Innhald

3. Statsbudsjettet 2019

3.1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2019

3.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Gul bok

Den 17. januar ble regjeringen Solberg utvidet ved at Venstre gikk inn i regjeringen. Den utvidede regjeringen Solberg baserer sin politikk på Jeløyplattformen av 14. januar 2018. Norge er et land med store muligheter. Høy arbeidsinnsats og høy produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping i hele landet. Regjeringen baserer sin økonomiske politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk, der den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser.

Verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil derfor prioritere å styrke arbeidslinjen og investere i kompetanseheving. Regjeringen har som mål å sikre høy sysselsetting og lav ledighet.

Skattesystemet må være vekstfremmende og legge til rette for styrket konkurransekraft og at det skapes flere nye og lønnsomme arbeidsplasser. Regjeringen legger vekt på at skattereformen følges opp i tråd med enigheten i Stortinget.

Vi må bruke de gode tidene til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge. Effektiv ressursbruk innebærer både å gjøre tingene riktig og å prioritere de riktige formålene. Det blir stadig viktigere å gjennomgå offentlig ressursbruk og tilstrebe bedre bruk av skattebetalernes penger.

Omstillingen av norsk økonomi må fortsette slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden. Etter kraftig økning i bruken av oljeinntekter i årene etter oljeprisfallet har regjeringen i de siste budsjettene lagt vekt på å normalisere finanspolitikken etter hvert som veksten i norsk økonomi har tatt seg opp. Det er nå en god økonomisk utvikling i hele landet. Budsjettet for 2019 har en nøytral innretning for å legge til rette for at veksten nå kan komme i næringslivet og for å unngå å legge press på konkurranseutsatt sektor. I regjeringens forslag til budsjett for 2019 er bruken av oljeinntekter på 231,2 mrd. kroner, som tilsvarer 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland.

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi er nærmere omtalt i Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019.

I tråd med regjeringens politiske plattform prioriteres i budsjettet for 2019 tiltak for å omstille norsk økonomi for å skape nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på, oppfylle Norges klimaforpliktelser, skape et inkluderende arbeidsliv, sikre gode velferdsordninger, redusere fattigdom og gjennomføre et integreringsløft. Regjeringen prioriterer også tiltak for å bekjempe kriminalitet, styrke beredskapen og øke Norges forsvarsevne.

Regjeringens prioriteringer i 2019

Omstille norsk økonomi

Å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på, står sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Det er en hovedprioritet i skatte- og avgiftspolitikken. Hensynet til bedriftenes konkurranseevne er en viktig grunn til at det nå er riktig å holde igjen på bruken av oljeinntekter, og at regjeringen foreslår et nøytralt budsjettopplegg for 2019. Bedret konkurranseevne gir det viktigste bidraget til omstilling i norsk økonomi ved å øke lønnsomheten i det private næringslivet og gjøre det mer attraktivt å investere i bedrifter som møter internasjonal konkurranse.

Høy produktivitet gjør at levestandarden i Norge er blant de høyeste i verden. Det siste tiåret har produktiviteten i Norge og andre vestlige økonomier økt saktere enn før. Produktivitetsveksten her hjemme har likevel vært høyere enn i mange europeiske land og ser nå ut til å ta seg noe opp.

At vi lykkes med å få stadig mer ut av de ressursene vi bruker, er det viktigste grunnlaget for økt levestandard og gode velferdsordninger. Samtidig vil en god omstillingsevne bidra til at norske virksomheter står bedre rustet til å møte internasjonal konkurranse. Omstilling sikres ikke først og fremst gjennom enkelttiltak i de årlige budsjettforslagene, men gjennom langsiktig arbeid med å skape gode, generelle rammebetingelser. Regjeringen vil føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv.

Budsjettforslaget legger til rette for at størstedelen av de nye arbeidsplassene kommer i private bedrifter. Regjeringen prioriterer utbygging av vei og bane i hele landet, forskning, innovasjon og kompetanse.

Regjeringen viderefører den sterke satsingen på veier, jernbane og kollektivtrafikk. Bedre mulighet for rask og effektiv transport støtter opp under den nødvendige omstillingen og skaper en enklere hverdag for folk flest og næringsliv.

Kunnskap, forskning og utvikling bidrar til et mer konkurransedyktig næringsliv og til å skape nye, vekstkraftige næringer. Regjeringen legger frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning samtidig med statsbudsjettet for 2019. Her lanseres tre nye opptrappingsplaner på totalt 1,5 mrd. kroner i perioden 2019–2022, hvorav 800 mill. kroner skal gå til et teknologiløft og 450 mill. kroner til FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet.

Både Produktivitetskommisjonen og OECD har pekt på at økt produktivitet kan oppnås gjennom strukturreformer som styrker næringslivets vekstmuligheter, og tiltak for å effektivisere offentlig sektor. Skattereformen, med redusert skattesats på alminnelig inntekt for selskap og personer, gjør det mer lønnsomt å investere i Norge. Det fremmer økonomisk vekst, letter omstilling og skaper nye arbeidsplasser. Regjeringen vil modernisere offentlig sektor slik at velferdsordningene kan videreføres. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen føres videre og vil frigjøre ressurser til prioriterte formål. Flere omfattende reformer er besluttet for å få bedre tjenester og mer ut av ressursene i offentlig sektor, herunder kommunereform, regionreform, jernbanereform, politireform, reform av universitets- og høyskolesektoren og etablering av selskapet Nye Veier AS. Arbeidet med reformer som bidrar til bedre bruk av samfunnets ressurser både i privat og offentlig sektor, fortsetter.

For å trygge velferden vil regjeringen fortsette moderniseringen og effektiviseringen av offentlig sektor. Det bidrar til et bærekraftig velferdssamfunn. I statsbudsjettet forsterkes arbeidet med innovasjon og digitaliseringen av offentlig sektor. Målet er å skape en enklere hverdag for innbyggerne og få mer velferd ut av hver skattekrone.

Oppfylle Norges klimaforpliktelser

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer. Regjeringen fører en ambisiøs klima- og miljøpolitikk. Klimautfordringen kan bare løses gjennom et globalt samarbeid, men også Norge må redusere egne utslipp. Regjeringen vil at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og vil forsterke klimaforliket.

Norges klimaforpliktelse for 2030 er å bidra med minst 40 pst. utslippsreduksjon sammenlignet med 1990. Vi er i dialog med EU om en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet. Regjeringen vil bruke mulighetene i EU-rammeverket for å oppfylle norske klimaforpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor, men samtidig ha ambisjon om å ta så mye som mulig av forpliktelsen nasjonalt.

I budsjettet for 2019 foreslår regjeringen tiltak for å redusere klimagassutslippene både på kort og lang sikt. Det foreslås en betydelig satsing på klimavennlige transportløsninger. Bevilgningene til investeringer, drift og vedlikehold på jernbane foreslås økt med 2 mrd. kroner. Videre foreslår regjeringen nær en dobling av utgiftene til statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter i de fire største byene.

Norge finansierer en rekke klimatiltak utenfor egne grenser, blant annet innen fornybar energi, tiltak som reduserer avskoging av tropisk skog, og klimatilpasning i utviklingsland. Tiltakene bidrar til å redusere de globale utslippene av klimagasser. Denne typen støtte og samarbeid er en sentral del av det eksisterende rammeverket under FNs klimakonvensjon og oppfølgingen av Parisavtalen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til klima- og miljørettet bistand, herunder fornybar energi, klima- og skogsatsingen og arbeidet mot marin forsøpling, med over 1 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke overføringen til Enova. Enova er et viktig virkemiddel for utvikling og bruk av ny klimateknologi og støtter blant annet null- og lavutslippsløsninger innen skipsfarten og landtransporten. Tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor, skal prioriteres.

Regjeringen har opprettet investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer AS (tidligere Fornybar AS). Selskapets formål er å bidra til utslippsreduksjoner ved å investere i ny klimateknologi. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til selskapet med 200 mill. kroner i 2019.

Arbeidet med CO2-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 med et spredningspotensiale. Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på forskning og demonstrasjon, herunder drift av Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad. Planleggingen av fullskala CO2-håndtering fortsetter, og det foreslås å støtte forprosjektering av fangst, transport og lager.

Utslippene av klimagasser anslås å avta med i overkant av 7 millioner tonn CO2-ekvivalenter frem mot 2030, ved en fremskriving av dagens politikk. Det aller meste av nedgangen ventes å komme i ikke-kvotepliktige utslipp, der utslippene anslås å gå ned med 5,25 million tonn fra 2017 til 2030.

Skape et inkluderende arbeidsliv

Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. For den enkelte betyr det å ha en jobb både stabil inntekt, personlig utvikling og deltakelse på en sosial arena. Samtidig er gode fellesfinansierte velferdsordninger avhengige av balanse mellom hvor mange som bidrar til inntektene, og hvor mange som mottar. At mange står utenfor arbeidslivet, er derfor en utfordring både for den enkelte og for samfunnet.

Regjeringen vil bruke oppgangen i norsk økonomi aktivt for å inkludere flere i arbeidslivet. Når flere bedrifter etterspør mer arbeidskraft, må vi inkludere flere som står utenfor og som ønsker å delta i arbeidslivet. Derfor har regjeringen tatt initiativ til en inkluderingsdugnad. I budsjettet foreslår regjeringen 125 mill. kroner til tiltak som støtter opp under denne dugnaden. Det er en stor arbeidskraftreserve i utenforskapet som skal mobiliseres. Gjennom felles innsats fra offentlige og private aktører er målet å få flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en over i faste, ordinære jobber. I Jeløyplattformen er det satt som mål at minst 5 pst. av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Inkluderingsdugnaden retter innsatsen mot støtte til arbeidsgivere som ansetter fra dugnadens målgrupper, å kvalifisere flere til arbeid, samt en kombinasjon av helse- og arbeidsrettet oppfølging, særlig for personer med psykiske helse- eller rusproblemer.

Personer med nedsatt arbeidsevne, ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har stått lenge uten arbeid, er grupper som er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Flere personer med rusproblemer skal tilbys tiltaksplass. Bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid foreslås økt.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv bidrar til å skape et mer inkluderende arbeidsliv gjennom å sikre trygge rammer for arbeidstakere og arbeidsgivere. Regjeringen vil gjøre det enklere for de seriøse arbeidslivsaktørene, og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet styrkes.

Høy produktivitet krever en arbeidsstyrke med høy kompetanse. Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å bedre kvaliteten i skolen. Innsatsen har blant annet vært rettet mot at elevene skal få best mulig opplæring tidlig i skoleløpet, og at frafall skal forebygges. Det fremmes en særskilt innsats for å øke kvaliteten i yrkesfagene. Regjeringen vil fortsette satsingen på kompetansehevingstiltak for ansatte i barnehage og skole. Flere voksne har fått rett til videregående opplæring, og voksne har fått lettere tilgang til fleksibel opplæring som kan kombineres med arbeid. Innsatsen for voksne foreslås økt ytterligere i 2019, både på grunnskolenivå og for videregående opplæring.

Arbeidslivet endrer seg, og kravene til kompetanse øker. Den teknologiske utviklingen utfordrer eksisterende arbeidsplasser og den enkeltes kompetanse, men skaper også muligheter for hjemflagging av arbeidsplasser. Regjeringen vil gjennomføre en kompetansereform for å hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet. Målet er at ingen går ut på dato eller slutter i jobben på grunn av manglende kompetanse. Reformen skal bedre tilgangen på etter- og videreutdanning. To viktige tiltak er utvikling av fleksible videreutdanningstilbud innenfor teknologi og digitale løsninger og bransjeprogram rettet mot bransjer som er særlig berørt av digitalisering, automatisering og omstilling.

Sikre gode velferdsordninger

Regjeringen vil opprettholde og videreutvikle gode velferdsordninger og velferdstjenester. Gode velferdstjenester bidrar til å utjevne forskjeller og er viktig for den enkeltes mulighet til å lykkes, uansett bakgrunn. Gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktige både for arbeidslivets omstillingsevne og for den enkelte. Velferdsordningene må stimulere til arbeid, samtidig som de som ikke kan delta i arbeidslivet pga. helse eller alder, skal være sikret inntekt.

Velferdstjenestene styrkes gjennom regjeringens budsjettforslag. Vi vil investere i sykehus, raskere behandling og bedre eldreomsorg. Det vil forbedre velferden i kommunene og styrke det sosiale sikkerhetsnettet at vi prioriterer rusomsorg, psykisk helse og innsats mot fattigdom. Sykehusene får 1 350 mill. kroner i økte driftsbevilgninger for å legge til rette for økt pasientbehandling og korte ventetider. Kommunesektoren, som leverer viktige velferdstjenester, får en realvekst i sine frie inntekter på 2,6 mrd. kroner. Det legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

Det legges til rette for å gi tilskudd til 1 500 heldøgns omsorgsplasser og 450 dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Regjeringen vil også videreføre og utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Helsetjenestetilbudet innen rus og psykisk helse styrkes betydelig, blant annet ved å øke rekrutteringen av psykologer til kommunene med 120 nye årsverk. Regjeringen følger også opp eldrereformen Leve hele livet, der målet er å fremme kommunenes evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Regjeringen vil legge frem en ny nasjonal helse- og sykehusplan høsten 2019. Målet er å kunne levere pasientenes helsetjenester på en måte som er bærekraftig også i årene fremover. Bedre samhandling, bruk av teknologi og utvikling av kompetanse vil være sentrale temaer.

For å opprettholde bærekraften i sentrale velferdsordninger må flere delta i arbeidslivet og være yrkesaktive lenger. Det forutsetter en forsterket arbeidslinje og krav til aktivitet i velferdsordningene. Samtidig skal man opprettholde tilpassede inntektssikringsordninger for grupper som ikke kan delta i arbeidsmarkedet. Regjeringen har også gjort flere justeringer i inntektssikringsordningene for å motvirke passive stønadsforløp og tilrettelegge for overgang til arbeid. Innføring av aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere og omleggingen av arbeidsavklaringspenger er eksempler på dette.

Hovedgrepene i pensjonsreformen er økt økonomisk bærekraft og sterkere insentiver til arbeid. I mars 2018 ble det inngått avtale med partene i arbeidslivet om omlegging av offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Omleggingen vil bedre insentivene til å stå lenger i arbeid. Avtalen følges opp med forslag til lovendringer.

Regjeringen satser på videreutvikling av velferdsordningene gjennom å modernisere offentlig sektor. Arbeids- og velferdsetatens IKT-løsninger moderniseres for å utvikle gode selvbetjeningsløsninger for brukerne, gi innsyn i egen sak og muligheter for digital kommunikasjon med forvaltningen. Dette bidrar til gode brukeropplevelser, kortere saksbehandlingstid og økt kvalitet i ytelsesforvaltningen. Samtidig frigjøres ressurser for å forsterke oppfølgingen av brukere med behov for arbeidsrettet oppfølging.

Redusere fattigdom

Norge er blant OECD-landene med minst økonomisk ulikhet. Inntekt, livskvalitet og levekår er jevnt fordelt i Norge. Forekomsten av vedvarende lavinntekt er forholdsvis liten. Personer på lavinntektsgrensen har et høyere inntektsnivå i Norge enn i mange andre land, og konsekvensene av lavinntekt dempes av det offentlige tjenestetilbudet. Å leve med lav inntekt kan likevel være en krevende situasjon som kan påvirke helse, utdanning og sosialt liv. Oppvekst i familier med lavinntekt kan begrense valgmuligheter og øke faren for utenforskap og utfordringer senere i livet.

Regjeringens førsteprioritet i velferdspolitikken er å bekjempe fattigdom, særlig blant barnefamilier, slik at færre faller utenfor. Gjennom de siste årenes budsjetter har regjeringen styrket den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom. I 2019 foreslår regjeringen å øke bevilgningen for å igangsette et pilotprosjekt for å dekke individuelle utgifter ved deltaking i organisert aktivitet for barn fra lavinntektsfamilier og til ferietiltak for barn og foreldre fra samme gruppe.

For å motvirke fattigdom og lavinntekt på lengre sikt må utdanningssystemet gi barn og unge kompetanse til å møte morgendagens arbeidsliv. I budsjettet for 2019 foreslår regjeringen at tilskuddet til oppfølgings- og losfunksjoner rettet mot ungdom som står i fare for å falle ut av utdanningsløpet, økes med 20 mill. kroner. Regjeringen foreslår også 46 mill. kroner til å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehage til å gjelde to-åringer, samt 9 mill. kroner for å få flere barn i utsatte byområder til å gå i barnehage. I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å styrke tilskuddsordningen rettet mot områdesatsinger i byer med 20 mill. kroner. For å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter foreslår regjeringen å øke bostøtten til barnefamilier og andre store husstander med 60 mill. kroner.

Å legge til rette for deltagelse i arbeidslivet står sentralt i arbeidet mot fattigdom og lavinntekt. Bruk av aktivitetskrav i inntektssikringsordningene kan bidra til færre passive mottakere og styrke arbeidsinsentivene. Regjeringen har tatt initiativ til en inkluderingsdugnad for å bidra til at flere kommer i arbeid. Ved å senke marginalskatten på arbeid ytterligere gjør regjeringen det litt mer lønnsomt å arbeide mer. Samtidig bidrar skattesystemet direkte til omfordeling. Regjeringens skattepolitikk kjennetegnes av vekstfremmende lettelser som brede grupper av befolkningen har fått ta del i. Om lag halvparten av personskattelettelsene i 2019 går til de med bruttoinntekt under 600 000 kroner.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om ulikhet og sosial bærekraft rundt årsskiftet 2018/2019.

Bærekraftsmålene markerer en global dugnad for utryddelse av ekstrem fattigdom. Internasjonalt vil regjeringen fremme økonomisk vekst og bekjempe fattigdom gjennom økt satsing på næringsutvikling, landbruk og fornybar energi. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til bistand med til sammen 2,5 mrd. kroner i 2019.

Gjennomføre et integreringsløft

Regjeringen er i gang med et integreringsløft og vil gjennomføre en helhetlig reform av integreringsfeltet for å få raskere og bedre resultater. Særlig er det viktig at vi lykkes bedre med integreringen i arbeidslivet. Det er sentralt både for den enkelte og for bærekraften i våre velferdsordninger.

Selv om mye går i riktig retning, er det fortsatt vesentlige utfordringer på integreringsområdet. Innvandrere har mindre formell kompetanse og lavere sysselsetting enn resten av befolkningen. Innvandrere skårer gjennomsnittlig lavere på levekårsvariabler, og for mange opplever negativ sosial kontroll. Enkelte utsatte byområder har utfordringer som blant annet knytter seg til mangelfull integrering.

Det tas sikte på å legge frem en integreringsstrategi mot slutten av 2018 som skal gi tydelig retning for integreringsarbeidet fremover. Hovedmålet er å øke innvandreres deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. For å øke måloppnåelsen er det viktig med en helhetlig og samordnet innsats, og strategien berører flere departementers ansvarsområder. Strategiens innsatsområder skal omfatte kvalifisering og utdanning, arbeid, hverdagsintegrering og negativ sosial kontroll.

En viktig del av strategien er å vurdere hvordan de samlede ressursene på integreringsområdet kan innrettes mest mulig effektivt for å oppnå de ønskede resultatene. Regjeringen foreslår til sammen 420 mill. kroner til en rekke tiltak som skal bidra til integreringsløftet i 2019. Det foreslås blant annet utvikling av moduler i introduksjonsprogrammet, områdesatsinger i Oslo, kompetansetiltak for lærere i norskopplæringen, forsøk med bruk av økonomiske insentiver i introduksjonsprogrammet og videreutvikling av Jobbsjansen. Utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehage til også å gjelde toåringer er et annet forslag som kan fremme integrering. Det samme gjelder økt tilskudd til tiltak og prosjekter på kulturområdet som skal stimulere til mangfold og integrering.

Trygghet og beredskap

Regjeringen arbeider for et tryggere samfunn. Budsjettforslaget prioriterer tiltak for å bekjempe kriminalitet, styrke beredskapen og øke Norges forsvarsevne. Regjeringen følger opp langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) med å foreslå en økning på 2,8 mrd. kroner til LTP-formål. Dette vil blant annet gå til økt aktivitet i Forsvaret, investeringer i nye ubåter, nye overvåkingsfly og nytt artilleri til Hæren, økt ambisjon for landmakten og forsert anskaffelse av nye kystvaktfartøyer.

Byggingen av politiets nasjonale beredskapssenter fortsetter. Senteret vil bidra til økt beredskap og gi en raskere og mer koordinert respons fra politiet når hendelser oppstår. I løpet av 2019 vil tre nye politihelikoptre være på plass. Regjeringen foreslår også økt bevilgning til objektsikring i forsvarssektoren ved å fremskynde flere planlagte sikringsprosjekter til 2019 samt mer øving i Heimevernet.

Budsjettforslaget legger opp til bedre sikring av politiets og Politiets sikkerhetstjenestes (PST) skjermingsverdige objekter. Politidirektoratet har utarbeidet en helhetlig plan for objektsikring. Regjeringen følger opp ved å foreslå økte midler samt å etablere to sikrede datasentre for justissektoren. I tillegg vil byggingen av politiets beredskapssenter innebære sikring av fire av politiets skjermingsverdige objekter.

Regjeringen foreslår å legge til rette for fortsatt økt politidekning. Budsjettforslaget bidrar til ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen i 2019 samt til å dekke helårsvirkningen av ansettelsene av nyutdannede i 2018.

For å øke innsatsen mot gjeng- og ungdomskriminalitet, særlig i Oslo, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til politiet og konfliktrådene. Videre vil regjeringen styrke barnevernets innsats mot ungdomskriminalitet.

Budsjettforslaget legger opp til økt innsats på IKT-sikkerhet. Bevilgningen foreslås økt til PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Regjeringen foreslår også å øke den nasjonale forskningen innen kryptologi, digital sikkerhet og beredskap.

I løpet av 2018 vil de seks første nye redningshelikoptrene være mottatt, og det er forventet levering av ytterligere seks helikoptre i 2019.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti om statsbudsjettet for 2019

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partene 20. november 2018. Flertallet viser til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019:

Hovedinnretning

Alle tall i mill. kroner)

Påløpt endring

Bokført endring

Familie og oppvekst

1484,6

Velferd og trygghet

1582,1

Inkluderende lokalsamfunn

951,2

Bistand

285,0

Skattelettelser

25,0

Sum

4327,9

Inndekning

Reduserte utgifter og økte inntekter

4327,9

Sum

4327,9

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Påløpt endring

Bokført endring

Familie og oppvekst

BLD

840

70

Alternativ til vold, etablering av tilbud i Finnmark skal prioriteres

6,0

BLD

842

1

Styrke familievernet

20,0

BLD

842

70

Kapasitetsøkning i kirkens familievernstjeneste

5,0

BLD

845

70

Økes med 1 000 kroner i året fra 1. mars til 1 054 kroner i måneden

1 250,0

1042,0

BLD

846

60

Tilskuddsordning barn i storbyer

5,0

BLD

846

61

Økt støtte til Ferie for alle, FRI (Kirkens bymisjon) og Barnas stasjon

20,0

846

70

Nasjonal grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner

5,0

BLD

854

71

Kommunalt barnevern, øremerket SOS-Barnebyers 4-årige søskenprosjekt

3,5

BLD

854

71

Landsforeningen for barnevernsbarn

3,9

BLD

855

1

Rekruttering av fosterhjem

5,0

856

1

Hurtigbosetting av EMA, prøveprosjekt

15,0

BLD

858

1

Fosterhjem – midler til støtte og veiledning

25,0

BLD

871

73

Styrke likestillingssenter

2,0

BLD

872

70

Tilskuddsordning fritidstiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne

5,0

BLD

872

72

Helt med – arbeid for utviklingshemmede

4,2

BLD

872

72

Tilskuddsordning levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne

1,0

BLD

2530

71

Øke engangsstønaden med 20 000 kroner til 83 140 kroner

317,0

BLD

2530

70

Utvidet foreldrepermisjon ved prematur fødsel

0,0

Sum

1484,6

JD

410

1

Økte midler til domstolene for å redusere saksbehandlingstiden

10,0

JD

430

1

Styrke bemanningen og innholdet i kriminalomsorgen og sikkerhetstiltak for ansatte og innsatte

10,0

JD

430

1

Kleivgrend fengsel

10,2

JD

440

1

Styrke etterforskningen av menneskehandel og vold og overgrep mot barn

37,0

JD

440

1

Barnefaglig kompetanse asylkjeden

2,0

JD

440

1

Statens barnehus

10,0

JD

440

70

Fullfinansiering av hjelpetelefon til ofre for menneskehandel (1,5 mill. kroner), Ecpat (2 mill. kroner). Steg for steg (Kristiansand og Blå Kors Norge) (4 mill. kroner)

10,0

JD

445

1

Styrke etterforskningen av menneskehandel og vold og overgrep mot barn

3,0

JD

474

70

Styrke arbeidet til frivillige organisasjoner som bekjemper vold og overgrep i nære relasjoner

2,0

JD

490

23

Barnefaglig kompetanse asylkjeden

6,0

JD

490

70

Stønad til familier i asylmottak, fjerne taket

1,1

JD

490

71

Styrke aktivitetstilbud for barn i asylmottak

5,0

ASD

612

1

Øke minstepensjon for enslige alderspensjonister med 4 000 kroner fra 1. september 2019

-9,0

ASD

2661

70

Grunnstønad ekstrautgifter for glutenfritt kosthold

200,0

ASD

2661

74

Bilstønad gruppe 2

32,0

ASD

2670

73

Øke minstepensjon for enslige alderspensjonister med 4 000 kroner fra 1. september 2019

71,0

KD

226

21

Øke bevilgning til skole/hjem-samarbeid, Islandsmodellen

5,0

KD

291

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Herunder språkopplæringsprogrammet KIA Velferd (8 mill. kroner), Peacepainting (1 mill. kroner), SOS-barnebyer SAMAN-prosjekt (1 mill. kroner)

10,0

KD

231

60

Bemanningsnorm barnehage

160,0

KD

226

63

Øremerking av midler til lærernormen, midler 2019

285,0

KMD

575

60

Redusert innslagspunkt ressurskrevende tjenester

325,0

KMD

581

70

Bostøtte, økes slik at enslige alderspensjonister med minstepensjon ikke får redusert bostøtte ved økt minstepensjon med 4 000 kroner 1. september 2019

30,0

HOD

762

60

Jordmortjeneste i kommunene

20,0

HOD

762

63

Rekruttering av fastleger

25,0

HOD

708

1

Nasjonalt eldreombud, halvtårsvirkning

14,0

HOD

714

21

Frivillig.no. Rekruttering av frivillige bl.a. i eldreomsorgen

3,0

HOD

714

70

Frivillig rusforebyggende innsats. Herunder styrking Akan 2 mill. kroner, øremerking Juvente 1 mill. kroner

10,0

HOD

732

70

Medisinske undersøkelser på barnehusene finansiert av RHF

12,0

HOD

732

70

Styrke tilskudd til videreutvikling av avansert hjemmesykehus for barn

4,0

HOD

732

70

Tilskudd til etablering av hospitsprosjekt i Trondheim, Malvik

30,0

HOD

737

70

Ideelles pensjonskostnader, knekkpunkt 2019

18,0

HOD

761

21

Foreningen for barnepalliasjon, økt øremerking

1,0

HOD

761

21

Økt tilskudd for livsglede for eldre. Sertifisering av nye sykehjem i 10 kommuner

3,0

HOD

761

73

Reversere kutt, bo- og servicetilbud til nasjonale livssynsminoriteter

0,4

HOD

761

21

Økt øremerking til Verdighetssenteret i Bergen (1 mill. kroner)

1,0

HOD

761

21

Øremerking til Senter for alders- og sykehjemsmedisin

1,0

HOD

761

21

Opplæring for seniorer i digitale tjenester, styrket satsing

3,0

HOD

762

60

Økt bemanning i helsestasjon og skolehelsetjenesten

100,0

HOD

762

74

Amathea, veiledning for gravide

3,6

HOD

765

21

Overdoseforebygging, økte midler til Nalokson-prosjekter for å hindre kutt i livreddende hjelp

5,0

HOD

765

72

Frivillige organisasjoner som driver med rusforebyggende arbeid

40,0

HOD

765

72

Sammen IOGT, rusavhengige tilbud og støtte til å komme ut av en rustilværelse, samt utdeling av mat til rusmiddelavhengige

5,0

HOD

765

71

Psykisk helse og rus, bruker- og pårørendearbeid

5,0

HOD

765

72

City changers, samtaletilbud til unge i Vest-Agder. Mental Helse, Kirkens SOS

2,4

HOD

765

73

Forandringsfabrikken

2,5

HOD

2751

70

Reversere kutt i blåreseptordningen vedrørende næringsmidler til pasienter med fenylketonuri

6,0

HOD

2790

70

Utvide ordningen med gratis langtidsvirkende prevensjon for kvinner med ett årskull

10,9

LMD

1142

60

Tilskudd til veterinærdekning

30,0

Sum

1582,1

KMD

577

70

Økt partistøtte

10,0

UD

118

72

Ican

2,0

UD

118

72

Leger mot atomvåpen

2,0

UD

118

72

Fredsrådet

2,0

KD

225

61

Midler som klasser kan søke på for å dekke inntil 1/3 av utgiftene til skoleturer i regi av «Hvite busser» el. som en del av strategi mot antisemittisme, fra skoleåret som starter i august 2019

15,0

KD

225

75

Frivillige organisasjoners arbeid mot mobbing. Forandringsfabrikken 2,5 mill. kroner. Barnevakten nettvettprogram til innføring av fagfornyelsen i 2020 2 mill. kroner

4,5

KD

226

21

Forsøksordninger med nye tiltak for ungdom som står utenfor arbeidslivet (Venneslabroen – 2,9 mill. kroner)

2,9

KD

226

61

Tilskuddsordning Mentorordning for nye lærere

60,0

KD

228

70

Jevne ut forskjellsbehandling av tilskudd til friskoler – midler til gjennomføring av lærernorm

15,0

KD

258

70

Lister Kompetanse

1,0

KD

260

50

Jordmorutdanning på UiS, etableringstilskudd

0,7

KD

260

70

Rekrutteringsstillinger VID

3,8

KD

260

50

30 studieplasser sykepleie, SH, i samarbeid med UiT

3,6

KD

260

50

Masterutdanning barnevern, 35 studieplasser UiA

1,5

KD

260

50

UiS+UiB utredningspakke 5 mill. kroner, planlegge en klinisk master i medisin gjennomført i Stavanger over 3 år. Oppstart høsten 2019

5,0

KD

260

70

Private høyskoler 100 studieplasser NLA, MF, HLT

4,4

KD

260

70

Stipendiatstilling Fjellhaug

0,8

KD

260

70

Professorat antisemittisme, halvtårsvirkning

0,5

KD

260

70

Høyskolen for dansekunst, halvtårsvirkning

1,0

KD

260

70

Senter for orientalske språkfag, MF halvtårsvirkning

2,6

KD

260

70

Bachelor barnehagelærer, ledelse i lærende organisasjoner, 30 studieplasser fra høsten 2019. Kristiansund

1,1

KD

287

57

Senter for klimaomstilling i Sogndal

10,0

KD

291

71

Antirasistisk senter

2,9

KUD

315

70

MVA-kompensasjon for frivillige organisasjoner

50,0

KUD

315

79

KRIK

1,3

KUD

315

86

Tilskudd til sykkelrittet Tour of Norway

5,0

KUD

322

70

Knertenparken, Anne Cath. Vestly-museet, engangsstøtte

5,0

KUD

323

78

Kirkemusikksenter Nord

0,5

KUD

323

73

OscarsborgOperaen

1,5

KUD

323

78

Musikk og scenekunst, øremerket Skuespiller- og dansealliansen

2,0

KUD

325

78

Norsk kulturforum

1,0

KUD

325

78

Melahuset

2,0

KUD

325

78

Fargespill i Bergen

1,0

KUD

326

78

KABB, reversere kutt

3,5

KUD

328

70

Formidlingsstilling tusenårsstaden Gulen

0,5

KUD

328

70

Hvalfangstmuseet (1,6 mill. kroner), Det angår også deg (0,9 mill. kroner), Norsk Borgsenter (2,5 mill. kroner), Porsgrund Porselen (1 mill. kroner)

6,0

KUD

328

78

Vestfossen kunstlaboratorium

1,0

KUD

329

78

Misjons- og diakoniarkivet, VID

1,5

KUD

334

73

Filmveksthuset, Tvibit

1,5

KUD

335

71

Produksjonstilskudd (pressestøtte, rette opp kuttet som ble overført til innovasjonsposten)

5,0

KUD

335

75

Samiske aviser

5,0

KUD

340

70

Økt driftstilskudd/rammetilskudd til Den norske kirke

70,0

KUD

340

70

Tros- og livssynssamfunn

12,9

KUD

340

71

Sjømannskirken

5,4

KUD

341

75

Tilskudd til private kirkebygg

5,0

KUD

342

60

Investeringsrammen for kirkebygg utvides til 1 mrd. kroner

0,3

JD

430

70

Retretten

1,5

KD

225

60

Landslinje sjømat ved Vardø VGS, oppstart høst 2019 – 1. august

0,5

KD

228

71

Studieretning, naturbruk, ulovfestet ekstratilskudd

13,4

KD

253

70

Folkehøgskolen HELSE 0,3 mill. kroner Setesdal folkehøgskule 0,5 mill. kroner, Sjunkhatten 0,75mill. kroner, Ørskog 0,75mill. kroner

2,3

KD

253

70

Kompensasjon for økt elevtall – faktisk elevtall – til folkehøgskolene

11,0

KD

258

21

Fangeleir Espeland

1,0

KD

260

50

Universitetet i Agder, senter for yrkesfag

3,9

KD

260

50

Senter for krisepsykologi, midler til sorgstudie, 22. juli-ofre

1,3

KD

260

50

Medisinsk utstyr og teknisk inventar SEARCH ved NMBU Høyland

10,0

KD

291

71

LIM

1,3

KD

291

71

Mirasenteret

1,1

KD

291

71

Født Fri

1,0

KD

291

71

Minotenk

1,0

KD

291

71

OMOD

0,6

KD

2410

50

Jordmorutdanning på UiS, etableringstilskudd

0,3

KD

2410

50

30 studieplasser sykepleie, SH, i samarbeid med UiT

0,5

KD

2410

50

Masterutdanning barnevern, 35 studieplasser UiA

0,5

KD

2410

50

Private høyskoler 100 studieplasser NLA, MF, HLT

1,5

KD

2410

50

Bachelor barnehagelærer, ledelse i lærende organisasjoner, 30 studieplasser fra høsten 2019. Kristiansund

0,5

JD

430

70

Wayback

3,2

LMD

1138

70

Matsentraler

7,0

LMD

1138

72

Stiftinga Norsk senter for økologisk landbruk

0,9

NFD

909

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Avvise forskriftsendring som berører Color Line

35,0

NFD

919

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2,5

NFD

919

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

10,0

NFD

920

50

Tilskudd til forskning, styrking av MAROFF-programmet

25,0

NFD

923

1

Prosjektmidler til utvikling og etablering av Blått kompetansesenter Sør

5,0

SD

1300

71

Trygg Trafikk (Barnas transportplan)

5,0

SD

1311

71

Flyplassen på Notodden og Gullknapp, drift av tårntjeneste

14,0

ASD

605

1

Administrative kostnader VTA

14,0

ASD

621

63

Forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge

10,0

ASD

634

77

500 VTA-plasser

44,5

KLD

1400

01

Styrket innsats for rapportering etter klimaloven

2,5

KLD

1400

21

Styrket innsats for rapportering etter klimaloven

2,5

KLD

1400

51

Den naturlige skolesekken, styrking

2,0

KLD

1400

76

Autorisasjon av Urnes verdensarvsenter

1,5

KLD

1410

22

Økologisk grunnkart, styrking

10,0

KLD

1420

1

Styrket innsats for rapportering etter klimaloven

5,0

KLD

1420

77

OMATT – bransjeforening for ideelle gjenbruksaktører

1,0

KLD

1420

71

Marin forsøpling i nord

5,0

KLD

1420

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, Klimasats

50,0

KLD

1428

50

Enova: Overføring til klima- og energifondet

100,0

KLD

1429

70

Restfinansiering utgravinger på Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, Rogaland

4,7

KMD

550

73

Merkurprogrammet

10,0

KMD

1420

81

Norske parker og flere geoparker

5,0

KUD

342

70

Klimasikring for utsatte og verneverdige kirkebygg

20,0

SD

1330

60

Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov

45,0

SD

1380

71

Tilskudd til bredbånd

100,0

SD

1360

30

Stadt skipstunnel, prosjektering

20,0

Sum

951,2

FIN

5501

72

Økt maksimalt inntektsfradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 50 000 kroner

15,0

9,0

FIN

5700

72

Øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift til 80 000 kr per ansatt og 800 000 kr per organisasjon

20,0

16,0

Sum

25,0

Bistand

U D

152

70

Menneskerettigheter, funksjonshemmedes rettigheter og tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av religiøse minoriteter

20,0

U D

160

70

Helse, øremerket Afrika sør for Sahara

30,0

U D

160

71

Verdens Helseorganisasjon WHO – arbeidet med hjelpemidler til for funksjonshemmede og støtte til FCTC30 arbeid for å bekjempe tobakksrelaterte dødsfall og sykdommer i utviklingsland

25,0

U D

161

70

Utdanning, øremerket Afrika sør for Sahara

30,0

U D

162

72

Fornybar energi, øremerket Afrika sør for Sahara

20,0

U D

162

71

Matsikkerhet og landbruk

100,0

U D

170

70

Øke støtten til sivilt samfunn

50,0

U D

171

70

Kjernebidrag UNDP

10,0

Sum

285,0

BLD

2530

70

Mindre foreldrepenger som konsekvens av økning av engangsstønaden

46,0

U D

100

1

Administrasjon av utenrikspolitikken, UDs driftsutgifter

10,0

U D

118

21

Utenrikspolitiske satsinger, spesielle driftsutgifter

3,0

U D

151

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

50,0

U D

159

70

25,0

U D

159

71

Midtøsten og Nord-Afrika

80,0

U D

159

72

Europa og Sentral-Asia

10,0

U D

159

76

Afghanistan

30,0

U D

159

77

Asia

30,0

U D

161

71

Latin-Amerika (reduksjon i økning)

10,0

U D

163

70

Forskning

10,0

U D

163

70

Miljø (grønn skipsfart og/el. biodiversitet)

15,0

U D

163

72

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

15,0

U D

163

72

Andre tilskudd FN

5,0

KD

281

45

Utstyrsmidler

5,0

KUD

342

60

Rentekompensasjon, kirkebygg mindrebehov

18,0

JD

490

72

Neddimensjonering av returmidler til prosjekter i utlandet

6,4

JD

3490

1

-6,4

UD

179

21

ODA-godkjente utgifter som følge av nedjustering av returmidler til prosjekter i utlandet

6,4

KMD

500

50

5,0

KMD

500

50

Redusert refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter

IKTPLUSS

Forkommune

5,0

KMD

571

60

Øremerkes lærernorm (se utgiftsside)

Bostøtte, færre søknader

Utleieboliger

Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund, faseforskyvning

200,0

KMD

580

70

90,0

KMD

581

76

121,0

KMD

595

30

17,0

ASD

2541

70

Øke antall dager med lønnsplikt under permittering for arbeidsgiver fra 10 til 15

54,0

ASD

2650

73

Tilretteleggingstilskudd

25,0

OD

701

21

Modernisert folkeregister

20,0

HOD

709

1

Pasient- og brukerombud

4,0

HOD

714

60

Folkehelseprogrammet

5,0

HOD

732

82

Redusert lånebehov Helse Vest RHF

419,0

HOD

732

72

Redusere apotekavanse

7,8

HOD

732

73

Redusere apotekavanse

2,7

HOD

732

74

Redusere apotekavanse

2,1

HOD

732

75

Redusere apotekavanse

1,9

HOD

2751

70

Redusere apotekavanse

27,0

HOD

2752

70

Økt prisomregning egenandeler

29,0

NFD

909

73

Tilskudd for sysselsetting av sjøfolk, forskyving av utbetaling av siste termin

300,0

NFD

2421

76

Miljøteknologiordningen

16,4

NFD

5325

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordninger

10,0

LMD

1148

71

Naturskade – erstatninger

30,0

KD

226

22

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, videreutdanning for lærere og skoleledere

25,0

KD

281

1

Felles tiltak for universiteter og høyskoler

5,0

SD

1320

31

E69 Skarvbergtunnelen, utsatt anleggsstart

50,0

SD

1320

36

E16 Filefjell

94,0

SD

1320

22

Vedlikehold vegdekker

100,0

SD

1360

34

Innseiling Leirpollen i Tana

15,0

KLD

1420

75

Vrakpant

50,0

KLD

1481

22

Kvotekjøp

25,0

FD

1710

47

Redusere investeringen i eiendom, bygg og anlegg

70,0

FD

1732

1

Reduksjon i vedlikehold og anskaffelse av reservedeler og beredskapsholdninger i Sjøforsvaret

20,0

OED

1840

70

Administrasjon, Gassnova

12,0

FIN

1610

45

ANPR i Tolletaten

5,0

FIN

2309

1

Ymse

83,4

FIN

2309

1

Ymse utgifter, jf. tilleggsprp. nr. 3. Dobbeltføring av medisin mot astma

145,0

Sum reduserte utgifter

2458,2

KLD

4481

1

Oppjustert kvotepris salg av CO2-kvoter

438,7

NFD

5625

85

Utbytte lavrisikoordningen

25,0

NFD

5656

85

Utbytte Siva

50,0

NFD

5656

85

Økt utbytte Argentum

500,0

Sum økt utbytte

1013,7

FIN

5501

74

Tidfesting av implementeringseffekten av ny regnskapsstandard (fradrag og ev. inntektsføring) for banker og finansforetak utsettes til 2019

550,0

FIN

5501

70

Økt trinnskatt, innslagspunktet i trinn 4 reduseres med 28 500 kroner til 964 800 kroner

200,0

160,0

FIN

5501

72

Innføre samme satser for skattefri kostgodtgjørelse på tjenestereiser og pendleropphold i inn- og utland

115,0

95,0

FIN

5536

71

Avvikle fordel for drosjer i vektkomponenten i engangsavgiften

45,0

41,0

FIN

5541

70

Ordinær sats i el-avgift for datasenter som driver krypto-produksjon

13,0

10,0

Sum økte skatter og avgifter

856,0

Sum inndekning

4327,9

Under streken

KD

2410

90

Studieplasser sykepleie, SH i samarbeid med UiT

1,5

KD

2410

90

Jordmorutdanning på UiS

0,8

KD

2410

90

Masterutdanning barnevern, 35 studieplasser UiA

1,7

KD

2410

90

Private høyskoler 100 studieplasser NLA, MF, HLT

5,0

KD

2410

50

Bachelor barnehagelærer, ledelse i lærende organisasjoner, 30 studieplasser fra H 2015, Kristiansund

1,5

Sum

10,5

Partene kan gjøre endringer i komiteene innenfor rammen der alle fire er enige. Eventuelle uenigheter i komiteen bringes frem for de parlamentariske lederne. Partiene søker også å danne flertall for revidert nasjonalbudsjett og nysalderings-/omgrupperingsproposisjonene i 2019, samt ikke danne andre flertall som har vesentlige budsjettmessige konsekvenser eller berører saker som er avtalt i budsjettenigheten i 2019.

Flertallet er enige om følgende anmodningsforslag, fullmakt, merknader og annen tekst som en del av enigheten om statsbudsjettet for 2019 og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 redegjøre for erfaringer med innfasing av bemanningsnormen i barnehagen.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 gi en helhetlig vurdering av støtteordningene for studenter med barn, herunder vurdere forholdet til tilgrensende ordninger som foreldrepenger.»

«Stortinget ber regjeringen avklare arbeidsdelingen mellom Nav og tiltaksarrangører for å sikre forutsigbarhet for aktørene. En avklaring bør komme i statsbudsjett for 2020.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens statlige ordninger for forebygging og reparasjon av skader på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur i lys av økt forekomst av flom og ras.»

«Stortinget ber regjeringen gjennom Norges klimafinansiering i utviklingsland støtte opp om omlegging fra kullkraft til nye fornybare energikilder.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om rådgivning for effektive særavgifter bør inkluderes i Skatt for utvikling-programmet i NORADs kunnskapsbank, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjettet for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med de regionale helseforetakene vektlegge behovet for at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer ivaretas ved overføring av medikamentordningen til de regionale helseforetakene.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere barnehospice i Kristiansand som en pilot for videre å kunne styrke kompetansen og den palliative omsorgen for barn.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere opprettelsen av et profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK som etter modell av Kringkastingsorkesteret skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på høyt nivå.»

«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegge arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket).»

«Stortinget ber regjeringen om å etablere en tydelig strategi for hvordan Norges helsebistand bør innrettes for også å fange opp forskyvningen i den globale sykdomsbyrden fra smittsomme til ikke-smittsomme sykdommer.»

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for, og komme tilbake med en vurdering av, en garantiordning for fornybar energi i utviklingsland, og redegjøre for dette senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.»

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen om at forurensningen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom på Rausand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som en egen sak.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fremme forslag om å fjerne avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet av mindre verdi (350-kronersgrensen) fra 1. januar 2020. I utformingen av regelverket må man se hen til EUs vedtatte ordning med avgiftsfri grense, som skal iverksettes fra 2021.»

«Stortinget ber regjeringen utforme et helhetlig forslag til virkemidler og avgifter i biodrivstoffpolitikken for å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko både innenfor og utenfor omsetningskravet. Disse rammebetingelsene skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 og innføres fra 1. januar 2020.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå mulige endringer av fergeavløsningsordningen slik at kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag kan dekkes av staten for fylkesveisamband.»

Flertallet er videre enige om følgende merknader:

Flertallet vil understreke at styrkingen av innsatsen mot marin forsøpling i nordlige kystområder øker muligheten til samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører for å dekke de områdene Skjærgårdstjenesten og andre ikke dekker i dag. Dette er særlig rettet inn mot avfall fra fiskeri- og annen næringsvirksomhet.

Flertallet viser til budsjettforliket og enigheten om å endre regjeringens forslag til endringer rundt grunnstønad til ekstrautgifter for glutenfritt kosthold. Forliket innebærer at personer med cøliaki og personer med non-cøliaki glutenintoleranse i alderen 5–30 år får sats 3, øvrige aldersgrupper får sats 2. Endringen vil gjelde fra 1. mars 2019.

Flertallet viser til budsjettforliket og enigheten om å kunne gi stønad til gruppe 2-bil til personer med så utagerende atferd at de må sikres mot førermiljøet i bilen.

Flertallet viser videre til anmodningsvedtak nr. 428, datert 30. januar 2018, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet 2019 fremme forslag om å gjeninnføre bilstønadsordningen for type 1-biler for personer i varig tilrettelagt arbeid.»

Flertallet merker seg at regjeringen nå gjennomfører en helhetlig gjennomgang av transportordningene for funksjonshemmede, og at denne utredningen, som etter planen skal være ferdigstilt i 2019, vil danne grunnlag slik at anmodningsvedtak nr. 428 følges opp.

Flertallet er enige om å øke taket i barnetillegget for uføre fra 95 til 99 pst. av tidligere inntekt med virkning fra 2020 og fremover.

Flertallet viser videre til at det i forliket er foreslått å øke Forandringsfabrikkens bevilgning under to poster med 2,5 mill. kroner til PsykiskhelseProffene ved Forandringsfabrikken, et utviklingsarbeid med unge og fagfolk i psykisk helsevern og 2,5 mil kr. til Forandringsfabrikkens arbeid mot mobbing.

Flertallet er enige om å endre satsstruktur i engangsavgiften for MC provenynøytralt gjennom å endre CO2-komponenten slik at laveste sats økes med 8 pst. og høyeste økes med 15 pst. reelt, senke det øverste innslagspunktet med 5 gram, fra 140 til 135 gram CO2 per km. Videre er flertallet enige om å redusere laveste sats i slagvolumkomponenten med 9 pst. og redusere høyeste sats med 3 pst. reelt.

Flertallet viser til at regjeringen har varslet at den vil utrede et krav om å tinglyse opsjonsavtaler som gjelder dyrket og dyrkbar jord. Formålet med dette er å sikre økt grad av åpenhet rundt avtalene. Flertallet mener det er viktig at det som en del av dette arbeidet også vurderes forhold knyttet til konsesjonsloven.

Flertallet er enige om å utvide perioden for foreldrepenger for foreldre med barn som er født senest ved utgangen av svangerskapets uke 32 fra 1. juli 2019, slik at permisjonen slutter samtidig som den ville gjort ved fødsel på termin.

Flertallet er bekymret for at indirekte arealbrukseffekter fra produksjon av palmeolje fører til avskoging. Flertallet mener derfor at bruken av palmeolje bør begrenses mest mulig. Flertallet påpeker at det er viktig med fokus på å finne løsninger for å begrense og fase ut palmeolje, og flertallet vil følge utviklingen nøye.

Flertallet viser til at det er enighet om å opprette et eldreombud. Flertallet mener det er viktig at det i mandatet til ombudet legges til rette for at eldre blir hørt, og at eldres rettigheter blir ivaretatt på ulike områder og samfunnsarenaer.

Flertallet viser til at det er enighet om å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen for ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader som er foreslått etablert i statsbudsjettet for 2019, til påløpte pensjonskostnader til og med 1. januar 2019. Flertallet mener kommunene bør vurdere å dekke de historiske pensjonskostnadene til ideelle aktører som har levert tjenester til kommunal sektor.

Flertallet viser til at det er enighet om at de foreslåtte endringene i eiendomsskatten ligger fast, men det skal være valgfritt for kommunene å velge SSBs boligverdier eller lokale takster.

Flertallet viser til at det er foreslått bevilget 10 mill. kroner til prosjektmidler med formål om å utvikle et bevaringsprogram for steinkirkene, og 10 mill. kroner til klimasikring av utsatte og verneverdige kirkebygg.

Flertallet viser til at det er enighet om å bevilge 20 mill. kroner til å sikre videre fremdrift i prosjekteringen av Stad skipstunnel.

Flertallet viser videre til at det er foreslått en økning av tilskuddet til en rekke organisasjoner, slik det fremkommer av tabellen.

Flertallet vil videre utdype følgende inndekningsforslag i forliket:

Flertallet viser til at det er foreslått å redusere rentekompensasjon for kirkebygg med 18 mill. kroner som et resultat av faseforskyvning og mindrebehov.

Flertallet viser til at det blir foreslått en innsparing på 90 mill. kroner til bostøtte som et resultat av færre søknader på ordningen.

Flertallet viser til at det blir foreslått en innsparing på 121 mill. kroner som en følge av færre søknader om bygging av utleieboliger.

Flertallet viser til at det blir foreslått en innsparing på 17 mill. kroner som et resultat av faseforskyvning for Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund.

Flertallet viser til at det blir foreslått en innsparing på 25 mill. kroner til tilretteleggingstilskudd. Utgiftsreduksjonen forventes ikke å forringe tilbudet.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon på 419 mill. kroner som følge av redusert lånebehov hos Helse Vest RHF, en konsekvens av nye anslag for sykehusbygg i Haugesund og Førde.

Flertallet viser videre til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon under tilskudd for sysselsetting av sjøfolk på 300 mill. kroner. Dette gjøres ved at utbetalingstidspunktet for femte termin flyttes fra desember 2019 til januar 2020.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon under tilbakeføring av landsdekkende innovasjonsordninger med 10 mill. kroner, som en følge av nye anslag.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon på 30 mill. kroner under Naturskadeerstatninger, som en følge av nye anslag.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon på 50 mill. kroner til E69 Skarvbergtunnelen, som en følge av utsatt anleggsstart, grunnet i behov for ny gjennomgang av kostnadsrammen.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon på 94 mill. kroner som en følge av faseforskyvning på E16 Filefjell.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon på 15 mill. kroner som en følge av forsinket prosjektoppstart på Innseiling Leirpollen i Tana.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon på 70 mill. kroner som en følge av redusert behov til investering i eiendom, bygg og anlegg under Forsvarsdepartementet.

Flertallet viser til budsjettforliket, som delvis baserer seg på økt utbytte gjennom engangssalg av CO2-kvoter, gjennom lavprisrisikoordningen, SIVA og Argentum.

3.1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge er på sitt beste når vi løser de viktigste oppgavene i fellesskap. Disse medlemmer vil bruke over fem mrd. kroner mer enn regjeringen på vår felles velferd for å gi folk trygghet og like muligheter. Fortsatt står mer enn 100 000 mennesker utenfor arbeidslivet. Det er dårlig både for den enkelte og for landet. Derfor satser disse medlemmer over 2 mrd. kroner mer enn regjeringen på å få flere fra trygd til jobb.

Disse medlemmer mener Norge fungerer bedre som spleiselag. De som har mest, må bidra mer. Det betyr samtidig et mer omfordelende skattesystem, med mindre inntektsskatt til folk med vanlige inntekter. De ekstra inntektene gir blant annet muligheter for å gi flere behandling ved norske sykehus, ansette flere lærere i barneskolen, gjøre det billigere å pendle og gi enslige minstepensjonister mer å rutte med.

Disse medlemmer viser til at klimautfordringene eskalerer. 1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel er et alvorlig varsku om at det haster å kutte utslippene. Det er derfor på høy tid med et alvorlig taktskifte i klimapolitikken. Disse medlemmer mener det er på tide å satse på tiltak som monner i klimapolitikken, blant annet ved komme i gang med et CO2-fond for næringstransport etter modell av NOX-fondet. I tillegg foreslår disse medlemmer å bevilge mer til Enova for klimavennlig omstilling i industrien.

Arbeid for alle

Disse medlemmer viser til at den viktigste økonomiske skillelinjen i Norge går mellom de som er innenfor og de som er utenfor arbeidsmarkedet. Derfor er den viktigste utfordringen i årene fremover å få flere i arbeid og færre på trygd.

Disse medlemmer vil ha flere arbeidsmarkedstiltak og økt bruk av lønnstilskudd som virkemidler og gjennomføre en bred kompetansereform i arbeidslivet, for å sikre livslang læring for arbeidstakerne og oppdaterte medarbeidere for bedriftene. Disse medlemmer vil gjennom en målrettet næringspolitikk skape fremtidsrettede arbeidsplasser i hele landet ved å satse på havnæringene, klimavennlig industri og digitalisering.

Disse medlemmer viser til at Norge tidligere var i verdenstoppen i sysselsetting, men har sakket akterut de siste årene. Altfor mange blir stående utenfor arbeidslivet. Selv om den registrerte arbeidsledigheten er gått noe ned, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå at ledigheten fortsatt ligger i overkant av gjennomsnittet for de siste 20 årene. Sysselsettingen for menn i alderen 25–54 år er lavere enn gjennomsnittet for OECD, og ikke minst er det alarmerende at mange unge står utenfor arbeidslivet. Dette gjenspeiles i uføretallene, hvor antall unge uføre har økt drastisk siden 2013. Arbeidslivsforskere har beskrevet utfordringen som at arbeidsledigheten «biter seg fast som uførhet». En annen utfordring er at en stor andel av de nye jobbene kommer i form av utleie av arbeidskraft.

Disse medlemmer viser til at samtidig som altfor mange står utenfor arbeidslivet, mangler bedrifter kompetent arbeidskraft. Det bremser jobbskapingen. NHOs kompetansebarometer viser at seks av ti bedrifter mangler ansatte med rett kompetanse, den høyeste andelen i de fem årene undersøkelsen er gjennomført. Da er det alvorlig at andelen som tar etter- og videreutdanning er den laveste på ti år.

Dette krever en mye mer aktiv politikk slik at norsk næringsliv kan ta mulighetene i bruk og skape nye arbeidsplasser. Globalisering, ny teknologi og nødvendigheten av utslippskutt gir økte krav til utdanning og kompetanse i arbeidslivet. Ifølge arbeidslivsbarometeret til YS er fire av ti redde for at jobben deres blir digitalisert bort. I flere land rundt oss ser vi politikere velge et lavlønnsspor, en utvikling hvor utrygge og lavt betalte jobber brer om seg. I Norge ser vi at den tidelen med lavest lønn har hatt en reallønnsnedgang siden 2008. Disse medlemmer vil bekjempe en slik utvikling og i stedet velge kompetansesporet.

Disse medlemmer viser til at et avgjørende fortrinn er den norske arbeidslivsmodellen og ansattes kompetanse. Det sikrer høy produktivitet, stabilitet og lønnsoppgjør som sikrer norsk konkurransekraft. Dette må vernes om og videreutvikles for å sikre norsk næringsliv og verdiskaping også i fremtiden.

Disse medlemmer ønsker ikke en utvikling i retning av mer midlertidighet, innleie og andre utrygge former for tilknytning til arbeidslivet. Målet for disse medlemmer er trygge og faste jobber, vekst i produktivitet og små forskjeller mellom folk.

Disse medlemmer vil investere i folks kompetanse, sikre et seriøst arbeidsliv og der vi gjennom sterke fellesskap inkluderer flere. Slik legges både grunnlaget for næringslivet og deres behov for kompetent arbeidskraft, samtidig som standarden på lønns- og arbeidsvilkår opprettholdes. Det organiserte arbeidslivet er en bærebjelke for den norske modellen, samtidig som det er et konkurransefortrinn for norske bedrifter.

Disse medlemmer vil gjøre det mer attraktivt å være fagorganisert. For å få flere i arbeid foreslår disse medlemmer i sitt alternative budsjett å styrke virkemidlene for inkludering i arbeidslivet.

Investering i arbeidstakernes kompetanse

Den viktigste forutsetningen for flere jobber er arbeidstakere med riktig kompetanse. Uten en ekstraordinær innsats for å bygge nødvendig kompetanse i hele bredden av befolkningen, er risikoen stor for at teknologiske endringer skyver hele yrkesgrupper ut av arbeidslivet og at både ledighet og lønnsforskjeller øker.

En god og trygg grunnopplæring der alle kan lykkes, og nok læreplasser og studieplasser, er startgrunnlaget. Faste ansettelser og et lite hierarkisk arbeidsliv som stimulerer til medarbeiderdrevet utvikling er viktig. Det må også utvikles en bred kompetansereform, i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. En reform som sørger for nødvendig påfyll av kompetanse i et arbeidsliv i stadig raskere endring.

Yrkesfagmilliard for flere stolte fagarbeidere

Disse medlemmer vil utdanne flere stolte fagarbeidere. Faglig dyktige og selvstendige fagarbeidere med faste ansettelser er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv, og et viktig bidrag til trygge og gode velferdstjenester. Analyser fra SSB viser at vi ligger an til å mangle over 90 000 fagarbeidere innen 2035. I dag slutter hver tredje yrkesfagelev før de har oppnådd fag- eller svennebrev, og mellom 7 000–9 000 elever står uten tilbud om læreplass.

Disse medlemmer viser til at yrkesfagelever ofte møter utstyr og teknologi som for lengst er utdatert i arbeidslivet. Det gjør at elevene stiller dårligere forberedt til praksis og læretid. Altfor mange yrkesfagelever må også vente lenge før de får prøve seg i arbeidslivet, og det er altfor få som har tatt i bruk vekslingsmodeller der elevene veksler mellom læring på skolen og ute i praksis. I dag må bedrifter som gir elever praksis gjøre dette på ren dugnad.

Disse medlemmer vil investere i oppdatert og mer tilgjengelig utstyr, og innføre praksistilskudd til bedrifter for at flere elever skal få mer praksis fra første dag i opplæringen.

Disse medlemmer mener staten må bidra med en yrkesfagmilliard i stortingsperioden til moderne og oppdatert utstyr, høyere lærlingtilskudd og mer praksis. Alle yrkesfagelever må få en læreplass gjennom et mer forpliktende samarbeid mellom arbeidsliv, fylkeskommuner og staten for å få dette til. Som del av en slik forpliktelse vil disse medlemmer øke lærlingtilskuddet med mål om at opplæring i bedrift skal verdsettes likt som opplæring i videregående skole, og innføre et stipend for å få flere fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere.

Disse medlemmer mener at en god yrkesfagopplæring må begynne med mer praktisk læring allerede i 1. klasse, og gi fagarbeidere gode muligheter til høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskolene. At det venter et trygt og seriøst arbeidsliv med faste ansettelser og hele stillinger, er også viktig for at flere skal velge yrkesfag, gjennomføre utdannelsen og gå ut i arbeidslivet som stolte fagarbeidere.

Kompetansereform for arbeidslivet

Disse medlemmer viser til at automatisering og digitalisering vil endre arbeidslivet fundamentalt og kreve at man jobber på andre måter enn før. Dette er godt nytt for Norges konkurranseevne. Få land i verden har en så kompetent arbeidsstyrke som oss. Samtidig betyr det at flere må mestre ny teknologi, og innebærer både at kompetanse mer enn noen gang er ferskvare og at flere vil bytte jobb oftere. Det forsterker det politiske ansvaret for at alle også får mulighet til å lære og oppdatere sin kompetanse.

For disse medlemmer er svaret at livslang læring skal være en sentral del av den norske modellen, slik at det ikke bare er den enkelte arbeidstaker som må ta ansvar, men også arbeidsgivere og staten. Utviklingen går i en retning der det blir mindre klare skiller mellom læring ved utdanningsinstitusjoner og læring i arbeidslivet, mellom «førstegangsutdanning» og det vi vanligvis tenker på som «etter- og videreutdanning».

Disse medlemmers satsing på kunnskap og ferdigheter er arbeidslivsnær, og skal gi vanlige arbeidstakere påfyll av relevant kompetanse i møte med nye behov i arbeids- og næringsliv. Derfor vil disse medlemmer, sammen med partene i arbeidslivet, gjennomføre en bred kompetansereform som skal gi den enkelte rett til etter- og videreutdanning, bedriftene og virksomheter mer kompetanse og bringe utdanningsinstitusjonene tettere på arbeidslivet. De som ikke er i jobb må kvalifiseres for arbeidslivet, og de som er i jobb må sikres kompetansen som trengs for et langt arbeidsliv. For å unngå økende forskjeller mellom de som er i arbeidslivet og de som vil inn, foreslår disse medlemmer et løft som innebærer at folk skal «lære på jobb» og «lære på vei til jobb».

Reformen skal utvikles i tett samarbeid med arbeidslivets parter og utdanningsinstitusjonene (fagskoler, høyskoler og universiteter). Grunnmuren er samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten, og hovedansvaret for å heve kompetanse skal ligge hos staten og partene i arbeidslivet, ikke på hver enkelt arbeidstaker. Som en del av reformen foreslår disse medlemmer å opprette et kompetansefond som skal investere i befolkningens kunnskap og kompetanse. Nasjonale kompetansebehov ligger til grunn, men satsingene skal være tilpasset arbeidsplassenes regionale og lokale behov.

Disse medlemmer foreslår også et løft for at personer som står utenfor arbeidslivet skal kunne tilegne seg arbeidskvalifiserende kompetanse. Den enkeltes evner og kompetanse utgjør Norges mest verdifulle ressurs. En vellykket kompetansereform handler om helhet i tiltakene og samarbeid mellom partene i arbeidslivet, ulike tilbydere av kurs- og utdanningstilbud, med Nav og andre offentlige aktører.

Disse medlemmer vil stimulere kunnskapsinstitusjonene våre til å bidra mer til etter- og videreutdanning og utvide bransjeprogrammene til å gjelde transport og varehandel, og inkludere voksenopplæringen og ha flere desentraliserte utdanningstilbud.

Flere i arbeid og færre på trygd

Disse medlemmer mener altfor mange stenges ut fra arbeidslivet av ulike grunner, og vil derfor bruke mer av fellesskapets ressurser til å sikre at flere kommer i jobb, noe som igjen vil gi økte skatteinntekter og lavere trygdeutgifter.

Disse medlemmer vil ha en arbeidslivspolitikk som stimulerer til arbeid. Det må gjøres blant annet med økt bruk av lønnstilskudd som reduserer arbeidsgivers risiko ved å ansette folk, opplæring som kvalifiserer til ledige jobber og arbeidstrening som gir arbeidssøkeren relevant arbeidserfaring.

Noen trenger ekstra støtte for å komme i jobb. Det kan være langtidsledige, unge uten fullført videregående og enkelte grupper innvandrere. Disse medlemmer vil inkludere flere i arbeidslivet gjennom en sterkere satsing på arbeidsmarkedstiltak, gjennomføre en betydelig satsing på inkludering, helse- og kompetansetiltak overfor unge som per i dag står utenfor arbeidsliv og utdanning og øke antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil at unge uten videregående opplæring som mottar dagpenger skal få mulighet til å fullføre videregående, samt at Nav skal benytte kompetansehevende tiltak i langt større grad enn i dag.

Altfor mange unge blir i dag 100 pst. uføretrygdet. Dette reduserer deres muligheter i livet, og det gir både økte trygdeutgifter og lavere skatteinntekter. En del av årsaken til at mange unge havner på 100 pst. uføretrygd er at det ikke finnes arbeidsplasser tilrettelagt for deres situasjon. Disse medlemmer foreslår at det settes i gang en aktivitets- og jobbreform for unge på gradert uføretrygd. Nav må få en forsterket plikt, i samarbeid med kommunen og private arbeidsgivere, til å sikre arbeid til denne gruppen.

Disse medlemmer er imot regjeringens kutt i dagpenger, endringer i reglene for opptjening av dagpenger og endringene i permitteringsregelverket. Disse grepene bidrar ikke til inkludering i arbeidslivet, tvert imot kan de ha motsatt effekt.

Altfor mange innvandrere står i dag utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer stiller krav til at alle skal gjøre sitt for å komme i jobb, men mener også fellesskapet i større grad må stille opp. Disse medlemmer vil gi flere innvandrere muligheten i arbeidslivet gjennom å bygge ned og fjerne stengsler for å komme ut i arbeid.

Disse medlemmer går derfor inn for å bytte ut den integreringshemmende kontantstøtten med en ventestøtte frem til man får tilbud om barnehageplass og foreslår å øke bevilgningene til tiltak for å bringe flere innvandrere ut i arbeid, slik som Jobbsjansen. Introduksjonsprogrammet må gjøres mer arbeidsrettet, med mer reell kvalifisering og individuell tilpasning. Disse medlemmer foreslår også nye tiltak for å starte integreringen av kvoteflyktninger allerede før ankomst til Norge og vil i større grad vektlegge mulighetene for arbeid i valg av bosettingskommune for å sikre integrering fra dag én.

Et seriøst og organisert arbeidsliv

Disse medlemmer viser til at den norske modellen er enestående fordi den har evnet å kombinere høy verdiskaping med rettferdig fordeling og sterke velferdsordninger. Sterke organisasjoner i arbeidslivet, trepartssamarbeid, et trygt og seriøst arbeidsliv og brede offentlige velferdsordninger er grunnlaget for dette. Disse medlemmer vil styrke og videreutvikle den norske modellen.

Arbeidstilsynet og arbeidstakerorganisasjonene er entydige i sin tilbakemelding om at arbeidslivskriminaliteten er blitt grovere, mer omfattende og sammensatt. Det avdekkes flere og alvorligere eksempler på sosial dumping, grov utnytting av arbeidstakere og kriminalitet i det norske arbeidslivet. Det har alltid vært en politisk oppgave, sammen med partene i arbeidslivet, å slå ring om et seriøst og organisert arbeidsliv.

Disse medlemmer mener myndighetene må ta sitt ansvar og foreslår en betydelig tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet med økte bevilgninger til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Økokrim, skarpere virkemidler og sanksjoner og bidrag til at flere skal bli fagorganiserte.

Det må slås hardere ned på ulovlig innleie av arbeidskraft. Disse medlemmer går inn for å bygge ut arbeidslivskriminalitetssentre for å nå målet om at hele landet skal dekkes av slike sentre. Disse medlemmer vil utvide ordningen med de regionale verneombudene til å omfatte transportbransjen og mener det bør etableres treparts bransjeprogram innen anleggsbransjen.

Høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet er et bærende element i den norske modellen. Det bør være attraktivt for både arbeidstakere og arbeidsgivere å organisere seg.

Disse medlemmer går derfor inn for at en større del av fagforeningskontingenten skal kunne trekkes fra på skatten.

Fremtidsrettede arbeidsplasser i hele landet

Det er summen av hva vi skaper i hele landet som er grunnlaget for Norges velstand og velferd. Et land med arbeid og bosetting over hele landet er fundamentet for et sterkt fellesskap og grunnlag for vår felles identitet. Derfor er disse medlemmer både byenes og distriktenes parti. I generasjoner har dette vist at Norge lykkes best når vi står sammen – by og land, hand i hand.

Et kjennetegn ved Norge er at det bor folk fra Lindesnes til Nordkapp, i små byer, i store byer og i utkantstrøk. Den viktigste grunnen til dette er at vi utnytter naturressursene som grunnlag for arbeid, verdiskapning og bosetting. Arbeid og velferd der folk bor er bærebjelkene i distriktspolitikken. Regionale utviklingsmidler gir fylkeskommunene muligheter til å legge til rette for arbeid og verdiskaping. Disse medlemmer vil derfor styrke midlene til regional utvikling.

Disse medlemmer viser til at Norge har mange muligheter for økt verdiskaping og økt sysselsetting. Skal dette potensialet realiseres, må næringspolitikken bli aktiv og målrettet, ikke nøytral og generell. Norge kan ikke bli best på alt, men med målrettet satsing kan Norge være verdensledende på områder hvor vi har spesielle fortrinn. Næringer som fornybar energi, maritime næringer, olje og gass og sjømat er eksempler på dette. I en tid hvor næringslivet møter store omstillinger som følge av globalisering, digitalisering og behovet for kraftig reduksjon av klimautslipp, kreves en mye mer aktiv politikk som bidrar til at våre ressurser, kunnskap og muligheter omsettes til nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi er inne i en oppgangskonjunktur, men den økonomiske innhentingen etter oljeprisfallet går sakte. SSB forventer nå en relativt svak investeringsvekst i næringene fremover, på bare fem pst. I tidligere innhentingsperioder var investeringsveksten sterkere. En svakere vekst i investeringene krever en mer målrettet politikk.

Disse medlemmer foreslår en aktiv næringspolitikk med satsing på havnæringene, naturressurser fra jord og skog, klimavennlig industri og digitalisering, og mener staten skal være en stor eier i strategisk viktige deler av norsk næringsliv. Det statlige eierskapet skal forvaltes på en aktiv, dynamisk, og profesjonell måte, slik at det sikrer økt verdiskaping, industriell utvikling og trygge arbeidsplasser.

En strategisk satsing på havnæringene

Disse medlemmer foreslår et verdiskapingsprogram for havet, som skal gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. Målet er å gi bedrifter innen disse næringene en dør inn i virkemiddelapparatet, der ansvaret samles for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger og skape så sømløse søknadsprosesser som mulig.

Disse medlemmer vil opprette et nytt forskningssenter for havet og kysten, som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning, innen områder som autonom skipsfart, bærekraftig fôrproduksjon, oppdrett av nye arter og høsting lenger ned i næringskjeden og sikre økt kunnskap også om kysten og fjordene.

Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp Senter for hav og Arktis i Tromsø med bevilgninger og ressurser som står i forhold til mandat og forventninger til senteret.

Color Line/NIS

Disse medlemmer har høye ambisjoner for arbeidsplasser og verdiskaping basert på ressursene i havet. Skal det lykkes, må det være vilje til å satse på gode lønns- og arbeidsvilkår for norske sjøfolk. Disse medlemmer vil sikre arbeidsplassene til de om lag 700 norske sjøfolk på Color Lines Kiel-ferger som nå står i fare for å miste jobben. Arbeiderpartiet går derfor imot regjeringens forslag til å endre fartsområdet for NIS.

Framtidsrettet, klimavennlig industri

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets historie viser en sterk vilje til å satse på og utnytte tilgjengelige ressurser til verdiskaping over hele landet.

Naturressurser i kombinasjon med ny teknologi, høy kompetanse og en aktiv politikk for å møte klimamålene gir store muligheter for framtiden.

Miljøteknologiordningen

Disse medlemmer vil legge til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. Derfor vil disse medlemmer ha en kraftfull styrking av miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge og inkludere en målrettet satsing på havbasert fornybar energi. Ordningen bidrar til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg av teknologi som er nær kommersialisering.

Klimavennlig skipsfart

Skipsfart er både en del av klimaproblemet, en del av løsningen og en stor mulighet for norsk næringsliv. Den er en del av problemet, fordi nesten 3 millioner tonn av Norges innenriks klimautslipp kommer fra skipsfarten. Den er en del av løsningen, fordi skipsfarten kan kutte utslippene betydelig – f.eks. ved at det flyttes mer gods fra vei til sjø og den er en stor mulighet for norsk næringsliv, fordi resten av verden skal kutte sine utslipp. Paris-avtalen er forpliktende. Det betyr at etterspørselen etter klimavennlige løsninger vil øke.

For å sikre at Norge fortsatt er verdensledende innen klimavennlig skipsfart, vil disse medlemmer styrke bevilgningene gjennom forskningsprogrammet MAROFF og øke bevilgningene til Miljøteknologiordningen, som også vil bidra til mer klimavennlig skipsfart. For å bidra til flåtefornyelse ønsker disse medlemmer også å opprettholde kondemneringsordningen for skip.

Bioøkonomisatsing

Overgangen til et lavutslippssamfunn innebærer også å erstatte fossile ressurser med fornybare, biobaserte ressurser. Disse medlemmer vil at Norge griper mulighetene som ligger i å ta våre rike og mangfoldige bioressurser fra jord, skog og havet i bruk til å skape nye produkter fra fornybare råvarer. Satsingen retter seg inn mot marin sektor og jord/skog, og også inn mot helseindustrien, der det også er et stort potensial for å skape nye arbeidsplasser.

Bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge er et viktig virkemiddel, men regjeringens satsing er for svak. Disse medlemmer foreslår derfor en dobling av bevilgningen til denne ordningen for å legge til rette for nye bærekraftige arbeidsplasser basert på ressursene fra jord, skog og hav.

Disse medlemmer vil også styrke budsjettene til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som er vårt største tverrfaglige forskningsinstitutt innen landbruk og miljø. Gjennom en kraftfull styrking av miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge vil det bl.a. også legges til rette for å pilotere ny teknologi for virksomheter innen bioøkonomien.

Økt bearbeiding av fisk

Disse medlemmer vil ha mer norsk bearbeiding av fisk for å øke verdiskapingen og skape flere arbeidsplasser, og mener det må investeres mer i utvikling og innovasjon for lønnsomhet i fiskeindustrien. Disse medlemmer vil ha en egen satsing på hvitfisknæringen gjennom en egen industristrategi.

Disse medlemmer vil styrke føringstilskuddet som sikrer at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak langs kysten. Samtidig må opptrappingen av ressurs- og bestandsforskningen fortsette, for å sikre bærekraftig forvaltning og ny kunnskap. For å øke kunnskapen om fjordene og kysten foreslår disse medlemmer et eget forskningssenter for hav og kyst, og disse medlemmene vil også styrke forskningen på fiskehelse.

Veterinærinstituttet

Disse medlemmer reverserer kuttene regjeringen gjør inn mot velferdsstasjonene for fiskere, og vil også satse på tiltaket «Sett sjøbein» som er viktige arenaer for rekruttering og kompetanseheving.

Mineralkartlegging

Norge har betydelige mineralressurser, ressurser verden vil trenge når samfunnet skal digitaliseres og elektrifiseres. Mineralkartlegging er en nødvendig forutsetning for leting og investeringer. Disse medlemmer vil legge til rette for en framtidsrettet og bærekraftig mineralnæring og vil derfor styrke satsingen på denne næringen.

Digitalisering og nye næringer

Disse medlemmer viser til at digitaliseringen går stadig raskere, og det er avgjørende at norsk næringsliv er i front med å ta i bruk ny teknologi. Norge har et godt utgangspunkt: Vi har et organisert og høykompetent arbeidsliv og en befolkning som tidlig tar i bruk ny teknologi, men vi må i større grad satse sammen dersom vi fortsatt skal være ledende i en konkurranse hvor mange land satser stort. Norsk næringsliv består av mange små og mellomstore bedrifter, og det er stor variasjon i hvor stor grad mulighetene i digitalisering tas i bruk. Samarbeid er avgjørende for å lykkes bedre enn i dag.

Disse medlemmer følger opp forslaget om et toppindustrisenter og Digital21 med konkrete bevilgninger og vil etablere forskningssentre for næringsrettet digitalisering, som både kan være landslag innenfor viktige teknologiområder, som kunstig intelligens (AI) og autonome systemer, men også bidra til å løfte de små og mellomstore bedriftene (SMB).

Disse medlemmer foreslår også økt bevilgning til klyngeprogrammet, målrettet mot å støtte SMBer i å ta i bruk ny digital teknologi.

En sterkere ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp skal bidra til at mer av de 500 mrd. kronene det offentlige bruker på innkjøp av varer og tjenester, kan brukes til å drive frem nye, innovative løsninger fra norsk næringsliv.

Flere oppstartsbedrifter som lykkes med å vokse

Disse medlemmer viser til at en fersk rapport fra World Economic Forum (WEF) viser at Norge faller ned på 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land, 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland. Ifølge WEF handler konkurransedyktighet om faktorer som land iverksetter for å øke produktiviteten og dermed vokse. Norge gjør det godt på makroøkonomisk stabilitet, men kommer dårligere ut på andre variabler. Tilgangen på venturekapital er en av dem, hvor vi havner på 21. plass.

Disse medlemmer viser til at det startes mange bedrifter i Norge, men at for få lykkes med å vokse seg store og skape et betydelig antall arbeidsplasser. Disse medlemmer vil gi disse bedre vekstvilkår, og vil opprette et regionalt akseleratorprogram hvor investeringer fra private investorer i oppstartsbedrifter utløser tilsvarende investering gjennom offentlige midler. Med mer kapital kan flere bedrifter lykkes.

Norge trenger økte eksportinntekter, og disse medlemmer foreslår derfor å opprette et eget eksportprogram for fremme av norsk eksport i viktige markeder.

Styrke regionene

Ulike deler av landet har ulike fortrinn. Regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler rammer regional og lokal verdiskaping.

Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling og vil intensivere utbyggingen av høyhastighetsbredbånd over hele landet, også der utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Disse medlemmer satser på reiselivet, som har stor betydning for sysselsetting over hele landet. Reiseliv er en av de raskest voksende næringene globalt. Også i Norge har næringen stort potensial for å vokse. Disse medlemmer vil legge til rette for flere helårs arbeidsplasser innen norsk reiseliv og en mer bærekraftig reiselivsnæring.

Jord- og skogbruk

Disse medlemmer vil øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Det betyr å legge til rette for et landbruk med variert bruksstruktur over hele landet. Verdikjedene innen jord- og skogbruk vil være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer.

Gjennom virkemiddelbruken vil disse medlemmer legge til rette for produksjon av god og trygg mat som forbrukerne etterspør.

Disse medlemmer viser til at klimaendringene krever at landbruket rustes for tider med mer ekstremvær. Disse medlemmer viser til sin opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser fra våren 2018, hvor det ble lagt særlig vekt på investeringene som må gjøres på klimatilpasning de neste årene. Det haster med å komme i gang med dette viktige arbeidet. I budsjettet for 2019 øker disse medlemmer satsingen på klimatilpasning av landbruket.

Disse medlemmer viser til at den langvarige tørken og sviktende kornavlinger over store deler av Europa og Norge sommeren 2018 viste hvor viktig det er at kornberedskapen sikres. Stortinget har vedtatt at det skal etableres nasjonale beredskapslagre for korn, men så langt har ikke regjeringen valgt å følge opp dette. Disse medlemmer foreslår å bevilge mer midler til dette på neste års budsjett, for å legge til rette for at det kan opprettes beredskapslagre for matkorn, såkorn og grasfrø.

Disse medlemmer viser til at Mattilsynet sikrer at maten vår er trygg og overvåker plante- og dyrehelse, smitterisiko og sikrer god dyrevelferd for både husdyr og bløtdyr i marin sektor. Dette er elementære samfunnsoppgaver som tilsynet må være i stand til å utføre. Disse medlemmer styrker Mattilsynets budsjett og foreslår også en egen satsing rettet mot matkultur og barn.

Disse medlemmer viser til at Norge har betydelige skogressurser som gir store industrielle muligheter og foreslår derfor en styrket satsing på skogplanting/planteforedling, forskning på bruk av skogressursene, samt legge til rette for økt satsing på teknologi, utvikling og industriell anvendelse av skogen som råstoff.

Disse medlemmer vil bygge opp under det viktige arbeidet fjellstyrene gjør, med å legge til rette for aktivitetstilbud for allmennheten i statsallmenningene, og gi tilgang til rimelig og godt tilrettelagt jakt og fiske for folk. Det foreslås derfor å styrke basisbevilgningen til fjellstyrene på budsjettet.

Disse medlemmer viser til at hestenæringen er en viktig, landsdekkende distriktsnæring som står overfor utfordringer, og det nødvendig å bidra til utvikling og omstilling i næringen.

Mer velferd i kommunene

Disse medlemmer mener at barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktige tjenester i folks hverdag og det viktigste vi kan bruke fellesskapets penger på. I forslag til statsbudsjett for 2019 legger regjeringen opp til en svært lav vekst i kommunesektorens frie inntekter, med en realvekst på kun 0,7 pst. ifølge regjeringens egne tall. Økte renter gjør også kommuneøkonomien strammere. Dette er for lite når kommunene har store uløste oppgaver innenfor sentrale velferdsområder. Etter disse medlemmers syn setter regjeringen ikke kommunene i stand til å løse sine oppgaver.

Disse medlemmer styrker derfor kommunesektorens inntekter i 2019 med 3,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Da kan kommunene tilby flere barnehageplasser, styrke kvaliteten i barnehagene, sørge for flere lærere og tidlig innsats i skolen, og styrke eldreomsorgen og forebyggende helsearbeid blant barn og unge.

Disse medlemmer vil sette fylkeskommunene bedre i stand til å styrke innsatsen på viktige områder det regionale folkevalgte nivå har ansvaret for. Med disse medlemmers økonomiske opplegg vil fylkeskommunene kunne fornye og ruste opp fylkesveinettet, gi et bedre tilbud innenfor kollektivtransporten, styrke videregående opplæring med vekt på yrkesfagene og fylle rollen som regional utviklingsaktør på en bedre måte.

Bedre barnehager

Disse medlemmer mener at et godt og tilgjengelig barnehagetilbud er viktig for barn, foreldre og for arbeidslivet. I barnehagen skal barn få leke fritt og utforske verden sammen med andre barn og trygge voksne. I dag går nesten alle barn i barnehage, en viktig fellesarena for tidlig innsats og sosial læring og inkludering, der alle barn skal oppleve at de er del av et fellesskap.

Nok ansatte med riktig kompetanse er den viktigste forutsetningen for at alle barnehagebarn blir sett og for at lek og læring skjer på barnas premisser. Disse medlemmer vil ha en bemanningsnorm som sikrer at barna møter nok trygge voksne og en mer ambisiøs pedagognorm med krav om at halvparten av de voksne skal være barnehagelærere og samtidig arbeide systematisk for flere fagarbeidere.

Disse medlemmer vil ikke være med på høyreregjeringens forslag om å øke barnehageprisen for tredje år på rad, fordi det gjør barnehage stadig dyrere for vanlige småbarnsfamilier.

En reform for tidlig innsats og mer tid til læring

Disse medlemmer vil ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever opplever læring, trivsel og mestring. Fellesskolen er en nøkkel til å motvirke økt ulikhet og sosiale forskjeller. Disse medlemmers mål er en skole der alle barn kan lykkes, uavhengig av foreldrenes økonomi og bakgrunn, og der alle barn får et grunnlag for videre utdanning, arbeid og kunne leve gode liv. Trygge barn lærer best, i gode læringsmiljøer med mindre stress og press og mer tid til læring.

Elevene som begynner på skolen i år, skal være i arbeidslivet også om 60 år. Disse medlemmer vil ha en moderne skole som gir barn og unge den kompetansen og de ferdighetene som trengs for fremtiden, og gjennomføre et digitalt taktskifte i skolen i tett samarbeid med lærerne.

Disse medlemmer viser til at mye er bra i norsk skole, men at det også er store utfordringer: Én av fire elever fullfører ikke videregående opplæring innen fem år. Det er 15 000 elever i hvert kull som forlater skolen uten formelle kvalifikasjoner. Frafall har store konsekvenser, både for den enkelte og for samfunnet når det blir stadig færre arbeidsmuligheter uten utdanning. Å falle ut av skolen øker sjansen for å bli langvarig arbeidsledig, ufør eller få dårlig helse. Årsakene til frafall begynner for de fleste tidlig i skoleløpet. Elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene, får også problemer med å mestre andre fag.

Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store kunnskapshull – og frafall.

Derfor vil disse medlemmer gjennomføre en reform for tidligere innsats i barnehage og skole.

Disse medlemmer viser til at det er over ti år siden Stoltenberg-regjeringen introduserte begrepet tidlig innsats, men målet om tilpasset opplæring for hver enkelt elev er ikke oppfylt. Lærerne melder at de ikke har tid til å gi god nok oppfølging, og mange kommuner forteller at de sliter med å skaffe nok lærere for å oppfylle lærernormen. Nok kvalifiserte voksne er nøkkelen til å lykkes med tidlig innsats, både i skole og barnehage. Disse medlemmer vil gi elevene bedre grunnlag for læring og mestring, og vil gi kommunene mulighet til å ansette 500 flere lærere i 2019, særlig i 1. til 4. klasse.

Disse medlemmer vil sikre en god innføring av lese-, skrive- og regnegarantien ved å opprette innsatsteam med spesialpedagoger og andre fagfolk som vil gi et sterkere lag rundt elevene i 1.–4. klasse. Slik skal alle elever få den oppfølgingen de trenger for å mestre skolen.

Norsk skole går mot en varslet lærermangel. Både søkingen til og gjennomføringen i lærerutdanningen er for lav. For smale opptakskrav frarøver gode framtidige lærere muligheten til å søke. Disse medlemmer vil erstatte det rigide mattekravet med mer tilpassede opptakskrav, og starte en nasjonal rekrutteringskampanje for flere kvalifiserte lærere, særlig rettet mot flere menn. I tillegg vil disse medlemmer øke studieintensiteten ved å bedre oppfølgingen av lærerstudentene og gi tilskudd til en forsøksordning med utvidet praksis.

Disse medlemmer vil også innføre en tillitsreform i skolen. Når lærerne får tid til å være lærere og tillit til å gjøre jobben, tror disse medlemmer flere vil bli lærere.

Disse medlemmer vil gjenopprette rentekompensasjonsordningen for skoler og svømmebasseng, og utvide denne slik at barnehagene også skal få nødvendige oppgraderinger i bygg og utstyr.

Bedre trivsel i skolen: Trygge elever lærer best

Disse medlemmer mener for mye av ansvaret for å bekjempe mobbing skyves over på kommuner og skoler. Vår brede folkehelsesatsing innen skole og helse bidrar til trygge og stimulerende oppvekstforhold for alle barn. Disse medlemmer har et bredere syn på hva som trengs for å fremme god læring, med større fokus på trivsel, helse og antimobbetiltak.

Elevundersøkelsen for 2017 viste at over 6 pst. av elevene blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Mobbing går ut over barns livsglede, helse og trygghet, det hindrer læring og kan gi langvarige, alvorlige helseproblemer. Disse medlemmer mener at alle barn og unge skal ha et godt skolemiljø, og at ingen skal være redde for å oppleve mobbing verken på skoleveien, i friminuttene eller i timen. Derfor må alle skoler arbeide kontinuerlig, kunnskapsbasert og målrettet med å forebygge og oppdage mobbing og trakassering – og raskt håndtere det når det oppstår.

I 2015 trakk Djupedal-utvalget frem kompetanseheving for ansatte i skolen blant de viktigste tiltakene mot mobbing.

Disse medlemmer vil gjennomføre et større kompetanseløft for alle ansatte i skolen, styrke skoler med store læringsmiljøutfordringer med flere miljøarbeidere og innføre det vellykkede prøveprosjektet med beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner.

Samfunnet må ta på større alvor at så mange unge opplever at skolerelatert stress og press gjør dem syke. Disse medlemmer vil ha mer kunnskap om psykisk helse inn i skolen, og fornye seksualundervisningen for at ungdom skal lære mer om grensesetting, samtykke og ansvar.

Et digitalt taktskifte og en mer praktisk skole

Skole- og utdanningssystemet vårt skal gi barn og unge den kunnskapen de trenger i et samfunn i sterk endring. Selv om barna våre i mange tilfeller skal forberedes på et arbeidsliv og jobber vi enda ikke kjenner, er det ferdigheter vi vet de vil trenge: Elevene må lære å lære, bli gode på problemløsning, kommunikasjon og samarbeid, og opplæringen må stimulere til kreativ og kritisk tenkning.

Disse medlemmer mener skolen er blitt for akademisert, og vil ha en mer praktisk skole fra første klasse.

Disse medlemmer vil innføre den praktiske skolesekken for at alle elever skal få prøve seg i praktiske ferdigheter og lære mer om fagarbeid og praktiske yrker, gjennomføre et krafttak for lek og mer praktisk læring i 1.–4.klasse og innføre et utstyrsløft for ungdomstrinnet.

Skolefritidsordningen (SFO) er en stor del av mange barns hverdag, og disse medlemmer foreslår en satsing på mer kompetanse til de ansatte og bedre innhold.

Disse medlemmer viser til at det å kunne bruke IKT og digitale tjenester godt blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. For at elevene skal lære best mulig må det legges til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Det forutsetter at lærerne har tid til å følge opp hver enkelt elev, og at lærere får bedre tilbud om etter- og videreutdanning i god pedagogisk bruk av digitale læremidler.

Derfor vil disse medlemmer ha et teknologiløft som starter i grunnskolen, inkludert en ny ordning for utvikling og innkjøp av digitale læremidler.

Flere studentboliger og tettere studentoppfølging

Disse medlemmer viser til at utdanning av kunnskapsrike studenter handler både om kvalitet i utdanningen og rammevilkårene for å være student. Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet, men altfor mange studenter er avhengige av økonomisk hjelp og ekstrajobb for å kunne studere.

Studentboliger er et sentralt virkemiddel for å styrke studentøkonomien og sikre studentene tilpassede boforhold under studietiden. Disse medlemmer mener det er behov for å bygge 3 000 studentboliger i regi av studentsamskipnadene.

Disse medlemmer viser til at det er dokumentert at hele én av fire studenter opplever alvorlige psykiske symptomplager i studietiden, og dette gjør studenter mer utsatt enn befolkningen for øvrig. Disse medlemmer vil styrke det forebyggende arbeidet med studenters psykiske helse, gjennom landets studentsamskipnader.

For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høgskolesektor, og for å tiltrekke oss dyktige studenter og forskere i årene framover, er det helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse. Disse medlemmer er skuffet over at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ikke leverer en tydelig prioriteringsliste for bygg og infrastruktur, og vil ha en større satsing, tydeligere prioriteringer og mer forutsigbarhet for dette i universitets- og høgskolesektoren.

Disse medlemmer støtter ikke høyreregjeringens foreslåtte innstramming i konverteringsordningen for studielån. Det vil straffe studenter som enten ikke fullfører en grad eller bytter retning underveis i studiene, og det vil være et disinsentiv for å få til mer etter- og videreutdanning. Det er også tvilsomt om det vil føre til bedre gjennomføring.

Disse medlemmer vil isteden satse mer på etter- og videreutdanning, og prioritere bedre studiekvalitet og tettere oppfølging.

Studieplasser innen strategisk viktige områder for nasjonen

Disse medlemmer viser til at det i sommer stod rekordmange 26 657 kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass. Fra 2013 til 2017 har dette tallet økt med rundt 70 pst. Men tross høye søkertall, og der mange under 30 år står utenfor studier eller arbeid, har høyreregjeringen knapt foreslått nye studieplasser.

Disse medlemmer foreslår en kraftig økning på i alt 3 000 nye studieplasser, særlig innen utdanninger som er strategisk viktig for norsk arbeidsliv, som lærerutdanning, helse- og sosialfagene, IKT, teknologi og realfag. Det vil gjøre at flere får muligheten til å studere, og bidrar til at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet lettere kan sikre seg kompetansen som trengs for å komme i arbeid.

Samfunnet har stort behov for den kompetansen fagskolene tilbyr. Disse medlemmer mener at det er viktig med en større opptrapping innen fagskolesektoren og en videreutvikling av tilbudet, og prioriterer også etter- og videreutdanning av fagskolelærere for å sikre god pedagogisk kvalitet.

Studenter

Disse medlemmer viser til at mange fulltidsstudenter jobber i ferier. Studenter med barn har ikke samme mulighet. Derfor mener disse medlemmer at studiestøtten skal utvides til 12 måneder for studenter som har barn.

Forskning for samfunnets utfordringer

Forskning er en forutsetning for videre utvikling og vekst, og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Disse medlemmer etterlyser særlig en sterkere satsing på forskning innen IKT og datasikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap, og mener også det er nødvendig å sikre bedre rammevilkår for fagmiljøene som skal utdanne og utvikle samfunnet og institusjonene våre, samt mer forskning innen bioøkonomi, de marine og maritime næringene, og klima/energi-området.

For å styrke forskningsinnsatsen og den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen foreslår disse medlemmer å opprette tre nye forskningsprogrammer for profesjonsforskning, IKT og datasikkerhet og samfunnssikkerhet og beredskap.

Disse medlemmer foreslår også en satsing på nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag.

God helse for alle

Disse medlemmers mål for helsepolitikken er god helse og livskvalitet for alle. Det betyr god behandling når man blir syk, men også å kunne mestre livet hvis man må leve med sykdom og helseplager. Tilgangen til helsetjenester skal være likeverdig over hele landet og ikke avhenge av den enkeltes lommebok.

Det må satses på folkehelse for å forebygge at flere blir kronisk syke og stående utenfor arbeidslivet. Det vil tappe samfunnet for arbeidskraft, inntekter til fellesskapet og øke utgiftene til sykdomsbehandling og stønader. Kosthold, fysisk aktivitet, rusbruk, sosiale relasjoner og nærmiljøet påvirker vår helse. Morgendagens helseutfordringer har også sammenheng med dagens tilbud av kultur, idrett, naturopplevelser, fellesskap og sunne matvaner.

Disse medlemmer ønsker et samfunn der alle kan delta. Arbeid er en viktig faktor for å ha god psykisk helse. Både kortvarig og langvarig arbeidsledighet kan gi store helseeffekter. Derfor må vi ha en sterk felles helsetjeneste som gir rask behandling og rehabilitering når sykdom oppstår, og gode ordninger som gjør at man kan delta i arbeidslivet med kroniske sykdommer.

Et folkehelseløft for barn og unge

Vi har alle et ansvar for egen helse, men som fellesskap har vi ansvar for alles helse. Hvis sunne vaner etableres tidlig, er det større sjanse for at de videreføres videre i livet. Disse medlemmer vil at alle barn skal få én time fysisk aktivitet hver dag i skolen, fordi det er bra for både barns helse og læringsutbytte, og styrker derfor arbeidet som vil legge til rette for én times fysisk aktivitet.

Evalueringene fra skolefruktordningen som ble innført under regjeringen Stoltenberg II, viser at sunn mat i skolen har god effekt på barns matvaner. Så fort Høyre og Fremskrittspartiet tok over ble den fjernet. Disse medlemmer vil gjeninnføre frukt- og grøntordningen i ungdomsskolen, og i tillegg tilby alle et enkelt skolemåltid.

Å tilrettelegge for friluftsliv vil fremme fysisk aktivitet i hele befolkningen. Friluftsliv byr på opplevelser som binder oss tettere sammen, men er også en viktig bidragsyter for bedre integrering og utjevning av sosiale helseforskjeller. Derfor er det viktig å sikre gode friluftslivstilbud som er lett tilgjengelig for alle, særlig barn og unge. Skal det lykkes med målene om å få flere i aktivitet, bør støtten til organisasjonene og friluftsaktiviteter styrkes.

Disse medlemmer vil øke bevilgningen til sikring, tilrettelegging og vedlikehold av bynære naturområder og grønne lunger i nærmiljøet for det enkle friluftslivet samt til forskning, for å øke kunnskapen om hva som fungerer av folkehelsetiltak.

Dagens sukkeravgifter er rene inntektsposter, og har usikre helseeffekter. Avgiftene rammer både varer med og uten sukkerinnhold, og tar derfor ikke hensyn til produsenter som reduserer sukkerinnholdet i sine produkter. Da fremmer ikke avgiften folkehelsen. Derfor ønsker disse medlemmer en utredning av en sukkeravgift som kan regnes ut fra varenes sukkerinnhold, for eksempel slik man har fått på sukkerholdig drikke i Irland og Storbritannia.

Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsaken til kreft. Ifølge Kreftforeningen dør nesten 6 000 personer hvert år av tobakksrelaterte sykdommer. Likevel lar regjeringen være å bruke avgiftssystemet for å få folk til å slutte å røyke. I statsbudsjettet for 2019 prisjusteres avgiftene på tobakk, noe disse medlemmer mener er for defensivt, og foreslår derfor å øke tobakksavgiftene med 5 pst.

En trygg voksen for en trygg oppvekst

Det er all grunn til å være optimistisk på vegne av norsk ungdom. Tallene viser nedgang i bruk av rusmidler, tobakk og alkohol, og det er mindre vold og kriminalitet blant ungdomsskoleelever. Forholdet til foreldrene er jevnt over svært godt. Samtidig vet vi at stadig flere unge opplever psykiske helseplager, som i økende grad er årsak til frafall i skolen og i arbeidslivet. Psykiske plager og lidelser kan komme av mange forskjellige ting. For noen er det snakk om stress, press og ensomhet. For andre kan det være mobbing eller vold og overgrep i nære relasjoner. Vi må ha gode forebyggende tjenester og hjelpetilbud tilgjengelige, som kan brukes uavhengig av foreldrenes ressurser eller hvor i landet man bor.

Disse medlemmer vil styrke tilbud som gir barn og ungdom en trygg voksen å snakke med og gjøre det gratis for 16- og 17-åringer å gå til fastlegen. Med disse medlemmers opplegg for kommunesektoren vil det være rom for å bruke 100 mill. kroner mer enn regjeringen på lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner, av typen Ung Arena i Oslo eller Hjelper’n i Ski.

Disse medlemmers kommuneopplegg gir rom for å bruke 50 mill. kroner mer på skolehelsetjenesten enn regjeringen, noe som vil kunne gi 68 flere helsesykepleiere. Skolehelsetjenesten spiller en viktig forebyggende rolle. Den kan fange opp elever i risikogrupper og gi hjelp og støtte gjennom vanskelige valg.

Disse medlemmer vil ha en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig for alle elever hver dag, som har kompetanse på psykisk helse og som også er tilgjengelig digitalt for ungdommen gjennom å foreslå å bevilge 50 mill. kroner til digitalisering av skolehelsetjenesten, kompetanseheving for de som jobber der og til å utvikle digital ungdomshelse i Norge.

I tillegg har disse medlemmer satt av 93 mill. kroner til vold og overgrepsarbeid i sykehusene, for å øke kompetansen om vold og overgrep, for å sikre god oppfølging på overgrepsmottak, økt tilgang på medisinske undersøkelser og et tilbud til unge overgripere ved barnehusene. Disse medlemmer styrker også bevilgningene til seksualundervisningen i skolen.

Bedre stønadsordninger til dem som trenger det

Grunnstønad er en skattefri trygdeytelse som skal bidra til at mennesker får dekket ekstrautgifter på grunn av sykdom eller skade, blant annet til mennesker med cøliaki. Regjeringen foreslår i budsjettet et kraftig kutt i denne stønaden. Faktagrunnlaget som regjeringen bygger sine kutt på, har mottatt sterk kritikk for ikke å gi et godt bilde av de faktiske merutgifter personer med cøliaki har. Disse medlemmer går inn for å styrke stønaden til mennesker med cøliaki med 200 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Regjeringen har tidligere kuttet i bilstønadsordningen for mennesker som ikke kan bruke kollektiv transport på grunn av varig funksjonsnedsettelse, til kun å omfatte personer som er under utdanning eller i jobb. Dette gjør at mennesker står i fare for å få en isolert tilværelse. Disse medlemmer foreslår at bilstønadsordningen styrkes med 70 mill. kroner.

De nære tjenestene

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er nær folk flest og skal gi et trygt tilbud der folk bor og lever. Norge er en befolkning i vekst, men gjennomsnittsalderen øker. Det betyr at flere vil trenge hjelp, og at flere pasienter vil ha sammensatte sykdommer som krever avansert behandling over tid. Kommunene spiller en viktig rolle for at du som pasient skal oppleve et godt, sammenhengende og helhetlig helsetilbud enten du kommer fra sykehus, skal på sykehjem, har behov for rehabilitering eller skal ha oppfølging som kroniker.

Disse medlemmer prioriterer en sterkere kommuneøkonomi, slik at kommunene kan fortsette å bygge ut gode primærhelsetjenester. Disse medlemmer ønsker flere jordmødre til å ta vare på nybakte mødre, og foreslår 15 mill. kroner til rekruttering av jordmødre. Disse medlemmer vil ha flere ansatte i den kommunale rusomsorgen, for å følge opp de som har vært i behandling, og setter av 100 mill. kroner mer enn regjeringen til dette formålet.

Kommunale omsorgstjenester er svært viktige for folk med store omsorgsbehov og deres familier. Slike tjenester må være enkle å ta i bruk, og det må finnes nok kommunale omsorgsboliger til at unge personer ikke blir stuet bort på sykehjem. En stabil fastlegeordning og en styrket kommunehelsetjeneste er viktig spesielt for kronikere og det økende antallet personer med et sammensatt sykdomsbilde.

Ny teknologi er kostbart, og investeringer kan ta mye plass i allerede stramme kommunale budsjetter. Derfor foreslår disse medlemmer å sette av 100 mill. kroner til en helseteknologiordning i kommunene, der kommuner som vil investere i ny helseteknologi får støtte til å prøve ut nye og innovative løsninger. Slike løsninger kan gjøre det lettere for barn med funksjonsnedsettelser å delta i fritidsaktiviteter, de kan hjelpe eldre demente med å orientere seg i hverdagen, eller det kan gi en kroniker muligheten til å overvåke egen helse sammen med sin lege. Slik kan det legges til rette for gode pasientforløp, bedre kronikeroppfølging og samhandling mellom kommuner og sykehus.

Strakstiltak for fastlegeordningen

Fastlegeordningen ble innført av regjeringen Stoltenberg I og er grunnmuren i helsetjenesten. Hele 85 pst. av alle pasientene blir ferdigbehandlet hos fastlegen. Fastlegene ser den enkelte, gir behandling og råd, og er koblingen videre til spesialisert behandling eller stønader. En slik jobb krever mye, i form av medisinsk kompetanse, medmenneskelige evner og kjennskap til velferdssamfunnets ordninger og tilbud. Nå er fastlegeordningen i krise. Halvparten av kommunene sliter med å rekruttere fastleger.

Regjeringen vil vente helt til neste års evaluering med å ta tak. Men allerede i 2019-budsjettet er det behov for strakstiltak for å sikre rekrutteringen til fastlegeordningen.

Derfor vil disse medlemmer ha 400 nye stillinger for allmennleger i spesialisering (Alis) i 2019, og ønsker i tillegg en økning på 100 flere turnusstillinger (LIS1-stillinger) enn regjeringens forslag, for å øke antallet kvalifiserte leger. Investeringen lønner seg. Tre av fire av dagens fastleger sier de føler seg lite eller ikke kompetente til å følge opp kreftpasienter.

Vi kan derfor ikke vente et helt år før tiltak kommer på plass. Derfor setter disse medlemmer av 10 mill. kroner mer enn regjeringen til kompetansehevingstiltak blant fastleger i sitt alternative budsjett.

Tannhelse for dem som trenger det mest

Tannhelse kan være dyrt for familier med lite ressurser eller for de som på grunn av sykdom eller alder ikke har mye å rutte med.

Disse medlemmer har mål om en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, og vil særlig skjerme grupper med spesielle diagnoser, svak økonomi og dårlig tannhelse for store tannlegeutgifter. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens kuttpolitikk fører til økte sosiale forskjeller i tannhelse og reverserer derfor kuttene i tannhelse som regjeringen har foreslått i årets budsjett.

Unge voksne er en gruppe som ofte sliter med å dekke tannhelseregninger mens de fortsatt studerer eller ikke har en fast fot innenfor arbeidslivet. Derfor ønsker disse medlemmer å utvide ordningen med gratis tannleger til 19-, 20- og 21-åringer, og starter en opptrapping for tannhelse ved at 22- til 25-åringene vil få dekket 50 pst. av sin tannbehandling. I tillegg settes det av 50 mill. kroner til en tilskuddsordning for tannbehandling for kreftpasienter.

Arbeiderpartiet holder sitt sykehusløfte

Våre offentlige, felles sykehus er et av fundamentene for velferdsstaten. Gjennom gode økonomiske rammer for sykehusene vil disse medlemmer sørge for at du alltid er trygg på å få den beste behandlingen når du blir syk. Disse medlemmer holder sitt sykehusløfte og foreslår totalt 3 mrd. kroner til sykehusene. Det er 1,65 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag.

Det må være en god arbeidsdeling mellom sykehus og kommuner, tilgang på de beste behandlingsmetoder og legemidler, og investeringer i moderne utstyr og digitalisering. Det må være en fødselsomsorg som tar vare på kvinners behov og et bedre utbygd psykisk helsevern. Sterke fagmiljøer må dyrkes, og det må bli enkelt å ta i bruk ny teknologi.

Dette må til for at man skal få raskere hjelp, og for at den faktiske ventetiden skal gå ned.

Disse medlemmer vil bruke operasjonsstuer større deler av døgnet, ha flere kveldsåpne poliklinikker og bruke avtalespesialistenes kapasitet bedre, og gjøre det lettere å investere i bygg og utstyr ved å øke låneandelen ved store sykehusinvesteringer fra 70 pst. til 80 pst., slik at sykehus raskere kan realisere bygg og kjøpe inn medisinsk-teknisk utstyr.

Disse medlemmer skal gi handlingsrommet som trengs for å bygge opp strålesentre flere steder i landet. Den beste kreftbehandlingen skal man få i den offentlige helsetjenesten. Dette innebærer også å få på plass systemer og kapasitet til å implementere persontilpasset medisin, som kan bidra til at stadig flere får vellykket kreftbehandling. Nye metoder og medisiner må kunne vurderes raskt og effektivt.

Gjennomsnittlig behandlingstid for hurtige metodevurderinger er i dag 191 dager, noe som er altfor lenge. Disse medlemmer setter derfor av 50 mill. kroner på sykehusbudsjettet og 5 mill. kroner til Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet for raskere metodevurderinger i sitt alternative budsjett.

Samtidig er det viktig for folks trygghet at det eksisterer gode, moderne prehospitale tjenester. Stadig flere behandlingsforløp kan begynnes lokalt eller i ambulansen hvis det er vilje til å investere også utenfor sykehusene. Dette gjelder helsehus, hjemmesykehus og ambulante sykehusteam, som politikken må understøtte og styre. Da må de mulighetene ny teknologi gir tas i bruk, og lokalmedisinske sentre og helsehus prioriteres.

Fordi helsepersonell må ha tid til å drive pasientbehandling, vil disse medlemmer ansette flere dyktige leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, og de må tilbys faste heltidsstillinger. Utdanningen av nytt helsepersonell er i dag ikke i takt med behovet. Disse medlemmer vil sette av penger til flere spesialiseringsstillinger og sikre videre- og etterutdanning til helsepersonell i sykehusene. De kommende store oppgavene kan ikke løses ved å be de ansatte løpe fortere.

Hver dag møter helsepersonell mye plunder og heft knyttet til IKT og digitale verktøy. Gammel teknologi og utdaterte systemer preger hverdagen. Mange pasienter opplever å bli overlatt til seg selv i et stort system det er vanskelig å navigere i. Samtidig finnes det digitale verktøy som muliggjør bedre behandling og mer effektive tjenester. Men det krever store investeringer å ta dem i bruk.

Disse medlemmer setter av 110 mill. kroner mer enn regjeringen i sitt alternative budsjett til å få fortgang i de digitale satsingene innenfor sykehusene. Norge har en voksende nasjonal helsenæring som har et internasjonalt konkurransefortrinn, fordi vi har gode helsedata og en sterk offentlig helsetjeneste. Denne helsenæringen må det samarbeides med for å modernisere vår helsetjeneste.

Privatisering

Etterspørselen etter helsetjenester vokser, mens tilgangen på helsepersonell bremser opp. I fellesskap må det finnes gode løsninger som møter mangelen på personell, samtidig som tilbudet til pasientene ivaretas. Da er ikke løsningen mer privatisering. Regjeringen har gitt rom for et større innslag av private aktører som stiller seg på utsiden av den helsetjenesten som er bygget opp, den offentlige tjenesten der alle får hjelp uavhengig av hvem de er eller hvor de kommer fra. Private tilbud har fått et økonomisk sugerør inn i vår felles helsetjeneste og henter ut både penger og personell.

Disse medlemmer vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi den bidrar til privatisering og dermed fragmentering av sentrale sykehustjenester.

Eldre – sjef i eget liv

Det blir flere eldre i Norge. De skal leve mange friske og gode år som pensjonister. Mange vil likevel trenge helsehjelp og omsorg i deler av denne livsperioden. Dagens og framtidas eldre stiller større krav og vil bestemme mer selv enn tidligere eldregenerasjoner.

Fellesskap og trygghet i alderdommen

Disse medlemmer er bekymret for at vi ikke er rustet for oppgavene vi som fellesskap nå står overfor i eldreomsorgen og vil ha en eldreomsorg som gir hjelp tilpasset den enkeltes behov, styrt og betalt av fellesskapet. Bare slik kan vi sørge for en god alderdom til alle. Hvis fellesskapet ikke stiller opp, vil noen kunne betale selv, men mange vil falle utenfor.

Derfor styrker disse medlemmer kommuneøkonomien i sitt budsjettforslag, og har blant annet satt av 50 mill. kroner mer enn regjeringen i sitt alternative budsjett til opplevelser for eldre, fritidskontakt for personer med demens, den kulturelle spaserstokken, kompetanseheving i sektoren og inkludering av pårørende i eldreomsorgen.

Flere på jobb og moderne eldreboliger

Disse medlemmer vil utdanne og videreutdanne flere helsearbeidere. Ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester må ha trygge, faste og hele stillinger. Derfor vil disse medlemmer bruke 10 mill. kroner mer enn regjeringen på heltidsprosjekter som kan øke andelen faste heltidsstillinger i kommunene, slik Arbeiderpartiet i Bergen, Malvik og Sauherad har gjennomført.

Disse medlemmer vil sørge for at flere kan bo trygt hjemme, og vil bygge moderne sykehjem som er tilpasset bruk av velferdsteknologi. Disse medlemmer vil sørge for at eldre får delta i beslutninger og bli hørt i saker som angår dem. Det krever kompetente ledere i eldreomsorgen, og disse medlemmer vil utvikle nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten.

Disse medlemmer vil prøve ut nye boformer, som for eksempel ordninger med studentboliger på sykehjemmene, der studenter kan leie rimelig hybel mot å delta på for eksempel sosiale aktiviteter med beboerne. Disse medlemmer setter av penger slik at kommunene kan ta i bruk teknologi for å gjøre hverdagen enklere og tryggere for eldre, ansatte og pårørende. Samtidig skal det jobbes for at eldre tar del i den digitale utviklingen, og bistå hvis noen føler på et digitalt utenforskap.

Det er stor variasjon i de nasjonale kvalitetsindikatorene for eldreomsorgen. Hvorvidt beboere på sykehjem får vurdering av kostholdet og risiko for underernæring, får gjennomgang av legemidlene sine, har eget bad/WC, får jevnlig besøk av legen eller mottar god tannhelse, varierer mye fra fylke til fylke, fra kommune til kommune. Derfor er det nødvendig å innføre en standard for hvilken kvalitet det skal være på omsorgen i norske kommuner. Egne innsatsteam bør følge opp kvaliteten i omsorgstjenestene og gi kommunene bistand og veiledning slik at alle gir hjelp og omsorg av høy kvalitet.

Disse medlemmer foreslår derfor å sette av 50 mill. kroner til utprøving av nye boformer, omsorg ved livets slutt og nasjonale innsatsteam i tilknytning til sitt forslag om kvalitetskrav i eldreomsorgen. Disse medlemmer vil avslutte forsøket med statlig eldreomsorg.

Stanse klimaendringene

Klimautfordringene eskalerer. FNs klimapanels 1,5 °C-rapport er et alvorlig varsku om at verden må handle enda raskere og enda mer kraftfullt for å redusere klimautslippene. Derfor haster det med å styrke innsatsen både hjemme og ute.

Rapporten viser at det kan være for sent å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Gjennomføring av de foreløpige nasjonalt fastsatte bidragene er anslått til å gi en global oppvarming på rundt 3 °C i 2100. For oss i Norge vil oppvarmingen bli enda høyere. En middeltemperaturøkning på 1,5 på kloden kan bety 3–3,5 i Norge og kanskje over 5 grader i Nord-Norge.

Uten handling styrer vi mot fire graders økt gjennomsnittstemperatur ved slutten av dette århundret. Verden har de siste tiårene opplevd endringer i klimasystemet ved at den globale gjennomsnittstemperaturen øker, snø og is smelter, og havet stiger og blir surere. Hetebølger, tørke, flom, sykloner og skogbrann viser hvor utsatte økosystemene og menneskene er for endringer i klimaet.

Artsmangfoldet i naturen reduseres år for år, det samme gjør naturens egen evne til å kompensere for konsekvensene av klimaendringene.

Disse medlemmer mener at klimautfordringene må løses gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid, men også at de medfører et tungt nasjonalt ansvar. Alle land må redusere sine utslipp så mye og så raskt som mulig om vi sammen skal unngå irreversible klimaendringer. For faktisk å nå målet om et nullutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at innsatsen i klimapolitikken må styrkes betraktelig både innenlands og utenlands.

Derfor er disse medlemmer klare på at vi både må og skal nå klimamålene: Norge skal redusere utslippene med 40 pst. innen 2030. I 2050 skal vi slippe ut 80–90 pst. mindre CO2 enn i dag. Samtidig skal et sterkt fellesskap med velstand og trygg velferd ivaretas. Det må sikres at omstillingen blir rettferdig og inkluderende.

Disse medlemmer peker på fem områder hvor det er stort potensial for utslippskutt som omtales nærmere nedenfor:

  • Omstilling i industrien, karbonfangst og -lagring

  • Nullutslippsteknologi i veitransporten

  • Kollektivsatsing og lokale klimatiltak

  • Bedre ressursutnyttelse med sirkulærøkonomi

  • Bevare naturmangfoldet og menneskenes livsgrunnlag

Klimautslippsbudsjett 2021–2030

Ifølge klimaloven skal det legges fram en plan over hvordan Norge skal nå sine klimamål og gjennomføringen – et utslippsbudsjett. Dette skal følge de vanlige budsjettprosessene og tiltakene som settes inn og som vil bidra til å redusere CO2-utslippene fram mot 2030.

Disse medlemmer mener kuttene skal tas i ikke-kvotepliktig sektor i Norge og legger i dette alternative budsjettet frem sin plan for hvor utslippskuttene i ikke-kvotepliktig sektor skal tas og hvilke tiltak som skal prioriteres for å få det til, basert på Miljødirektoratets beskrivelse av klimatiltak inkludert i klimalovrapporteringen for 2018. Klimautslippsbudsjettet publiseres som vedlegg.

Klimavennlig industri

Deler av norsk industri går allerede foran i det grønne skiftet, men for å bevare og skape nye norske arbeidsplasser, må vi sørge for raskere utslippskutt i industrien. Derfor vil disse medlemmer gjennom Enova sette av100 mill. kroner mer enn regjeringen til omstilling av industriprosesser.

Karbonfangst, -transport og -lagring er nødvendig for at verden skal nå klimamålene. Norge har alle forutsetninger for å levere det verden trenger her, samtidig som det kan sikre en stor og viktig næring for Norge. Olje og gass har vært og er en viktig næring for Norge som fortsatt vil prege samfunnet i mange år fremover.

Disse medlemmer har i flere år vært opptatt av at de kommersielle aktørene må ha forutsigbarhet for at prosjektene skal kunne realiseres, og er urolige over de mange forbeholdene regjeringen legger for CCS. Mange av aktørene i bransjen konstaterer at en ytterligere utsettelse av investeringsbeslutning med ett år, vil føre til tap av kompetanse og økte kostnader, noe som igjen vil sette hele prosjektet i fare.

Disse medlemmer vil prioritere et program for fullskala CCS med investeringsbeslutning i 2020 og mener det er avgjørende med minst to prosjektanlegg for å gjøre norsk CCS mulig.

Bedre rammebetingelser for investeringer i fornybar vannkraft

Norge har over 1 500 vannkraftverk som leverer 98 pst. av den fornybare og rene strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over 50 år siden og nærmer seg sin tekniske levetid. Det er av stor verdi for kraftsystemet at vannkraften som allerede er bygd ut, opprettholdes og videreutvikles. Insentivene for investeringer i eldre kraftanlegg må bedres, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg, da det er et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer i tiden fremover.

Utslippsfri transport

Transportsektoren står for mer enn 30 pst. av de nasjonale utslippene av klimagasser, og her er mulighetene for utslippskutt særlig store. Disse medlemmer vil derfor halvere utslippene fra transportsektoren fra dagens nivå innen 2030, noe som fordrer en rask overgang til nullutslippstransport.

Personbiler

Stortinget har satt som mål at alle nye biler som selges etter 2025 skal være nullutslippsbiler. For å oppnå dette målet, må vi bruke avgifter til å påvirke folks beslutning om hvilken bil de skal kjøpe. Disse medlemmer mener Enova fortsatt må støtte utbygging av ladestasjoner, særlig i de deler av landet der markedet foreløpig ikke kan tilby dette selv. Det er et viktig mål at nullutslippsbiler blir et reelt alternativ over hele landet. Det skal også arbeides videre med fyllestasjoner for hydrogenkjøretøyer.

CO2-fond for næringslivet

Næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi. Utfordringen er at mens næringslivet står for 2/3 av utslippene i transportsektoren, er det få insentiver på plass for et grønt skifte.

Næringsorganisasjonene har foreslått å etablere en markedsmekanisme for raskere utrulling av null- og lavutslippsløsninger i næringstransporten. I 2017 inviterte regjeringen næringslivet med på et samarbeid for å utforme et CO2-fond slik at vi når klimamålene og samtidig klarer å skape verdier og jobber fremover. Forslaget fra næringslivet innebærer at det inngås en bindende miljøavtale med myndighetene, hvor næringslivet forplikter seg til konkrete ambisiøse utslippskutt. Motsatsen fra myndighetene er at bedrifter som omfattes av avtalen unntas for CO2-avgift på drivstoff i avtaleperioden, og i stedet betaler medlemsavgift til et CO2-fond. CO2-fondet sørger for reduserte utslipp ved å mobilisere bedriftene og tilby støtte til gjennomføring av miljøtiltak.

Disse medlemmer mener det haster med å få CO2-fondet for næringstransporten på plass. Fondet bør operere etter samme modell som NOX-fondet, slik at næringslivet til gjengjeld skal stille opp med forpliktelser på betydelige utslippskutt i en juridisk bindende avtale.

For at klimagassreduksjonene i næringstransporten kan komme i gang, forventer disse medlemmer fortgang i forhandlingene, slik at et CO2-fond kan være oppe og å gå i løpet av 2019. Regjeringen har foreslått å øke Enovas budsjett med 395 mill. kroner for 2018. For å komme i gang med fondet, omdisponerer disse medlemmer denne økningen til å gå inn i et CO2-fond for næringstransport etter modell av NOx-fondet, i tillegg til å sette av 305 mill. kroner ekstra, slik at det til sammen blir satt av 700 mill. kroner til CO2-fondet.

Dersom forhandlingene med næringslivet om innretting og opprettelse av fondet ikke skulle føre fram, skal avsetningene til CO2-fondet i sin helhet bli overført til Enova for bruk på klimatiltak i transportsektoren.

Biodrivstoff

Biogass som drivstoff for tungtransport er avgjørende for å redusere klimautslippene fra transportsektoren. Ved å legge til rette for økt satsing på biogass gjennom rammebetingelsene, vil det bidra til å nå målene om å se på avfall som en ressurs, samtidig som forpliktelser om vesentlig å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030 innfris. Våtorganisk avfall er viktig råstoff i produksjon av biogass, som også er et kostnadseffektivt og viktig bidrag for å redusere klimautslippene, samtidig som det gir god utnyttelse av både matavfall og husdyrgjødsel.

Palmeoljeindustrien er en av hovedårsakene til at regnskogen ødelegges. Etterspørselen etter den billige palmeoljen har gjort den til en stor eksportvare til blant annet produksjon av biodrivstoff som hverken er bra for det biologiske mangfoldet eller for klimaet.

Disse medlemmer mener det haster med å fase ut bruk av palmeolje i biodrivstoff, og det er avgjørende å få til en rask overgang bort fra palmeolje og over til klimavennlig biodrivstoff som ikke har avskogingseffekt.

Disse medlemmer mener det må innføres en avgift som effektivt ekskluderer biodrivstoff med høy avskogingsrisiko (som palmeolje). Regjeringen må utrede dette og legge fram et forslag i forbindelse med revidert statsbudsjettet for 2019, slik at avgiften kan innføres 1. juli 2019.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift som effektivt ekskluderer biodrivstoff med høy avskogingsrisiko (som palmeolje), og legge fram et forslag i forbindelse med revidert statsbudsjett i 2019, med ikrafttredelse 1. juli 2019.»

Jernbane

Skal vi nå målene om at flere skal reise kollektivt, er vi avhengige av et pålitelig jernbanetilbud. Dessverre fører regjeringen en jernbanepolitikk som går i gal retning. Vedlikeholdsetterslepet på jernbanen øker, det fraktes stadig mindre gods på jernbanen, og den viktige InterCity-utbyggingen skyves fram i tid. Regjeringen setter av for lite penger til drift og vedlikehold av jernbanen, men oppretter likevel et nytt aksjeselskap som får ansvaret.

Disse medlemmer foreslår en styrking av bevilgningene til jernbaneformål i sitt alternativbudsjett.

Lokale klimatiltak

Disse medlemmer vil bruke samferdselspolitikken som et verktøy til å redusere klimautslippene. Skal avtalen holdes, må en stor del av kuttene skje innen transportsektoren, og biltrafikken må ned. Reduksjon i biltrafikken må følges av større satsing på kollektivreiser, samt bedre fremkommelighet for de som går og sykler. Dette minsker køkjøring og lokal luftforurensning i tettstedene og gir nye muligheter til å utvikle bedre og mer miljøvennlige offentlige rom.

Siden det bor mest folk i og rundt de store byene, kommer de mest merkbare tiltakene der. Belønningsavtaler, bymiljøavtaler og byvekstavtaler er ordninger som har nullvekst for persontransport med bil som overordnede mål. Disse medlemmer mener at disse avtalene også bør gjøres tilgjengelig i flere byer, og at staten skal finansiere inntil 70 pst. av investeringene i kollektivprosjekter i de store byene. Fortetting rundt kollektivknutepunkter, reduserte klimagassutslipp og bedre framkommelighet er betingelser for at staten skal delta med finansiering. Disse ekstra midlene vil bidra til en ytterligere satsing på kollektivtilbudet i byene.

Disse medlemmer vil jobbe for en ordning med rettferdig vegprising som erstatning for bompengeordningen. GPS-teknologien har gjort tiden moden for å starte utprøving. Med vegprising er det mulig å regulere trafikken gjennom at trafikantene betaler for å benytte bestemte deler av vegnettet til bestemte tider. Inntektene kan knyttes opp mot transportformål i det berørte området og kan brukes til kollektivtransport, trafikksikkerhets- og miljøtiltak.

Økt satsing på klimatilpasning i kommunene

Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med omstilling til lavutslippssamfunnet og en sirkulær økonomi. Det offentlige har en særdeles viktig rolle i dette arbeidet som en stor innkjøper ved å stille strenge krav til hele livsløpet for et produkt eller en tjeneste. Økt kunnskap og kompetanse hos innkjøper er avgjørende, og det er behov for veiledning om de ulike ordningene som finnes og at det legges til rette for en bedre samordning mellom disse.

Klimasatsordningen bidrar til å utløse lokale klimatiltak som kan framskynde utslippskutt i kommunene og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det kan søkes om tilskudd til bl.a. klimavennlig areal- og transportplanlegging, ladeinfrastruktur og fossilfrie bygge plasser.

De siste årene har vi fått en forsmak på hvordan ekstremværet som følger med klimaendringene vil påvirke oss: Et varmere, våtere og villere vær i Norge gir mer flom, ras og skred. Det må erkjennes at klimaendringene gjør oss mer utsatte, og vi må planlegge, tilpasse og forebygge.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til klimatilpasning og flomdemping: Vi må gjøre det lettere for vannet å finne vei igjennom og ned til jorda med grønne, åpne områder, la trær forsinke vannet og ha et ledningsnett som tar nedbøren unna. Disse medlemmer vil styrke NVE, regional og kommunal forvaltning.

Mer nedbør og ekstremvær medfører også økt press på vann og avløpssektoren, hvor det allerede er et stort etterslep i vedlikehold og opprusting. Disse medlemmer foreslår at det settes av 60 mill. kroner ut over regjeringens forslag til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene.

Bedre utnyttelse av ressursene

Overgang fra en lineær til en sirkulær økonomi bør gjenspeiles både i virkemiddelapparatet og i skattesystemet. I et sirkulært perspektiv er det en grunnleggende forskjell mellom å gjenbruke ressurser som allerede er en del av det økonomiske systemet og som kan gjenbrukes uten at det belaster naturen – og beslag av nye ressurser som medfører både økte klimautslipp og økologisk fotavtrykk.

Det må utarbeides en bred nasjonal strategi for en sirkulær økonomi hvor de langsiktige utfordringene avklares. Krav om avfallsforebygging, gjenvinning og økt bruk av gjenbrukte materialer er en viktig vei til et grønt skifte og den sirkulære økonomien i tillegg til å legge til rette for virkemiddelapparatet og prising av uttak av jomfruelige naturressurser. Dette vil gjøre sirkulære løsninger mer lønnsomt i alle ledd i verdikjeden og bidra til teknologiutvikling og arbeidsplasser samtidig som det gir miljøgevinst.

Disse medlemmer foreslår at det settes av 45 mill. kroner gjennom Enova for å gi bedrifter insentiver til å komme i gang med sirkulære tiltak som også reduserer klimautslippene.

Bevare menneskenes livsgrunnlag

Det biologiske mangfoldet utgjør livsgrunnlaget for oss mennesker. Å bevare og sikre bærekraftig bruk av naturlige økosystemer er nødvendig for menneskets framtid og en forutsetning for vekst og velferd i alle samfunn.

Disse medlemmer vil følge opp de nasjonale målene for naturmangfold som er vedtatt i «Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold». Denne sier at det skal være god tilstand i økosystemene, at ingen arter eller naturtyper skal utryddes og at et representativt utvalg av norsk natur skal ivaretas. Dette sikres gjennom Nasjonalparkplanen, fylkesvise verneplaner, verning av vassdrag, nøkkelbiotoper i skog og beskyttelse av korallrevene. Verdiene i disse områdene må opprettholdes gjennom god forvaltning og skjøtsel.

Disse medlemmer vil følge opp målet om at 10 pst. av skogsområdene skal vernes gjennom frivillig skogvern. Skogvernarbeidet er langsiktig og må derfor videreføres også etter 2020. Målet med skogvernet er å bidra til et representativt vern for effektivt å fange opp de viktigste arealene for kritisk truede arter og naturtyper.

Disse medlemmer vil styrke arbeidet med å sikre en bærekraftig bruk av naturen gjennom å øke bevilgningene til miljøovervåking, økt kunnskap og forskning på klima og natur, utarbeide et helhetlig økologisk grunnkart, sikre truede arter og naturtyper og styrke skogvernet.

Mindre plast i havet

Den globale tilførselen av plast til havet er raskt økende. I 2010 ble det anslått at det er mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn plast i havet. Plastforsøplingen som følge av ødelagt havmiljø, tette avløp og klimagassutslipp ved produksjon av plast, er estimert av FNs miljøprogram til å være 40 mrd. dollar årlig.

Marin forsøpling i verdenshavene kjenner ingen landegrenser. Disse medlemmer mener Norge bør ha som ambisjon å være et internasjonalt knutepunkt for innhenting av kunnskap og overvåking av havets helsetilstand. Her må det etableres internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter. Norge er i posisjon til å ta en internasjonal lederrolle i opprydning av plast i havet. Disse medlemmer mener vi bør bruke tilgjengelige ressurser fra offshore-sektoren til å kartlegge og å utvikle teknologi for å rydde opp plastsøppel fra havbunnen på en biologisk forsvarlig måte. Dette kan gi nye muligheter for innovasjon, nyetablering og grønn vekst.

Disse medlemmer mener det bør være gratis å levere marint avfall i havner. Ordninger basert på prosjektet «Fishing for Litter» bør gjøres permanent.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2019 legge til rette for at det gratis og enkelt kan leveres inn marint avfall i havner fra ordningen 'Fishing for Litter'.»

Det er et økende frivillig engasjement over hele Norge for å redusere plastforsøplingen. Det er viktig å styrke bevilgningene til frivillige organisasjoner og andres viktige engasjement og dugnadsarbeid til opprydding. Disse medlemmer øker derfor bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag i sitt alternativbudsjett.

Justis
Trygghet for alle – økt samfunnssikkerhet

Disse medlemmer vil forebygge og bekjempe kriminalitet. Forbrytelser skal oppklares raskt, og lovbrytere skal straffes med straff som virker og de skal rehabiliteres. Ofre for alvorlig kriminalitet og deres pårørende skal tas vare på. Kriminalpolitikken må forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere mer effektivt. Disse medlemmer vil føre en politikk som er tøff mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet. Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er alvorlig kriminalitet og et stort samfunnsproblem. Disse medlemmer vil styrke arbeidet mot vold og overgrep ytterligere.

Disse medlemmer har høye ambisjoner for justissektoren, for økt beredskap og et tryggere Norge og øker derfor rammene til justissektoren med 630 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i sitt alternativbudsjett. Det skal satses på politiet og den sivile beredskapen, kriminalomsorgen skal løftes og rettsikkerheten styrkes for alle. Disse medlemmer vil føre en politikk som setter politiet i stand til å møte morgendagens kriminalitetsbilde som er i endring.

Et løft for politidistriktene og den viktigste beredskapsressursen

Disse medlemmer står fast ved forliket om «Nærpolitireformen», men mener at regjeringen ikke følger opp enigheten i forliket. Grunnleggende premisser og enighet om et styrket nærpoliti, klare krav til lokale prosesser og tiltak for kultur og ledelse er brutt. Hovedproblemet for gjennomføringen av politireformen er underfinansieringen.

Disse medlemmer foreslår derfor 440 mill. kroner mer enn regjeringen til politiet hvorav 340 mill. kroner er øremerket politidistriktene i alternativt budsjett for 2019.

Gjørv-kommisjonen var tydelig på at den viktigste beredskapsressursen er det ordinære politiet. Økte rammer til politidistriktene er derfor nødvendig også for å styrke landets beredskap. En styrking av landets politidistrikter er særlig viktig for å gi politiet økt handlingsrom og dermed mulighet til å drive sin kjernevirksomhet og utøve sitt samfunnsoppdrag. Økte ressurser til politidistriktene gir større rom for å forebygge kriminalitet og radikalisering, bekjempe kriminalitet på nett og er viktig for å få raskere og økt beredskap lokalt nært folk. Dette må til for å styrke folks rettssikkerhet og trygghet i hele landet.

Sammenheng i straffesakskjeden gir bedre rettssikkerhet

Disse medlemmer vil styrke folks rettssikkerhet. Det betyr at ofre for kriminalitet ikke skal måtte vente i flere år for å få sin straffesak oppklart, eller oppleve at en voldtektssak henlegges på grunn av ressursmangel. Dette svekker rettssikkerheten og den alminnelige rettsoppfatning.

Disse medlemmer vil derfor sørge for at domstolene settes i bedre stand til å behandle både sivile saker og straffesaker raskere enn i dag og foreslår å øke bevilgningen med 34 mill. kroner mer enn regjeringens forslag i sitt alternative statsbudsjett for å få det til.

Straff som virker

Disse medlemmer mener det svekker samfunnssikkerheten ikke å sørge for best mulig rehabilitering og best mulig straffegjennomføring. Sultefôringen av norske fengsler og friomsorg må stanses. Innholdet i soningen må styrkes. Det må opprettholdes et straffeforløp som gjør den domfelte i stand til å komme ut til et liv uten ny kriminalitet.

Regjeringens forslag om å bygge ned det åpne soningsalternativet varsler et linjeskift i norsk kriminalomsorg. Disse medlemmer vil ha mer trygghet og satser derfor på et soningsforløp og et innhold i soningen som virker, vel vitende om at innsatte en dag skal bli noens nabo.

Disse medlemmer øker derfor driftsmidlene til kriminalomsorgen med 97 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Innsats mot vold og overgrep

Overgrep og vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem, og er grov kriminalitet som må forebygges langt bedre enn i dag. Det er også et folkehelseproblem. Overgrep og vold gjør barn og voksne syke, og har alvorlige konsekvenser for livskvaliteten til de som rammes. Disse medlemmer er bekymret for at mange faller ut av skole og arbeidsliv på grunn av vold. Kostnaden for den enkelte og for samfunnet er betydelig.

Det finnes en rekke politiske grep for å bekjempe vold og overgrep. Det øker behovet for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barnevernstiltak, bistand fra krisesenter og økt behov for politiressurser.

Disse medlemmer viser til Vista Analyses tall fra 2012 som viste at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner årlig. Det anslås at mellom 75 000 og 150 000 mennesker i Norge årlig utsettes for vold i en nær relasjon.

Overgrep over Internett er et økende problem. Disse medlemmer foreslår å gi mer til slettmeg.no for å forebygge overgrep på nett i sitt alternative budsjett.

For å forebygge og hjelpe flere foreslår disse medlemmer å styrke budsjettet for 2019 på om lag 1 mrd. kroner, i tillegg til å øke kommunesektorens handlingsrom med 3,5 mrd. kroner, noe som vil sette kommunene i bedre stand til å bistå dem som er utsatt for vold og overgrep. De økte overføringene til kommunene legger for eksempel til rette for et bedre krisesentertilbud, barnevern og lavterskel helsetilbud.

Samfunnet må stille opp i tilfeller der hvor volden eller overgrepene skjer i familien, slik at ingen skal måtte stå alene. De som er utsatte for vold og overgrep, skal få hjelp til å leve livet videre, også der hvor det er krevende på grunn av dårlig økonomi, manglende bolig eller et svakt nettverk. Disse medlemmer foreslår at de som har blitt utsatt for vold og overgrep skal få styrket hjelp innenfor helse, Nav, kommunale tilbud, barnevern og på justisfeltet. I tillegg trengs det et krafttak i det forebyggende arbeidet, for å hindre nye overgrep.

Innvandring og integrering

Norge har ansvar for å hjelpe mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. Kvoteflyktninger er den sikreste og mest rettferdige ordningen for å ta imot mennesker som skal ha varig beskyttelse. Antallet kvoteflyktninger må til enhver tid vurderes opp mot anbefalingene fra FN, mot hvor mange asylsøkere som kommer til landet, og mulighetene for rask og god integrering i Norge. Med bakgrunn i reduserte asylankomster over flere år og lavere familiegjenforening støtter disse medlemmer regjeringens forslag om 3 000 kvoteflyktninger i 2019.

For mennesker som får avslag på sin asylsøknad, er det minst belastende både for dem det gjelder og samfunnet med frivillig retur. De siste årene har det vært svært få med avslag som velger frivillig assistert retur. Manglende tillit til myndighetene og manglende realitetsorientering etter avslag kan være forklaringer på dette. Disse medlemmer foreslår derfor et fast veiledningsprogram for assistert retur fra en uavhengig aktør.

Integrering

Den norske modellen og måten vi har organisert det norske samfunnet på er hovedårsaken til at Norge er et av verdens beste land å bo i. Den er også en av hovedgrunnene til at vi har lyktes bedre med integrering enn de fleste andre land. Høy sysselsetting, et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv basert på faste stillinger og gode velferdsordninger; fellesskolen og lik rett til utdanning har gjort Norge til et land med små forskjeller, høy sosial mobilitet og høy grad av tillit og samhold. Denne samfunnsmodellen er det viktigste verktøyet vi har for å lykkes enda bedre med integreringspolitikken i Norge.

Altfor mange av dem som flytter til landet vårt står utenfor arbeidslivet eller faller ut etter kort tid. Det er variasjoner i sysselsetningsgraden innvandrergrupper imellom, men generelt er den betydelig lavere enn befolkningen for øvrig. Det samme gjelder utdanningsnivået.

I en situasjon med stadig færre jobber som ikke krever formell utdanning, er dette alvorlig. Arbeid til alle er prioritet nummer én for disse medlemmer. Nøkkelen til integrering er arbeid, og veien til arbeid går via utdanning og kvalifisering.

Flere i arbeid: kvalifisering og bosetting

For å starte integreringen så tidlig som mulig, foreslår disse medlemmer at det for kvoteflyktninger som venter på å reise til Norge skal gjennomføres intensivkurs i demokrati, likestilling og norsk arbeidsliv, en grundig kompetansekartlegging som kan danne grunnlag for valg av bosettingskommune, jobb og et kvalifiseringsløp, samt oppstart av fjernundervisning i norsk. Det skal gjennomføres et prøveprosjekt for dette i landet Norge henter flest kvoteflyktninger fra. Regjeringen har kuttet i norskopplæringen i asylmottak. Disse medlemmer vil gjeninnføre 250 timer med norskopplæring.

Når flyktninger skal bosettes, må fremtidige jobbmuligheter veie tungt i valget av kommune. Flyktningens kompetanse og kommunens arbeidsmarked og tilgang på utdanningstilbud må matches bedre enn i dag. Disse medlemmer setter av penger til å utvikle bedre matchingsmodeller for bosetting. Spredt bosetting av flyktninger er en viktig forklaring på at Norge lykkes bedre med integreringen.

Disse medlemmer mener kvalitetskriterier, ikke innbyggertall, skal avgjøre hvilke kommuner som får bosette flyktninger.

Introduksjonsprogrammet må bli mer arbeidsrettet. Det må føre til mer reell kvalifisering og være mer individuelt tilpasset, slik at vi får mindre variasjon i resultatene mellom kommunene. I tillegg vil vi ha kraftig satsing på arbeidsmarkedstiltak og mer bruk av utdanning og kompetanseheving som arbeidsmarkedstiltak.

Gode nabolag og reduserte sosiale forskjeller

Skal Norge lykkes med integreringen, må vi også lykkes i de store byene. For å håndtere og forebygge levekårsutfordringer i disse områdene, er det nødvendig med en fortsatt områdesatsing for å gi alle like muligheter og forebygge sosiale forskjeller. Områdesatsingen i byene har vært en suksess. Områder med store levekårsutfordringer bidrar til å reprodusere forskjeller i samfunnet og i reduserte muligheter resten av livet for dem som vokser opp i utsatte nabolag – den såkalte nabolagseffekten. Disse medlemmer vil utjevne levekårsforskjeller, sikre sosial mobilitet, forebygge fattigdom og gi folk mulighet til å leve de livene de selv ønsker.

Disse medlemmer ønsker å være en pådriver i dette arbeidet og mener at denne satsingen må styrkes betydelig i 2019.

Nei til negativ sosial kontroll

Mange av dilemmaene vi møter i integreringsdebatten knytter seg til en viktig del av vår tids store frihets- og likestillingskamper, nemlig balansen mellom friheten til å leve sitt liv på forskjellige måter, og det sosiale og kulturelle presset som mange står overfor når de skal velge hvordan de vil leve sine liv. Det er et felles ansvar å bekjempe sosial kontroll. Alle skal ha frihet til å være seg selv, til å delta og til å bryte dersom de opplever begrensninger i sin frihet. Alle i Norge skal ha frihet og mulighet til å delta i sosiale sammenkomster, fritidstilbud, arbeid og annet samfunnsliv.

Derfor foreslår disse medlemmer å styrke bevilgningen til nasjonale organisasjoner som bekjemper sosial kontroll eller gir enkeltmennesker mulighet til å delta i organisasjonsliv og samfunnsdebatten.

Disse medlemmer foreslår at hvert fylke skal ha rådgivere som kan arbeide for å avdekke sosial kontroll og hjelpe ofre med å bryte ut. Rådgiverne skal styrke kompetansen til ulike etater som har kontakt mot unge, som skole, barnevern, helsemyndigheter, helsesøstre og samarbeide tett med minoritetsrådgiverne som arbeider ut mot skolene.

Familie og kultur
Barnevern

Disse medlemmer vil ha et barnevern som driftes i offentlig eller ideell regi. Private, kommersielle aktører og anbudssystemer er ikke egnet til å ivareta de mest sårbare barn og familier i samfunnet. Disse medlemmer vil ha et barnevern som kan sikre hjelp gjennom lavterskeltilbud, et styrket tjenestetilbud og økt rettssikkerhet.

Antall stillinger i det kommunale barnevernet har stått stille de siste fem årene. Dette til tross for at flere barn trenger mer hjelp. Samtidig øker kjøp av private barnevernstjenester, i strid med Stortingets vedtak om at barnevernsveksten må komme blant ideelle og offentlige tilbud.

For å bøte på dette foreslår disse medlemmer i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene slik at flere ansatte kan hjelpe barn og familier i vanskelige situasjoner. I tillegg økes tilskuddet til barnevernsfaglig videreutdanning og styrker brukerorganisasjonenes muligheter til å bidra til utviklings- og opplysningsarbeid.

Disse medlemmer legger også opp til en betydelig satsing på forskning og kompetanseutvikling og ønsker å sette i gang flere forsøk med nye modeller for barnevern og oppveksttilbudet i flere kommuner, etter modell fra Stange kommune.

Likestilling

Norge er ikke lenger det klare foregangsland for likestilling. Samfunnsdebatten har det siste året vært preget av #Metoo-kampanjen, noe som viser at det er behov for en særlig økt innsats for likestilling.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen har fjernet likestillingsloven som egen lov. Det er bekymringsfullt at regjeringen heller ikke gjennom budsjettene kompenserer for denne typen nedprioritering eller får på plass viktige tiltak som redegjørelsesplikten i arbeidslivet.

For å styrke arbeidet med likestilling foreslår disse medlemmer i sitt alternative budsjett å bevilge mer til likestillingssentrene. Det er viktig at organisasjonene Reform og Fokus kan bidra ytterligere med kompetanse på feltet.

Disse medlemmer setter av mer penger til et forsterket trepartssamarbeid og et kommuneprogram for økt likestilling over hele landet. Likestillings- og diskrimineringsombudet får også økt handlingsrom. Det samme får arbeidet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn.

Disse medlemmer vil også styrke likestillingsinnsatsen over kulturbudsjettet, med en ekstra bevilgning til Balansekunst.

Tiltak mot ufrivillig deltid

Faste hele stillinger er mye av grunnlaget for den norske arbeidslivsmodellen. Mange arbeidstakere, særlig i kvinnedominerte yrker innen helse og sosial, har en daglig og ukentlig kamp for å sikre seg vakter og stillingsbrøker som til sammen nærmer seg en hel stilling. Dette er etter disse medlemmers syn ikke akseptabelt, og disse medlemmer mener vi må forsterke innsatsen for å skape en heltidskultur.

Disse medlemmer foreslår å opprette en støtteordning til tiltak og forsøk for heltid og mot deltid, en statlig heltidspott, og setter av 30 mill. kroner til tiltaket.

Kirken

Vedtaket om å skille kirke og stat krever en god omstillingsprosess i kirken. Kirken som arena for trosutøvelse og formidler av kultur og tradisjon er som før. Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til drift, noe som forutsetter en effektivisering på 46 mill. kroner, som kommer i tillegg til ABE-reformen og foreslår derfor å øke tilskuddet til Den norske kirke med 70 mill. kroner.

Tilstandsundersøkelser viser et betydelig vedlikeholdsetterslep på kirkebygg. Disse medlemmer er imot avvikling av ordningen med rentekompensasjon. For å ivareta vanlige kirkebygg foreslår disse medlemmer derfor å øke lånerammen med 1 mrd. kroner og tilskuddet med 5 mill. kroner til vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker, og til videreføring av arbeidet med flomsikring og tiltak for å hindre forfall og ødeleggelser av kirkebygg, gravplasser og krigsgravene i Norge.

Frivillighet

Frivilligheten er av stor betydning for enkeltmennesker og våre lokalsamfunn. Arbeiderpartiet støtter frivillighetens ønske om flere frie midler, mindre føringer og byråkratiske ordninger. Disse medlemmer øker derfor bevilgningene til barne- og ungdomsorganisasjonene og sørger for flere frivilligsentraler i sitt alternativbudsjett.

Refusjon av merverdiavgift til idrettsanlegg bør fortsatt innfris fullt og helt. Disse medlemmer forventer at refusjonen til organisasjonene fortsetter å øke i påvente av regjeringens oppfølging av stortingsvedtak om en opptrappingsplan.

Ungdom og deltakelse

Storbysatsingen og nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom er viktige bidrag for å sikre bedre oppvekstvilkår for barn og unge. Disse medlemmer vil styrke innsatsen for å inkludere flere i positiv aktivitet i sine nærmiljøer.

BUA er et fellesprosjekt som bidrar til å profesjonalisere og tilgjengeliggjøre gratis fritids- og idrettsutstyrsordninger. Om lag 60 kommuner har hittil benyttet seg av ordningen. Å sørge for økt fysisk aktivitet, inkludering og dessuten smart ressursbruk er formålet. Disse medlemmer vil sørge for at BUA-prosjektet får fortsette sitt gode og imponerende pådriverarbeid, og at de derfor støttes gjennom statsbudsjettet.

Gjennom kulturbudsjettet vil disse medlemmer legge til rette for kulturkort for ungdom.

Kultur

Kultursektoren representerer en liten og beskjeden del av statsbudsjettet. I hverdagen betyr den imidlertid mye for mange, og for disse medlemmer er det et naturlig satsingsområde. Henvendelsene fra hele landet viser tydelig at det er et stort engasjement for kulturlivet i Norge.

Disse medlemmer mener alvor med å ville bruke 1 pst. av statsbudsjettet til kulturformål, og foreslår derfor å styrke kulturbudsjettet betydelig. Et kulturkort for ungdom er ett eksempel på et forslag som vil gi flere adgang til kulturtilbudene.

I tillegg omprioriteres 40 mill. kroner til kulturkort for ungdom ved at tilskuddet til gaveforsterkningsordningen på spillemidlene omdisponeres.

Medie- og filmformål

Mangfold i mediene og differensiert presse er en forutsetning for ytringsfrihet, åpenhet og demokrati. Det er et nødvendig tilbud for at alle innbyggere skal kunne orientere seg om samfunnsutviklingen og for selv å kunne delta i den offentlige samtalen. Fortsatt har mediene betydelige økonomiske utfordringer og omstillingsbehov, som kan legge press på journalistikken og redusere mangfoldet.

Disse medlemmer foreslår å øke produksjonsstøtten, øke tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier og forsterke grunnlaget for samiske aviser og tilskuddet til minoritetsspråklige aviser.

Urbefolkningen og nasjonale minoriteter

Disse medlemmer vil sikre gode rammevilkår for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Samene skal ha reell mulighet til å lære samisk, bruke det i hverdagen og kunne overlevere det til neste generasjon. Det er viktig å sikre gode rammevilkår for de tradisjonelle samiske næringene. Samtidig må vi legge til rette for vekst også innen annen næringsvirksomhet og bidra til ny vekst i områder med nedgang i befolkningen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til samiske formål med 71 mill. kroner. Midlene går i sin helhet til Sametinget i tråd med ny budsjettordning. Økningen legger til rette for at Sametinget i større grad kan gjennomføre tiltak på sine prioriterte områder. I tillegg økes tilskuddet til samiske aviser med 5 mill. kroner og 5 mill. kroner til samiske filmfond. Det foreslås også å sette av 10 mill. kroner til forprosjekt av Beaivvas sitt nye bygg.

Disse medlemmer foreslår at ordningene for nasjonale minoriteter får til sammen 3,5 mill. kroner mer i 2019 i sitt alternativbudsjett. I tillegg settes det av 10 mill. kroner til Skogfinsk museum.

Transport og kommunikasjon

Regjeringen Stoltenbergs satsing på jernbanen har gitt resultater. Flere reiser med toget, kundetilfredsheten er høyere og punktligheten bedre. Disse medlemmer sier et klart nei til regjeringens oppsplitting og privatising av norsk jernbane, og disse medlemmer vil si nei til EUs fjerde jernbanepakke når regjeringen forsøker å få dette igjennom i Stortinget.

Regjeringen setter av for lite penger til drift og vedlikehold av jernbanen, men oppretter likevel et nytt aksjeselskap som får ansvaret. Disse medlemmer foreslår en styrking av bevilgningene til jernbaneformål.

Bredbåndsdekningen i Norge varierer veldig, både mellom bygd og by, men også mellom kommuner i én og samme region. Disse medlemmer mener dette er uheldig og skaper unødvendige forskjeller mellom folk i Norge. Markedet bygger ikke bredbånd der det ikke er lønnsomt. Derfor må staten ta ansvar der dekningen er lav. Disse medlemmer tror ikke det er mulig å bygge Norge videre uten å ha digitale ambisjoner, og går derfor inn for en markant opptrapping av bredbåndsutbyggingen i grisgrendte strøk.

Klimaendringer skaper nye utfordringer for trygg og sikker ferdsel. Disse medlemmer er kritiske til at rassikring ikke prioriteres høyere. Skredsikring av riks- og fylkesveier var en av disse medlemmers prioriteringer i NTP 2018–2029, og disse medlemmer foreslår derfor en styrking av dette området også i 2019. Dette vil gi mulighet til å starte opp planleggingen av en rekke nye skredsikringsprosjekter for å gi folk en tryggere hverdag.

Innen fiskeri og havbruk, skipsfart og maritim næring, petroleum og fornybar energi ligger det et stort potensial for framtidig verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten. Frakt av gods langs kysten kommer til å øke. Da må fiskerihavner og kystinfrastruktur prioriteres i 2019. Disse medlemmer følger opp sitt alternative opplegg for NTP 2018–2029 med en betydelig økning til investeringer i fiskerihavner og andre tiltak i havn.

Forsvar og utvikling
En nødvendig styrking av Forsvaret

Forsvarets grunnleggende oppgave er å ivareta Norges sikkerhet og trygghet, våre interesser og verdier. De siste årene har trusselbildet og det sikkerhetspolitiske landskapet endret seg. Norge trenger et sterkt forsvar tilpasset den nye situasjonen, moderne utrustet og med høykompetent personell.

Norge har forpliktet seg i NATO til å øke forsvarsbudsjettet opp mot 2 pst. av brutto nasjonalprodukt. Regjeringens budsjettforslag risikerer tvert imot å bevege Norge lenger vekk fra toprosentmålet. Disse medlemmer vil derfor øke forsvarsbudsjettet med 368 mill. kroner for å sørge for at også BNP-andelen til forsvar øker.

Hæren har de siste årene blitt nedprioritert. Viktige veivalg og investeringer har blitt skjøvet ut i stadig nye utredninger. Disse medlemmer vil styrke Hærens budsjett med 220 mill. kroner ut over regjeringens forslag og setter av 75 mill. kroner til å sikre egen helikopterstøtte for Hæren, 50 mill. kroner til Hærens etablering på Garnisonen i Porsanger og 50 mill. kroner til nye stridsvogner.

Disse medlemmer foreslår å øker Heimevernets budsjett med 88 mill. kroner for å ivareta objektsikring og forbedre både trening, øving og utstyr i heimevernet i sitt alternativbudsjett.

Utdanningssystemet i Forsvaret er modent for endringer, men regjeringens reform er underfinansiert. Disse medlemmer legger derfor inn 50 mill. kroner mer til utdanning i Forsvaret.

Disse medlemmer mener Forsvarsdepartementet har reagert for sent og for svakt i den viktige omstillingen på Andøya og vil bruke 30 mill. kroner ekstra på omstillingstiltak for å hindre tap av kritisk kompetanse.

Utvikling
Kvinners rettigheter og skatt for utvikling

Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og være forankret i grunnleggende sosialdemokratiske verdier: frihet, internasjonal solidaritet og samarbeid, demokrati, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Disse medlemmers mål for vårt eget samfunn kan best realiseres om vi bidrar til å sikre internasjonale normer, organisasjoner og kjøreregler.

Hovedveien ut av fattigdom går gjennom økonomisk vekst, jobbskaping og rettferdig fordeling innenfor rammen av stabile stater.

Likestillingen har gjort viktige framskritt i mange land, men det skyller nå en konservativ bølge over verden med mål om å innskrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Mens USA tidligere har vært en viktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter, har Trump-administrasjonen kuttet drastisk i støtten til dette arbeidet. Når amerikanerne reduserer sin innsats, må Norge trappe opp sin. Disse medlemmer mener at Norge må ta større globalt ansvar for å fremme kvinners rettigheter.

Disse medlemmer vil derfor styrke bevilgningene til seksuell og reproduktiv helse med 150 mill. kroner.

Skal økonomisk vekst bidra til å bekjempe urettferdighet og fattigdom, må det skapes gode jobber, og veksten må komme det brede lag av befolkningen til gode. Disse medlemmer vil derfor øke satsingen på skatt for utvikling med 50 mill. kroner og den internasjonale innsatsen for anstendig arbeid med 10 mill. kroner.

De siste årene har det blitt kuttet milliardbeløp i bevilgningene til fornybar energi i utviklingspolitikken. Disse medlemmer vil styrke denne viktige klimasatsingen med 80 mill. kroner.

Disse medlemmer øker også finansieringen av FNs flyktningkommissær med 50 mill. kroner.

Arbeiderpartiet legger til grunn Stortingets vedtak om at utviklingsbudsjettet skal utgjøre minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt. Regjeringens forslag ligger dessverre under 1 pst. av BNI. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bistandsbudsjettet med 190 mill. kroner.

I tillegg vil disse medlemmer styrke innsatsen for kultur og norgesfremme med 20 mill. kroner.

Skatter og avgifter

Disse medlemmer viser til at forskjellene i Norge øker og at de 10 prosentene med lavest lønn, har hatt en spesielt svak utvikling etter 2015. Denne gruppen har fått redusert sin kjøpekraft med 1,6 pst. siden 2008. Flere ferske analyser fra SSB viser at forskjellene mellom folk øker i Norge. Fra slutten av 1990-tallet og frem til i dag har avstanden mellom de høyeste og laveste månedslønnene blitt betydelig større. I gjennomsnitt må en person med jobb i laveste lønnsgruppe jobbe i nesten fire måneder for å motta like mye som en gjennomsnittsperson mottar på bare én måned i høyeste lønnsgruppe. I tillegg ser vi nå tendenser til at ikke alle får være med når lønnsveksten skal fordeles.

Disse medlemmer viser til at skattekutt for de rike er feil medisin. Samtidig som forskjellene øker i Norge, har regjeringen sørget for at skattesystemet og velferdsytelsene blir mindre omfordelende. De samlede skatte- og avgiftsendringene under regjeringen Solberg, inkludert budsjettforslaget for 2019, summerer seg til om lag 25 mrd. kroner. De med over 100 mill. kroner i formue har i gjennomsnitt fått et skattekutt på 540 000 kroner. For vanlige folk med boliglån og netto formue under 1 mill. kroner tilsvarer skattekuttene over samme fireårsperiode 3 000 kroner. Samtidig er barnehageprisene økt og pendlerfradragene kuttet, noe som rammer dem med de laveste inntektene hardest.

Disse medlemmer viser til at også for 2019 legger regjeringen fram et budsjett som favoriserer de rike. Dette er spesielt overraskende, siden regjeringen selv har satt i gang et arbeid med en egen stortingsmelding om ulikhet. Dette vitner om en begynnende erkjennelse av utfordringene ved de økte forskjellene, men politikken som skaper større forskjeller, fortsetter som før. Også i år fremmer regjeringen forslag om skatteøkning for norske sjøfolk, noe disse medlemmer går imot.

Disse medlemmer er uenige i det som har vært hovedprioriteten i skattekuttpolitikken til regjeringen Solberg, kutt i formuesskatten for dem som har mest. Disse skattegavene til dem som har mest, har ikke ført til økte investeringer og nye arbeidsplasser. Regjeringen hevder at skattekuttene er selvfinansierende. I skatteproposisjonen for 2015 sier regjeringen:

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.»

I nasjonalbudsjettet for 2015 sier regjeringen:

«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen.»

Disse medlemmer peker på at ettersom regjeringen viser manglende evne eller vilje til å framskaffe dokumentasjon på at skattepolitikken fungerer, har Arbeiderpartiet tidligere bedt Statistisk sentralbyrå beregne virkningen av ulike innretninger av finanspolitikken. Beregninger viser at skattekutt er et svært kostbart og lite effektivt tiltak for økt sysselsetting: For kostnaden av å generere én arbeidsplass gjennom skattekutt, kunne vi fått 15 arbeidsplasser i privat sektor ved heller å prioritere offentlige investeringer. Vi kunne fått nær 70 ganger så mange arbeidsplasser dersom vi heller prioriterte kjøp av varer og tjenester som inngår i offentlig produksjon. Det «koster» 64,7 mill. kroner det første året å skape én ny arbeidsplass gjennom skattekutt.

Disse medlemmer viser til at ulikhetene i formue øker i Norge, og at formuesskatt reduserer forskjellene. De 10 pst. rikeste i Norge eier nå mer enn halvparten av all formue. Det betyr at de 10 pst. med størst formue hadde 5,8 ganger så stor formue som gjennomsnittsformuen. Under regjeringen Solberg er formuesskatten redusert med om lag 6,9 mrd. kroner. De 1 000 rikeste i Norge har i gjennomsnitt betalt 900 700 kroner mindre i formuesskatt i perioden 2013–2017. Med regjeringens forslag til ytterligere kutt i 2019 beregner Finansdepartementet at hver av de 1 000 rikeste personene i Norge i gjennomsnitt kommer til å bidra med 180 000 kroner mindre til fellesskapet neste år, bare på grunn av lettelsen i formuesskatt. Tabellen nedenfor viser totale endringer i formuesskatt i den tilbakelagte perioden og forslaget for neste år under ett. Innen 2019 er omme, vil de tusen rikeste personene i Norge i gjennomsnitt ha bidratt med 1,3 mill. kroner mindre hver til fellesskapet siden regjeringen tiltrådte. Dette tilsvarer 602 kroner mindre i formuesskatt per dag. Så godt som alle andre, de 88 pst. med lavest formue, har i gjennomsnitt fått 300 kroner i formuesskattekutt over samme periode, tilsvarende ti øre dagen.

Disse medlemmer peker på at dette er feil politikk. Med disse medlemmers forslag må de som har mest, bidra mer, slik at det sterke fellesskapet i Norge kan opprettholdes. Formuesskatten er etter disse medlemmers mening den mest omfordelende skatten vi har, og er dermed et av våre viktigste verktøy for å stoppe utviklingen med økte forskjeller.

Disse medlemmer foreslår å øke satsen på formuer over 1,5 mill. kroner og i tillegg innføre et nytt trinn for formuer over 5 mill. kroner med sats 1,2 pst.

Disse medlemmer peker på at regjeringen øker verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fra 20 til 25 pst. Det betyr at mens aksjeeiere i 2018 må skatte av 80 pst. av aksjeverdien, foreslår regjeringen at de i 2019 skal skatte av 75 pst. av aksjeverdien. Dette er ikke i tråd med skatteforliket fra 2016.

Disse medlemmer vil ha en mer omfordelende inntektsskatt. I 2016 samlet partiene på Stortinget seg om endringer i bedriftsbeskatningen. Målet var å skape trygghet og forutsigbarhet for næringslivet. Ingen er tjent med at skattesystemet endres kraftig etter hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger. Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om fordelingsprofil og skattenivå. Også innenfor skatteforliket er det mulig å sørge for at de som tjener mest og eier mest, også betaler mest skatt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at skatt på alminnelig inntekt settes ned til 22 pst. i 2019. I skatteforliket ble det enighet om at satsen for alminnelig inntekt for selskaper og personer skulle reduseres til 23 pst. innen 2018, og at ytterligere reduksjoner skulle vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, da spesielt i våre naboland. En selskapsskattesats på 23 pst. er om lag på linje med gjennomsnittet i OECD.

Disse medlemmer mener det er uklokt å fremskynde kappløpet mot bunnen, all den tid vi ikke har bedre løsninger for alternative skatteinntekter. Skattekuttet går til syvende og sist ut over finansieringen av vår felles velferd.

Disse medlemmer vil derfor beholde skattesatsen på 23 pst. og foreslår å innrette skatten slik at personer med inntekt inntil 750 000 kroner får lavere skatt. Personer med inntekter over dette nivået vil få en skatteskjerpelse. Slik blir fordelingen mellom lavtlønte og høytlønte mer rettferdig.

bildetil002S-4.jpg

*Summen av faktisk redusert skatt for 2013–2017, estimert for 2018 og forventet for 2019. I ytterste kolonne er skattesummen fordelt på 2 191 dager.

bildetil002S-5.jpg

Disse medlemmer vil videreføre følgende skatter på 2018-nivå:

Petroleumsskatten beholdes på 55 pst. (friinntektsskatt beholdes på 5,3 pst.), grunnrenteskatten for vannkraft beholdes på 35,7 pst. Skattesats på overskudd i finansnæringen beholdes på 25 pst. Det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister justeres slik at inntektsgrensen for å betale inntektsskatt for pensjonister skal opprettholdes på 2018-nivå når skattesatsen på alminnelig inntekt øker i forhold til regjeringens forslag og trinnskatten økes. Den lavere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer i Nord-Troms og Finnmark justeres tilsvarende som satsen for landet for øvrig, slik at satsforskjellen mellom Nord-Troms/Finnmark og resten av landet opprettholdes.

Disse medlemmer viser til at skattesatsen for utbytte holdes på samme nivå som regjeringens forslag, hvilket betyr en oppjusteringsfaktor på 1,377.

bildetil002S-6.jpg

Kilde: SSB

Mer omfordelende skatteopplegg med Arbeiderpartiet. Gjennomsnittlig endring i inntektsskatt per inntektsgruppe, avrundet til nærmeste hundrelapp. Kroner.

Disse medlemmer ønsker et mer omfordelende skattesystem, slik at de som har minst, betaler mindre skatt, og øker derfor satsen i minstefradraget til 48 pst. Dette kompenserer for de økte forskjellene i lønnsveksten vi har sett de siste årene.

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for pendling ved å kompensere mer av reiseutgiftene pendlingen medfører, og foreslår derfor å redusere bunnfradraget i reisefradraget med 7 700 kroner for 2019. Disse medlemmer støtter ikke økt skattlegging av reise og diett slik regjeringen foreslår, og slik det fremkommer av forliket om utenlandsdietter.

Disse medlemmer viser til at høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet er et bærende element i den norske modellen. Det bør være attraktivt for både arbeidstakere og arbeidsgivere å organisere seg. Disse medlemmer øker derfor fagforeningsfradraget med 1 000 kroner til 4 850 kroner i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer påpeker også at et eget sted å bo til en overkommelig pris er avgjørende for å leve et selvstendig og godt liv, og går imot regjeringens forslag om å redusere utlånsrammene i Husbanken for 2019, og foreslår å øke rammene til Husbanken med 9 mrd. kroner for 2019 samt 100 mill. kroner til bostøtte.

Disse medlemmer viser til at globale teknologiselskaper i dag kan levere tjenester i stort omfang og samtidig enkelt unnlate å betale skatt. Det skaper skjeve konkurransevilkår mellom bedrifter og utfordringer for norsk økonomi. Å bekjempe skatteomgåelse og overskuddsflytting er viktig for både bærekraften i velferdssamfunnet og tilliten til skattesystemet og myndighetene. Dersom multinasjonale selskaper gjennom ulike tilpasninger beskattes på et nivå som ligger under nasjonale skattenivåer, kan dette medføre at nasjonale selskaper taper i konkurransen med de multinasjonale.

Disse medlemmer har aktivt jobbet for å få regjeringen med på å styrke Norges arbeid mot dette, både gjennom forslag om et norsk eierskapsregister, presisering av land-for-land-regelverket og gjennom disse medlemmers krav i forliket om bedriftsbeskatningen.

Disse medlemmer støtter tiltaket med rentebegrensningsregel.

Disse medlemmer etterlyser framdrift i regjeringens arbeid for å beskatte selskaper som ikke er fysisk til stede i Norge. Storbritannia har nylig varslet at de går inn for å innføre en egen skatt for de internasjonale nettgigantene. Forslaget fra den britiske regjeringen er at selskaper som har en global omsetning på over en halv mrd. pund, må betale en egen omsetningsavgift på to pst. på salg som gjøres i England. Dette vil gi staten inntekter på om lag 400 mill. pund i året.

Disse medlemmer mener regjeringen bør utrede en lignende skatt i Norge.

Disse medlemmer viser til at fra og med 2018 ble produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fjernet fra eiendomsskattegrunnlaget med en overgangsperiode på fem år. Disse grepene bidrar til inntektsbortfall som kommunene selv anslår til over 1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår også å redusere den øverste satsen i den kommunale eiendomsskatten til 5 promille.

Disse medlemmer er imot å svekke kommunenes økonomiske handlingsrom fordi det fører til svekkede velferdstilbud og reduserer kommunenes selvstyre, og vil derfor fortsette å la kommunene kunne ta inntil 7 promille, på bolig og fritidseiendom.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder i skatt kompensasjonsordning for bortfall av inntekter fra produksjonsutstyr og installasjoner, er Arbeiderpartiet også bekymret for at det ikke vil være mulig å retaksere i tide, og at bevilgningen til kompensasjonsordningen ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett dersom bevilgningen ikke er tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener begrunnelsen for at pensjonskasser skal bli skattepliktige, er fattet på et for svak utredningsgrunnlag, og vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om de kommunale pensjonskassene skal være skattepliktige, og legge fram sak for Stortinget på egnet måte.»

Avgifter for klimaet

Disse medlemmer viser til at miljøavgifter er et viktig virkemiddel for å stimulere til miljø- og klimariktig omlegging av økonomien. Avgiftene reduserer etterspørselen etter miljøskadelige produkter og opprettholder prinsippet om at forurenser skal betale. Gode og treffsikre avgifter gjør at utslipp kuttes der hvor det er mest effektivt. Lønnsomheten i å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi øker. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at avgiftene virker mest effektivt når de miljøvennlige alternativene faktisk eksisterer.

Disse medlemmer viser til at for å nå målet om at alle personbiler som selges i 2025, skal være nullutslippsbiler, må vi bruke avgiftssystemet til å stimulere til klimariktige valg. Vårt valg av bil låser oss til teknologi og utslippsnivå i mange år framover. Målet er at alle nye personbiler som selges fra 2025, skal være nullutslippsbiler. Det krever kraftige virkemidler i form av en tydelig favorisering av nullutslippskjøretøyer i avgiftssystemet, kombinert med en storstilt utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogenfyllestasjoner som gjør elbilen til et reelt alternativ for alle.

Disse medlemmer viser til at for å stimulere til valg av nullutslippskjøretøy foreslås følgende endringer i engangsavgiften: CO2-komponenten i engangsavgiften øker med 20 pst. per gram per kilometer for alle biler med utslipp over 95 gram per kilometer og 25 pst. for bilene som forurenser aller mest med utslipp over 195 gram per kilometer.

NOx-komponenten øker til 150 kroner per mg/km, og vektkomponenten øker for biler tyngre enn 2 000 kg og får ny sats på 500 kroner.

Grenseverdi for vektfradrag for ladbare hybrider økes fra 50 til 100 km. Det betyr at subsidiene til hybrider baseres på elektrisk rekkevidde. Det er viktig fordi hybrider blir svært lite miljøvennlige når de ikke går på strøm.

Disse medlemmer foreslår ingen økning av veibruksavgiften på bensin eller diesel i budsjettet for 2019 og viser til at drivstoffavgiftene må opp på et svært høyt nivå før de bidrar til å kutte utslipp i et omfang som monner. I store deler av landet er verken kollektivtrafikk eller nullutslippsbiler et reelt alternativ. I tillegg vil økte drivstoffavgifter på langturer kunne bidra til overgang til flyreiser.

Disse medlemmer foreslår økninger i avgiftene på HFK/PFK (550 kroner per tonn CO2), grunnavgift på mineralolje (opp til 1,96 kroner per liter) og generell sats for CO2-avgiften på mineralske produkter (550 kroner per tonn CO2). Dette må ses i sammenheng med forslaget om CO2-fondet for å stimulere til teknologiskifte i transportnæringen.

Andre avgiftsendringer.

Disse medlemmer foreslår å fjerne subsidiene på utenlandsk netthandel, som i dag gir norsk næringsliv en økende konkurranseulempe. Bare i fjor og bare fra én svensk nettbutikk ble det importert over 500 tonn godteri til Norge. Ved å fjerne 350-kronersgrensen, som gjør at import fra utlandet under denne grensen slipper avgifter, konkurrerer norske og utenlandske butikker på like vilkår. Fjerning av 350-kronersgrensen vil styrke norske butikker.

Disse medlemmer viser til at tobakksbruk er den viktigste enkeltårsaken til kreft. Ifølge Kreftforeningen dør nesten 6 000 personer hvert år av tobakksrelaterte sykdommer. Likevel lar regjeringen være å bruke avgiftssystemet til å få folk til å slutte å røyke.

I statsbudsjettet for 2019 prisjusteres avgiftene på tobakk, noe disse medlemmer mener er for defensivt. Derfor foreslår disse medlemmer å øke tobakksavgiftene med 5 pst., samtidig som tobakkskvoten på taxfreehandel foreslås halvert.

I tillegg mener disse medlemmer det er uheldig at taxfreeordningen premierer ikke-røykere med en større alkoholkvote og foreslår derfor å reversere utvidelsen av taxfreeendringen som regjeringen innførte i 2014.

Disse medlemmer viser til at helsetjenestene må prioritere strengere fremover, og at kravene for å innføre nye legemidler og nye metoder i helsevesenet er høye. I tillegg står vi i en fastlegekrise, med sterkt behov for å rekruttere nye fastleger og utvide den kommunale helsetjenesten. I en slik situasjon mener disse medlemmer det er nødvendig å prioritere ressurser til å styrke helsetjenesten, og ønsker derfor å fjerne momsfritaket for alternativ behandling.

Disse medlemmer ser imidlertid at det kan være yrkesgrupper som i dag er oppført i det frivillige registeret for alternativ behandling, som kan anses å drive omsetning av helsetjenester. En oppheving av momsfritaket bør derfor ledsages av en gjennomgang av registerets medlemsorganisasjoner for å se om noen burde fortsette å ha fritak for merverdiavgift. I tillegg mener disse medlemmer at det også bør innføres merverdiavgift på alternativ behandling som utføres av helsepersonell.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i merverdiavgiftsloven som sikrer at helsepersonell må inkludere merverdiavgift hvis de utfører alternativ behandling.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.»

Disse medlemmer viser til at etterspørselen etter helsetjenester øker, mens tilgangen på helsepersonell blir mer utfordrende. Vi må i fellesskap finne gode løsninger som møter mangelen på personell, samtidig som tilbudet til pasientene ivaretas. Regjeringen har gitt rom for et større innslag av private aktører som stiller seg på utsiden av den helsetjenesten vi sammen har bygget opp – den offentlige tjenesten der alle skal få hjelp uavhengig av hvem de er, eller hvor de kommer fra. Økningen av private aktører i helsetjenesten utfordrer både økonomi og bemanning i sykehusene våre. Disse medlemmer vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi den bidrar til privatisering og fragmentering av sentrale sykehustjenester.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene avvikles.»

Disse medlemmersforslag til utgiftsendringer:

Avgifter

Bokført proveny.

Mill. kroner.

Engangsavgift

1 924

Andre miljøavgifter

793

350-kronersgrensen

1 400

Fem pst. økning tobakksavgift

235

Endringer taxfree

450

Innføring av merverdiavgiftsplikt for alternativ behandling

180

Sum avgifter

4 982

Disse medlemmer foreslår å øke pensjonen til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner i året fra 1. mai 2019. Minstepensjonister er overrepresentert på fattigdomsstatistikken. De har lave pensjonsgrunnlag, ofte på grunn av deltidsarbeid, kort tjenestetid eller lignende. Per i dag får enslige minstepensjonister 194 000 kroner å leve for i året.

Disse medlemmer mener det må innføres en individuell pensjonskonto, at pensjonsopptjening i tjenestepensjonsordningen starter fra første krone man får i lønn, også for lavere stillingsbrøker enn 20 pst., og at også arbeidsforhold som varer kortere enn 12 måneder, gir grunnlag for tjenestepensjon.

Disse medlemmer viser til at individuell pensjonssparing (IPS) er en ordning hvor man kan sette av inntil 40 000 kroner per år til pensjon og få skattefradrag for dette. De som sparer hele beløpet, får redusert skatten med inntil 9 200 kroner. Disse medlemmer peker på at slike skattefavoriserte spareprodukt er en ytterlig favorisering av dem som har god råd. De som ikke har råd til å spare til pensjon fra egen lomme, har heller ikke mulighet til å benytte seg av denne ordningen. Ordningen bidrar derfor til at forskjellene mellom folk også øker når vi blir eldre. I tillegg svekker ordningen andre, institusjonaliserte pensjonsordninger.

Disse medlemmer foreslår derfor å avvikle ordningen.

Disse medlemmer viser til helhetlig gjennomgang i alternativt budsjett og forlik mellom regjering og Kristelig Folkeparti og foreslår følgende endringer i statsbudsjettet:

Kap.

Post

Beskrivelse

Pluss (i mill. kroner)

Minus

Ramme 0 - lånetransaksjoner (under streken)

2412

90

Øke lånerammene i Husbanken med 9 mrd. kr

9 000,0

2430

90

Akseleratorprogram

250,0

225

90

Opprette ny rentekompensasjonsordning for barnehager, skoler og svømmeannlegg, låneramme 5 mrd.

5 000,0

342

90

Rentekompensasjon – kirkebygg

1 000,0

Ramme 0 – lånetransaksjoner (under streket) sum

15 250,0

-

Ramme 1 – statsforvaltning mv.

530

30

Husleieordningen

10,0

540

25

Samordning av kommunale IKT-prosjekter

35,0

540

70

IKT-opplæring i regi av pensjonsorganisasjonene

5,0

545

1

Datatilsynet

5,0

577

70

Økt partistøtte

10,0

Ramme 1 – statsforvaltning mv. sum

65,0

-

Ramme 2 – familie og forbruker

840

61

Tilskudd til incest- og voldtektssenter

5,0

840

70

Voldsforebyggende arbeid – ATV – Alternativ til vold

4,0

840

70

Voldsforebyggende arbeid – RVTS

4,0

840

71

Alternativ til vold, etablering av tilbud i Finnmark skal prioriteres

2,0

842

1

Styrke familievernet

20,0

842

21

Kompetanseheving i familievernet

3,0

842

70

Kapasitetsøkning i kirkens familievernstjeneste

5,0

844

70

Fjerne kontantstøtten

-750,0

846

60

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

5,0

846

60

Omprioritering av midler til utstyrsbiblotek (BUA)

-20,0

846

61

Økt støtte til Ferie for alle, FRI (Kirkens bymisjon) og Barnas stasjon

20,0

846

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

5,0

846

72

BUA

70,0

846

72

BUA – Utstyrsbibliotek

35,0

854

60

Kommunalt barnevern

200,0

854

60

Forsøksordning ny modell for barnevern

30,0

854

62

Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning

5,0

854

71

Landsforeningen for barnevernsbarn

3,9

854

71

Utviklings og opplysningsarbeid (Brukerorganisasjoner)

5,0

854

72

Tilskudd til forskning og kompetanseheving i barnevernet

20,0

855

1

Rekruttering av fosterhjem

5,0

856

1

Hurtigbosetting av EMA, prøveprosjekt

15,0

858

1

Fosterhjem – midler til støtte og veiledning

25,0

871

60

Kommuneprogram for økt likestilling

5,0

871

70

Likestilling mellom kjønn – NGOene

5,0

871

70

Trepartssamarbeid for likestilling

5,0

871

72

LHBTI-organisasjoner

5,0

871

73

Likestillingssentre

15,0

873

50

Likestillings- og diskrimineringsombudet

5,0

Ramme 2 – familie og forbruker sum

526,9

-770,0

Ramme 3 – kultur

315

70

Idrettsanlegg

50,0

315

70

MVA-kompensasjon for frivillige

50,0

315

71

Frivilligsentraler

5,0

315

78

Utstyrsbibliotek – BUA (administrasjon av ordningen)

4,5

315

79

KRIK

1,3

315

86

Tilskudd til sykkelrittet Tour of Norway

5,0

320

55

Norsk kulturfond: Festivalstøtte

15,0

320

55

Norsk kulturfond

30,0

321

73

Kunstnerstipend (100 nye hjemler)

30,0

321

75

Utstillingshonorar

20,0

322

70

Beaivváš Sámi Teáhter

10,0

322

70

Knertenparken, Anne-Cath Vestly-museet, engangsstøtte

5,0

322

70

Nytt opera- og kulturhus Kristiansund

10,0

322

70

Skreimuseet Svolvær

10,0

322

70

Folkets Hus Sauda

3,0

322

70

Musea i Sogn og Fjordane

5,0

322

70

Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork

10,0

322

70

Beaivváš – nytt bygg

10,0

323

71

Carte Blanche BIT

5,0

323

71

Turnéteatret Trøndelag

5,0

323

73

OscarsborgOperaen

1,5

323

78

Skuespiller- og dansealliansen

10,0

323

78

Musikkutstyrsordningen

30,0

323

78

Danse- og teatersentrum

1,0

323

78

Norske Festivaler

1,5

323

78

Musikk og scenekunst, øremerket Skuespiller- og dansealliansen

2,0

323

78

Sinfonietta Innlandet

5,0

323

78

Etablering regionteater Østfold

3,0

325

1

Scenekunstbruket

15,0

325

78

Balansekunst

10,0

325

78

UKM

5,0

325

78

Norsk publikumsutvikling

2,0

325

78

Norsk kulturforum

1,0

325

78

Den kulturelle spaserstokken

10,0

325

78

Stiklestad nasjonaljubileum

5,0

325

78

Norsk kulturforum Hvalfangstmuseet (1,6 mill.), Det angår også deg (0,9 mill), Norsk Borgsenter (2,5 mill.), Porsgrund Porselen (1 mill.)

6,0

325

78

Melahuset

2,0

325

78

Fargespill i Bergen

1,0

325

78

Kultur i fengsel (pilotprosjekt Østfold)

5,0

325

78

Popsenteret

5,0

325

78

Ymse faste tilskudd – Balansekunst

5,0

326

74

MS Hestmanden

3,0

326

78

Forfattersentrum

5,0

326

78

Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB)

3,3

328

70

Kuben Aust-Agder museum og arkiv

5,0

328

70

Fetsund lensemuseum

5,0

328

70

Midt-Troms museum

4,0

328

70

Museum Vest, Hordaland

2,0

328

70

Vadsø museum

4,0

328

70

Nasjonale kulturbygg. Formidlingsstilling tusenårsstaden Gulen

0,5

328

70

Lillehammer Kunstmuseum

4,0

328

70

Vest-Agder-museet

1,0

328

70

Buskerudmuseet

5,0

328

70

Norsk Skogfinsk Museum

10,0

328

70

Vestfoldmuseet

4,0

328

78

Vestfossen Kunstlaboratorium

1,0

328

78

Statsraad Lemkuhl

5,0

328

78

Fullriggeren Sørlandet

3,0

329

78

Misjons- og diakoniarkivet, VID

1,5

334

50

Filmfondet (blant annet til oppfølging av forslag om økt kvinneandel i norsk film- og tv-dramaproduksjon)

40,0

334

73

Tvibit filmveksthus

2,0

334

73

Regional filmsatsing: (5 mill. til Samisk filminstitutt, 5 mill. til de regionale filmsentrene, 20 mill. til de regionale filmfondene)

30,0

334

73

Bygdekinoen

1,0

334

78

Dubbing av barnefilmer

2,0

335

70

Nytt tilskudd til minoritetsspråklige aviser

1,0

335

71

Produksjonstilskudd

10,0

335

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

2,0

335

75

Samiske aviser

3,0

335

75

Tilskudd til samiske aviser

2,0

337

70

Privatkopieringsvederlag

10,0

340

70

Økt driftstilskudd/rammetilskudd til Den norske kirke

30,0

340

70

Andre trossamfunn

12,0

340

70

Den norske kirke

40,0

340

71

Sjømannskirken/andre trossamfunn

5,4

341

75

Tilskudd til private kirkebygg Investeringsrammen for kirkebygg utvides til 1 mrd.

5,0

342

60

Rentekompensasjon kirkebygg

0,3

342

70

Klimasikring for utsatte og verneverdige kirkebygg

15,0

342

70

Vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker og gravplasser

5,0

1429

70

Restfinansiering utgravinger på Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, Rogaland

4,7

Ramme 3 – kultur sum

696,5

-

Ramme 4 – utenriks

164

70

Kvinner/likestilling, seksuell/reproduktiv helse

75,0

164

72

FNs befolkningsfond (UNFPA), seksuell/reproduktiv helse

75,0

161

72

Skatt for utvikling (kunnskapsbanken)

50,0

162

72

Fornybar energi

80,0

152

70

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)

10,0

159

70

FNs arbeid for palestinere (UNRWA)

25,0

150

72

FNs flyktningkommissær (UNHCR)

50,0

115

21

Norges fremme/kultureksport

20,0

118

70

Nordområdene (1 mill. til Det Norske Videnskaps-Akademi for polarforskning)

5,0

118

72

Opplysningsarbeid for fred

5,0

159

71

Regionbevilgning Europa og Sentral-Asia

-75,0

159

75

Regionbevilgning Afrika

-100,0

118

21

Utenrikspolitiske satsinger, spesielle driftsutgifter

-3,0

Ramme 4 – utenriks sum

395,0

-178,0

Ramme 5 – justis

410

1

Domstolene – innkjøp teknisk utstyr

10,0

410

1

Domstolene – økt bemanning

24,0

430

1

Driftsmidler kriminalomsorgen

85,8

430

1

Kriminalomsorgen

10,0

430

70

Frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen

2,0

430

70

Wayback

3,2

440

1

Styrket handlingsrom i politidistriktene

340,0

440

1

Styrking av Statens Barnehus

11,0

440

1

Styrking av påtalemyndigheten – etterforskingsløft

49,0

440

1

Styrking av arbeidet ved a-krimsentrene

5,0

440

1

Styrking av Økokrim, arbeid mot økonomisk kriminalitet

5,0

440

1

Etterforskingsløft

20,0

440

70

Krisesentersekretariatet, ROSA-prosjektet

1,2

440

70

Blåkors Steg for Steg

3,0

440

70

ECPAT Norge

2,0

440

70

SLETTMEG.no

5,0

440

70

Fullfinansiering av hjelpetelefon til ofre for menneskehandel (1,5 mill.), Ecpat (2 mill.). Steg for steg (Kristiansand og Blå Kors Norge) (4 mill.)

2,5

451

1

Sivil beredskap, DSB – terrorsikring

30,0

455

73

Redningsselskapets sjøsikkerhetskampanje

5,0

470

72

Gatejuristen

2,0

473

1

Kontoret for voldsoffererstatning

15,0

474

1

Konfliktrådet, herunder arbeidet mot sosial kontroll

5,0

474

70

Styrke arbeidet til frivillige organisasjoner som bekjemper vold og overgrep i nære relasjoner

2,0

Ramme 5 – justis sum

637,7

-

Ramme 6 – innvandring, regional utvikling og bolig

290

1

Driftsutgifter IMDI

25,0

291

21

Utvikle bedre bosettingsmodeller

5,0

291

50

Norges forskningsråd

10,0

291

62

Kommunale innvandrertiltak

70,0

291

71

Tiltak mot sosial kontroll

25,0

291

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner, herunder språkopplæringsprogrammet KIA Velferd (8 mill.), Peacepainting (1 mill.), SOS-barnebyer SAMAN-prosjekt (1 mill.)

10,0

291

71

Antirasistisk senter

2,9

291

71

LIM

1,3

291

71

MIRA-senteret

1,1

291

71

Født Fri

1,0

291

71

Minotenk

1,0

291

71

OMOD

0,6

292

70

Opplæring i norsk m.m.

6,8

490

1

Barnefaglig kompetanse asylkjeden UDI

2,0

490

23

Barnefaglig kompetanse asylkjeden

6,0

490

70

Stønad til familier i asylmottak, fjerne taket

1,1

490

70

Stønader til beboere i asylmottak

3,0

490

71

Styrke aktivitetstilbud for barn i asylmottak

5,0

490

72

Retur av asylsøkere med avslag

5,0

491

1

Barnefaglig kompetanse i asylkjeden

2,0

500

50

IKTPLUSS

-5,0

500

50

FORKOMMUNE

-5,0

550

62

Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene

34,6

550

64

Kommunale og regionale næringsfond mm.

104,4

550

73

Merkurprogrammet

10,0

553

60

Regionale utviklingsmidler

95,0

553

65

Omstillingsprogrammer

32,1

553

74

Norske parker og flere geoparker

5,0

560

50

Samiske formål

71,5

567

70

Kvensk språk og kultur

1,5

567

70

Nasjonale minoriteter

1,0

567

72

Det mosaiske trossamfunn

1,0

581

70

Bostøtte

100,0

581

76

Utleieboliger

-121,0

590

65

Områdesatsing i byer

60,0

595

30

Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund

-17,0

Ramme 6 – innvandring, regional utvikling og bolig sum

551,9

-

Ramme 7 – arbeid og sosial

600

1

Nominell videreføring driftsbevilgning ASD

-2,0

601

50

Fjerne ufrivillig deltid

30,0

605

1

Administrative kostnader VTA

5,6

605

1

Administrative ressurser ordinære ledige

23,5

605

1

Administrative ressurser nedsatt arbeidsevne

23,5

605

1

Administrative ressurser varig tilrettelagte arbeidsmarkedstiltak

8,4

605

1

Samhandling unge fra trygd til arbeid (div. satsinger)

150,0

605

1

Realkompetansevurdering i Nav

13,0

872

71

Tilskudd Tiltak for bedre levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne

5,0

872

72

Helt med – arbeid for utviklingshemmende

4,2

872

72

Tilskuddsordning levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne

1,0

605

1

Nav, a-krim

5,0

605

1

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

10,0

621

63

Tilskuddsordning for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge

110,0

634

1

Arbeidsmarkedstiltak i egenregi

35,0

634

76

1000 arbeidsmarkedstiltak ordinære ledige

109,0

634

76

1000 arbeidsmarkedstiltak nedsatt arbeidsevne

109,0

634

77

500 VTa-plasser

17,7

634

77

300 varig tilrettelagte arbeidsmarkedstiltak

26,9

640

1

Arbeidstilsynet

35,0

640

1

Arbeidstilsynet, a-krimsenter

5,0

640

1

a-krimsenter

30,6

640

21

Regionale verneombud

5,0

642

1

Petroleumstilsynet

15,0

649

21

Treparts bransjeprogram

5,0

2541

70

49 uker maksimal permitteringstid

80,0

2541

70

Nei til kutt i dagpenger

23,0

2650

73

Tilretteleggingstilskudd

-25,0

2661

70

Opprettholde tilskuddsnivå cøliaki

200,0

2661

74

Bilstønadsordning funksjonshemmede

70,0

2670

73

Økt minstepensjon

222,6

3642

3

Petroleumstilsynet, økte gebyrinntekter ved flere tilsyn

-10,0

Ramme 7 – arbeid og sosial sum

1 352,9

-12,0

Ramme 8 – forsvar

1710

1

Forsvarsbygg, drift

-25,0

1710

47

Redusere investeringen i eiendom, bygg og anlegg

-45,0

1720

1

Forsvarets musikk

15,0

1720

1

Cyberforsvaret (investeringer)

50,0

1720

1

Felleskapasiteter (Forsvarsstaben)

-25,0

1731

1

Hæren (hærhelikoptre, overføres til Luftforsvaret)

75,0

1731

1

Hæren (forprosjekt, stridsvogn)

50,0

1731

1

Hæren (oppbygging på Garnisonen i Porsanger)

50,0

1731

1

Utdanningsreformen (fordeles på forsvarsgrenene)

50,0

1731

1

Hæren

45,0

1732

1

Sjøforsvaret (Kystjegerkommandoen)

10,0

1733

1

Luftforsvaret (omstilling/kompetanse Andøya)

30,0

1734

1

Heimevernet (objektsikring, trening/øving og utstyr)

88,0

Ramme 8 – forsvar sum

418,0

-50,0

Ramme 9 – næring

900

1

Oppstart av handelstilsyn

5,0

900

21

Regionalt akselleratorprogram – økt tilgang på tidligfasekapital for oppstartsbedrifter

87,5

900

75

OUM i Østfold

1,0

900

77

Sett sjøbein (reversere kutt)

2,5

900

83

Forskningssenter for hav og Arktis

20,0

905

1

Mineralnæringen: Norges geologiske undersøkelse

10,0

909

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

35,0

909

73

Tilskudd for sysselsetting av sjøfolk

-300,0

910

1

Sjøfartsdirektoratet: Kampanje for sjøsikkerhet

2,0

915

1

Regelrådet

-7,0

2421

50

Eksportprogram, ferdigvareindustrien

30,0

2421

50

Bioøkonomiordningen

60,0

2421

50

Kondemneringsordning skip

15,0

2421

50

Etablerertilskudd tilbake til 2013-nivå

-70,0

2421

71

Klyngeprogrammet – digitalisering SMB

20,0

2421

72

Risikoavlastningsordning for innovative offentlige anskaffelser

50,0

2421

74

Reiseliv – Innovasjon Norge

20,0

2421

76

Miljøteknologiordningen

250,0

2421

77

Tilskudd til pre-såkornfond

-50,0

Ramme 9 – næring sum

608,0

-427,0

Ramme 10 – fiskeri

919

71

Velferdsstasjoner (reversere kutt)

2,2

919

75

Føringstilskudd og bearbeiding av fisk

47,8

Ramme 10 – fiskeri sum

50,0

-

Ramme 11 – landbruk

1100

70

Tilskudd til omstilling for hestenæringen

20,0

1115

1

Mattilsynet

15,0

1136

50

Reversere kutt Nibio, samt forskning jord/klimatilpassing

10,0

1137

50

Forskning og teknologiutvikling – skog/jord

12,0

1138

70

Matsentraler

7,0

1138

70

Matkultur og barn

3,0

1138

72

Stiftinga Norsk senter for økologisk landbruk

0,9

1142

60

Tilskudd til veterinærdekning

30,0

1148

71

Naturskade – erstatninger

-30,0

1149

1

Infrastruktur skog/skogplanting

5,0

1149

75

Klimatilpassing og beredskapslagre matkorn, såkorn og grasfrø

35,0

1161

75

Fjellstyrene

5,0

Ramme 11 – landbruk sum

142,9

-30,0

Ramme 12 – olje og energi

1800

1

Olje- og energidepartementet

-4,0

1810

1

Oljedirektoratet

-9,0

1820

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

150,0

-

1820

60

NVE – tilskudd til flomsikring av elver og vassdrag

100,0

1840

70

Administrasjon, Gassnova

-12,0

Ramme 12 – olje og energi sum

250,0

-25,0

Ramme 13 – miljø

1400

51

Den naturlige skolesekken, styrking

2,0

1400

76

Autorisasjon av Urnes verdensarvsenter

1,5

1400

76

Nasjonale og internasjonale miljøtiltak, pilot biogass

10,0

1410

21

Miljøovervåking, klima- og naturforskning, ferdigstille arbeidet med økologisk grunnkart. Oppfølging av klimaforlik og vedtak og handlingsplan for naturmangfold

50,0

1410

22

Økologisk grunnkart, styrking

10,0

1411

1

Artsdatabanken – oppdatere og kartlegge naturmangfold i Norge, rødliste, svarteliste. Oppfølging av handlingsnplan for naturmangfold

15,0

1420

1

Styrket innsats for rapportering etter klimaloven

10,0

1420

35

Oppfølging av målet om10 pst. skogvern

50,0

1420

38

Restaurering av myromårder, tiltak for å redusere klimautslipp, redusere flom og tilbakeføring av naturmangfoldet

10,0

1420

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, Klimasats

10,0

1420

61

Klimatilpassing kommuner

40,0

1420

71

Tiltak mot marin forsøpling

30,0

1420

75

Vrakpant

-50,0

1420

77

OMATT– bransjeforening for ideelle gjenbruksaktører

1,0

1420

77

Tilskudd til frivillige organisasjoner

10,0

1420

78

Tilskudd til friluftsaktiviteter

15,0

1420

82

Styrke arbeidet for å sikre truede arter og naturtyper – oppfølging av handlingsplan for naturmangfold

20,0

1428

50

ENOVA – Investeringsstøtte utslippskutt industrien

100,0

1428

50

ENOVA – Tilretteleggelse for sirkulærøkonomi

45,0

1428

50

Omprioritering fra ENOVA til nytt CO2-fond for næringslivet

-395,0

1430

70

CO2-fond for næringslivet (inkl. 395 mill. i omprioritering fra ENOVA)

700,0

1481

22

Kvotekjøp

-25,0

4481

1

Oppjustert kvotepris salg av CO2-kvoter

-438,7

Ramme 13 – miljø sum

1 129,5

-908,7

Ramme 15 – helse

701

21

Helseteknologiordning for kommunene

100,0

701

21

Modernisert folkeregister

-20,0

701

70

Reversere kutt i KomUT

10,0

708

1

Nasjonalt eldreombud, halvtårsvirkning

14,0

714

21

En time fysisk aktivitet hver dag

30,0

714

21

Forskning og evaluering av folkehelsetiltak

4,0

714

21

Frivillig.no. Rekruttering av frivillige bl.a. i eldreomsorgen

3,0

714

70

Frivillig rusforebyggende innsats, herunder styrking av Akan 2 mill.kr, øremerking Juvente 1 mill.

10,0

714

70

Sammen IOGT, rusavhengige tilbud og støtte til å komme ut av en rustilværelse, samt utdeling av mat til rusmiddelavhengige

5,0

714

74

Skolemat

716,0

714

74

Skolefrukt

-20,5

714

79

Ammehjelpen

0,3

714

79

HUNT – Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

1,0

714

79

Tromsøundersøkelsen

1,0

714

79

Voksne for barn

0,1