Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André
Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Prop. 81
S (2018–2019).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
at prosjektet E18 Langangen–Dørdal i kommunene Porsgrunn og Bamble
i Telemark omfatter ca. 35 km firefelts vei med fartsgrense 110
km/t. Delstrekningen E18 Rugtvedt–Dørdal er under bygging. Flertallet viser
til behovet for en sammenhengende firefelts møtefri vei på hele strekningen
Oslo–Kristiansand. Dette vil gi en vesentlig bedre trafikksikkerhet
og kortere reisetid, noe som er viktig både for næringstransport
og persontransport i korridoren. I tillegg er E18 en viktig del
av utenlandsforbindelsene via ferjehavnene på strekningen.
Flertallet merker seg at ved
behandling av Prop. 128 S (2015–2016) vedtok Stortinget bompengefinansiering
av E18 Rugtvedt–Dørdal. Denne proposisjonen vil sikre en helhetlig
finansiering av hele strekningen Langangen–Dørdal.
Flertallet merker seg at utbyggingen
vil skje i regi av Nye Veier AS. Nye Veier AS har redusert utbyggingskostnadene.
Reduksjonen er estimert til vel 10 pst. etter at selskapet overtok
prosjektet. Kostnadsbesparelsen vil gi lavere bomtakster og forbedret
samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Flertallet merker seg at det
foreligger lokalpolitisk tilslutning, og Telemark fylkeskommune
har vedtatt å stille garanti for bompengeselskapets låneopptak. Finansieringsopplegget
bygger på 2 automatiske bomstasjoner på ny vei, og det er forutsatt
bompengeinnkreving i begge retninger. Det gis 20 pst. rabatt ved
bruk av gyldig brikke for kjøretøy i takstgruppe 1, og ingen rabatt
for kjøretøy i takstgruppe 2. Det er lagt til grunn bompengeinnkreving
i 15 år i hvert bomsnitt. Flertallet merker seg også
at de lokalpolitiske vedtakene gir tilslutning til at nullutslippsbiler
skal betale bompenger i tråd med nasjonale takstregler.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener
det er viktig å sikre en utjamning av den urettferdige fordelingen
av brukerbetaling i dagens bompengesystem, og at det er nødvendig
å se på hvordan ny teknologi i kjøretøy og trafikkavvikling kan
bidra til at man oppnår dette. I tillegg mener dette flertallet at innføring
av fradrag for bompengeutgifter som regjeringen skal innføre, er
et sentralt tiltak for å sikre en slik utjamning. Dette flertallet mener at en
ny ordning også må ivareta personvernet bedre enn dagens bompengeordning.
Regjeringen er i
gang med en gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil for å sikre
et bærekraftig avgiftssystem mot 2025. Dette flertallet mener spørsmålet
om en erstatning for dagens bompengesystem må ses i sammenheng med
denne gjennomgangen. Videre mener dette flertallet at denne gjennomgangen
må inkludere en utredning av ny teknologi som kan erstatte dagens
bompengeordning, og som gir en mer effektiv, rimeligere og mer rettferdig
løsning.
Dette flertallet vil i den
forbindelse trekke frem at regjeringen kontinuerlig gjennomfører
en rekke tiltak for å redusere bompengebelastningen for bilistene. Andelen
bompenger av veiinvesteringer er redusert fra 40 til 28 pst. siden
2013. Det betyr at staten tar vesentlig større del av den samlede
finansieringen nå, enn for bare få år siden. Dette flertallet mener det
er viktig at regjeringen viderefører arbeidet med å redusere kostnadene
ved veiutbygging, blant annet ved å gjennomføre viktige reformer
som bidrar til raskere gjennomføring, reduserte prosjektkostnader
og økt samfunnsnytte, slik at vi får mer igjen for hver krone vi
bruker. Samtidig bevilger denne regjeringen rekordstore summer til vei
og byområder. Utbyggingen av norske veier har aldri vært mer omfattende,
og vedlikeholdsetterslepet går nå ned for første gang på flere tiår.
Dette flertallet registrerer
videre at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for
den økende kostnaden som påføres bilistene. Dette flertallet ønsker i den
sammenheng å minne om at de aller fleste av dagens aktive bompengeprosjekter
ble godkjent av Stoltenberg-regjeringen i perioden 2005–2013. Erna
Solbergs regjering har siden 2013 nedbetalt restgjeld i bompengeprosjekter,
endret finansieringsopplegg og redusert bompengebidrag på flere
prosjekter, samt redusert antall bompengeselskaper fra 60 til 5.
Effektiviseringstiltakene for bompengeinnkrevingen har medført at
større andel nå går til å nedbetale restgjeld i prosjektene, fremfor
administrasjon av bompengeordningen. Til sammen har regjeringen
spart bilistene for om lag 1,5 mrd. kroner i bompenger. I tillegg
innførte regjeringen i 2017 en tilskuddsordning for å redusere bompengetakstene
utenfor byområdene. I statsbudsjettet for 2019 bevilges det 531,4
mill. kroner til dette formålet, og i Granavolden-plattformen er
det en ambisjon om å doble denne innsatsen. Dette flertallet viser videre
til at regjeringen nå utreder en ordning for fradrag for bompengeutgifter
i tråd med Granavolden-plattformen, samt at det skal innføres en
ordning med delgaranti for bompengelån.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet merker seg at i den lokalpolitiske behandlingen
i Bamble og Porsgrunn kommuner ble det vedtatt at kommunene:
«(…) ønsker primært
at E18 bygges med 100% statlig finansiering uten bompenger, eventuelt
med lavest mulig bompengeandel. Hvis dette ikke er mulig så støtter
kommunene punktene i saken om bompengefinansiering.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Arbeiderpartiets
forslag om en utredning av en mer rettferdig vegprising som erstatning
for bomstasjoner. GPS-teknologien har gjort tiden moden for å starte
utprøving. Dessverre fikk ikke forslaget flertall i Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret for den økende
kostnaden som påføres bilistene. På strekningen Stavanger–Kristiansand–Oslo
vil den totale bompengebelastningen bli særdeles høy når alle vegprosjektene starter
opp med bominnkreving, og det vil for noen føles urettferdig at
bomstasjonen er plassert der den er, uansett hvor den blir plassert.
Samtidig ser disse
medlemmer en statlig økende forskjell på bompengeandelen i
de ulike vegprosjektene. Videre viser disse medlemmer til at hver
bomstasjon koster mellom 1 og 4 mill. kroner å drifte i året. Disse medlemmer mener
derfor det nå er nødvendig med en fullstendig gjennomgang av bruken av
bompenger.
Videre viser disse medlemmer til
sitt forslag i Innst. 286 S (2017–2018) om statlig garanti på statens egne
veier.
Arbeiderpartiet og
Senterpartiet foreslo for Stortinget at en ber regjeringen sørge
for at staten overtar garantiansvaret for eksisterende og kommende
bompengeprosjekt på riksveg.
Videre viser disse medlemmer til
regjeringserklæringen, hvor det står følgende:
«Innføre statlig
delgaranti for bompengelån til riksveiprosjekter i fylker som er
nær grensen for hvor mye garantier de kan stille, der ordningen
gir en reell risikodeling mellom stat og fylke.»
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvor stor samlet garantisum for bompengeprosjekter
det er forsvarlig at Telemark fylkeskommune bærer.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at bompengefinansieringen
de siste årene har fått et svært stort omfang. Disse medlemmer viser til at
Telemark fylkeskommune har vedtatt å stille garanti for bompengeselskapets
låneopptak. Disse
medlemmer viser til Stortingets vedtak 738 (2017–2018) om
å vurdere om det er hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt skal stille
garanti for bompengelån på riksveg. Disse medlemmer mener at med
det store omfanget som bompengefinansiering har fått på statlige
riksveger, fremstår det som urimelig at kommuner og fylkeskommuner skal
stille som garantist for staten sine egne veger.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter å gjøre utbedrende tiltak
på den eksisterende veien, særlig av hensyn til trafikksikkerhet. Dette medlem er
imidlertid kritisk til at det skal bygges ny fire-felts motorvei,
som fører til stor økte kostnader og økte utslipp. Dette medlem mener fellesskapets
midler i større grad burde gå til å finansiere en opprustning av
jernbanen, mer kollektivtrafikk i byene og gode og trygge bruksveier.
Skal vi lykkes med å få gods og persontrafikk over på bane heller
enn vei, må vi, slik dette
medlem ser det, satse mer på nettopp bane enn nye motorveier.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med en proposisjon som nedskalerer
den planlagte utbyggingen av E18 Langangen–Dørdal til en 2/3-felts
vei.»