1.10 Økonomiske og administrative konsekvenser
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
utarbeidet Agenda Kaupang og Oslo Economics en rapport om de økonomiske
konsekvensene ved innføring av tolkeloven. Den samfunnsøkonomiske
kostnaden ved innføringen ble anslått til 459 mill. kroner over
en åtteårsperiode, det vil si 57 mill. kroner årlig i gjennomsnitt.
Dette er et betydelig beløp, men departementet mener de mange nyttevirkningene
rettferdiggjør en slik kostnad. Blant disse virkningene er lovens
formål om å bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp
og tjeneste.
Innføring av krav
om å bruke kvalifisert tolk vil kreve økte bevilgninger over statsbudsjettet.
Redusert underforbruk av tolk, og økte priser som følge av høyere
etterspørsel etter kvalifiserte tolker, er de største kostnadsdriverne
ved forslaget. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med
forslag til bevilgninger for å dekke kostnadene ved tolkeloven i
Prop. 1 S (2021–2022) Statsbudsjettet for 2022.
Departementet foreslår
en overgangsperiode på fem år for kravet om kvalifisert tolk. Isolert
sett reduserer dette prisvirkningen av tolkeloven.
En viktig forutsetning
for at kravet om bruk av kvalifisert tolk skal kunne følges opp
av de offentlige organene, er at det kvalifiseres nok tolker. Stortinget
bevilget i statsbudsjettet for 2021 7,5 mill. kroner til kvalifisering av
flere tolker. Departementet forutsetter at denne satsingen er tilstrekkelig
for at antallet kvalifiserte tolker er høyt nok ved overgangsperiodens
utløp i 2026.
Departementet foreslår
i punkt 4.3.4.3 å inkludere tolking mellom offentlige organer og
døve, hørselshemmede og døvblinde i loven. Endringen har ikke vesentlige
økonomiske eller administrative konsekvenser.
I Agenda Kaupangs
rapport ble estimatene for kostnadene til skjermtolking i NOU 2014:8
oppdatert, men i hovedsak videreført. Investeringer i skjermtolking
vil innebære betydelige kostnader på kort sikt, men store innsparinger
over tid. Den teknologiske utviklingen har vært betydelig siden
2014 generelt, og gjennom covid-19-pandemien spesielt. I lys av
dette vurderer departementet det som uhensiktsmessig med en nasjonal
satsing på skjermtolking før et bedre kunnskapsgrunnlag er på plass.
Departementet vil derfor sette i gang en utredning av om det er
behov for særlig organisering av fjerntolking og tolkeformidling
i offentlig sektor og hvordan det i så fall bør organiseres og tilpasses
som følge av den teknologiske utviklingen.
Departementet foreslår
i punkt 5.8 at kommunale og statlige tilsynsmyndigheter skal føre
tilsyn med at kravene i loven følges. Dette fører til noe økte administrative
kostnader hos de aktuelle tilsynsmyndighetene og hos virksomhetene.
Departementet vil komme tilbake til forslag til bevilgninger for
å dekke kostnadene i Prop. 1 S (2021–2022) for Statsbudsjettet 2022.
Departementet foreslår
i punkt 5.6 at organene kan ilegges gebyr for manglende oppmøte.
Dette vil redusere de direkte økonomiske konsekvensene noe, samt
ha en indirekte besparende effekt gjennom økt oppmøte.
Lovforslaget innebærer
noen nye eller utvidede oppgaver for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, blant
annet vurdering av varsler og godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
Departementet legger til grunn at dette ikke vil innebære vesentlige
økonomiske eller administrative konsekvenser og at det kan dekkes
innenfor gjeldende budsjettramme.
I punkt 7.2.4.2
varsler departementet at det vil bli opprettet et partssammensatt
utvalg som skal gi råd til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
i forbindelse med vurderingen av varsler om tolker som bryter kravene
etter tolkeloven §§ 14 til 16. Opprettelsen og driften av et slikt
utvalg vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser,
og vil dekkes innenfor Kunnskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.
I punkt 5.5 foreslår
departementet krav om politiattest for å kunne ta oppdrag som tolk
i utvalgte organer. Kravet vil ha konsekvenser for politiet, tolken
og de utvalgte offentlige organer ved at det må innhentes politiattest
for tolking i flere sakstyper. Forslaget anses ikke å ha vesentlige
økonomiske eller administrative konsekvenser.
I høringen etterspurte
flere instanser regulering av honorarer og arbeidsvilkår for tolker.
Departementet vil ikke foreslå regulering av honorarer og arbeidsvilkår
for tolker nå, men vil vurdere innspillene i det videre arbeidet
med tolkefeltet.