Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til proposisjonen.
Komiteen mener leksehjelp
er et viktig tilbud til elever i skolen. Lekser gitt på faglig riktig måte
bidrar til økt læring og bedre mestring hos elevene.
Komiteen er kjent med at det
er mange av skoleeierne og skolelederne som er kritiske til den
stramme måten leksehjelpordningen er regulert på fra statens side.
De ønsker mer leksehjelp til eldre elever, hvor de mener behovet
er størst.
Komiteen mener leksehjelp er
et tilbud som bør utvikles og forbedres i takt med oppdatert kunnskap
om hva som er god leksehjelp. Siden kunnskapsgrunnlaget er svakt,
mener komiteen at det er riktig å øke det lokale
selvstyret knyttet til leksehjelpen, slik at den kan innrettes målrettet
etter de lokale behov på den enkelte skole. Samtidig vil komiteen understreke
at mange barn og foreldre både har behov for og ønsker leksehjelp
i hele skoleløpet. Forskerne er tydelige på at leksehjelp er positivt
for elevens læring, så komiteen vil advare skoleeiere
mot å bruke den økte friheten denne lovendringen gir, til å kutte
ned på leksehjelptilbudet generelt.
Komiteen støtter på dette grunnlag
regjeringens lovforslag.
Komiteen forventer at skolene
sikrer et godt faglig nivå ved organisering av leksehjelp, og at alle
faggrupper som er involvert i leksehjelptilbudet, må samarbeide
slik at kvaliteten blir god og ressursene brukes optimalt. Leksehjelp
for 5. til 10. trinn bør ledes av pedagogisk personale og tilligger
rektors ansvarsområde.
Komiteen viser til at hjemmearbeid
og lekser spiller en viktig rolle også i skole-hjem-samarbeidet
fordi det gir foreldre en mulighet til å følge med og skaffe seg
oversikt over hva barna driver med i de ulike fagene på skolen,
hva de mestrer, og hva de trenger å øve mer på. Komiteen vil
understreke viktigheten av at foreldre blir involvert og interesserer
seg for egne barns læringsarbeid, uavhengig av evner og kompetanse
til å hjelpe barna med leksene, og at dette bør være en sentral
målsetting for skole-hjem-samarbeidet i norsk skole.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at flere skoleledere, skoleeiere og
foresatte er kritiske til leksehjelpens effekt på 1. klassetrinn. Flertallet stiller
seg positivt til at skolene selv skal få avgjøre hvor det er behov
for å sette inn ekstra tiltak til leksehjelp.
Et flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at tidlig innsats er svært viktig for den enkelte elev.
Dette gjelder alle klassetrinn. Dette flertallet forventer
at skolen følger opplæringsloven om tilpasset opplæring til den
enkelte elev i hele utdanningsløpet. Dette flertallet viser
til at enkelte høringsinstanser har meldt at leksehjelp på de laveste
trinnene ikke har fungert etter hensikten, og at det er behov for
å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet. Dette flertallet er
derfor fornøyd med at loven nå blir foreslått endret for å imøtekomme
disse behovene. Dette flertallet vil påpeke at en
endring av loven om leksehjelp vil gi kommunene og de private skolene større
fleksibilitet og handlefrihet til å bestemme innretningen ut fra
lokale forhold og vurderinger.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at leksehjelp ikke er noe nytt i norsk
skole, men at det først ble innført på alle skoler fra 1. til 4.
trinn da dette ble lovpålagt i 2010. For de skolene som ikke hadde
slike tilbud, har ordningen gitt gode resultater.
Dette flertallet viser i denne
sammenheng til evalueringen som ble utført av forskere ved NOVA
og NIFU. Deres evaluering viser at skoler som innførte ordningen
i 2010, med mange elever på leksehjelpen, har hatt mer positiv utvikling
på nasjonale prøver enn andre skoler. Evalueringen viser dessuten
at skolene med færrest elever på leksehjelpen hadde svakere utvikling
enn landsgjennomsnittet, samt at leksehjelpen ikke har utjevnet
sosiale forskjeller. Forskerne klarte ikke finne ut hvorfor det
var slik. I evalueringen tegnes det ikke noe entydig bilde av leksehjelpens
effekt. De skolene som økte omfanget av leksehjelpen i forbindelse
med reformen, kan vise til bedre resultatutvikling over tid. Samtidig
har de sosiale forskjellene i skoleresultatene ved disse skolene
økt, stikk i strid med leksehjelpens intensjon om å bidra til utjevning
av sosiale forskjeller.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti synes det er
bemerkelsesverdig at regjeringspartiene ikke følger opp egen politikk
etter å ha kommet i regjering. I Innst. 279 L (2009–2010) (om endringer
i opplæringslova og privatskolelova), skrev Fremskrittspartiet og Høyre
følgende:
«Disse medlemmer mener det er svært betenkelig at
regjeringen i sitt forslag legger opp til et lovfestet leksehjelptilbud
som ikke skal bemannes av pedagoger, og heller ikke tilligger rektors
ansvarsområde. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen
ikke er opptatt av å sikre kvaliteten i tilbudet og vil vise til
at regjeringen her er på kollisjonskurs med en rekke av høringsinstansene.
Disse medlemmer mener at opplegget for den lovfestede leksehjelpen
får mer karakter av oppbevaring når den ikke skal bemannes av kvalifiserte
lærere.»
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen i posisjon er mer opptatt av å spre leksehjelptilbudet
til flere elevgrupper, uten å gjøre noe for å sikre kvaliteten i
tilbudet. Disse medlemmer frykter dette lett kan
bli en dårligere ordning for elevene enn den vi har i dag.
Disse medlemmer minner om at
tidlig innsats er en nøkkelfaktor for å gi alle en god utdanning og
skolegang. Mange foreldre har vært godt fornøyde med leksehjelptilbudet
til de minste. Leksehjelpordningen for elever på 1. til 4. trinn har
imidlertid avdekket at det er behov for ekstra leksehjelpinnsats
også for eldre elever. Forskning viser at elever med lav sosioøkonomisk
bakgrunn har mindre læringsutbytte av lekser. Det bør derfor være
et mål at mer av øvingsarbeidet gjøres på skolen. Disse medlemmer støtter derfor
forslag om å gjøre leksehjelpordningen mer fleksibel, men er bekymret
for at innsatsen smøres for tynt utover med dette forslaget ettersom
det så langt ikke er fulgt opp økonomisk. I dag omfatter ordningen
8 timer pr. uke fordelt på fire årstrinn. Framover vil det bli 8
timer fordelt på 10 årstrinn. Endringene i ordningen må følges nøye
opp fra skolemyndighetenes side, og disse medlemmer forventer
økte bevilgninger, slik at innsatsen rettet mot de eldste ikke går
på bekostning av de yngste.
Disse medlemmer mener det er
behov for mer forskning på lekser og leksehjelp og effektene av
dette og er opptatt av at evalueringen av leksehjelp i skolen må
fortsette, slik at erfaringene kan danne grunnlag for en best mulig
organisering av leksehjelp i framtiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at det i NOVAs og NIFUs sluttrapport
i evalueringen av leksehjelpen kommer frem at leksehjelpen i liten
eller ingen grad innfridde målene om å gi elevene støtte til læringsarbeidet,
følelse av mestring og gode rammer for selvstendig arbeid.
Reformen innfridde heller ikke den langsiktige og
politiske målsettingen om å medvirke til utjevning av sosiale forskjeller
i opplæringen.
Et annet hovedfunn i rapporten er at leksehjelpen i
liten grad ser ut til å ha rokket ved de systematiske forskjellene
i elevers skoleresultater som knytter seg til kjønn, sosioøkonomisk
familiebakgrunn og innvandringsbakgrunn.
Disse medlemmer viser også til
at analysene viser at elever med lavest sosioøkonomisk bakgrunn
resultatmessig har gått noe tilbake, mens elever med annen bakgrunn
har gått noe frem etter at leksehjelpen ble innført.
Disse medlemmer mener leksehjelp
er et viktig tilbud til mange elever. For å få fullt utbytte av
leksehjelpen er det avgjørende at skoleeier selv kan fordele ressursene
knyttet til dette slik det er mest hensiktsmessig på den enkelte
skole. Disse medlemmer viser til departementets vurderinger
hvor det fremgår at skolene selv skal ha frihet til å rette leksehjelpen
inn mot enkelte elever eller på tvers av trinn, slik også disse
partier lenge har tatt til orde for, og støtter disse. På denne
måten vil skoleeier kunne målrette innsatsen der det er størst behov.
Komiteen mener god
og riktig ernæring er viktig for alle, og særlig barn og unge. Gode frokost-
og lunsjvaner gir et godt grunnlag for å kunne delta i den aktiviteten
skoleelever har daglig. Komiteen vil understreke
at skolene bør sikre nok tid til at alle får spist lunsj på egnet sted.
Det er med på å understøtte et godt læringsmiljø.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener gratis
frukt og grønt i skolen er bra for elevens helse og opplæring. Tiltaket
som ble innført av den rød-grønne regjeringen, ble raskt populært
hos alle ungdomsskoleelever som fikk fersk frukt og grønnsaker hver
dag.
Disse medlemmer er kjent med
at altfor mange ungdommer har et kosthold som svekker både egen
helse og prestasjoner. Mange dropper frokosten før de går på skolen,
og det varierer stort hva slags mat elevene har med og om de har med
seg skolemat på skolen. Tall fra Nord-Trøndelag (Trøndelag Forskning
og Utvikling (TFOU)) viser at kun halvparten spiser frokost hver
dag eller av og til. Resten dropper frokost. En landsdekkende undersøkelse
viser at kun 12 pst. spiser grønnsaker på skolen og bare 29 pst. frukt.
Disse medlemmer er kjent med
at kostvanene, til tross for dette, endrer seg i positiv retning
også. Barn og unge drikker mindre brus, og det er en generell reduksjon
av usunn snacks blant barn fra 2001 til 2008. En undersøkelse som
er gjort med barn i Hedmark og Telemark, viser at reduksjonen var
størst blant barn som gikk på skoler med gratis frukt-ordning og
blant barn der foreldrene hadde lavere utdanningsnivå (ikke universitet
eller høgskole). Disse medlemmer mener dette viser
hvor viktig en slik billig ordning som gratis frukt og grønt er.
Overvekt og livsstilssykdommer utgjør befolkningens største helseutfordring,
og levealderen har nådd sin topp og vil trolig bli kortere for framtidens
generasjoner på grunn av lite mosjon og dårlig kosthold.
Disse medlemmer mener det er
viktig å innse at skal man oppnå konkrete resultater, er det ikke nok
med generell helseinformasjon. Det er dokumentert at helseinformasjon
ofte gir mest endring hos de med høyere utdanning, mens de med lavest
utdanning endret kostholdet sitt minst. Samtidig har disse
medlemmer merket seg at fedme i stadig større grad er blitt
et klassespørsmål. De med lang utdanning og høy inntekt har i mindre
grad livsstilykdommer på grunn av lite mosjon og dårlig kosthold,
mens de med kortere utdanning og lavere inntekt sliter i større
grad med overvekt.
Disse medlemmer mener at det
å gi gratis tilgang på frukt og grønt i skolen kan hjelpe hele Norges
befolkning, i motsetning til det å bare opplyse om de positive effektene.
Derfor støtter ikke disse medlemmer regjeringens
forslag om å fjerne kommunenes plikt til å gi gratis frukt og grønt
til ungdomsskoleelever.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre mener det er viktig å trekke et klart skille
mellom skolens oppgaver og foreldrenes oppgaver. Disse medlemmer mener
at det er foreldrenes ansvar å sørge for at elevene har mat med
seg på skolen. Disse medlemmer vil videre vise til
Forskningsrådets rapport fra forskningskampanjen 2011. Denne gikk
grundig gjennom hva skolebarna spiser, og viste at 33 pst. av elevene
i barneskolen og 23 pst. av elevene i ungdomsskolen spiste frukt
på skolen. Andelen var altså lavere på ungdomstrinnet der det var
gratis frukt. Disse medlemmer mener dette viser at
tilbudet om gratis frukt og grønt på ungdomsskolen ikke har nådd
så mange elever som tiltenkt og dermed er et lite treffsikkert tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er opptatt av at kvaliteten i skolen
må bli bedre, og ønsker å prioritere læringsfremmende tiltak i grunnopplæringen. Disse
medlemmer vil påpeke at utfordringene norsk skole står overfor
ikke løses ved å pålegge kommunene å betale for frukt på skolen, men
ved å legge vekt på kvalitet, oppfølging og gode lærere.
Disse medlemmer viser til at
skoleeiere står fritt til selv å legge til rette for at alle elever
får tilbud om frukt og grønnsaker i skolen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ser betydningen av at barn og unge har frukt
og grønnsaker som en del av sitt daglige kosthold. Disse
medlemmer mener likevel at det bør være opp til skoleeier
og skolene selv å vurdere hvorvidt deler av skolebudsjettet skal
brukes til gratis frukt og grønnsaker til elevene, eller om man
ønsker å benytte pengene på andre læringsfremmende tiltak – herunder
kompetansehevende tiltak for lærere.
Ideelt sett mener disse medlemmer at
pengene som i dag er øremerket skolefrukt, burde kunne disponeres
mest mulig direkte av skoleeierne og skolene selv.
Disse medlemmer viser til at
det er en klar sammenheng mellom inntak av sunn og næringsrik mat
og evnen til læring og konsentrasjon. Disse medlemmer mener
det er en viktig oppgave for skolen, i samarbeid med hjemmet, å bidra
til at alle norske elever får i seg sunn og næringsrik mat i løpet
av skoledagen, at de spiser frokost, og at de får med seg matpakke
hjemmefra. Disse medlemmer mener det av helsemessige
grunner og av hensynet til miljøet bør stimuleres til at nordmenn
spiser mer frukt og grønt og mindre kjøtt. En god måte å gjøre dette på
vil være å gjøre de sunne valgene billigere og lettere tilgjengelig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis politiske program
for perioden 2013–2017, hvor partiet går inn for å fjerne momsen
på frukt og grønnsaker.
Komiteen vil understreke
betydningen av at vi får flest mulig til å fullføre yrkesfag på
videregående skole og ta fagbrev. Komiteen vil påpeke
at i dag slutter mange etter to år for så å fortsette på studieforberedende,
der mange faller fra.
Komiteen mener at forslaget om
rett til påbygging til studiekompetanse etter fullført fagbrev vil
gjøre flere i stand til å fullføre fag- og yrkesopplæringen, og
føre til mindre frafall på påbyggingslinjene. Forslaget gjør systemet
mer fleksibelt og vil gi bedre ressursutnyttelse. Komiteen vil
henvise til en studie fra Nordisk institutt for studier av innovasjon,
forskning og utdanning (NIFU) om påbygging i fem fylker som viser
at en større andel elever fullfører og består påbygging etter fullført
og bestått fag- og yrkesopplæring sammenlignet med Vg3 påbygging.
Komiteen mener forslaget vil
øke tilgangen på kvalifiserte fagarbeidere og gi flere yrkesutøvere som
har høyskole- og universitetsutdanning kombinert med yrkeserfaring
og fagbrev. Komiteen vil vise til at alt tyder på
at mangelen på fagarbeidere ligger an til å bli stor i fremtiden,
og at det er nødvendig med tiltak for å møte etterspørselen. Komiteen vil
også påpeke at en arbeidsstokk med høyt kompetente fagarbeidere medfører
høyere stabilitet og forutsigbarhet, og kan gjøre Norge mindre avhengig
av importert arbeidskraft for å løse grunnleggende samfunnsoppgaver
i fremtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil videre påpeke at i høringen om rett til inntak i UH-sektoren
etter fagbrev var den overveldende majoriteten av høringsuttalelsene
negative. I saken om påbygging til studiekompetanse etter fullført
fagbrev har derimot reaksjonene fra fagmiljøene vært unisont positive.
Komiteen slutter seg
til de øvrige lovendringsforslagene i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
om å gi en rett til opplæring for ungdom 16–18 år som søker om oppholdstillatelse. Disse
medlemmer støtter forslaget, men merker seg at bl.a. Barneombudet,
Røde Kors og Redd Barna har uttrykt bekymring for at forslaget ikke
gjelder ungdom uten lovlig opphold i Norge. Redd Barna anbefaler
at alle barn gis rett til videregående opplæring, uavhengig av oppholdsstatus,
dersom det er sannsynlig med et opphold i Norge i mer enn tre måneder.
I proposisjonen fremgår det videre at noen høringsinstanser har
kommentert at dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, bør retten
til opplæring gjelde frem til utløpet av den utreisefristen som
blir fastsatt av utlendingsmyndighetene. Disse medlemmer deler
bekymringene gjengitt ovenfor, og har som prinsipielt utgangspunkt
at den enkeltes behov for opplæring bør gå foran såkalt «innvandringsregulerende
hensyn».
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil understreke den positive betydningen
skolegang har for alle borgere. Disse medlemmer mener
at rett til opplæring, slik det fremkommer i forslaget, er et viktig
tiltak som vil bidra til at disse får mulighet til å bygge opp sin
kompetanse, og slik blir i stand til å bidra positivt til verdiskaping
i det norske samfunnet.
Disse medlemmer viser til regjeringens
arbeid med effektiv behandling av asylsøknader, og at målet er at
de som har fått endelig avslag, umiddelbart skal plasseres på egne
returmottak, for så å sendes ut av landet så fort det lar seg gjøre.
Disse medlemmer vil understreke
at forslaget kun omfatter dem som oppholder seg lovlig i landet.
Retten til skolegang avsluttes umiddelbart ved eventuelt endelig
vedtak om avslag på søknaden om oppholdstillatelse.
Disse medlemmer understreker
at forslaget verken vil medføre rett til å oppholde seg i Norge eller
til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og at forslaget
ikke skal være til hinder for effektuering av vedtak om avslag.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for streng lovgivning på området. Disse medlemmer vil
vise til at man i universitets- og høyskolesektoren ikke er bundet
av kravet om lovlig opphold. Universiteter og høyskoler kan av den
grunn la personer med ulovlig opphold i Norge ta undervisning. Disse
medlemmer vil be regjeringen følge opp dette på egnet måte,
slik at bare dem med lovlig opphold får rett til undervisning.