Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen og Petter Løvik, frå Sosialistisk Venstreparti, Ingvild Vaggen Malvik, frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet, leiaren Lars Peder Brekk, og frå Venstre, Gunn Berit Gjerde, viser til forslag frå stortingsrepresentantane Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold om å be Regjeringa utarbeide ei reiselivsmelding.

Komiteen meiner at det gjennom dette forslaget er tatt eit viktig initiativ. Komiteen viser til at denne næringa har hatt ein monaleg vekst og har ein betydeleg verdi for verdiskaping i heile landet.

Komiteen ser at det er viktig å utvikle nasjonale strategiar innan dei næringsområda der Noreg har god kompetanse og naturgjevne føresteg.

Turisme og reiseliv er etter komiteen si meining ein viktig eksportartikkel for Noreg. Vidare er denne næringa kjenneteikna av å vere ei distriktsnæring og ein god sysselsettingsarena for kvinnelege arbeidsplassar. I all hovudsak består reiselivsnæringa av ei rekkje små og mellomstore bedrifter.

Komiteen viser til at reiselivsnæringa har potensiale for å bli vidareutvikla. Derfor må det satsast på merkevarebygging og god profilering.

Noreg har attraktive ressursar i reiselivssamanheng i form av vår natur- og kulturarv. Komiteen ser det som viktig å ta vare på denne arven og at dette må vere ein føresetnad for ein positiv utvikling av reiselivsnæringa i framtida.

Komiteen viser til at i budsjettet for 2006 blei midlane til profilering av Noreg som reisemål auka med 72,5 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2005. Komiteen vil også streke under at Innovasjon Norge har utarbeida ein strategi for å fremme norske reiselivsnæringar og ein revidert strategi for merkevarebygging av Noreg som reisemål.

Komiteen vil vidare peike på at det er viktig å styrke den internasjonale marknadsføringa av Noreg som reiselivsmål og tryggje kvaliteten på reiselivsprodukta og tilliten i marknaden. I den samanheng er det også viktig å innføre ei friviljug sertifiseringsordning for bedrifter som ønskjer å marknadsføre seg som ein del av den norske merkevara.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringa og brev (vedlagt) av 27. februar 2006 og 28. mars 2006 frå nærings- og handelsministeren der det er gitt uttrykk for at Regjeringa vil utvikle ein nasjonal reiselivsstrategi som er bygd på nærleik til natur og norsk kultur og som ivaretek satsinga på grønt reiseliv og reiselivsnæringa som distriktsnæring. Fleirtalet er samd i dette. Fleirtalet er også kjent med at departementet har sett i gang arbeidet med å utvikle ein nasjonal reiselivsstrategi.

Fleirtalet har merka seg det omfattande arbeidet som no er i gang på reiselivsområdet i departementet, og kjenner til at departementet vurderer å fremme ein stortingsmelding om reiseliv. Fleirtalet tek dette til orientering.

Fleirtalet tilrår at Dokument nr. 8:23 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold om utarbeidelse av en reiselivsmelding - vedlegges protokollen.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til "Handlingsplan for reiselivsnæringene" som vart lagt fram av regjeringa Bondevik II i juli 2005. Desse medlemene meiner handlingsplanen gir eit godt grunnlag for at Regjeringa kan utarbeide ei heilskapleg reiselivsmelding og at denne må kunne leggjast fram for Stortinget raskt. Desse medlemene vil på denne bakgrunn støtte forslaget om at Regjeringa utarbeider ein eiga stortingsmelding om ein samordna og målretta strategi for norsk reiselivsnæring.

Desse medlemene viser til at det finnst sertifiseringssystem allereie i dag, mellom anna ei ordning for ivaretaking av kulturminne i reiselivssamanheng i regi av Norsk Kulturarv. Desse medlemene viser til "Handlingsplan for reiselivsnæringane" som viser til at slike sertifiseringssystem bør utviklast på fleirnasjonalt og nasjonalt nivå. Det bør også vurderast om eksisterande ordningar kan nyttas og om det er naudsynt å tilpasse til nye nisjer innanfor reiselivsnæringa. Desse medlemene viser til at det er krevande arbeid å utvikle slike ordningar, men at det er eit mål at dei kommersielle aktørane handterar ordningane. Det finns ei rekkje eksempel frå andre land med naturbasert reiseliv som har innført slike ordningar for å sikre kvaliteten på reiselivsproduktet. Viktige element i desse ordningane er hensynet til miljø, sikkerheit og tilgjenge. Desse medlemene meiner at ein vidare plan for å vidareutvikle sertifiseringsordningar bør være del av ei reiselivsmelding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reiselivsnæringen er en bransje i sterk internasjonal vekst og en næring der Norge har en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes i tråd med en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmer minner om at reiselivsnæringen over tid har hatt en betydelig vekst både internasjonalt og i Norge. Samfunnsutviklingen i mange land går i retning av at folk ønsker seg flere opplevelser som følge av økende velstand, men også på grunn av at opplevelser mange steder gjøres mer tilgjengelig gjennom profesjonell organisering.

Disse medlemmer er av den oppfatning at mulighetene for økt verdiskaping innenfor norsk reis­livsnæring er store fordi vi har mange naturgitte fortrinn. For å kunne lykkes er det viktig med en målrettet og samordnet satsing i likhet med hva mange andre land har gjort.

Til tross for at reiseliv i mange år har vært på den politiske dagsorden, vil disse medlemmer minne om at tiltakene på området har vært for lite samkjørte. Den internasjonale konkurransen på reiselivsområdet blir stadig sterkere, og det er særlig en styrket og mer målrettet satsing på internasjonal markedsføring av Norge som reisemål som kan styrke vår konkurranseposisjon.

Disse medlemmer er av den oppfatning at reiselivsnæringen møter mange nasjonale utfordringer som i den globale konkurransesituasjonen vil utgjøre en konkurranseulempe.

Disse medlemmer viser til at en voksende opplevelsesøkonomi gir norsk reiseliv nye muligheter, men samtidig står reiselivet også overfor flere utfordringer. Blant disse er:

  • Norge er ukjent i utlandet og har ikke klart å øke sin markedsandel av den økende internasjonale turismen.

  • Norsk reiseliv er preget av dårlig kapasitetsutnyttelse. Mange hoteller og anlegg står tomme store deler av året.

  • Norsk reiselivspolitikk er i første rekke rettet mot de små aktørene, til tross for at det i første rekke er store aktører som skaper volumene som er nødvendige for å sikre økt lønnsomhet og økte markedsandeler internasjonalt.

  • Flere av landene det er naturlig å sammenlikne seg med, fører en mer aktiv reiselivspolitikk enn Norge blant annet når det gjelder internasjonal profilering og markedsføring.

Når det gjelder hindringene, fremhever mange aktører mangelen på profilering og markedsføring av Norge i utlandet. Disse medlemmer understreker at utenlandsprofileringen blir stadig viktigere etter hvert som den internasjonale konkurransen hardner. Dels handler dette om nivået på satsingen. Det er etter disse medlemmers syn for lite økonomisk satsning på markedsføring og profilering av Norge i utlandet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslo å bruke 300 mill. kroner til markedsføring av Norge i utlandet i sitt alternative stadsbudsjett for 2006.

Disse medlemmer vil også peke på at aktørene står overfor dårligere rammevilkår sammenliknet med konkurrenter i andre land. Mange uttrykker misnøye med at politikken de siste årene i liten grad har vært opptatt av reiselivets særegne muligheter og utfordringer. Disse medlemmer er opptatt av at reiselivsnæringene er konkurranseutsatte næringer som bør få konkurransedyktige vilkår. For eksempel er Hurtigruten naturlig nok opptatt av nettolønnsordningen for sjøfolk. Mange aktører peker på merverdiavgiften, arbeidsgiveravgiften og høye norske priser på mat og alkohol. Høye lønnskostnader gjør at mange må ha lav bemanning for å klare å holde prisene nede.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en stortingsmelding om en samordnet og målrettet strategi for norsk reiselivsnæring."