Jeg viser til forslaget fra representantene
Sanner, Løvik, Flåtten, Holmberg og Skovholt Gitmark
om at Regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for
2007, legger fram en bred vurdering av tiltak som kan bidra til
at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift. Regjeringen bes legge
vekt på internasjonal erfaring med egne programmer som
stimulerer til kjøp av aksjer i egen bedrift.
Forslagstillerne mener at det vil ha mange positive effekter
dersom flere bedrifter i Norge stimulerer de ansatte til å bli
medeiere. Representantene viser til at eiermessig medbestemmelse
over egen arbeidsplass er en måte å øke
muligheten til å påvirke sin egen hverdag, og
ta ytterligere del i bedriftens økonomiske liv. Forslagstillerne
viser videre til at det å kjøpe og eie aksjer
i egen bedrift gir økt innsikt i hvordan kapitalmarkedet
fungerer og fremmer aksjeinvesteringer som spareform. Representantene
framhever også at gode medeierprogrammer kan styrke norsk
konkurranseevne, sikre kompetent arbeidskraft, bedre gründerånden
og direkte og indirekte styrke bedriftenes tilgang til kapital.
Forslagstillerne viser til at erfaringene med ansattes medeierskap
i Norge og internasjonalt er svært gode. Representantene
mener at dagens ordning med skattefri rabatt ved kjøp av
aksjer i egen bedrift ikke på tilstrekkelig måte
stimulerer ansatte til å bli medeier i bedriften, ettersom
den samlede rabatten maksimalt kan utgjøre 1500 kroner
per inntektsår. Forslagstillerne viser til at andre europeiske
land har langt høyere skattefri rabatt, og at beskatningen
først skjer ved realisasjon, og da som kapitalinntekt og
ikke arbeidsinntekt
Et mål med skattereformen har vært å sikre
større grad av skattemessig likebehandling av personer
på samme inntektsnivå, uavhengig av hvordan inntekten er
opptjent. Det var bred enighet om dette prinsippet i Stortinget
da skattereformen ble behandlet. Videre ble det lagt vekt på at
skattereglene bør gjenspeile faktiske økonomiske
forhold.
Skaugeutvalget mente det var behov for vesentlige innstramminger
i dagens regelverk for naturalytelser. I tråd med dette
er det foretatt en rekke innstramminger i skattleggingen av naturalytelser,
med bl.a. den begrunnelse at de tidligere lempningene bidro til å uthule
skattegrunnlagene og til å svekke den reelle progresjonen
i skattesystemet. Forslaget som nå fremmes av representantene
Sanner, Løvik, Flåtten, Holmberg og Skovholt Gitmark,
bryter med disse prinsippene, og åpner igjen for å avlønne
arbeidstakere med skattemessige gunstige ordninger.
Utgangspunktet i skatteloven er at alle ytelser
fra arbeidsgiver som utgjør en privat fordel skal anses
som skattepliktig inntekt for den ansatte. Dette gjelder uavhengig
av om ytelsen blir gitt i form av kontant lønn eller som
en naturalytelse. Når den skattepliktige fordelen av naturalytelser
ikke tilsvarer markedsverdien, risikerer man en uthuling av skattegrunnlaget,
ved at skattefavoriserte naturalytelser benyttes i stedet for kontant
lønn. Erverv av aksjer vederlagsfritt eller til underkurs
på grunn av arbeidsforholdet er derfor som hovedregel skattepliktig
arbeidsinntekt for den ansatte. Fordelen vil normalt utgjøre
differansen mellom salgsverdien av aksjen på ervervstidspunktet
og det den ansatte har betalt for aksjen. Inntekten inngår
i grunnlaget for alminnelig inntekt og personinntekt.
Skatteloven har imidlertid et unntak fra dette utgangspunktet,
for i rimelig grad å stimulere til at ansatte kan erverve
aksjer i egen bedrift, med de positive effektene det kan ha på arbeidsinnsats,
arbeidsmiljø mv. Ved kjøp av aksjer i egen bedrift
til underkurs settes fordelen til differansen mellom antatt salgsverdi redusert
med 20 prosent, og det den ansatte har betalt for aksjene. Reduksjonen
i skattepliktig fordel kan ikke overstige 1500 kroner per år.
Det er en forutsetning for skattefritaket at alle ansatte får
et tilbud om å kjøpe aksjer gjennom en generell
ordning i foretaket.
Etter min vurdering er dette tilstrekkelig.
Det ville være uheldig om avlønning med verdipapirer
erstatter vanlig, kontant lønn i noe større omfang.
Jeg vil også peke på at aksje- og opsjonsavlønning
kan ha negative sider på den langsiktige verdiskapingen.
Bedriftsledelsen (og ansatte) kan få motiver til å fokusere
mindre på langsiktig, bærekraftig utvikling av
bedriften, og mer på kortsiktig verdistigning av selskapets
aksjer, både gjennom økonomiske disposisjoner
og i regnskapsføringen. Dette kan bidra til finansiell
ustabilitet og øke risikopremien i aksjemarkedet, som på sin
side gjør det dyrere for selskapene å hente inn
aksjekapital i markedet. Endelig nevner jeg at skattefrie rabatter
ved aksjeerverv fort blir et tilbud som fortrinnsvis benyttes av ansatte
med god økonomi, og som derfor blir en skattelettelse med
dårlige fordelingsvirkninger. Det samme kan gjelde eventuelle
lempninger i gevinstbeskatningen av ansatte-eide aksjer.
En ervervet aksje til underpris representerer
en økonomisk fordel for den ansatte og bør i prinsippet
likestilles med kontant lønnsutbetaling. En bør
derfor ikke innføre regler som medfører at aksjer
og opsjoner blir benyttet til avlønning hovedsakelig fordi
det gir betydelig lavere (eller utsatt) skatt i forhold til kontant
lønn. De eksempler som nevnes om ganske omfattende tildelingsprogrammer
i sentrale deler av næringslivet, tilsier heller ikke at
det skulle behøves ytterligere skatteinsentiver for å oppnå en
fornuftig utbredelse og et fornuftig nivå på slike
programmer.
Som jeg har pekt på foran, kan det
være både fordeler og ulemper ved at de ansatte
er medeiere i egen bedrift. Dette er imidlertid fordeler og ulemper
som i all hovedsak vedkommer de ansatte, bedriften og øvrige
aksjonærer, og som disse bør være i stand
til å vurdere og avveie. Jeg kan på denne bakgrunnen
ikke se at for eksempel en vesentlig økning av dagens beløpsgrense på 1500
kroner for skattefri underpris ved aksjetildelinger til ansatte,
eller lempninger i gevinstbeskatningen, er egnede tiltak for å øke
de ansatte interesse i å bli aksjonærer i bedriften.
Noe behov for en bred gjennomgang på et mer teoretisk grunnlag
ser jeg heller ikke.
Ut fra dette vil jeg fraråde det foreliggende
forslag.