Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen
Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til representantforslaget og Justis- og beredskapsdepartementets vurdering
av forslaget i brev fra av 12. april 2023. Brevet følger vedlagt
denne innstillingen.
Komiteen viser til
at politiet i enkelte tilfeller benytter skjulte etterforskningsmetoder
som griper inn i den private sfære, slik som spaning på bolig, infiltrasjon, bruk
av folks identitet, bruk av falsk identitet og bruk av informanter,
og at bruk av disse etterforskningsmetodene ikke er hjemlet i lov.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne, med henvisning til legalitetsprinsippet,
tar til orde for at slike skjulte etterforskningsmetoder derfor
bør reguleres i lov, slik tilfellet er med andre skjulte etterforskningsmetoder
som kommunikasjonskontroll, herunder telefonavlytting, romavlytting
mv., som er lovregulert i straffeprosessloven.
Komiteen viser til
at ulovfestede skjulte etterforskningsmetoder har rettslig forankring
i høyesterettspraksis og i rundskriv fra både Riksadvokaten og Politidirektoratet,
supplert med detaljerte bestemmelser i instrukser som er unntatt
offentligheten. Komiteen er kjent med
at det på ulike tidspunkt, og fra ulike hold, har vært tatt til
orde for at det kan være ønskelig med en lovfesting av de ulovfestede
metodene, jf. blant annet Straffeprosessutvalgets utredning NOU
2016:24 Ny straffeprosesslov.
Komiteen viser til
brevet fra statsråd Emilie Mehl, der statsråden påpeker at politiets
bruk av skjulte etterforskningsmetoder må anses å være forsvarlig
regulert i dag, og at en lovfesting av skjulte etterforskningsmetoder
reiser kompliserte spørsmål som krever en grundig og omfattende
utredning. Komiteen merker seg at statsråden
uttrykker at en overordnet lovfesting av slike metoder som i dag
ikke er forankret i lov, er noe som departementet på sikt bør arbeide
videre med.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
har merket seg at spørsmålet om lovfesting av skjulte etterforskningsmetoder
som omtales i representantforslaget, har vært oppe til vurdering
over tid.
Flertallet mener
en eventuell ytterligere lovfesting av politiets metoder må gjøres
på en måte som ikke innskrenker metodebruken eller hindrer utvikling
av nye metoder i takt med et endret kriminalitetsbilde samt sikrer
at bestemmelsene utformes slik at de blir praktisk anvendelige. Flertallet har merket seg de innvendingene
som tidligere er reist mot forslag om å lovregulere slike metoder
– blant annet begrunnet ut ifra hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse
og at det vil være uheldig å begrense politiets handlefrihet sammenlignet
med gjeldende rett. Flertallet har i
så måte merket seg at Straffeprosessutvalgets utredning i sin tid
ble møtt med til dels sterk kritikk. Flertallet merker
seg i den forbindelse brevet fra statsråden, der det refereres til
kritikken mot Straffeprosessutvalgets lovforslag, der det ble påpekt
at en utforming av lovregulering av slike metoder må gi minst mulig
rom for tolkningstvil og ikke inneholde unødvendig informasjon om
politiets taktikk og tilnærming som vil gi kriminelle mulighet til
å tilpasse seg metodene.
Flertallet vil understreke
at selv om politiet i dag benytter til dels inngripende etterforskningsmetoder uten
at disse er direkte hjemlet i lov, så er praksisen regulert rettslig
og innrammet i tråd med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper,
slik statsråden redegjør for i brevet til komiteen.
Flertallet mener
på denne bakgrunn at representantforslaget reiser komplekse spørsmål
som fordrer en bred utredning, og kan av den grunn ikke støtte forslaget,
men vil avvente å ta stilling til lovregulering til det foreligger
et grundig lovarbeid, slik statsråden signaliserer i brevet til
komiteen at regjeringen på sikt vil igangsette.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det
er et grunnleggende rettsstatsprinsipp at staten ikke kan gjøre
inngrep i borgernes rettigheter uten hjemmel i lov (legalitetsprinsippet).
Dette følger av Grunnloven § 113. Politiet benytter seg i dag av
flere svært inngripende etterforskningsmetoder, som infiltrasjon,
provokasjon, spaning og informantvirksomhet uten hjemmel i lov.
Disse medlemmer merker
seg at Juristforbundet støtter representantforslaget. Disse medlemmer er enige med Juristforbundets
høringsinnspill om at det er viktig at det legges til rette for
en god og effektiv kriminalitetsbekjempelse innenfor rettsstatens
rammer. Politi og påtalemyndighet har et behov for fortsatt å sikres
metoder som gjør dem i stand til å bekjempe alvorlig kriminalitet.
Dette må avveies mot prinsippet om at staten ikke kan gjøre inngrep
i borgernes rettigheter uten hjemmel i lov.
Disse medlemmer viser
til at verken straffeprosessloven eller påtaleinstruksen i dag regulerer
politiets påvirkning på hendelsesforløp og bevisprovokasjon, infiltrasjon
(undercovervirksomhet), informantvirksomhet eller spaning. Disse medlemmer viser til at grensene
for hva som er lovlig, er utviklet gjennom rettspraksis, og til
at Riksadvokaten regulerer metodebruken gjennom rundskriv, supplert
med en ikke-offentlig instruks. Disse medlemmer viser
til at dette reduserer domstolenes mulighet til å føre kontroll
med hvordan politiet utøver sin virksomhet. Situasjonen i dag er at
utøvende makt ved påtalemyndigheten er gitt adgang til både å sette
rammene og føre kontrollen med egen virksomhet.
Disse medlemmer er
enige i høringsinnspillet fra Juristforbundet om at en lovregulering
vil sikre rettssikre prosesser på et tidligere tidspunkt, samt muligheten
for generell domstolskontroll ved metodebruken.
Disse medlemmer viser
til at Politimetodeutvalgets flertall i 2004 gikk inn for å lovfeste
det de kalte «observerende og manipulerende metoder», herunder spaning,
infiltrasjon og provokasjon, som forebyggende tiltak. På grunn av
utvalgets mandat ble det ikke foreslått lovregulering av slik metodebruk
i etterforskningsøyemed, men det ble fremholdt at behovet for lovregulering
er minst like stort for metodebruk under etterforskning. Disse medlemmer viser videre til at Straffeprosesslovutvalget
i 2016 foreslo å lovfeste spaning, infiltrasjon og provokasjonslignende
etterforskningsmetoder samt bruk av uriktig legitimasjon og sluttet
seg til begrunnelsen fra Politimetodeutvalget.
Disse medlemmer viser
også til at Høyesterett i HR-2020-2137-A uttaler at:
«[i] lys av vedtakinga av Grunnlova § 113
og det rettspolitiske idealet føresegna er berar av, meiner eg tida
kan vera mogen for ei nærare lovregulering av utradisjonelle etterforskingsmetodar,
jf. også Straffeprosesslovutvalet [...].»
Også mindretallet i saken uttaler:
«Det er eit openbert behov for å sikre
demokratisk legitimitet til slike etterforskingsmetodar som denne saka
gjeld. Lovgjeving vil også kunne klargjere dei nærare avgrensingane.
Dette vil i sin tur gje eit betre og sikrare grunnlag for domstolskontrollen.»
Disse medlemmer viser
til at Finland, Nederland og Storbritannia har lovregulert spaning
og infiltrasjon. Disse medlemmer viser
også til at skjulte etterforskningsmetoder som kommunikasjonskontroll,
eks. telefonavlytting, romavlytting mv. er lovregulert i straffeprosessloven.
Disse medlemmer mener
at utgangspunktet bør være at lovgiver setter rammene for når og
hvordan inngrep skjer overfor borgerne, og at domstolene gis anledning
til å føre kontroll med om disse rammene overholdes. Disse medlemmer mener videre at åpenhet er
en forutsetning for at innbyggerne skal kunne ivareta sine rettigheter,
og for at det skal være mulig å kontrollere at regler etterleves.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om lovregulering av i dag ikke
lovregulerte skjulte etterforskningsmetoder.»