Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Lise Christoffersen, Tove-Lise Torve og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til Meld. St. 7 (2016–2017) om regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 8:96 S (2015–2016) fra stortingsrepresentant Kristi Bergstø om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget slik sakens viktighet og tradisjon tilsier, jf. Innst. 342 S (2015–2016), ba om at det fra og med 2016, i forbindelse med statsbudsjettet om høsten, fremmes en egen melding til Stortinget som omhandler trygdeoppgjøret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre) ved behandlingen av Representantforslag 96 S (2015–2016) fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget, stemte ned et forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sålydende:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for 2017.»

Flertallet støttet i stedet en uforpliktende innstilling om at «forslaget vedlegges protokollen». Disse medlemmer viser også til at Meld. St. 7 (2016–2017) omhandler et trygdeoppgjør som er avsluttet og iverksatt for nærmere et halvt år siden.

Komiteen merker seg at pensjonsreformen ble påbegynt i 2001 da regjeringen Stoltenberg I nedsatte pensjonskommisjonen. Den ble ledet av Fylkesmann i Hedmark Sigbjørn Johnsen. Bakgrunnen for reformen er å gjøre pensjonssystemet bærekraftig, samtidig med at man forventer høyere gjennomsnittlig levealder og lavere fødselstall.

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg II la frem St.meld. nr. 5 (2006–2007) opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Meldingen fulgte det såkalte pensjonsforliket, som samlet et bredt flertall på Stortinget, alle partier med unntak av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringserklæringen fra regjeringen Solberg, som består av Høyre og Fremskrittspartiet, der det står at regjeringen vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen. Disse medlemmer kan ikke oppfatte dette på annen måte enn at Fremskrittspartiet nå har endret standpunkt og stiller seg bak pensjonsreformen. Det vises i den forbindelse også til debatten om trygdeoppgjøret for 2015, der daværende statsråd Robert Eriksson uttalte følgende:

«Ja, det er riktig, denne regjeringen står bak pensjonsreformen. En underregulering på 0,75 pst. som hovedregel ligger fast.»

Komiteen merker seg at en integrert del av pensjonsforliket var at pensjonene skal reguleres med grunn i forventet lønnsvekst i reguleringsåret og med justering for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Det skal deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at denne faktoren omtales ofte som underregulering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til pensjonsreformen der det ble vedtatt at løpende pensjoner skulle reguleres som et gjennomsnitt av lønns- og prisutviklingen, men at man av forenklingshensyn valgte å gjennomføre dette ved å legge til grunn lønnsvekst, fratrukket en faktor på 0,75 pst. I de første årene etter iverksettingen av pensjonsreformen, frem til 2014, ga dette en gunstigere utvikling enn beregning av et rent gjennomsnitt av lønn og pris. Deretter har det vært motsatt.

Disse medlemmer viser til at statsråden i debatten om trygdeoppgjøret 2015, jf. Stortingets behandling av Prop. 132 S (2014–2015) og Innst. 354 S (2014–2015), slo fast:

«Det som jeg har en bekymring for, som jeg synes det er et flott engasjement fra mange partier for, og som jeg også skjønner at mange pensjonister er opptatt av, er om det er riktig at man skal ha en negativ kjøpekraftsutvikling i år med moderate lønnsoppgjør. Derfor er jeg veldig glad for og stolt av å tilhøre en regjering som så tydelig sier at de skal foreta en gjennomgang av reguleringsprinsippene i god tid før neste trygdeoppgjør. Der har vi allerede startet samtaler med de andre parlamentariske lederne. Dette spørsmålet har også vært oppe i tidligere år. Jeg vil si det så sterkt at med denne regjering – med Fremskrittspartiet i regjering – er det første gang man setter seg ned og begynner å gå igjennom reguleringsprinsippene.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen valgte at den ikke ville komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av de vedtatte reguleringsprinsippene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det fremgår av pensjonsforliket at regjeringen skal

«gjennomgå lønnsveksten som danner grunnlaget for reguleringen og foreta en vurdering av om det foreligger særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til» (Ot.prp. nr. 37 (2008–2009), blant annet side 133).

Disse medlemmer mener dagens situasjon der pensjonistene taper gjennom flere år, sammenlignet med samfunnet for øvrig, er en slik situasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser også til at det i behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ble vedtatt et tillegg på brutto 4 000 kroner til enslige minstepensjonister, noe som kommer de som i utgangspunktet har minst å rutte med til gode.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det også har kommet skattelette for alle pensjonister, redusert formuesskatt og ikke minst reduksjon av avkortningen til gifte/samboende pensjonister.

Dette flertallet merker seg også at Stortinget vedtok en økt grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister. Dette vil komme ca. 650 000 pensjonister til gode. Den enkelte pensjonist får en økning i pensjonen på om lag 4 000 kroner per år. For ektepar eller samboerpar betyr det en samlet økning i pensjon på om lag 8 000 kroner per år. Økningen fikk effekt fra 1. september 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1226/2016, jf. Dokument nr. 15:1226 (2015–2016), der Arbeiderpartiet stilte følgende spørsmål:

«I forslaget til RNB 2016 skriver regjeringen at skattekutt på 2,2 mrd. kr. til alderspensjonister, redusert avkortning til pensjonistpar på 2,7 mrd. kr. og 82 mill. kr. til enslige minstepensjonister gir positiv kjøpekraftsutvikling i årene 2015-2017, tross to år med negativ regulering av løpende pensjoner.

Hva er fordelingsvirkningene av disse pensjons- og skatteendringene for de ulike pensjons- og trygdemottakerne etter sivil status og i ulike inntektsgrupper?»

Begrunnelsen for spørsmålet var:

«Pensjonistforbundet har vist til at de nevnte skattekuttene, den reduserte avkortningen for pensjonistpar og tillegget til enslige alderspensjonister med minstepensjon ikke omfatter alle, og at de som ikke omfattes, kommer dårligere ut enn andre. Det er derfor av interesse for Stortinget å få vite hvilke fordelingsvirkninger disse endringene isolert sett har hatt, og hvordan de påvirker inntektsutviklingen for ulike pensjons- og trygdemottakere etter at årets trygdeoppgjør er gjennomført.»

Disse medlemmer viser til statsrådens svar, datert 14. juni 2016, der det av tabellene fremgår at det er pensjonister med de høyeste inntektene som har fått mest igjen for regjeringens forslag, både når det gjelder økt grunnpensjon for gifte og samboende, og i enda større grad når det gjelder skattelette. Disse medlemmer viser dessuten til at forslaget om en økning på 4 000 kroner til enslige minstepensjonister ikke var en del av regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dette tvert imot var et forslag som først ble fremmet i Arbeiderpartiets alternative budsjett, deretter fremforhandlet i flertallspartienes budsjettforlik for 2016, etter initiativ fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at taperne er enslige pensjonister med pensjon over minstenivå, som ikke har fått noe ekstra. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets budsjettforslag for 2016 om at tillegget på 4 000 kroner skulle gjelde alle reelle minstepensjonister, ikke bare alderspensjonister, men at dette ble nedstemt av stortingsflertallet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Fremskrittspartiet over år har forsøkt å unndra seg ansvaret for at de bruker sin regjeringsmakt til å sørge for at pensjonistene blir hengende etter. I et internt notat, gjengitt i Aftenposten, kommer det tydelig frem hvordan Fremskrittspartiet forsøker å sno seg unna ansvaret for den dårlige utviklingen for landets pensjonister. I et notat, ifølge Aftenposten forfattet av representanten Wiborg, skriver partiet følgende:

«Sannsynligheten for at dette forslaget blir nedstemt, er relativt stor, men da har vi vist at vi tar landets pensjonister på alvor, og sørget for at ansvaret for tapet til pensjonistene ligger hos de partiene som sto bak pensjonsforliket.»

Disse medlemmer vil bemerke at landets pensjonister nok er mer opptatt av hvor stor pensjonen er, enn av politisk spill.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at meldingen redegjør grundig for alderspensjonistenes inntektsutvikling de senere årene. Mye av informasjonene har ikke tidligere blitt lagt frem i de såkalte trygdeproposisjonene. Dette gjelder først og fremst redegjørelsen for realveksten i alderspensjon, endringen av grunnpensjon og minstepensjon som ble innført fra 2016, samt vekst i utbetalt pensjon for ulike husholdningstyper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets høring om Meld. St. 7 (2016–2017), der høringsinstansene reagerte på at tallene for utvikling av pensjonistenes inntekter også inneholder lønnsinntekt for dem som enten ikke har tatt ut pensjon, eller som kombinerer pensjon med arbeidsinntekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at forhold utenfor pensjonsforliket også i stor grad har påvirket pensjonistenes økonomiske kår. Lønns- og inntektsutviklingen er en integrert del av modellen. Men det er selvfølgelig vesentlig for realinntektsutviklingen hvilken pris- og kostnadsstigning det er i samfunnet. Samtidig er også pensjonistene avhengige av utviklingen i skatte- og avgiftsnivået. Spesielt de pensjonister som er blant lavinntektsgrupper, slik som minstepensjonister, merker selv små endringer godt i sin daglige reallønnsutvikling. Flertallet viser i den forbindelse til at regjeringen i flere år har senket skatter og avgifter på en slik måte at lavinntektsgrupper kommer godt ut av det.

Flertallet merker seg at det har blitt gjennomført store skattekutt de siste tre årene. Disse skattekuttene har kommet alle inntektsgrupper til gode, og har vært spesielt viktige for lavinntektsgrupper. Flertallet merker seg også at Arbeiderpartiet har lovet å innføre økte skatter, hvis de kommer i possisjon i neste stortingsperiode, noe som best kan beskrives som usosiale skatteøkninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader ovenfor, med henvisning til statsrådens svar i Dokument nr. 15:1226 (2015–2016), der det tydelig fremgår at det ikke er lavinntektsgruppene, heller ikke blant pensjonistene, som har kommet godt ut av det i forbindelse med flertallets usosiale skattekutt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg at noen av partene heller ville beholde trygdeoppgjøret på ymseposten i statsbudsjettet, fremfor regjeringens forslag som gir dem egen post på linje med andre. Flertallet har også merket seg at prosessen rundt trygdeoppgjøret er lik og at partene er en del av prosessen gjennom møte med statsråden før trygdeoppgjøret fastsettes. Flertallet viser også til at pensjonistene de første årene av ordningen tjente på 0,75-modellen, mens de siste årene har den bidratt til negativ kjøpekraftsutvikling. Flertallet mener det er fordeler og ulemper med alle alternative modeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til felles merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag 96 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016):

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at den nye ordningen for budsjettering som regjeringen presenterte i statsbudsjettet for 2016, ikke tydeliggjorde at trygdeoppgjøret ikke skal til Stortinget som egen sak. Verken i proposisjonen eller i flertallsmerknadene er det tydeliggjort at dette ikke lenger skal være en egen sak. Det er heller ingenting i regjeringens tekst, eller i komitéflertallets merknader, som hindrer regjeringen i å legge frem saken som normalt.

Disse medlemmer viser til det faktum at regjeringen ikke har lagt frem årets trygdeoppgjør for Stortinget som egen sak. Forslaget om å fremme trygdeoppgjøret for fullverdig behandling ble oversendt komiteen for behandling i stedet for direktebehandling i Stortinget. Disse medlemmer viser til at det nå er for sent å få til fullverdig behandling våren 2016. Disse medlemmer vil be regjeringen om at neste års trygdeoppgjør legges frem for Stortinget som egen sak, slik at Stortinget dermed gis mulighet til en fullverdig vurdering av det som har skjedd i konsultasjonen mellom staten og pensjonistorganisasjonene som forberedelse til oppgjøret.»

Disse medlemmer viser til at regulering av pensjoner er grunnleggende og viktig fordelingspolitikk, og at dette er Stortingets ansvar.

I tråd med et godt og velorganisert samfunnsliv må man etter disse medlemmers vurdering involvere og ansvarliggjøre pensjonistorganisasjonene i større grad, ved å gjeninnføre reelle drøftinger mellom staten og pensjonistorganisasjonene. Drøftingene må baseres på Stortingets vilje ved foregående års behandling av pensjonistoppgjøret, og pensjonistoppgjøret må gjelde for ett år frem i tid.

Videre mener disse medlemmer at resultatet av drøftingene må legges frem og behandles som egen sak i vårsesjonen. Disse medlemmer mener tallmaterialet som skal legges til grunn, må tilsvare det som brukes i lønnsoppgjøret, jf. teknisk beregningsutvalg.

Disse medlemmer mener resultatet fra drøftingene mellom staten og pensjonistorganisasjonene skal behandles som egen sak i vårsesjonen og finansieres over ymseposten på statsbudsjettet.

Disse medlemmer gjentar på denne bakgrunn sitt felles forslag i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag 96 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for 2017.»