Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens
oversendelse av Dokument nr. 8:29 (2006-2007) forslag fra stortingsrepresentantene
Ketil Solvik-Olsen, Torbjørn Andersen, Tord Lien, Børge
Brende og Ivar Kristiansen om en energipolitisk handlingsplan. Representantene
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak om en energipolitisk handlingsplan, som omhandler forventet kraftforbruk
og -produksjon i Norge, tilgangen på ulike energiteknologier
og en helhetlig satsing på utvikling av nye energikilder."
Norsk energiforsyning har blitt mer sårbar
for svikt i nedbøren enn tidligere. Dette må sees
i sammenheng med at Norge tidligere hadde et overskudd på kraft.
Så lenge Norge hadde nettoeksport av kraft var det nokså uproblematisk å håndtere
perioder med nedbørssvikt gjennom den etablerte overføringskapasiteten
mot andre land, i tillegg til at en tappet ned på kraftmagasinene.
I dag er det en netto import i år med normal nedbør.
Norsk energiforsyning er også mer sårbar
for svikt i nedbøren enn energiforsyningen i de andre nordiske landene.
Dette skyldes det høye elektrisitetsforbruk vi har i forhold
til våre naboland og den dominerende rollen vannkraften
har i norsk elektrisitetsproduksjon.
Sårbarheten i den norske energiforsyningen
er i første rekke knyttet til situasjoner med svikt i tilsiget. Hvilke
konsekvenser perioder med svikt i nedbøren får for
kraftsystemet avhenger imidlertid av flere forhold. Blant annet
vil det være avgjørende om tilsigssvikten rammer
hele Norden eller bare Norge, størrelsen på tilsigsvikten
og når i løpet av året den oppstår.
Utsiktene til fortsatt forbruksvekst, og vissheten
om at det i årene framover vil komme perioder med nedbørssvikt,
krever at stor fokus på håndteringen av tørrår.
Det er viktig å arbeide for å unngå at
slike situasjoner gir alvorlige negative konsekvenser for norsk økonomi.
Forslaget som fremmes av representantene dreier
seg i stor grad om generelle langsiktige utviklingstrekk i kraftbalansen.
Det er imidlertid slik at disse i stor grad avhenger av utformingen
av energipolitikk. Jeg vil i denne sammenheng vise til mitt svar
ifm Dokument nr. 8:59 (2005-2006).
Hovedtrekkene i Regjeringens energipolitiske
handlingsplan ble presenterte i Soria Moria-erklæringen. Det
er et overordnet mål for Regjeringen å legge til rette
for en sikker og effektiv energiforsyning med akseptable priser
til husholdninger og industri. Regjeringen har derfor gitt høy
prioritet til arbeidet med å redusere sårbarheten
i den norske kraftforsyningen.
Regjeringen vil legge til rette for økt kraftproduksjon ved en aktiv
satsing på miljøvennlige energiformer. Regjeringens
visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon,
og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig
produksjon og bruk av energi. Satsing på energieffektivisering,
og på produksjon av varme og elektrisitet fra fornybare
energikilder er sentrale elementer i denne politikken.
Norge har store muligheter til å utvikle
en betydelig energiproduksjon fra nye fornybare energikilder. For å styrke
utviklingen av miljøvennlig produksjon og mer effektiv
bruk av energi er det grunnleggende å ha langsiktige og
stabile rammebetingelser rundt arbeidet. Regjeringen bygger videre
på og styrker satsingen gjennom Enova SF og Energifondet.
Regjeringen har fastsatt et samlet mål
på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering
i 2016 i forhold til 2001. Det ble opprettet et Grunnfond for
fornybar energi og energieffektivisering på 10 milliarder
kroner fra 1. januar 2007. Regjeringen vil foreslå å skyte
inn ytterligere 10 milliarder kroner i 2009. Avkastningen fra grunnfondet
anslås å bli i størrelsesorden 440 millioner
kroner fra 2008 og 880 millioner kroner fra 2010. Avkastningen fra
grunnfondet vil komme i tillegg til påslaget på nettleien
som finansierer Enovas virksomhet i dag.
Den økte rammen gir rom for å styrke
satsingen på alle områder innen fornybar energi
og energieffektivisering. Det skal etableres en egen støtteordning
til infrastruktur for fjernvarme. Det vil også bli en styrket satsing
rettet mot husholdinger og mot mer miljøvennlige oppvarmingsmetoder.
I tillegg innfører Regjeringen en støtteordning
for fornybar elektrisitet. Støtteordningen ble presentert
i St.meld. nr. 11 (2006-2007) Om støtteordningen for elektrisitetsproduksjon
fra fornybare energikilder (fornybar elektrisitet). Kraft produsert
av de første 3 MW installert effekt i nye vannkraftanlegg,
opprustning av eksisterende vannkraft og all øvrig ny kraftproduksjon fra
fornybare energikilder kommer inn under støtteordningen.
Siden 1991 og frem til i dag er det gitt konsesjon
til ny vannkraft tilsvarende om lag 5 TWh i årlig produksjon.
For tiden ligger det vannkraftprosjekter til behandling i NVE og
departementet tilsvarende over 4 TWh i årlig produksjon,
hvorav nesten 3 TWh knytter seg til mini-, mikro-, og småkraftprosjekter.
Det er for tiden stor interesse for utbygging
av vindkraft i Norge. Vi har svært gode vindforhold mange
steder langs kysten og vi har store arealer hvor det er mulig med
utbygging.
Norge har videre et stort potensial for økt
utnyttelse av nye fornybare energikilder, som vind, bioenergi, sol, bølge
og tidevannskraft. Gjennom en satsing på energieffektivisering
og nye fornybare energikilder, kan Norge få et variert
og miljøvennlig energisystem.
Det foreligger i dag flere planer for bygging
av gasskraftverk i Norge. Fram til i dag er det gitt 6 energikonsesjoner
for gasskraftverk; på Kårstø, Kollsnes,
Skogn, Tjeldbergodden, Mongstad og Melkøya. Kraftvarmeverket
på Melkøya er spesielt tilpasset energibehovet ved
Snøhvitanlegget.
Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø er
under bygging. Det er forventet at gasskraftverket vil starte kraftproduksjonen
høsten 2007.
Statoil fikk i juli 2006 anleggskonsesjon etter
energiloven for et kraftvarmeverk med produksjon av ca. 350 MW varme
og ca. 280 MW elektrisk kraft på Mongstad. Staten og Statoil
inngikk i oktober en avtale om å etablere verdens største
fullskala CO2-renseanlegg ved det planlagte
kraftvarmeverket på Mongstad. Renseanlegget skal stå klart
innen utløpet av 2014. Første trinn av CO2-håndteringen skal være
på plass samtidig med oppstart av det planlagte kraftvarmeverket
i 2010. Samtidig ga Miljøverndepartementet Statoil utslippstillatelse
med krav om CO2-håndtering.
Det er også søkt om konsesjon
for gasskraftverk på i Hammerfest, Elnesvågen
og Grenland. Disse er nå til behandling i NVE. Ytterligere
et prosjekt i BKK-området er forhåndsmeldt.
Energikonsesjon og utslippstillatelse er en
nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for at det
blir investert i ny gasskraftproduksjon. Selskapenes vurderinger
av lønnsomheten vil avgjøre om investeringene blir
gjennomført.
Regjeringen vil sørge for et effektivt og sikkert overføringssystem med
tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Det er Statnett som systemansvarlig
nettselskap som har ansvar for en samfunnsøkonomisk drift
og utvikling av det sentrale overføringsnettet. Statnett
er i gang med flere større nettinvesteringer både
i Midt-Norge og landet for øvrig, samt til utlandet. I
2008 vil en ny kabel til Nederland være etablert. Statnett
har også ansvar for forsyningssikkerheten i landet ved å blant
annet sikre momentan balanse mellom forbruk og produksjon.
Det en viktig at overføringssystemet
utnyttes og utvikles effektivt, samt sikrer forsyningssikkerheten. NVEs
regulering av nettselskapene gjennom blant annet inntektsrammereguleringen
og KILE-ordningen skal gi selskapene økonomiske rammer
og insentiver til å ivareta dette. Reguleringen skal legge
til rette for at nødvendige reinvesteringer og vedlikeholdsarbeider foretas;
blant annet ved at nettselskapenes inntekter reduseres med ikke
levert energi (KILE-ordningen). Energimyndighetene følger
tilsyn med nettvirksomheten.