyre
og den desentralisering av avgjerder og oppgåver som følgjer
av det.
Komiteen ser ikkje noka sjølvmotseiing
mellom gode lokale løysingar og behovet for reiskapar som ivaretek
overordna omsyn.
Komiteen viser til at det i 2003
vart vedteke ei rusreform som gav personar med rusproblem pasientrettar på lik
linje med andre pasientar, herunder rett til vurdering innan 10
dagar og rett til behandling.
Komiteen viser vidare til at
talet på plassar i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
er meir enn dobla dei siste fire åra, frå 1 503
i 2001 til 3 249 pr. 30. april 2005. Komiteen viser
vidare til at løyvingane til lågterskel helsetiltak
er monaleg auka, det same er talet på deltakande kommunar.
Medan det i 2001 var 11 kommunar som hadde etablert lågterskel
helsetilbod til rusmiddelmisbrukarar, hadde 38 kommunar slikt tilbod
i 2005. Sjølv om behandlingskapasiteten for rusmiddelmisbrukarar
er auka, meiner komiteen det er behov for ytterlegare
auke slik at behandlingskøane kan avviklast. Komiteen vil
elles peika på at ein viktig intensjon med rusreforma er
betre samordning av tenestene samt eit heilskapleg tilbod til rusmiddelmisbrukarar
med samansette problem. Komiteen meiner retten til
ein individuell plan er ein viktig reiskap i den samanhang. Komiteen vil
understreka at det er viktig å sikra at ein misbrukar med
rett til individuell plan, faktisk får ein slik plan.
Komiteen viser elles til at løyvingane
til rus er blitt monaleg styrka i perioden 2002 til 2005.
Komiteen viser til at Regjeringa
i Soria Moria-erklæringa varslar ein nasjonal forpliktande
opptrappingsplan for rusfeltet for å samordna og forsterka
innsatsen overfor rusmiddelavhengige. Komiteen legg til
grunn at departementet ved utarbeidinga av ein slik plan er oppteken
av å utvikla naudsynt rettleiing, samt verktøy
og modellar som medverkar til større systematikk og kunnskap
i kommunane for deira del av ansvaret. Komiteen føreset
såleis at Riksrevisjonen si påpeiking av betre
samspel mellom dei ulike aktørane innan rusfeltet vert
ivareteke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
de forhold som gjelder kommunenes ansvar for rusmiddelmisbrukere
som fremkommer i Dokument nr. 3:12 (2004-2005), for omfattende og
kritikkverdige. I Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) om Rusreform II og
rett til individuell plan understrekes behovet for omfattende og
utfordrende oppgaver for kommunene i forbindelse med Rusreformen,
og i Ot.prp. nr. 3 (2002-2003) påpekes at det med grunnlag
i St.meld. nr. 69 (1991-1992) Tiltak for rusmiddelmisbrukere "har vært
en betydelig vekst i tildelingen av ressurser til kommuner og fylkeskommuner
og program for utvikling av kommunens og sosialtjenestens arbeid
med rusmiddelmisbrukere". I Dokument nr. 3:12 (2004-2005) konkluderer
Riksrevisjonen med at departementet bør "ta et initiativ
til at det utvikles veiledninger, verktøy og modeller for å bidra
til større systematikk og kunnskap i kommunenes arbeid,
og til at rusmiddelmisbrukere får en bedre oppfølging
fra sosialtjenesten i kommunene".Disse
medlemmer hadde, etter at Stortinget har behandlet Rusreformene
I og II, forventet en større innsats fra kommunenes side
når det gjelder individuell plan og oppfølging
av rusmiddelmisbrukere.
Disse medlemmer viser til at
Riksrevisjonen i sin rapport påpeker at gjennomgang av
dokumenter fra de kommunale sosialtjenestene viste at en tredjedel
av sosialtjenestene i undersøkelsen ikke har saksbehandlingsrutiner
for arbeidet i sosialtjenesten og at tre fjerdedeler av
sosialtjenestene ikke har skriftlige saksbehandlingsrutiner for
oppfølging av rusmiddelmisbrukere.
Slik praksis kan etter disse medlemmers mening, slik
Riksrevisjonen også påpeker, medføre
svært ulik praksis mellom forskjellige saksbehandlere ved
samme sosialtjeneste og ulik behandling av de forskjellige brukere
innenfor samme tjenesteområde. Også mangel på internkontroll
i sosialtjenesten påpekes i rapporten fra Riksrevisjonen,
noe som etter disse medlemmers mening kan føre
til at feil og mangler i saksbehandlingen ikke blir avdekket og
at klientenes rettssikkerhet ikke kan ivaretas på nødvendig
måte.
I Ot.prp. nr. 3 (2002-2003) foreslås
lovfestet rett til individuell plan i sosialtjenesteloven, og sosialkomiteen
slutter seg til forslaget i Innst. O. nr. 4 (2003-2004). Komiteen
sier i innstillingen:
"Komiteen mener at individuelle planer vil bidra
til aktiv brukermedvirkning, større trygghet og forutsigbarhet
for brukerne, avklaring av ansvarsforhold og sikring av samordning
av samarbeid mellom ulike deler av tjenesteapparatet"
Riksrevisjonens rapport peker på at
det kun er 5 av 55 klienter som har fått utarbeidet tiltaksplan
i forbindelse med institusjonsbehandling. For 23 av de 55 foreligger det,
ifølge rapporten, ingen dokumentasjon på at sosialtjenesten
har foretatt noen kartlegging i forbindelse med søknad
om institusjonsbehandling: Det har heller ikke vært noen
kontakt mellom sosialtjenesten og brukeren under og etter institusjonsbehandlingen,
og i en del tilfeller har det ikke vært planlagt noen oppfølging etter
behandlingen. Disse medlemmer ser alvorlig på at
gjennomføringen av intensjonene i Rusreformene ikke følges
bedre opp i kommunene.
Når det gjelder legemiddelassistert
rehabilitering (LAR), vil disse medlemmer sette fokus
på den lange reaksjonstiden som, ifølge rapporten
fra Riksrevisjonen, ofte har vært resultatet ved videresending
av søknad om deltakelse i LAR. For en del klienter har
det tatt ett år før sosialtjenesten har videreformidlet
søknad og for enkelte opptil fire år etter at
det ble uttrykt ønske om deltakelse i LAR. Dette er etter disse
medlemmers mening helt uakseptabel saksbehandling for de rusmiddelmisbrukere
som venter på hjelp og som har en lovfestet rett til behandling
etter lov om sosiale tjenester.
I rapporten fra Riksrevisjonen påpekes
også en rekke andre mangler ved den kommunale sosialtjenestens behandling
av rusmiddelmisbrukere. Det pekes på mangel på tilstrekkelige
og hensiktsmessige metoder, rutiner og systemer for god oppfølging,
at det ikke rapporteres systematisk fra kommunene til staten om
oppfølging av rusmiddelmisbrukere, at det går
lang tid mellom evalueringene, sen identifisering av kartlegging
av rusmiddelmisbruk, mangel på boliger og lang saksbehandlingstid
for søknader om bolig og mangel på tilbud for
klienter med dobbeldiagnose (rus/psykiatri).
På denne bakgrunn er disse medlemmer bekymret
for brukernes rettssikkerhet, for livssituasjonen til rusmiddelmisbrukerne
i Norge og for den sosiale nød, kriminalitetsutvikling
og familietragedier som situasjonen på lengre sikt kan
føre til.
Disse medlemmer mener at rapporten
fra Riksrevisjonen underbygger innholdet i Fremskrittspartiets merknader
i Innst. S. nr. 198 (2004-2005) om ny arbeids- og velferdsforvaltning
der Fremskrittspartiet går inn for at også den
kommunale sosialtjenesten bør innlemmes i den statlige
arbeids- og velferdsetaten. En slik modell ville etter disse
medlemmers mening gi bl.a. mange rusmiddelmisbrukere en
bedre mulighet til oppfølging og etaten en betydelig bedre
samlet oversikt over brukerens behov og muligheter, slik at oppfølgingen
kunne bli et effektivt virkemiddel i en mulig rehabilitering.
Disse medlemmer legger til grunn
at innholdet i Riksrevisjonens rapport, Dokument nr. 3:12 (2004-2005),
blir tatt til etterretning av departementet og at kommunenes sosialtjeneste
blir gjennomgått med sikte på å oppnå en
mer formålstjenlig tjeneste overfor brukerne, rettssikkerhet
for rusmiddelmisbrukerne, gjennomføring av intensjonene
i Stortingets vedtak når det gjelder Rusreformene og en
implementering av det regelverket som skal styre tjenestene i den
kommunale sosialtjenesten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ
til en gjennomgang av den kommunale sosialtjenestens organisering
og tilbud overfor rusmiddelmisbrukere og til at det utvikles veiledninger,
verktøy og modeller for å bidra til større
systematikk og kunnskap i kommunenes arbeid slik at rusmiddelmisbrukere
får en bedre oppfølging i kommunene."