Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen,
fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt,
Emma Watne, viser til Representantforslag 175 S (2021–2022) fra
representanter fra Venstre om å sikre tilgang til helsepersonell
i primæromsorgen i hele Norge gjennom å sikre fortsatt adgang til
å ta i bruk bemanningsbyrå. Forslagsstillerne mener at bemanningsbyråene
spiller en viktig rolle for å skaffe kvalifisert personell til helse-
og omsorgssektoren. Komiteen viser
til at forslagsstillerne trekker frem problemstillingen med at det
i denne sektoren kan være vanskelig å finne arbeidskraft, særlig
i distriktene. Komiteen viser videre
til at forslagsstillerne mener bemanningsbransjen bidrar til at
kommunene settes bedre i stand til å oppfylle sine lovpålagte plikter,
og at konsekvensen av å ikke kunne benytte seg av innleid arbeidskraft
kan være uønsket slitasje på de ansatte gjennom økt overtidsbruk. Komiteen viser
til at det fremmes fem ulike forslag som alle har til hensikt å
legge til rette for bruk av innleie fra bemanningsbyråer til helse-
og omsorgstjenesten primært.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet arbeider for at arbeidsfolk
skal være ansatt i bedriften/virksomheten som er ansvarlig for at
arbeidet blir utført, med andre ord direkteansettelser i den virksomheten
det faktiske arbeidet utføres. Hele stillinger og faste ansettelser
skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. Innleie og midlertidige
stillinger som fortrenger faste ansettelser, samt tilknytningsformer
der hensikten er å omgå arbeidsgiveransvaret, skaper økte forskjeller
i arbeidslivet og utrygghet for folk.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener samfunnet står
overfor en alvorlig bemanningskrise i helsetjenesten, og at det
er særlig alvorlig i distriktene. Disse medlemmer mener man derfor
må sørge for tilstrekkelig bemanning og lyse ut hele og faste stillinger.
Det må etableres flere praksisplasser for sykepleiere, helsefagarbeidere
og leger i spesialiseringsstillinger for å utdanne nødvendig helsepersonell. Disse medlemmer viser
til at SSB har fastslått at om vi ikke gjør drastiske tiltak, risikerer
vi å mangle så mye som 8 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere
i 2035. Også Riksrevisjonen har pekt på utfordringer i bemanningssituasjonen
i helsesektoren, og i rapporten «Bemanningsutfordringer i helseforetakene»
viser de til at sykehusene har store utfordringer med å rekruttere
og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Riksrevisjonen
peker på at blant sykepleiere og jordmødre jobber to av tre deltid.
Helseforetakene legger ikke godt nok til rette for å skape en heltidskultur
og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Sykehusene
mangler oversikt over bemanningsbehov og planer for å løse bemanningsutfordringene
sine. Disse medlemmer viser
til at dette er mangler man kjente til før pandemien. Situasjonen
er nå ytterligere forverret.
Disse medlemmer vil understreke
at i en situasjon der man står overfor en helsepersonellkrise, er
det nødvendig å sikre hele, faste stillinger og et sterkt offentlig
helsevesen.
Disse medlemmer viser til at
også før pandemien hadde helseforetakene et svært høyt innleiebudsjett. Aftenposten
meldte 22. januar 2018 at norske sykehus hadde brukt 4,3 mrd. kroner
på å leie inn sykepleiere, leger og annet helsepersonell. Å bruke
store summer på å leie inn folk i stedet for å bruke pengene på
å sikre faste ansettelser og flere hele stillinger, er ikke klok
bruk av fellesskapets midler.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Kommunal innleie. Kartlegging av innleie fra bemanningsselskaper
i kommunene i Vestland fylke» fra 2021. I kartleggingen kommer det
frem at Vestland fylke kjøpte tjenester fra bemanningsselskaper
for totalt 323 mill. kroner i 2019, hvor helse og omsorg stod for
nesten 60 pst. av innkjøpene. I rapporten kommer det frem at mange kommuner
rapporterte at de ønsket å redusere bruken av innleie, men at bruken
har vært økende de siste årene.
Disse medlemmer viser videre
til at tall fra 2021 viser at utgiftene til innkjøp av private helse-
og omsorgstjenester økte fra 12 mrd. kroner i 2016 til 19,9 mrd.
kroner i 2020. Disse
medlemmer er bekymret for denne trenden og mener at trenden
fører til mange problemer. Økt bruk av kommersielle tjenester i
kommunene fører til grunnleggende endringer i velferdstjenestene
som folk ikke ønsker seg, hyppige utskiftninger av ansatte, dårligere
kvalitet på helsetjenestene, mer sosial dumping, dyre tjenester
for kommunene, dårlige arbeidsvilkår for de ansatte og at kommunene
mister viktig kompetanse til å løse viktige velferdsoppgaver.
Disse medlemmer viser til et
eksempel som Stendi, som er den største aktøren innen private helse- og
omsorgstjenester. Stendi omsetter for om lag 1,7 mrd. kroner innen
helsetjenester, men ble i 2021 dømt for grove brudd på arbeidstakernes
rettigheter. Disse medlemmer vil
også påpeke at kunnskapsgrunnlaget for den faktiske bruken av innleie
i helsesektoren er begrenset til hva vi vet om bruken av innleie
i kommunal sektor og i helseforetakene. Disse medlemmer merker seg
at det ikke finnes en oversikt over bruken av innleie hos privat
ideelle og kommersielle aktører innenfor helsesektoren.
Disse medlemmer er alvorlig
bekymret for denne økende trenden og vil derfor sterkt fraråde forslagene
som er fremmet. Disse
medlemmer mener at bemanningsbransjen må avvikles i sin helhet,
og at bruken av kommersielle bemanningsforetak i helseforetakene
må stanses. Grunnbemanningen må økes, og tilbud om faste og hele
stillinger og helsefremmende turnusordninger skal sammen med egne
bemanningsenheter løse dagens behov for vikarer og innleie. Hele
og faste stillinger fremmer faglighet og er derfor positivt for alle
som har behov for velferdstjenester, samtidig som det trygger den
enkelte arbeidstaker og bygger opp under et organisert arbeidsliv.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at det er stor mangel på
helsepersonell. Siden 2015 har Navs bedriftsundersøkelse vist en stor
økning i mangelen på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre.
Senest i mai 2022 ble seneste bedriftsundersøkelse publisert av
Nav og viste at det mangler arbeidskraft på 15 750 personer i yrker
innen helse, pleie og omsorg. Blant dette mangler det 5 900 sykepleiere
og 2 600 helsefagarbeidere.
Disse medlemmer mener det er
et stort behov for å utdanne blant annet flere sykepleiere som kan
dekke behovene i dag og i fremtiden. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2022, hvor det ble forslått å øke
antall studieplasser innen sykepleie med 2 500 plasser. I tillegg
foreslo Fremskrittspartiet et lønnsløft for alle sykepleiere og helsefagarbeidere
på tre prosentpoeng ut over ordinær lønnsvekst.
Komiteens medlem
fra Rødt mener at helsevesenet i altfor lang tid har belaget
seg på innleie fra private bemanningsbyråer fremfor å møte rekrutteringsutfordringer
med tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell. Norge står
i en vedvarende mangel på helsepersonell. Helseforetakene bruker
årlig 1 mrd. kroner på innleie fra bemanningsbyråene, og kommunene
like mye. Istedenfor å legge penger i å skaffe de fagfolkene man
trenger, bruker man enorme summer på kortsiktig innleie. Dette medlem mener
disse pengene heller skulle vært brukt på å bygge opp egne offentlige
vikarpooler og å styrke grunnbemanningen for å minske behovet for
innleie.
De kommersielle bemanningsbyråene
har i mange år basert seg på innleie fra utlandet. Dette medlem peker på at den
omfattende innleien i kommuner og helseforetak førte til store beredskapsproblemer
under koronapandemien da grensene stengte. Dette medlem vil også påpeke
at det er usolidarisk at et av verdens rikeste land ikke satser
på å rekruttere og beholde helsepersonell, men lener seg på at det
er lett å rekruttere sykepleiere fra land med lavere lønnsnivå. Dette medlem mener
at helsevesenet må være til det beste for befolkningen, ikke bemanningsbyråenes
økonomiske interesser, og støtter derfor ikke forslagene.