Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Olav Urbø,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig
Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til Prop. 150
L (2020–2021), Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Komiteen mener
at ingen mennesker skal måtte leve eller jobbe i slaveri eller i
slaverilignende forhold. Mange virksomheter i Norge er opptatt av
at produkter og tjenester som de tilbyr, produseres under gode arbeidsforhold.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at mange
virksomheter mangler oversikt over forholdene i sine leverandørkjeder.
Dette gjør at mange varer som selges i norske butikker i dag, er
produsert under dårlige arbeidsforhold.
Både Etikkinformasjonsutvalgets
rapport og nylige undersøkelser om ansvarlig næringsliv viser at
frivillighet ikke er nok for å oppnå forbedringer i globale leverandørkjeder.
Forpliktende lovgivning må til.
Flertallet støtter at regjeringen
legger frem et forslag til åpenhetslov som følger opp Etikkinformasjonsutvalgets
rapport og lovforslag. Bakgrunnen for dette utvalget var to anmodningsvedtak
i Stortinget, anmodningsvedtak nr. 200 (2017–2018) fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, og anmodningsvedtak nr. 890 (2015–2016).
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og bidra til mer
åpenhet i virksomhetene. Flertallet merker seg at regjeringen
skriver i proposisjonen at loven, i første omgang, skal gjelde større
virksomheter. Regjeringen skriver videre at dette er første steg.
Og at når loven har virket en periode, vil de evaluere den. Regjeringen skriver
at man først etter en periode vil ha et helt klart bilde av lovens
effekt og hensiktsmessighet, og at det da vil være naturlig å samtidig
vurdere en utvidelse av loven, for eksempel til å omfatte mindre
virksomheter og andre områder som miljøpåvirkning.
Flertallet viser til at komiteen
29. april 2021 gjennomførte en åpen høring der 33 instanser deltok. Overordnet
var høringsinstansene positive til at loven nå legges frem, og de
var i stort fornøyde med lovens innhold og tydelige på at Norge
med dette går i front internasjonalt. Men som Changemaker sa, «selv
best i klassen kan bli bedre». Innspillene de fleste kom med til forbedringer
av loven, kan oppsummeres i tre hovedpunkter:
-
Ønske om at krav
til åpenhet om produksjonssted tas inn.
-
Ønske om at tydeligere
krav til miljøstandarder tas inn.
-
Ønske om at også
mindre bedrifter inkluderes tydeligere i loven.
Flertallet merket
seg på høringen at et stort flertall av høringsinstansene var tydelige
på at lovarbeidet ikke må forsinkes og at dersom eventuelle endringer krever
større utredningsarbeid, så må disse komme inn etter den varslede
evalueringen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti er svært glade for det fremlagte
lovforslaget. Norsk sivilsamfunn, næringsliv og andre har jobbet
for å få på plass en åpenhetslov i flere år. Disse medlemmer vil anerkjenne
arbeidet Etikkinformasjonsutvalget har gjort, og lovforslaget som
regjeringen har lagt frem. Samtidig registreres det at lovforslaget
har fått veldig god mottagelse hos alle høringsinstanser, ikke minst
fra Koalisjonen for ansvarlig næringsliv (KAN) som teller rundt
70 medlemmer.
Disse medlemmer mener loven
vil bidra til å bedre arbeidsforhold, og styrke forbrukeres og offentlige
innkjøperes muligheter til å ta mer etiske og informerte valg, og
at den skaper et verktøy for forbrukere og andre for å finne ut
om en virksomhet håndterer risiko for brudd på menneskerettigheter
på en god måte.
Disse medlemmer registrerer
også at Norge med denne loven vil være et foregangsland i dette
viktige arbeidet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, mener departementet så tidlig som mulig bør angi
et tidspunkt for evaluering av loven, og for å komme tilbake til
Stortinget med de ulike vurderinger som etterspørres gjennom denne
behandlingen. Det vil bidra til å skape forutsigbarhet for alle parter.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen evaluere åpenhetsloven maksimalt to år etter at
den har trådt i kraft.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter
åpenhet og ansvarlighet som overordnet prinsipp. Disse medlemmer mener dette
er en viktig lov for et ansvarlig næringsliv, da loven vil sikre
større åpenhet om arbeidsforhold, forebygge menneskerettighetsbrudd,
og gi forbrukere større mulighet til å stille krav til et ansvarlig
næringsliv.
Disse medlemmer mener loven
vil bidra til å bedre arbeidsforhold i verden og til å trygge livet
til mennesker som i dag blir utsatt for brudd på sine rettigheter.
Loven vil i tillegg styrke forbrukeres og offentlige innkjøperes
muligheter til å ta mer etiske og informerte valg.
Disse medlemmer viser til at
loven skaper et verktøy for forbrukere, fagforeninger og andre for
å finne ut om hvordan en virksomhet håndterer risiko for brudd på
menneskerettigheter. Slike verktøy er viktige.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at det
internasjonalt pågår flere prosesser for å innføre aktsomhetslover
i EU og i en rekke europeiske land. Ved å vedta loven raskt, og sikre
rask implementering, vil denne loven kunne være retningsgivende
for tilsvarende prosesser i en rekke land, samt på EU-nivå. Flertallet imøteser
en rask implementering av loven.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til NITO s innspill fra høringsrunden om at bedrifter bør opplyse
om de har tariffavtaler for sine ansatte. Disse medlemmer mener dette
er et tiltak som hører med til begrepet anstendig arbeid. Forutsigbarhet
for lønn og arbeidsforhold er viktig, og tariffavtaler er et viktig
element i det å styrke partssamarbeidet.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at regjeringen i åpenhetsloven foreslår å gå vekk fra Etikkinformasjonsutvalgets
bruk av begrepet «anstendig arbeid» og erstatte dette med «anstendige
arbeidsforhold». Disse
medlemmer viser til at den internasjonale arbeidsorganisasjonen,
ILO, vedtok rammeverket for anstendig arbeid i 2008 og at begrepet
«anstendig arbeid» er et forankret og etablert begrep. Etter disse medlemmers mening
er «anstendige arbeidsforhold» et snevrere begrep som ikke inkluderer
sosial sikkerhet gjennom trygdeordninger og medvirkning gjennom
partssamarbeid. Disse
medlemmer mener ILOs begrepsbruk og agenda for anstendig arbeid
(«Decent Work»), bør legges til grunn i lovteksten, og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge ILOs definisjon av anstendig arbeid til grunn
i åpenhetsloven og fremme forslag om å erstatte ‘anstendige arbeidsforhold’
med ‘anstendig arbeid’ i foreslått paragraf 3 c.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Etikkinformasjonsutvalget
foreslo å benytte anstendig arbeid som begrep i loven. I lovproposisjonen
har departementet i stedet valgt å benytte anstendige arbeidsforhold.
Slik disse medlemmer leser
begrepet, er dette kun en språklig endring som ikke er ment å innebære
en faktisk innsnevring av begrepet. Disse medlemmer regner med
at departementet vurderer begrepsbruken i forbindelse med den varslede
evalueringen av loven.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at departementet har foreslått at med begrepet «grunnleggende
menneskerettigheter» menes det menneskerettigheter som følger blant
annet av «FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra
1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og
prinsipper i arbeidslivet». Disse medlemmer etterlyser
henvisning til FNs barnekonvensjon og mener dette må inkluderes
i henvisningene.
Selv om FNs veiledende
prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) dekker samtlige
menneskerettigheter og kontekster i næringslivet, mener disse medlemmer at
barns sårbarhet trenger særlig fokus. Disse medlemmer mener det ikke
er tilstrekkelig å vise til en bred formulering som «grunnleggende menneskerettigheter»,
når barnekonvensjonen ikke er med opplistingen som foreslått i § 3
første ledd bokstav b.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å innta henvisning til FNs barnekonvensjon
i foreslått § 3 første ledd bokstav b i åpenhetsloven.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at definisjonen
av grunnleggende menneskerettigheter som er foreslått i loven, samsvarer
med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
(UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det
vises i lovproposisjonen til at det er viktig at definisjonen av grunnleggende
menneskerettigheter samsvarer med UNGP og OECDs retningslinjer som
loven ellers bygger på, og som det forventes at virksomhetene kjenner godt.
Disse medlemmer viser til at
det derfor ikke ble foreslått å angi andre konvensjoner i definisjonen.
Det er imidlertid synliggjort at angivelsen av konvensjoner ikke
er uttømmende. I merknadene i lovproposisjonen, til definisjonen
av grunnleggende menneskerettigheter, vises det blant annet til
at barnekonvensjonen vil være omfattet av definisjonen. Disse medlemmer viser til
at departementet i forskrift kan gi nærmere veiledning om hvilke
internasjonale og nasjonale rammeverk som omfattes av definisjonen,
dersom det skulle være behov for det.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter intensjonen i lovforslaget
og mener at norsk næringsliv allerede holder en høy etisk standard hva
gjelder respekten for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold i leverandørkjedene. Disse medlemmer mener imidlertid
at kravene og påleggene på norsk næringsliv som forslaget inneholder,
ikke står i forhold til effekten, og mener det finnes mer hensiktsmessige
måter å ivareta de gode intensjonen bak forslaget på.
Disse medlemmer ser med bekymring
på stadig nye krav for næringslivet som kan være unødvendig byråkratiserende,
ressurskrevende og fordyrende, uten at de har en forholdsmessig
effekt. Disse medlemmer viser
blant annet til høringsinnspillene fra næringslivsorganisasjoner
om at forpliktelsene som foreslås, er omfattende. Disse medlemmer registrerer
at offentlige bygg som tilhører etater med omfattende ressursapparat
og et stort fokus på sikkerhet, slik som Skatteetatens bygg og statsministerboligen,
har hatt underleverandører som er blitt knyttet til ulike former
for arbeidslivskriminalitet. Når ikke engang slike offentlige etater
med tilhørende ressursapparat har klart å luke ut alle uheldige
tilfeller, mener disse
medlemmer det illustrerer hvor vanskelig det noen ganger kan
være for bedrifter og næringslivet å ha full kontroll på alle detaljer
i samtlige underledd i leverandørkjeden.