Oversikt
over rettskildene, gjeldende rett og praksis
I proposisjonen gis
det en oversikt over gjeldende rett og praksis av betydning.
Utenriksstasjonene
har en nøkkelrolle i de aktuelle sakene. Når det gjelder barn født
i utlandet som det søkes om pass til ved norsk utenriksstasjon,
er utenriksstasjonen noen ganger involvert i prosessen med å fastsette farskapet.
Farskap kan erklæres ved norsk utenriksstasjon, og utenriksstasjonen
kan eventuelt gi konsulær bistand til norske statsborgere i forbindelse
med en sak for norske myndigheter om endring av farskap eller anerkjennelse
av farskap fastsatt i utlandet. Noen ganger skjer dermed fastsettelse
eller endring av farskap parallelt med utstedelse av pass. Erklæring
av farskap eller eventuelt endring av farskap forutsetter at norske myndigheter
har jurisdiksjon i saken. Pass til barn født i utlandet utstedes
i mange tilfeller også på grunnlag av et farskap som allerede er
fastsatt eller hevdes å være det, for eksempel pater est. Det gjøres
da vurderinger av foreldreskapet i forbindelse med, og som en del
av, sak om pass og fødselsnummer.
Flere lover og bestemmelser
vil få anvendelse i slike tilfeller, og dette er bakgrunnen for
at det gis en samlet framstilling. Lovene dette gjelder er særlig:
-
folkeregisterlovens
bestemmelser om fødselsregistrering og om tildeling av fødselsnummer
-
barnelovens bestemmelser
om foreldreskap
-
statsborgerlovens
bestemmelser om når barnet automatisk blir norsk statsborger etter
norsk mor eller far og
-
passlovens bestemmelser
Statsborgerloven
fastsetter at barn automatisk blir norsk statsborger ved fødselen
dersom faren eller moren er norsk statsborger. Avledet rett til
statsborgerskap omfatter også barn født i utlandet. Statsborgerlovens bestemmelser
om avledet rett til statsborgerskap, og passlovens bestemmelser
om rett til pass for norsk statsborger, har ingen egen definisjon
av hvem som er barnets mor og far, men bygger på barneloven.
Proposisjonen viser
også til Grunnloven § 104 om barns rettigheter og § 2 første ledd
første punktum som beskytter retten til privatliv og familieliv.
Dessuten omtales fem sentrale menneskerettighetskonvensjoner som
gjelder direkte som norsk lov, og går foran annen norsk lov ved
eventuell motstrid, jf. §§ 2 og 3 i lov 21. mai 1999 nr. 30 om menneskerettighetenes
stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Av disse fem er det særlig
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs barnekonvensjon
som er aktuelle når det gjelder beskyttelse av barn.
Forholdet til menneskerettighetene
er nærmere drøftet i forbindelse med temaet DNA-test ved erklæring
av farskap for barn født i utlandet.
Dansk og svensk rett
som er av interesse vedrørende statsborgerskap og farskap omtales
i et eget punkt i proposisjonen.