Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde
Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
mener at en trygg og god omsorg er grunnleggende i oppveksten. Når omsorgspersoner
ikke er i stand til å ivareta barn, trenger vi et barnevern som
gir stabilitet, forutsigbarhet og trygghet. Utsatte barn og unge
skal få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Komiteen er opptatt av at kvaliteten
på barnevernstilbud og innholdet i tjenestetilbudet må sikre rettsikkerheten
til barn, og at familier blir ivaretatt på en trygg måte. Kvalitetskravene
er forankret i barnevernloven og regulert i forskrift.
Komiteen mener at det offentlige
har ansvar for og skal ha ansvar for barnevernet i Norge.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at i dag er både stat og
kommune avhengige av at det offentlige tilbudet suppleres av private
ideelle og kommersielle leverandører. Flertallet merker seg at Barne-
og likestillingsdepartementet i forbindelse med barnevernsreformen,
jf. Prop. 73 L (2016–2017), peker på at det er behov for å vurdere
rammene for bruk av private aktører i barnevernet, og at departementet
legger til grunn at tydelige rammer for private aktører skal være
på plass før den nye ansvarsdelingen med økt kommunalt ansvar i
barnevernet trer i kraft. Flertallet merker seg videre
at det er flere pågående prosesser når det gjelder bruken av private ideelle
og kommersielle leverandører.
Flertallet har behandlet forslag
om avvikling av private institusjoner tidligere. Flertallet vil påpeke at Stortinget
i forbindelse med behandlingen av Innst. 43 S (2017–2018) vedtok
å nedsette et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer
i offentlig finansierte velferdstjenester.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er enige med forslagsstillerne i at fellesskapets penger
skal brukes på fellesskapets barn, og at ideelle ikke-profitttiltak
spiller en viktig rolle i utformingen av framtidas barnevern.
Disse medlemmer viser til representantforslaget
om et offentlig og ideelt drevet barnevern, Dokument 8:161 S (2017–2018),
jf. Innst. 303 S (2017–2018), der Arbeiderpartiet fremmet følgende
forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen sikre at barnevernsinstitusjoner
drives av det offentlige og ideelle aktører, og legge frem en plan
for gradvis opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift
av institusjonsplasser i barnevernet.
2. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommersielle
aktører kan fases ut av øvrige deler av barnevernet, slik at hele
barnevernet drives i offentlig og ideell regi.»
Disse medlemmer viser videre
til at Stortingets flertall fattet følgende vedtak ved behandling
av representantforslaget:
«Stortinget ber regjeringen
sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser
som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025,
samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»
Disse medlemmer viser videre
til arbeidet med å kartlegge pengestrømmen i offentlig finansierte
velferdstjenester, som også omfatter barnevern, og til at kvalitets-
og kompetansekrav skal legges til grunn ved utvikling og kjøp av
institusjonsplasser uavhengig av anskaffelsesmetode. Ethvert barn
og deres familier skal, i tråd med lovverket, ha den omsorg, behandling
eller oppfølging deres individuelle behov tilsier.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med uttalelsen til
Landsforeningen for barnevernsbarn, som i sitt høringssvar til komiteen
skriver:
«Det er ikke stabilt
eller forutsigbart at hjemmet vårt er styrt av konkurranse.»
Praksisen regjeringen
har lagt opp til ved utstrakt bruk av kommersielle aktører er ikke
særlig forutsigbar og heller ikke en fornuftig bruk av penger. Dette
kan føre til en negativ kvalitetsutvikling, fordi det kan bety at
kvaliteten blir en forretningshemmelighet som ikke deles med andre.
Det er ikke til barnas beste og strider mot den tradisjon for kvalitetsutvikling
som har vært normen mellom ideelle og offentlige tiltak. Disse medlemmer viser
også til at Ideelt barnevernsforum under høringen understreket at
anbud forutsetter en konkurranse, noe som virker negativt for samarbeid
på tvers. Godt utviklingsarbeid vil bli «forretningshemmeligheter»
som kan utgjøre fortrinn og sikre seier i neste anbudsrunde.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at barnevernet
er til for å gi omsorg og beskyttelse til noen av de mest sårbare
barna i samfunnet. Barn som er utsatt for vold, overgrep, omsorgssvikt
eller andre vonde opplevelser, må møtes med et tilbud preget av
stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygghet.
Disse medlemmer viser til at
markedstenkning med konkurranseutsetting og anbudsordninger i barnevernet
skaper uro og mangel på forutsigbarhet for barn og unge og for dem
som skal drive tiltakene. Stabilitet og kontinuitet trues i virksomheter
som har som mål å skape akkurat det.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på
at tradisjonelle anbudskonkurranser oftest avgjøres av kortsiktige
økonomiske kriterier. Å sette mennesker ut på anbud viser at økonomi
er et styrende premiss. Dagens ordning med anbud kan føre til kortvarige
omsorgstiltak og stadige flyttinger, og det kan svekke barn og unges
mulighet for trygghet, stabilitet og medvirkning.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at anbudsutsetting også
kan føre til at personvernet og taushetsplikten svekkes ved at detaljert
informasjon om enkeltpersoner offentliggjøres gjennom anbudsutlysningen. Dette medlem viser til
at barn i mange tilfeller faktisk settes ut på anbud, blant annet
ved bruk av anbud på enkeltkjøp av institusjonsplass.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt
av at barn som er utsatt for vold og overgrep, skal møte et tjenestetilbud
som er preget av trygghet, faglighet og stabilitet. Flertallet reagerer
på begrepet «å sette mennesker ut på anbud». Det er tjenester som settes
ut på anbud, ikke mennesker. Flertallet mener at påstanden
blir retorisk og ideologisk og er med på å bekrefte at en ikke ønsker
kommersielle tjenestetilbydere. Flertallet mener at det viktigste
er at barn får nødvendig hjelp til rett tid. I dag står private
aktører for over halvparten av institusjonstilbudet i barnevernet
i Norge, en tjeneste som leveres i godt samarbeid med det offentlige. Flertallet savner
dokumentasjon på at dagens ordning med anbud fører til kortvarige
omsorgstiltak og stadige flyttinger. Flertallet mener at et godt
og differensiert tilbud kan oppnås ved avtaler med det ideelle og
det private. Valg av riktig tjenesteleverandør sikres ved å utlyse
anbud. I Bufetats konkurranser stilles et absolutt krav til kvalitet,
og det legges vekt på faktorer som bemanning, kompetanse hos de
ansatte og pris.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at de ideelle aktørene som gjennom mange år har gitt verdifulle
bidrag til barnevernssektoren, opplever å bli utkonkurrert og skviset
av kommersielle aktører, slik som Ideelt barnevernsforum understreket
i sitt høringsinnspill til komiteen. Mens det for bare ti år siden
fantes en rekke små tilbydere, er det nå utenlandske eiere som dominerer
markedet. Det går ut over mangfoldet i tjenesten. De ideelle aktørene melder
også at det tidligere gode samarbeidet med offentlige aktører har
blitt erstattet av konkurranse. Konkurranse- og markedslogikken
som preger deler av barnevernssektoren, virker negativt på samarbeidet
på tvers av velferdstjenestene og på barnevernets behov for kompetanseheving,
sterke fagmiljøer og metodeutvikling.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen i 2015 inngikk en samarbeidsavtale med
ideelle leverandører om leveranser av helse- og sosialtjenester.
Den nye avtalen innebærer at de enkelte tjenestesektorene i staten
har ansvaret for å videreutvikle og oppdatere generelle kvalitetskriterier
for sine sektorer. Videre viser flertallet til at Stortinget
har vedtatt at andelen ideelle på institusjonsområdet skal økes
til 40 pst., uten at andelen offentlige institusjonsplasser reduseres,
jf. Innst. 303 S (2017–2018), og at statsrådens brev av 5. november 2018
opplyser om at departementet følger opp dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til Fagforbundets og FOs høringsinnspill om at anbudsordninger og
konkurranseutsetting også rammer de ansattes lønnsforhold og muligheten
for å gjøre en best mulig jobb for og med barn og unge. Uforutsigbarheten
gir usikre ansettelsesforhold, variabelt lønnsnivå og slitasje.
Det kan gjøre det vanskelig å rekruttere og beholde godt kvalifiserte
medarbeidere.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at de kommersielle selskapenes profitt i stor grad stammer fra at
de har lønns- og pensjonskostnader som er lavere enn i offentlige
institusjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at kommersialiseringen av barnevernet har gått langt. Disse medlemmer viser til
at 60 pst. av de private barnevernstjenestene er kommersielle, og
fire av de fem store kommersielle barnevernsselskapene er kontrollert
av internasjonale oppkjøpsfond registrert i skatteparadis. Samtidig
har det statlige barnevernet økt sine innkjøp fra private leverandører
med 40–50 pst. i løpet av de siste fire–fem årene.
Disse medlemmer viser til at
EFTAs overvåkingsorgan ESA i 2017 slo fast at det er lovlig etter
konkurransereglene i EØS-avtalen å utelukke kommersielle aktører
fra helse- og sosialtjenester, inkludert barnevern, blant annet
fordi disse tjenestene innebærer offentlig myndighetsutøvelse. Det
ble også avklart i 2011 at norske myndigheter har et lovlig handlingsrom
for å sette en stopper for kommersielle og kortsiktige anbud. Klagenemnda
for offentlige anskaffelser (KOFA), som er en del av Konkurransetilsynet,
kom med en avgjørelse om at enkeltkjøp av institusjonsplasser innenfor
barnevernet ikke behøver å legges ut på anbud. Barn trenger ikke
å være på anbud i barnevernet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener private
institusjoner utgjør en viktig del av det statlige barnevernet,
blant annet fordi de tilbyr differensierte tilbud til barn og unge
som trenger institusjonsopphold. Flertallet vil fremheve at
kvalitet på tjenesten skal være den samme uavhengig av tilbyder,
og at kravene er forankret i barnevernloven og regulert i forskrift.
Stortinget vedtok
ved behandlingen av Innst. 43 S (2017–2018) at regjeringen skal
vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige
tilskudd til drift av barnevernstjenester, har lønns-, arbeids-
og pensjonsvilkår på lik linje med det som gjelder i den offentlige
virksomheten. Statsrådens brev av 5. november 2018 opplyser om at
dette vedtaket følges opp, og at det nå pågår en ekstern utredning
som skal se på lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlige og
private barnevernsvirksomheter. Problemstillingene vurderes også av
et utvalg nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Videre mener flertallet at
de forslagene som Sosialistisk Venstreparti fremmer i representantforslaget, ikke
er konsekvensutredet og kan ha utilsiktede og negative konsekvenser
for barnevernets mulighet til å gi tilpassede tilbud til barn som
trenger det.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for trygghet og forutsigbarhet for barn i
barnevernet ved å avvikle og erstatte anbudskonkurranse og enkeltkjøp
av institusjonsplasser gjennom anbud med kompetanse- og kvalitetsbaserte
kontrakter som utvidet egenregi eller andre langsiktige og stabile
kontraktsformer, og at ideelle aktører får fortrinnsrett fremfor
kommersielle aktører, frem til kommersielle aktører er ute av barnevernstjenestene.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer av lovverket for barnevern
for å sikre at offentlige tilskudd i sin helhet kommer barnevernsbarna til
gode, og at disse pengene ikke går til profitt for kommersielle
barnevernsaktører.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at aktører som mottar offentlige tilskudd
til drift av barnevernstiltak, skal ha lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår
på linje med dem som gjelder i offentlige tiltak.»
Disse medlemmer mener
at lovverket for barnevern må sikre at offentlige tilskudd utelukkende kommer
barna til gode, og at disse pengene ikke blir fortjeneste for kommersielle
barnevernsaktører.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud
i barnevernssektoren og sikre private ideelle virksomheter langsiktige
avtaler med det offentlige.»