Sammendrag

Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 7. juni 2013 nr. 31 om Norsk kulturråd (kulturrådsloven).

Endringene har til hensikt å tydeliggjøre skillet mellom ulike oppgaver, såkalte armlengdeoppgaver og direktoratsoppgaver, ved å rendyrke kulturrådsloven som en lov om Kulturrådet som armlengdeorgan. Skillet tydeliggjøres også ved at virksomheten med virkning fra 1. januar 2023 opererer under navnet Kulturdirektoratet, mens rådskollegiet går under navnet Kulturrådet. Lovforslaget innebærer ingen endring i virksomhetens organisering eller oppgaver.

I tillegg foreslår departementet å gjøre bestemmelsene om oppnevning av Kulturrådet mer fleksible.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til forslaget om å rendyrke kulturrådsloven som en lov om Kulturrådet som armlengdeorgan. Dette vil gi et tydeligere skille mellom såkalte armlengdeoppgaver og direktoratsoppgaver.

Komiteen merker seg at dette skillet også fremstår klarere ved at virksomheten fra 1. januar 2023 kalles Kulturdirektoratet, mens rådskollegiet går under navnet Kulturrådet. Lovforslaget innebærer ingen endring i virksomhetens organisering eller oppgaver.

Komiteen viser til at Kultur- og likestillingsdepartementet 17. oktober 2022 sendte et forslag til endringer i kulturrådsloven på høring. Høringsfristen var 16. desember 2022.

Ingen av høringsinstansene går imot forslaget om å tydeliggjøre skillet mellom ulike oppgaver ved å rendyrke loven som en lov om Kulturrådet (rådskollegiet). Kulturrådet selv stiller seg «i all hovedsak positivt til forslagene».

Enkelte av høringsinstansene stiller spørsmål ved om Kulturrådet vil være sikret nødvendige fagadministrative ressurser når bestemmelsene om Kulturdirektoratet og sekretariatsoppgavene tas ut av loven.

Komiteen viser til at organisasjonsformen til Norsk kulturråd har vært utredet flere ganger tidligere. Regjeringen Stoltenberg II nedsatte i 2007 et utvalg ledet av Lene Løken, med mandat til å gjennomgå tildeling av statstilskudd til kulturformål. Utvalget leverte rapporten «Forenklet, samordnet og uavhengig» i 2008. Løken-utvalget drøftet spørsmålet om å dele virksomheten i to funksjoner.

Komiteen viser til at Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4), oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. mars 2011, også drøftet Norsk kulturråds organisering og oppgaver. Utvalget, ledet av Anne Enger, pekte på den «tiltakende sammenblandingen av armlengdeoppgaver og delegerte forvaltningsoppgaver» i virksomheten som problematisk. Ifølge utvalget burde det derfor gjøres et tydeligere skille mellom det kollegiale organet og administrasjonen gjennom en navneendring.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i 2013 nedsatte en utredningsgruppe som fikk i oppdrag å gjennomgå Norsk kulturråd. Rapporten «Gjennomgang av Norsk kulturråd» ble levert i 2014. Spørsmålet om å skille Norsk kulturråd i to ulike virksomheter ble drøftet av utredningsgruppen. Flertallet anbefalte at kombinasjonen av «armlengdeoppgaver» og direktoratsoppgaver videreføres, blant annet på grunn av «hensynet til synergieffekter og best mulig utnyttelse av kompetanse og ressurser».

Komiteen mener armlengdes avstand-prinsippet er viktig fordi kulturfeltet er en arena for ytringsfrihet. Kulturpolitikken skal ikke gripe inn i den kunstneriske friheten. Komiteen viser til at målet med navneendringen fra 1. januar 2023 var å tydeliggjøre hvilke beslutninger som tas på vegne av regjeringen, og hvilke beslutninger som tas på «armlengdes avstand». På denne bakgrunn slutter komiteen seg til de foreslåtte lovendringene for å rendyrke kulturrådsloven som en lov om Kulturrådet, som har en særlig uavhengig stilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at prinsippet om armlengdes avstand må styrkes, og viser samtidig til at Kulturrådets rolle, oppgaver og sammensetning bør evalueres bredt, gjerne i en nordisk kontekst.

Komiteen viser til at det i proposisjonen også foreslås å gjøre bestemmelsene om oppnevning av Kulturrådet mer fleksible. Formålet er å åpne for tilpasninger av oppnevningstidspunkt eller -periode der dette er nødvendig for å sikre at rådet er fulltallig, for eksempel i situasjoner hvor et medlem trekker seg fra vervet før utløpet av perioden. Komiteen viser videre til at bestemmelsene om fagadministrasjon i Kulturrådet foreslås opphevet. Komiteen støtter disse endringene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at det må sikres at Kulturdirektoratets sekretariatsressurser står i forhold til det omfattende oppdraget Kulturrådet har.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets primærstandpunkt er at statlig kulturbyråkrati bør reduseres. Herunder bør Kulturrådet på sikt legges ned, og det bør tas en gjennomgang av Kulturdirektoratets oppgaver.