Jeg viser til brev av 10. februar d.å.
vedlagt privat forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Sonja
Sørli, Inge Lønning og Martin Engeset om endringer
i regelverket for pleiepenger for å sikre like rettigheter
for begge foreldre ved omsorg for tidlig fødte og syke
barn.
Folketrygdloven § 9-11 gir
rett til pleiepenger når barn under 18 år har
en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller
skade. Rikstrygdeverket har i samarbeid med Rikshospitalets barneklinikk
kommet frem til en liste over sykdommer og retningslinjer for anvendelsen
av bestemmelsen. Bestemmelsen åpner for bruk av skjønn,
og listen er derfor ikke uttømmende. Når det gjelder
for tidlig fødte barn, er slike tilfeller nevnt særskilt.
Lovens krav om at situasjonen skal være livstruende eller
svært alvorlig medfører imidlertid at ikke alle
tilfelle med for tidlige fødsler vil kunne dekkes etter
denne bestemmelsen. Jeg har forelagt saken for Rikstrygdeverket
som uttaler at det må foretas en individuell vurdering
basert på medisinske råd. Jeg har forståelse
for at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig for legene å fastslå alvorlighetsgraden. Slike
vurderinger er imidlertid av medisinsk karakter og kan vanskelig
reguleres i lov. Dersom de medisinske opplysningene i saken tilsier
at barnets tilstand er alvorlig, vil trygdeetaten normalt legge
denne vurderingen til grunn. Jeg vil for ordens skyld opplyse om
at det ikke stilles krav til at sykdommen er varig og at mor og
far har like rettigheter.
Dersom situasjonen for den nyfødte
ikke er alvorlig nok til å omfattes av § 9-11,
vil det vanligvis foreligge rett til pleiepenger etter § 9-10.
Forskjellen for foreldrene vil være at det kun er førstnevnte
bestemmelse som gir rett til pleiepenger til begge under sykehusoppholdet.
Ved innvilgelse av pleiepenger etter § 9-11
fremgår det klart av lovtekst og retningslinjer at ytelsen
kan gis til begge foreldre ved sykehusinnleggelse. Rikstrygdeverket
uttaler at situasjonen i slike tilfeller som regel er så alvorlig
at det kan gis pleiepenger til begge uten ytterligere dokumentasjon
av pleiebehov.
I familier hvor en av foreldrene er hjemmeværende ser
jeg at det kan oppstå problemer mht tilsyn av søsken
når far eller mor må oppholde seg på sykehuset over
lengre tid. Pleiepengeordningen er imidlertid knyttet til det syke
barnet, og kan derfor ikke benyttes til å dra omsorg for
andre barn. Omsorgspengeordningen gir i slike saker mulighet for
omsorgspenger for den andre forelderen i inntil 10 dager (eller
15 hvis man har mer enn to barn). I løpet av denne tiden
må man forsøke å etablere en alternativ
tilsynsordning. Som regel vil familier med store sykdomsbelastninger
gis prioritet ved tildeling av barnehageplass.
Forøvrig viser jeg til at det fra l. januar
2006 ble innført en mulighet til graderte pleiepenger i
begge ordningene, jf. ny § 9-11 a. Dersom
det foreligger en situasjon som gir rett til pleiepenger, kan ytelsen
graderes der andre ivaretar pleie- og tilsynsbehovet deler av dagen
eller noen dager i uken. Dette vil blant annet måtte gjelde
der barnet er innlagt i sykehus og vil være uavhengig av
i hvilken fase av sykehusinnleggelsen man er.
Etter min vurdering dekkes de foreslåtte
endringene av dagens regelverk, særlig etter den siste
lovendringen som nevnt ovenfor. Jeg ser derfor heller ikke behov
for å vurdere dagens sykdomsdefinisjon, da bestemmelsen åpner
for bruk av skjønn og vurderingen må baseres på en
medisinsk vurdering i den enkelte situasjon.