Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Audun Lysbakken, Knut Arild Hareide, Trygve Slagsvold Vedum og Rasmus Hansson om stans i norsk implementering av datalagringsdirektivet

Dette dokument

  • Innst. 280 S (2013–2014)
  • Kjeldedokument: Dokument 8:60 S (2013–2014)
  • Dato: 12.06.2014
  • Utgivar: transport- og kommunikasjonskomiteen
  • Sidetal: 3

Til Stortinget

Sammendrag

Representantforslag, Dokument 8:60 S (2013–2014)

I Dokument 8:60 S (2013–2014) fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av datalagringsdirektivet.»

Dokumentet ble referert i Stortinget den 6. mai 2014 og etter forretningsordenen § 39 fjerde ledd vedtatt sendt transport- og kommunikasjonskomiteen som forelegger sitt utkast til innstilling for justiskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.

Det vises til dokumentet for nærmere begrunnelse for forslaget.

Brev fra statsminister Erna Solberg, datert 11. april 2014, til Stortingets presidentskap

Brevet ble referert i Stortinget den 6. mai 2014 og etter forretningsordenen § 39 fjerde ledd vedtatt sendt transport- og kommunikasjonskomiteen.

Brevet lyder som følger:

«Vedr. forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) varslet regjeringen på side 82 at den tok sikte på å fremme forslag til kostnadsfordelinsgsmodell mellom ekomtilbyderne og staten for Stortinget i vårsesjonen 2014. Det ble videre opplyst at regjeringen ville utsette iverksettelsen av datalagringsreglene til 1. juli 2014 slik at regjeringen ville ha mulighet til å vurdere EU-domstolens avgjørelse i datalagringsdirektivsaken, som da var ventet i februar 2014.

EU-domstolens avgjørelse ble ikke avsagt før 9. april 2014. Regjeringen vil gå grundig gjennom dommen for å se om det er behov for å gjøre endringer i reglene for datalagring fra april 2011. Følgelig vil ikke regjeringen fremme forslag om kostnadsfordelingsmodell i vårsesjonen 2014. Datalagringsreglene vil heller ikke tre i kraft fra 1. juli 2014. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Audun Lysbakken, Knut Arild Hareide, Trygve Slagsvold Vedum og Rasmus Hansson om stans i norsk implementering av datalagringsdirektivet, jf. Dokument 8:60 S (2013–2014), og til vedlagte brev, datert 23. mai 2014 fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.

Komiteen viser til EU-domstolens avgjørelse der EU-direktiv 2006/24/EF, omtalt som datalagringsdirektivet, ble kjent ugyldig.

Komiteen viser videre til brevet fra statsminister Erna Solberg, datert 11. april 2014, til Stortingets presidentskap vedrørende forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten. I brevet går det går fram at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte. Komiteen imøteser dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at regjeringen vil gå grundig gjennom dommen fra EU-domstolen for å se om det er behov for å gjøre endringer i det norske regelverket for datalagring, og ser fram til regjeringens konklusjoner på dette området.

Disse medlemmer er innforstått med at lagring av datatrafikk reiser viktige prinsipielle avveininger mellom personvernet og vernet av den allmenne samfunnssikkerheten.

Disse medlemmer vil vise til at tilgang til teledata, under domstolskontroll, utgjør et viktig verktøy for politiet i bekjempelse og oppklaring av alvorlig kriminalitet og terror.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at det ikke er tilstrekkelig at iverksettelsen av datalagringsreglene utsettes. Disse medlemmer viser til at EU-domstolen har erklært at direktivet er «et meget omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er begrenset til det mest nødvendige».

Disse medlemmer mener at EU-domstolens avgjørelse ikke bare bør ha innvirkning på implementering av, men også innholdet i det nasjonale regelverket knyttet til datalagring. Disse medlemmer forventer at store deler av endringene som ble gjort i straffeprosessloven, ekomloven mv. ved behandlingen av Prop. 49 L (2010–2011) endres. Disse medlemmer regner med at alle endringene som ble gjort i tråd med Innst. 275 L (2010-2011) blir med i vurderingen som regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med.

Disse medlemmer vil understreke at de mener at både type og omfang av lagringen som datalagringsdirektivet krever, utgjør en stor trussel mot personvernet til norske innbyggere, og at det vil bryte med det som hittil har vært viktige rettsstatsprinsipper. Disse medlemmer var mot implementering av datalagringsdirektivet da det ble behandlet i 2011, og mener fortsatt at direktivet ikke bør innføres i Norge.

Uttalelser fra justiskomiteen og fra utenriks- og forsvarskomiteen

Justiskomiteen gir følgende uttalelse i brev datert 10. juni 2014:

«Det vises til brev fra transport- og kommunikasjonskomiteen av 3. juni d.å. vedlagt foreløpig avgitt innstilling om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Audun Lysbakken, Knut Arild Hareide, Trygve Slagsvold Vedum og Rasmus Hansson om stans i norsk implementering av datalagringsdirektivet.

Justiskomiteen viser til innstillingen og sine respektive partiers merknader og har ingen ytterligere merknader.»

Utenriks- og forsvarskomiteen gir følgende uttalelse i brev datert 11. juni 2014:

«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til transport- og kommunikasjonskomiteens utkast til innstilling datert av 3. juni vedrørende Dokument 8:60 S (2013–2014) Representantforslag om stans i norsk implementering av datalagringsdirektivet.

Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter seg til transport- og kommunikasjonskomiteens utkast til innstilling til Dokument 8:60 S (2013–2014) og har ingen ytterligere merknader.»

Komiteens tilråding

Komiteen viser til representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:60 S (2013–2014) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Audun Lysbakken, Knut Arild Hareide, Trygve Slagsvold Vedum og Rasmus Hansson om stans i norsk implementering av datalagringsdirektivet – vedlegges protokollen.

VEDLEGG

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 23. mai 2014

Dokument 8:60 S (2013-2014) - Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Audun Lysbakken, Knut Arild Hareide, Trygve Slagsvold Vedum, og Rasmus Hansson om stans i norsk implementering av datalagringsdirektivet - Ber om uttalelse

Jeg viser til Dok 8:60 S (2013-2014) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Audun Lysbakken, Knut Arild Hareide, Trygve Slagsvold Vedum, og Rasmus Hansson om stans i norsk implementering av datalagringsdirektivet.

Videre viser jeg til Stortingets vedtak til lov av 15. april 2011 nr 11 (2010-2011) «Lov om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett)».

Lovendringene er som kjent ikke trådt i kraft grunnet arbeidet med kostnadsfordelingsmodell, og datalagringsdirektivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen fordi Island ikke har godtatt dette. Da EUs datalagringsdirektiv ble erklært ugyldig ved EU-domstolens avgjørelse av 8. april 2014, en avgjørelse som rettslig sett innebar at direktivet ble annullert og således heller ikke er bindende for medlemsstatene, innebærer dette at det ikke lenger er noe datalagringsdirektiv å implementere i norsk rett.

Jeg mener derfor at det ikke er behov for å fatte vedtak om å stanse implementeringen av datalagringsdirektivet. Direktivet eksisterer ikke lenger.

Når det gjelder spørsmålet om lovendringene Stortinget vedtok i april 2011 om datalagring, viser jeg til uttalelsene i statsministerens brev til Stortingets presidentskap 11. april 2014 hvor hun sier at «Regjeringen vil gå grundig gjennom dommen for å se om det er behov for å gjøre endringer i reglene for datalagring fra april 2011» og «Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 12. juni 2014

Linda C. Hofstad Helleland

Helge Orten

leder

ordfører