Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget om etablering av et ekspertutvalg som skal utrede situasjonen for personer som lever på skjult adresse. Forslagsstillerne eksemplifiserer ulike situasjoner og livssituasjoner der beskyttelse er aktuelt, og nevner barnevernssaker spesielt.

Komiteen viser til at beskyttelse og sperret adresse er tiltak som benyttes primært av justissektoren, men også av barnevernet. I saker der barn har eget beskyttelsestiltak som følge av en barnevernssak, er det barnevernet som har beslutningsmyndighet, jf. folkeregisterloven § 10-4.

Komiteen påpeker at politiets arbeid med beskyttelse av trusselutsatte er organisert gjennom nasjonale retningslinjer for vitnebeskyttelse. Disse retningslinjene etablerer to ansvarsnivåer for beskyttelse; et lokalt nivå hvor politidistriktene har ansvar for å ivareta trusselutsattes sikkerhet innenfor eget distrikt, og et nasjonalt nivå som ivaretas av Kripos. Adressesperre eller skjerming av personopplysninger i Folkeregisteret er kjent som kode 6 (strengt fortrolig) og kode 7 (fortrolig).

Komiteen mener at hvis et barn skal flytte fra hjemmet, bør barnevernstjenesten i samarbeid med politiet drøfte om politiet bør utarbeide en trusselvurdering. Basert på trusselvurderingen må barnevernstjenesten vurdere hvor barnet kan bo og hvem det er trygt at barnet har kontakt med. Komiteen viser til statsråd Kjell Ingolf Ropstads svarbrev til komiteen, der han skriver følgende:

«Dersom barnevernstjenesten, etter en konkret vurdering, finner at å gi opplysninger til politiet er nødvendig for å hjelpe og beskytte barnet, skal barnevernstjenesten varsle politiet. Dette vil som regel være tilfellet ved en så alvorlig bekymring som mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn. Etter endringer i barnevernloven § 6-7 b, som trådte i kraft 1. januar 2021, skal barneverntjenesten uten hinder av taushetsplikt, gi informasjon til politiet om at det er truffet vedtak om skjult adresse.»

Komiteen viser videre til at som følge av oppfølging av opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021) har Politidirektoratet utarbeidet retningslinjer for politiets bruk av kode 6 og for samarbeidet med øvrige tjenester. I tillegg har NOVA, på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet, foretatt en helhetlig gjennomgang/evaluering av besøksforbud som beskyttelsestiltak, og Barne- og familiedepartementet har gitt NOVA i oppdrag å innhente kunnskap om barnevernets sikkerhetsarbeid

Komiteen viser også til at statsråden i brevet til komiteen melder at det om kort tid bli lansert en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og at problematikken som tas opp i representantforslaget, vil adresseres i den nye planen.

Komiteen viser til brev av 13. april 2021 fra statsråd Kjell Ingolf Ropstad til komiteen i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:134 S (2020–2021) Representantforslag om et styrket og gratis krisesentertilbud for voldsutsatte. I brevet skriver statsråden følgende:

«I Prop. 1 S (2020-2021) varsles det at regjeringen vil utrede lovendringer og vurdere tiltak for å øke kvaliteten på tilbudet ved krisesentrene.»

Komiteen ber om at det i forbindelse med dette arbeidet også utredes problemstillinger og mulige tiltak for å forbedre livssituasjonen for barn og unge som lever på hemmelig adresse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at for dem som har blitt utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, kan hver dag uten trygghet for egen sikkerhet oppleves om én dag for mye. Lever man på hemmelig adresse, er det tunge årsaker til dette, og ofte oppleves enhver kime til usikkerhet som en ekstra belastning.

Flertallet viser til at regjeringen ved flere anledninger har utsatt oppdateringen av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner. Justis- og beredskapsministeren lovet at den skulle legges frem «i løpet av høsten 2020», i svar til Dokument nr. 15:1860 (2019–2020). Så ble den utsatt til «en lansering i løpet av første kvartal 2021», i svar til Dokument nr. 15:770 (2020–2021). Uten å varsle Stortinget har saken ikke blitt fremmet, og det siste som regjeringen gjorde offentlig i saken, var at det ble gjennomført innspillsmøte i begynnelsen av mars i år. Flertallet merker seg at straks er første halvår over, og det har ennå ikke blitt lagt frem en oppdatert handlingsplan.

Flertallet merker seg svar til komiteen fra statsråd Kjell Ingolf Ropstad, hvor det vises til at arbeidet som er i gang «fanger opp mye av det forslagsstillerne ønsker å adressere». Flertallet mener at det ikke er nok å fange opp, arbeidet må også gjøres på en forsvarlig og riktig måte. Det mest hensiktsmessige er å nedsette et ekspertutvalg for å sikre en bred gjennomgang. Et slikt utvalg bør både ha med blikk utenfra og involvering av brukerrepresentanter, og vil være bedre i stand til å foreslå riktige og gode tiltak, enn det arbeidet som statsråden legger opp til.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et ekspertutvalg som skal utrede problemstillinger og mulige tiltak for å forbedre livssituasjonen for de barn og unge som lever på hemmelig adresse. Utvalget bør inkludere brukerrepresentanter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Dokument 8:295 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Kari Kjønaas Kjos, Bjørnar Laabak, Himanshu Gulati og Per-Willy Amundsen om tiltak for de som lever på hemmelig eller fortrolig adresse – vedtas ikke.»