Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Eva M. Nielsen, Tore
Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre,
Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Randi Sollie Denstad og fra Venstre,
lederen Gunnar Kvassheim, viser til at det er en målsetting
at Norge skal bli et miljøpolitisk foregangsland. For at
framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og
ren natur, må hensynet til miljø være
gjennomgripende i alt vi foretar oss. Norge skal være en
pådriver i det internasjonale miljøarbeidet.
Komiteen viser til at om lag
80 prosent av norske miljøregler kommer fra EU som følge
av EØS-avtalen. EUs regelverk har gitt mulighet til å sette
høyere miljøstandarder fordi EU - som vår
viktigste handelspartner - har innført stadig mer ambisiøse
miljøregler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det å være
foregangsland innebærer å gå foran med
nye tiltak og virkemidler i miljøpolitikken. Flertallet vil
peke på at miljøreguleringer kan bidra til reduserte
kostnader og risiko for bedrifter, og dermed styrke norske bedrifters
konkurranseevne. Flertallet vil også peke
på at noen bransjer har vokst kraftig som følge
av nye miljøkrav - for eksempel leverandører av
renseteknologier og avfallssystemer.
Flertallet viser til at internasjonalt
samarbeid er viktig for å løse miljøutfordringene. Flertallet vil peke
på Kyoto-avtalen som en viktig forpliktende internasjonal
miljøavtale for å løse et alvorlig globalt miljøproblem,
nemlig trusselen om menneskeskapte klimaendringer.
Flertallet vil imidlertid også peke
på at strengere miljøkrav kan gjøre at
Norge ligger i forkant i utviklingen av miljøteknologi,
noe som over tid vil styrke norsk næringslivs konkurranseevne
etter hvert som strengere miljøkrav også gjøres
gjeldende i andre land. Miljøkrav kan stimulere bedriftene
til å satse på utvikling av ny teknologi. Flertallet vil
kombinere forutsigbare miljøkrav med en offensiv satsing
på forskning og utvikling.
Flertallet vil videre peke på at
vektleggingen av høye miljøstandarder og et godt
miljørenommé på flere områder
er et viktig konkurransefortrinn for Norge, blant annet når
norske selskaper skal markedsføre seg internasjonalt.
Flertallet vil også peke
på at det er de totale rammebetingelser norske bedrifter
møter i forhold til sine internasjonale konkurrenter som
er det avgjørende, og ikke miljøkrav alene. Forholdet
mellom norske og internasjonale miljøstandarder er bare
en av flere faktorer som betyr noe for norske bedrifters konkurransesituasjon.
Flertallet mener at med en stadig økende
grad av globalisering er det viktig med en sammenligning av de konkurransevilkår
norsk næringsliv møter her i landet i forhold
til de betingelser de møter internasjonalt. I denne sammenheng
er det viktig også å se på norske miljøkrav
i en internasjonal sammenheng.
Flertallet viser til at Norge
skal bli verdensledende på miljøvennlig bruk av
gass. Utvikling og implementering av teknologi for fangst og lagring
av CO2 kan ha positive næringsmessige
effekter for Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen vil samarbeide med
utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2-fangst,
og bidra økonomisk til at dette skal gjennomføres
så snart som mulig. Dette flertallet vil
peke på at Norge har nasjonale interesser knyttet til bruk
av olje og gass som ikke innebærer utslipp av klimagasser.
De geologiske mulighetene for deponering av CO2 på norsk
kontinentalsokkel er gode.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II i 2004 opprettet innovasjonsvirksomheten for miljøvennlig
gassteknologi - Gassnova - med oppstart fra 1. januar 2005. Gassnova
skal gi støtte til prosjekter for utprøving og
demonstrasjon, og bidra til å utvikle kostnadseffektive
og fremtidsrettede teknologikonsepter for gasskraft med CO2-håndtering.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen Bondevik II i forbindelse med behandlingen av
Revidert nasjonalbudsjett for 2004 foreslo, og fikk vedtatt, opprettelsen
av et fond på 2 mrd. kroner til miljøvennlig gasskraftteknologi.
Gassnova skal disponere avkastningen av dette fondet til å støtte
utprøving og demonstrasjon av slike teknologier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
litt forundret over at Regjeringen i det ene øyeblikket
understreker at det er særdeles få særnorske miljøregler,
om noen i det hele tatt, mens man i neste avsnitt har en rosende
omtale av de særnorske CO2-rensekravene
for gasskraftverk.
Disse medlemmer er selvsagt enige
i betydningen av en god miljøpolitikk, men har derimot
vært noe avventende til bruken av de store festtaler som
i stor grad har preget retorikken til ulike regjeringer. Disse medlemmer vil
understreke at det er viktig å føre en god og
streng miljøpolitikk, men at internasjonale miljøproblemer
må håndteres gjennom internasjonale avtaler og
forpliktelser, og ikke gjennom særnorske miljøkrav
som bare medfører utflagging av næringslivet og
de globale miljøutfordringene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at klimaproblemet er den største
miljøutfordringen vi står overfor i dag. Vi trenger
derfor en rekke tiltak og omfattende bruk av virkemidler for å redusere
klimagassutslippene. Norge må oppfylle utslippsforpliktelsene
gjennom nasjonale tiltak, supplert med bruk av Kyoto-mekanismene.
Komiteen er kjent
med at Hydro Aluminium AS, Årdal metallverk, i 2001 fikk
ny utslippstillatelse med krav om reduserte utslipp fra 2007, og
at Hydro Aluminium nå har søkt Statens forurensningstilsyn
om endring i utslippstillatelsen, og at en eventuell klage vil bli behandlet
av Miljøverndepartementet.
Komiteen viser for øvrig
til brev fra miljøvernministeren, datert 21.
april 2006, som er vedlagt innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er uheldig dersom særnorske
miljøkrav fører til at bedrifter flytter fra Norge
eller utkonkurreres av utenlandske konkurrenter, og produksjonen
dermed flyttes til land med lavere miljøstandarder enn
Norge. Det tjener ikke det globale miljøet på,
og kostnadene kan være store for de berørte bedrifter
og deres ansatte.
Disse medlemmer vil peke på forholdet
mellom det totale skatte- og avgiftsnivået i Norge i forhold
til i utlandet, og ikke minst betydningen av å føre
en makroøkonomisk politikk som gir en stabil og konkurransedyktig
rente og valutakurs i forhold til landene rundt oss.
Disse medlemmer mener det er
viktig å se på norske miljøkrav i en
internasjonal sammenheng og at det er mest naturlig å gjøre
dette som en del av den jevnlige rapporteringen i stortingsmeldingene
om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen med jevne
mellomrom gjennomgå norske miljøkrav sett i forhold
til den internasjonale konkurransen norske bedrifter møter
i andre OECD-land, og presentere denne gjennomgangen i stortingsmeldingene
om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen fortsetter å spre usikkerhet og falske løfter
om hvilken politikk Regjeringen vil føre. Som omtalt i
forslaget må Hydro Årdal stenge ned Søderberglinjen.
Signalene fra Regjeringen om hvilke muligheter Hydro har til å utsette
nedstengelsen har vært meget motstridende. Representanten Heidi
Sørensen fra regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti
har sagt til Dagsavisen at en slik utsettelse er umulig pga. internasjonale
forpliktelser. Derimot har både statsministeren og næringsministeren
antydet at Hydro skulle få utsettelse, noe som betyr at
norsk lovgivning som medfører nedstengelsen, ikke er bundet
av internasjonale avtaler på samme måte og dermed
må kunne omtales som særnorsk. Disse medlemmer blir
derfor forundret over at Regjeringen og regjeringspartiene ignorerer
problemstillingen som forslaget tar opp, og rett og slett nekter å avklare
realitetene rundt særnorske miljøkrav. Det er
særdeles skuffende fra en flertallsregjering som lovet å sikre
en aktiv næringspolitikk med konkurransedyktige rammevilkår
for næringslivet.
Disse medlemmer har for øvrig
merket seg Regjeringens offensive retorikk om at Norge skal være et
foregangsland på miljø, men at miljøvernministeren i
sitt brev til komiteen, datert 21. april 2006, fremstiller norsk
miljølovgivning som nærmest en blåkopi
av EU-regelverket. Disse medlemmer er usikre på om dette
skal tolkes som en korrekt virkelighetsbeskrivelse, hvor norsk miljøpolitikk
i realiteten ligger på linje med resten av Europa, eller
om Regjeringen i denne saken ikke ønsker fokus på at
særnorske miljøregler faktisk innebærer
tap av arbeidsplasser og utflytting av industri. Det viser i alle
fall at Regjeringen ikke er villig til å innrømme
overfor næringslivet at politiske valg om strenge miljøregler
også har konsekvenser for næringslivet og arbeidsplasser
når reglene kun rammer norsk næringsliv, mens
utenlandske konkurrenter ikke pålegges tilsvarende restriksjoner
og ekstrakostnader.
Disse medlemmer tar opp forslaget
fremsatt i Dokument nr. 8:42 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er viktig å presisere at det
nødvendigvis ikke er miljøkrav som gjør
at arbeidsplasser i Norge går tapt. Dette har også med generelle
rammevilkår for norsk industri å gjøre.
Samtidig er det slik at rammebetingelsene for norsk industri i stor
grad fastlegges gjennom internasjonale avtaler. Disse medlemmer er
kjent med studier fra EU som viser at miljøreguleringen
faktisk kan styrke norske bedrifters konkurranseevne. Disse
medlemmer mener videre at man ved å stille miljøkrav
til industrien samtidig bidrar til å fremskynde industriens egen
forskning og utvikling av miljøvennlig teknologi og miljøvennlige
løsninger.