Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie
Myrseth og Even A. Røed, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe
og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie
Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra
Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad,
og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene fremmet i
Dokument 8:181 S (2022–2023). Statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt
seg om forslagene i brev til komiteen av 26. april 2023. Brevet
følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er ikke avholdt
høring i saken.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne viser til at personer med psykiske helseplager
har et større behandlingsbehov og opplever et større helsetap enn
befolkningen generelt, og at det også gjelder innen munnhelse. Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for
at personer med psykiske helseplager ikke får nødvendig tannhelsehjelp,
til tross for store behov.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne viser til at forslaget er kommet til etter
initiativ fra Den norske tannlegeforening, Norsk psykologforening,
Norsk forening for allmennmedisin og Norsk psykiatrisk forening.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne ønsker å styrke rettighetene i tannhelsetjenesteloven
og folketrygdloven. De viser til at tannhelsetjenesteloven ble utformet
i en annen tid, og at en større andel av de med behov for psykisk
helsehjelp nå skrives ut til fordel for institusjonsplass og får
annen oppfølging. Det fører til at flere har mistet rettigheter
de ellers ville ha hatt. Videre viser forslagsstillerne til at folketrygdloven
setter som krav at du skal ha sterkt nedsatt evne til egenomsorg
for å få rett til stønad. Forslagsstillerne viser til at det er uhensiktsmessig
at muligheten for stønad bortfaller idet personen har evne til å
gjennomføre behandlingen.
Komiteen merker
seg at statsråden i sitt svar viser til at regjeringen har ambisjoner
innen tannhelsetjenesten, og at regjeringen har som mål å likestille
den offentlige tannhelsetjenesten med andre helsetjenester. Det
er satt ned et eget tannhelseutvalg for å sikre en helhetlig gjennomgang
av tannhelsetjenesteloven og fremme forslag til hvordan en full
tannhelsereform kan gjennomføres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at det er gjort noen
utvidelser i tannhelsetilbudet i løpet av de siste årene. Som et
resultat av budsjettforhandlinger mellom regjeringen og Sosialistisk
Venstreparti er det blitt enighet om redusert betaling for unge
voksne i offentlig tannhelsetjeneste. For å sikre at dette gjøres
riktig innfor ESA-regelverket, er det varslet at den endelige utformingen
vil være at alle mellom 21 og 24 år er sikret 75 pst. rabatt i den
offentlige tannhelsetjenesten, og at fylkeskommunen er pliktig å informere
om dette tilbudet. Det er også varslet lovendring for disse gruppene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, anerkjenner
utfordringene som forslagsstillerne viser til i sitt forslag. Videre
viser dette flertallet til at det ble oppnevnt
et offentlig utvalg som skal gå gjennom tannhelsefeltet, den 14. august
2022.
Dette flertallet vil
understreke at forslagene vil innebære en utvidelse av rettighetene
i gruppe C i tannhelsetjenesteloven, samt folketrygdloven § 5-6
og forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling.
Dette gjelder primært de som omfattes av forskriften § 1 pkt. 14
om sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer med varig sykdom
eller varig nedsatt funksjonsevne. Dette flertallet vil
understreke at dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser
som ikke er utredet.
Dette flertallet vil
vise til utvalget som er nedsatt, og at det har som mandat å blant
annet se på denne brukergruppens rettigheter og tannhelsetilbud.
Som et ledd i dette vil utvalget også se på økonomiske og administrative
konsekvenser av ulike forslag, og deres utredning vil derfor egne
seg godt til oppfølgingen av dette forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener tannhelsetjenesten i Norge fungerer godt.
I dag er tannhelsebehandling gratis for en av fire innbyggere, inkludert
barn og unge, personer med ruslidelser og eldre på sykehjem eller
som får hjemmesykepleie. I tillegg har mennesker som har ulike tannlidelser,
gode ordninger med blant annet reduserte priser. Disse
medlemmer viser til tall fra Statistisk sentralbyrå som viser
at nesten 80 pst. av den norske befolkningen har god tannhelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Solberg endret støtteordningene slik at ordningene treffer dem som
trenger det mest. Siden 2013 er skjermingsordninger for personer
med særskilte behov økt, og det er nå en halv million som hvert
år mottar stønad til tannbehandling fra folketrygden. Disse medlemmer mener den offentlige
tannhelsetjenesten må være i stand til å ivareta de lovpålagte oppgavene
den har, og at et godt samarbeid mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste
er viktig for å sikre hele befolkningens behov for tannhelsetjenester.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i forbindelse med Meld. St. 38 (2020–2021)
Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten,
foreslo å utarbeide en egen stortingsmelding for å gjennomgå tannhelsetjenesten. Disse medlemmer viser til tannhelseutvalget
som ble satt ned i 2022, som skal gå gjennom tannhelsefeltet. Disse medlemmer mener større endringer
av tannhelsetjenesten må sees i sammenheng med utvalgets arbeid,
og mener det vil være riktig å gjøre eventuelle endringer i forbindelse
med dette. Disse medlemmer viser også
til at eventuelle endringer vil ha økonomiske konsekvenser som vil
måtte utredes. Disse medlemmer deler
flere av intensjonene og utfordringene som forslagsstillerne løfter
opp i representantforslaget, og forventer at regjeringen i forbindelse
med arbeidet til tannhelseutvalget fokuserer på hvordan tannhelsetjenester
til mennesker som sliter med rus og psykisk helse, kan bedres. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet
er i gang med å vurdere endringer i TOO-ordningen, basert på evalueringen
fra PwC. Disse medlemmer mener prioriteringene
i tannhelsetjenesten i nærmeste fremtid bør være å utvide skjermingsordningene
og styrke TOO-ordningen, og å forebygge dårlig tannhelse hos eldre.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus ønsker å styrke tannhelsetjenesten.
Personer med psykiske helseplager har ofte større behov for tannhelsetjenester.
Samtidig opplever mange, som forslagsstillerne påpeker, at deres
rettighet til tannhelsetjenester oppstår når de selv ikke har mulighet
til å benytte seg av ordningene. Disse medlemmer støtter
derfor forslaget om at pasienter i gruppe C i dagens tannhelsetjenestelov
skal få beholde tilbudet i 6 måneder etter at de er utskrevet eller
friskmeldt.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er fornøyd med å ha fremforhandlet
at det skal settes ned et utvalg som skal gjøre/foreta en full gjennomgang
av tannhelsefeltet. Å likestille tannhelse med resten av helsefeltet
er en helt nødvendig reform, og det er på høy tid at den innføres. Dette medlem vil understreke at utvalgsarbeidet
ikke skal bety en stopp for fornuftige endringer i det lovverket
som finnes i dag. Forslagene i Dokument 8:181 S (2022–2023) er fremmet
etter et bredt initiativ fra en rekke aktører på feltet, og det
er svært gode grunner for å fremme en slik forsiktig utvidelse av
rettighetene til personer med psykiske helseplager. Dette medlem støtter derfor forslagene
som er fremmet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus peker
på at utviklingen i psykisk helsevern, med færre liggedøgn og økt
bruk av ambulerende tjenester, har ført til at pasientene mister
rettigheter til tannhelsetjenester.
Disse medlemmer viser
til at tannhelsetjenesteloven gir personer med psykiske helseplager
rett til nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten
dersom vedkommende er innlagt i institusjon eller har vedtak om
helsetjenester i hjemmet i minimum 3 måneder. Helsetjenester som
tilbys utenfor pasientens hjem, omfattes ikke av denne loven. Disse medlemmer peker på at tannhelsetjenesteloven
er fra 1984, og at utviklingen innen psykisk helsevern har løpt
fra loven slik at den nå ikke fungerer etter intensjonen. Disse medlemmer viser til at pasienter
som nå er innlagt på døgnopphold, normalt kun er i institusjon i
akutte forløp der de er for syke til å gjennomføre tannbehandling.
Når ambulant oppfølging som ACT eller FACT-team ikke regnes som
helsetjenester i hjemmet, står mange i denne gruppa uten de tannhelserettighetene
det var intendert at de skulle ha gjennom loven.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Rødt vil ha en tannhelsereform som behandler
tennene som en del av kroppen. Dette medlem er
kjent med at regjeringen arbeider med en større gjennomgang av tannhelsefeltet,
men mener at det ikke kan være til hinder for at det kan gjøres
justeringer som sikrer at intensjonen i lovverket blir ivaretatt
når utviklingen gjør at premisset for loven er endret.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringsinnspill
fra Den norsk tannlegeforening (NTF), som viser til at forslagene
er i tråd med det Norsk psykologforening, Norsk forening for allmennmedisin
og Norsk psykiatrisk forening tidligere har foreslått som endringer
i det eksisterende lovverket. NTF beskriver endringene som «en sårt
tiltrengt overgangsordning i påvente av Tannhelseutvalgets utredning»
og skriver følgende i sitt høringsinnspill:
«Det er disse helseorganisasjonenes bestemte
oppfatning at dagens regelverk om tannbehandling for personer som
har psykiske helseplager er utdatert og ikke sikrer denne pasientgruppens
rettigheter på en god nok måte. Personer med psykiske helseplager
har et større behandlingsbehov og opplever et større helsetap enn befolkningen
generelt, også innenfor munnhelse og de er i større grad utsatt
for enkelte sykdommer i munnhulen enn andre. Mange av disse personene
har også større sjanse for å ha eller utvikle tannbehandlingsangst,
og de kan ha store problemer med å gjennomføre undersøkelser og
behandling. Endringene som foreslås i representantforslaget vil
bidra til å sikre et tilstrekkelig, tannhelsetilbud ved å gi personer
med psykiske helseplager en mulighet til å benytte seg av sine rettigheter
når en faktisk har kapasitet til å motta disse.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
at det er urimelig at personer med psykiske helseplager skal miste
tannhelserettigheter som følge av at organiseringen av tjenester
er endret.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at pasienter med psykiske helseplager som faller inn under tannhelsetjenesteloven
§ 1-3 første ledd bokstav c, beholder tilbudet fra tannhelsetjenesten
i fylkeskommunene i inntil 6 måneder etter at pasienten er utskrevet,
friskmeldt eller overført til oppfølging i ACT/FACT-team eller liknende.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at pasienter med psykiske helseplager som etter forskrift om stønad
til dekning av utgifter til tannbehandling § 1 pkt. 14 har rett
til stønad til tannbehandling, beholder rettighetene i 6 måneder
etter at de sterkt nedsatte evnene til egenomsorg er gjenopprettet.»