Senter mot arbeidslivskriminalitet
Disse medlemmer mener en
målrettet satsing mot arbeidslivskriminalitet er viktig, derfor
var opprettelsen av fem Senter mot arbeidslivskriminalitet et skritt
i riktig retning. For at disse sentrene og deres samspillspartnere
skal lykkes, må de ha tilstrekkelige rammebetingelser. Det er samtidig
avgjørende at denne innsatsen evalueres fortløpende, slik at eventuelt
behov, muligheter og begrensninger kan adresseres hensiktsmessig.
Opprettelsen av sentre er i seg selv ingen reell satsing, med mindre
dens virksomhet følges opp og understøttes tilstrekkelig. Disse medlemmer ønsker
derfor å sørge for at politidistriktene har økonomisk handlingsrom
til å kunne ta seg av de sakene som sentrene til enhver tid avdekker.
Disse medlemmer viser for
øvrig til budsjettforliket hvor den såkalte effektiviseringsreformen
økes med 0,3 pst. Disse
medlemmer har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på
kap. 2309 post 1 under finanskomiteens rammeområde.
Disse medlemmer fremmer
i tillegg til forslag nevnt under de ulike kapitlene følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen redegjøre for hvordan Fremskrittspartiets forslag
om jobbgaranti til politistudenter, jf. Dokument 8:97 S (2012–2013),
er tenkt innfridd i inneværende stortingsperiode.»
«Stortinget
ber regjeringen redegjøre for om det finnes en nedtrappingsplan
for opptaket ved Politihøgskolen når målet om 2 polititjenestemenn/kvinner
pr. 1 000 innbygger er nådd i 2020, og samtidig opplyse overfor
Stortinget om når Politihøgskolen starter med redusert opptak i
forhold til dagens nivå.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at mest mulig av de budsjettmidlene som Stortinget
bevilger til politiet, blir tilført driftsrammene til politidistriktene,
og at pengebruken i Politidirektoratet begrenses.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en nasjonal plan for å etablere regionale
øvings- og beredskapssentre for samtrening og kompetansebygging
mellom nød- og beredskapsetatene.»
«Stortinget
ber regjeringen øremerke midlene til Statens Barnehus innenfor Politidirektoratets
rammer.»
«Stortinget
ber regjeringen lage en plan for hvordan man kan skaffe flere barneleger
med sosialpediatrisk kompetanse ved landets sykehus.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle barnehus i landet skal få like vilkår
for finansiering av medisinsk personell og kompetanse.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide sentrale retningslinjer for Statens Barnehus
som bl.a. skal inneholde retningslinjer for hvilken medisinsk kompetanse
barnehusene må ha tilgang til for å sikre barna nødvendig medisinsk
undersøkelse samt nødvendig og relevant medisinsk hjelp.»
«Stortinget
ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av behovet for en
styrking av rammevilkårene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten.»
«Stortinget
anmoder regjeringen om å iverksette klare tiltak for å bedre likestillings-
og mangfoldsarbeidet i Justis- og beredskapsdepartementet, og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med en oversikt over hvilke
tiltak som er satt i verk.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke arbeidet mot vold og overgrep mot barn, herunder
vold og overgrep mot barn på nett.»
«Stortinget
ber regjeringen innenfor vedtatt budsjettramme øremerke 11 mill.
kroner til Kripos til etterforskning av overgrep på nett.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til ulike modeller for årlige drøftinger
mellom staten og Advokatforeningen ved fastsettelsen av den offentlige
salærsatsen.»
«Stortinget
ber regjeringen raskest mulig starte arbeidet med å bygge nye, lukkede
plasser, i Halden, Skien og Vik fengsel.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at trygge nærmiljø og gode
oppvekstsvilkår for barn og unge er en viktig forutsetning for å
forebygge kriminalitet. Dessverre opplever for mange vold og kriminalitet.
Mye kunne vært unngått gjennom forebyggende arbeid i nærmiljøet
og tidlig innsats overfor unge i risikosonen. Nærpoliti er en viktig
faktor i det forebyggende arbeidet. Dette medlem viser til at
nærpolitireformen skal sikre at politiet er der innbyggerne oppholder
seg. Antall politidistrikt ble redusert fra 27 til 12 for å sette
politiet i bedre stand til å ivareta beredskapen og sikkerheten.
Formålet med reformen var å gi politiet mulighet til å løse kjerneoppgavene
bedre og mer effektivt, samt sikre et mer tilgjengelig og tilstedeværende
politi i hele landet. I den forbindelse er tjenestestrukturen viktig. Dette medlem viser
til behandling av nærpolitireformen på Stortinget, jf. Innst. 306
S (2014–2015). Her ble kommunenes rolle og involvering i endring
av tjenestestrukturen nøye behandlet. I tillegg ble det vedtatt
at berørte kommuner kan påklage vedtak om nedleggelse av tjenestekontor
til Justis- og beredskapsdepartementet. Dette medlem viser til at
et kontor i seg selv ikke bidrar til et politi nær folket. Mange
kontor har i dag korte åpningstider og er dermed ikke tilgjengelige
for folk, selv om de er geografisk spredt i landet. Sammenslåing
av lokale tjenestesteder kan derfor i noen tilfeller bidra til å
frigjøre tid og ressurser, slik at politifolk kan være mer tilgjengelige
og til stede i nærmiljøene. Dette medlem viser
til at det er helt avgjørende at endring i tjenestestrukturen blir
gjort på en god måte, og da er lokal involvering helt avgjørende.
Dette medlem forventer at regjeringen følger vedtakene som flertallet
på Stortinget vedtok i forbindelse med nærpolitireformen.
Dette medlem viser til at
gode rammevilkår for politiet er sentralt for å sikre at de kan
utføre sitt samfunnsoppdrag. Det er avgjørende at politiet ikke bare
måles på det som tilsynelatende er lett å måle, men at målstyringen
gir tydelige føringer på det som er viktig at politiet prioriterer.
Dette medlem viser til at
vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Skal vi klare
å bekjempe denne grove kriminaliteten, er det helt nødvendig å styrke
flere felt. Det offentlige har et ansvar for å hjelpe både offer
og overgriper, og da er en helhetlig satsing avgjørende for å lykkes. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti har foreslått en betydelig styrking
innen helse-, familie- og justissektoren i sitt alternative budsjett.
Dette medlem viser til at
de siste årene har anmeldelsene knyttet til vold i nære relasjoner
økt, og omfangsundersøkelser viser at det fremdeles er store mørketall.
Antall tilrettelagte avhør ved Statens Barnehus har økt til og med
september med 38 pst. sammenlignet med samme periode i 2015. Andel gjennomførte
tilrettelagte avhør hittil i 2016 innenfor den lovpålagte fristen
var på 44 pst., og ifølge oversikt fra Justis- og beredskapsdepartementet
er det store forskjeller mellom de ulike politidistriktene knyttet
til hvor stor andel som tas utenfor fristen. Dette medlem viser til at
utfordringer knyttet til ventetid for tilrettelagte avhør er en
kjent problemstilling, og at det nå må iverksettes konkrete og målrettede
tiltak for å løse dette. Dette medlem viser til at
både politiet og Statens Barnehus må styrkes for å sikre forsvarlig
etterforskning og at avhør tas innenfor den lovpålagte fristen.
I tillegg er det viktig å sikre at volds- og overgrepsutsatte barn
som avhøres ved Statens Barnehus, får god oppfølging. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor
det forslås en økt bevilgning på 60 mill. kroner sammenlignet med
regjeringens forslag til politiet for å sikre flere påtalejurister, etterforskere
og avhørere knyttet til vold mot barn. I tillegg foreslås økt bevilgning
til Kripos sin seksjon for seksuallovbrudd med 20 mill. kroner og
Kripos sitt arbeid knyttet til bekjempelse av internettrelaterte
overgrep mot barn med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag. Dette
medlem viser så til forslag om å øke bevilgningen til Statens Barnehus
med 50 mill. kroner og 20 mill. kroner til å sikre at avhør av unge
som begår seksuelle overgrep, skal foretas på Statens Barnehus.
Kristelig Folkeparti fremmet vinteren 2015 forslag om en helhetlig
opptrappingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner, jf. Innst.
315 S (2014–2015). Et enstemmig Storting stemte for forslaget. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti foreslår en styrking av bekjempelse
av vold i nære relasjoner i sitt alternative budsjett på nesten
en mrd. kroner og på justisfeltet med til sammen over 170 mill.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at
millioner av mennesker lever i slaveri i verden i dag, langt flere
enn under den transatlantiske slavehandelen. Dette medlem viser til at
menneskehandel er en stor utfordring både internasjonalt og nasjonalt.
Arbeidet med å bekjempe menneskehandel må derfor intensiveres. Dette medlem viser
til at norske myndigheter siden den første handlingsplanen mot menneskehandel
ble utarbeidet av regjeringen Bondevik i 2003, løpende har vurdert
og justert tiltakene for å bekjempe menneskehandel samt assistere
dens ofre.
Dette medlem viser til at
den forrige handlingsplanen mot menneskehandel gikk ut i 2014, og regjeringen
har nå brukt om lag to år på å komme med en ny plan. Det er langt
på overtid. Dette medlem viser
til at selv om det har gått lang tid, er det bra at den nye handlingsplanen
nå er på plass. Dette
medlem vil følge iverksettelsen av planen nøye, da den inneholder
mange vedtak som Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for på
Stortinget. Dette gjelder blant annet spesialiserte team i alle
politidistriktene som skal etterforske menneskehandel.
Dette medlem mener at i kampen
mot menneskehandel er det helt avgjørende at politiet har kapasitet
til å etterforske. Menneskehandelsaker er komplekse og grenseoverskridende.
Ofre for menneskehandel er i en svært sårbar situasjon og trenger derfor
et trygt sted å bo, helsehjelp, psykologtilbud og annen bistand.
For å sikre den kompetansen som allerede foreligger, er det derfor
etter dette medlems mening
viktig å sikre forutsigbarhet for tiltakene. Dette medlem viser til budsjettforliket
for 2015 mellom regjeringen og samarbeidspartiene hvor Kristelig
Folkeparti fikk gjennomslag for å etablere team i de fem største
byene i Norge, som skal etterforske menneskehandel, noe regjeringen
har fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016). Dette medlem viser til Innst.
6 S (2015–2016) hvor Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for at
det skal etableres slike team i alle politidistriktene. Dette medlem viser til
at slike team enda ikke er etablert, men vil følges opp i handlingsplanen
mot menneskehandel. Dette medlem viser
til at det haster å få på plass teamene. Dette medlem viser til Kristelig
Folkeparti sitt alternative budsjett hvor det foreslås en økning
på 22,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til etablering
av spesialiserte grupper som skal etterforske menneskehandel i alle
politidistriktene med virkning fra 1. juli 2017. I tillegg foreslås
det økt bevilgning til politiet med 22 mill. kroner for å sikre
team i alle politidistrikt som skal etterforske sexkjøpsloven med
virkning fra 1. juli 2017. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har foreslått en
økt bevilgning med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag til Kripos sin seksjon for etterretning til bekjempelse av
menneskehandel. Det foreslås i tillegg 5 mill. kroner til handlingsplan
mot menneskehandel, samt 5 mill. kroner til frivillige organisasjoner
som bekjemper menneskehandel og sikrer sosiale tiltak for prostituerte.
Kristelig Folkeparti foreslår også at Lauras hus skal etablere 3
nye oppfølgingsleiligheter for ofre for menneskehandel, samt driftsmidler
til Nadheim. Dette
medlem viser til at det i alternativt budsjett foreslås økt
bevilgning på 2 mill. kroner til nevnte formål, med henholdsvis
1 mill. kroner til hvert av tiltakene. I tillegg foreslås det å
rette opp regjeringens kutt til Au Pair Center på 3 mill. kroner, samt
økte midler til Norsk organisasjon for asylsøkere med 2,2 mill.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at
balanse i straffesakskjeden er avgjørende for å sikre god og forsvarlig
saksbehandling gjennom hele prosessen, både for offer og tiltalte.
Domstolene sliter med etterslep og restanser, og saksomfanget har
økt de siste årene. Dette gjelder både sivile- og straffesaker. Dette medlem mener
derfor det er viktig at regjeringen følger situasjonen nøye for
å sikre at innbyggernes rettssikkerhet ikke svekkes. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås
en økning på 10 mill. kroner til økt bemanning i domstolene.
Dette medlem viser til at
belegget i kriminalomsorgen i lang tid har vært høyt, men at soningskøene
nå ser ut til å gå ned blant annet på grunn av leie av fengselsplasser
i Nederland. Dette
medlem viser til at dette er et midlertidig tiltak og at det
derfor er helt avgjørende å få bygget flere plasser i Norge. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås
en økning på 21 mill. kroner til utvidelse av Vik fengsel med 30 fengselsplasser
med høyt sikkerhetsnivå, samt å øke bevilgningen med 7 mill. kroner
til bygging og drift av 40 åpne fengselsplasser i Arendal fengsel
avdeling Evje. Dette
medlem viser til høringen i justiskomiteen hvor det kom frem
at høyt belegg medfører utfordringer knyttet til tilbud til den
enkelte innsatte. Skal vi klare å hjelpe domfelte med et liv uten kriminalitet
etter endt soning, er det helt nødvendig å sikre god rehabilitering. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått
å omfordele 50 mill. kroner fra vedlikehold i kriminalomsorgen til
økt bemanning og frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen. Dette medlem viser
til at omfordelingen går til 40 mill. kroner til økt bemanning i
kriminalomsorgen, samt 10 mill. kroner til frivillige organisasjoner
i kriminalomsorgen. Dette
medlem viser til at Halden fengsel har hatt gode erfaringer
med å tilby retreat til innsatte. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning
på 1 mill. kroner til nevnte formål.
Dette medlem mener at arbeidslivskriminalitet
er et økende problem i ulike sektorer, og bidrar til et useriøst
arbeidsliv og svekker tilliten i samfunnet. For å bekjempe arbeidslivskriminalitet
og andre former for kriminalitet knyttet til arbeidslivet bevilger Kristelig
Folkeparti midler til syv nye sentre som skal bekjempe arbeidslivskriminalitet,
slik at det kan etableres slike sentre i alle politidistriktene.
Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med 86,6 mill. kroner
til berørte etater (Nav, Skatteetaten, politiet og Arbeidstilsynet)
sammenlignet med regjeringens forslag til nevnte formål. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i tillegg foreslår 10 mill. kroner til
Arbeidstilsynet i sitt alternative budsjett sammenlignet med regjeringens
forslag, for å styrke deres arbeid knyttet til arbeidslivskriminalitet.
Dette medlem viser til at
det er store utfordringer i domstolene knyttet til bemanning, og
det samme gjelder den høyere påtalemyndighet. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning
på henholdsvis 10 og 5 mill. kroner til de nevnte formål.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet meiner det er grunnleggjande at vi fører
ein justispolitikk med fokus på nærleik, samhandling og førebygging.
Politiet må vere til stades der folk bur, og vi må leggje til rette
for meir førebyggande arbeid og betre samhandling. Dette er ein
føresetnad for å ivareta borgarane sin tryggleik over heile landet.
Denne medlemen vil peike
på at det dei siste åra har blitt ein stadig større kompleksitet
i straffesakene, noko som har ført til auka belasting på heile strafferettspleia.
Dei siste åra har vi sett ein stor auke i arbeidslivskriminaliteten
og den økonomiske kriminaliteten, i tillegg til at politiet stadig
møter nye utfordringar som følgje av fleire tilreisande kriminelle. Vald,
drap, ran, valdtekt og vald i nære relasjonar er alvorleg kriminalitet
som må bli prioritert høgt i heile straffesakskjeden. Når publikum
opplever at desse og andre saker ikkje blir prioritert og løyst,
så blir tilliten til politi og rettsvesen svekka.
Denne medlemen viser til
at den satsinga som Senterpartiet har gjort framlegg om i sitt alternative
budsjett på politi, domstolar og kriminalomsorga er meint å styrke
heile straffesakskjeden. Justissektoren er i tillegg avhengig av
eit godt samarbeid med ideelle organisasjonar, stiftelsar og frivillige. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har gjort framlegg
om auka bevillingar til desse organisasjonane.
Denne medlemen vil understreke
at nærpoliti er eit omgrep som må fyllast med innhald. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet ønskjer eit politi som er til stades der folk
bur. Denne medlemen ønskte
derfor ei anna politireform enn den sentraliseringsreforma som regjeringa
gjennomfører. Eit politi som er til stades, har ein preventiv og
førebyggande effekt, og lensmannskontora må settast i stand til
å ha stor nok bemanning til at dei kan vere synlege i lokalsamfunna.
I tillegg til dette må politiet bli styrka ytterlegare for å avdekke
og etterforske økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, samt
kunne fortsette å intensivere arbeidet for å etterforske og kjempe
mot annan kriminalitet.
Denne medlemen er uroa over
den utfordrande økonomiske situasjonen i politiet dei siste åra,
og er kritisk til den aukande veksten i Politidirektoratet, som
skjer parallelt med aukande konsulentbruk. Politiet i distrikta
utfører viktige tenester, og det er dei som møter folk i kvardagen. Denne medlemen meiner
at ein må sette av eigne midlar til distriktspolitiet for å kunne
målrette stillingar mot distrikta, og sikre betre bemanning ved
lensmannskontora.
Denne medlemen viser til
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har gjort framlegg
om å auke bevillinga til politidistrikta med 500 mill. kroner, slik at
politidistrikta kan satse på tilsettingar og investere i betre materiell. Denne medlemen meiner
at dette er heilt naudsynt for å snu trenden som går ut på at ressursane
har blitt meir og meir sentralisert dei siste åra. I alternativt
budsjett har Senterpartiet i tillegg gjort framlegg om ei tiltakspakke
for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.
Denne medlemen vil understreke
at barnehusa har ei viktig rolle i etterforskinga av alvorleg kriminalitet,
og at Senterpartiet er opptatt av at ungar skal få like god hjelp,
uavhengig av kvar i landet dei bor. Denne medlemen viser til
at Senterpartiet i alternativt budsjett føreslår å auke bevillingane
til barnehusa.
Denne medlemen vil framheve
at domstolane har ei klart aukande saksmengde og fleire kompliserte
saker. Samtidig veit vi at når straffesaker blir raskt avgjorde,
så styrker dette rettssikkerheita og er positivt for alle dei involverte
partane. Det må derfor vere en prioritet å sette domstolane i stand
til å holde måltala for saksavviklinga. Denne medlemen meiner at
domstolane må styrkast med nye dommarårsverk, og Senterpartiet føreslår
i alternativt budsjett 14 mill. kroner til dette formålet. I tillegg
føreslår Senterpartiet i alternativt budsjett ei auka bevilling
på 14 mill. kroner til å styrke jordskiftedomstolane, og redusere
lønnsgapet mellom jordskiftedommarane og tingrettsdommarane.
Denne medlemen meiner det
er oppsiktsvekkjande at regjeringa i sitt framlegg til statsbudsjett
legg opp til ein omkamp om domstolstrukturen. Denne medlemen meiner at
det verken er naudsynt eller føremålstenleg å leggje ned dei små
og mellomstore domstolane. Folk må oppleve nærleik til den dømande
verksemda, og domstolane må vera tilgjengelege for dei som treng
å oppsøkje dei. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet vil stanse trenden med
at mindre domstolar i distrikta blir tappa for ressursar, at domstolar
får innført felles leiing og at domstolane på ulike vis blir utsette
for «sniknedlegging». Denne
medlemen vil understreke at når Senterpartiet vil verne domstolane
mot innføring av felles leiing og samanslåingar, gjeld dette også jordskifterettane.
Denne medlemen viser til
prosjektet «Digitale domstolar» som går ut på at saksbehandlinga
i Høgsterett, lagmannsrettane og dei tolv største tingrettane blir
digitalisert. Dette er positivt og kan betre effektiviteten i domstolane
vesentleg. Denne medlemen meiner
likevel at dei mindre tingrettane må inkluderast i dette prosjektet
frå starten av. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
føreslår ei auka bevilling på 22 mill. kroner til dette formålet
i 2017.
Denne medlemen vil peike
på at kriminalomsorga i størst mogleg grad skal hindre at dei som er
dømde for ei kriminell handling, på nytt går tilbake til kriminaliteten.
Då må straffegjennomføringa virke både allmennpreventivt og gjere
innsette i stand til å bli tilbakeført til samfunnet og leve lovlydige
liv etter soninga er ferdig. Denne medlemen ser eit stort
behov for å satse på kriminalomsorga i Noreg, men vil understreke
at regjeringa sitt forslag om strukturendringar ikkje er løysinga
på dei utfordringane som finst i kriminalomsorga i dag.
Denne medlemen meiner at
pengane i kriminalomsorga må brukast i Noreg. Denne medlemen vil derfor
understreke at Senterpartiet ønskjer å avslutte avtalen om leige
av fengselsplassar ved Norgerhaven fengsel i Nederland, og heller
prioritere utbygging av fengselsplassar i Noreg. Det er behov for både
bygging av nye fengsel og rask utbygging av eksisterande fengsel. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet føreslår midlar til utbygging av Vik og Hustad
fengsel, styrking og utviding av Slidreøya fengsel, i tillegg til
forprosjektering av Mosjøen fengsel og Soningssenter Sunnmøre.
Denne medlemen meiner at
sjølv om soningskøen må haldast lav, er det vel så viktig å sørgje
for nok bemanning i fengsla. I dag går manglande bemanning utover
tryggleiken til dei tilsette og tilbodet til dei innsette. Auka
bemanning er ein føresetnad for at dei tilsette kan kjenne seg trygge
på arbeidsplassen, og at kriminalomsorga kan følgje opp dei politiske
måla som er sett for innhaldet i soninga til dei innsette. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår ei auka
bevilling på 150 mill. kroner til drift i kriminalomsorga, slik
at det kan satsast på tilsettingar, betre forhold for dei tilsette
og betre tilbod for dei innsette. Denne medlemen vil framheve
at dei frivillige organisasjonane i kriminalomsorga gjer eit særs
viktig arbeid, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative
budsjett også har gjort framlegg om auka bevillingar til desse.