1. Sammendrag

Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen fram forslag om tilsagnsfullmakt for støtte til fornybar energiproduksjon til havs for første fase av Sørlige Nordsjø II. Tilsagnsfullmakten innebærer at staten får fullmakt til inngå en tosidig differansekontrakt for støtte til fornybar energiproduksjon for første fase av Sørlige Nordsjø II, men slik at de samlede statlige forpliktelsene ikke overstiger en kostnadsramme på 15 mrd. kroner (før inflasjonsjustering). Sørlige Nordsjø II ligger sørvest for Kristiansand, ved grensen til den økonomiske sonen mellom Norge og Danmark, og ble åpnet for fornybar energiproduksjon ved kongelig resolusjon 12. juni 2020. Det framgår av den kongelige resolusjonen at det maksimalt kan bli gitt konsesjon til 3 000 MW fornybar energiproduksjon i Sørlige Nordsjø II. Prosjektområde vil bli lyst ut trinnvis. Første fase vil maksimalt bli tildelt kapasitet på 1 500 MW. Olje- og energidepartementet vil lyse ut første fase av Sørlige Nordsjø II i løpet av våren 2023 og planlegger tildeling i løpet av 2023.

1.1 Økonomiske og administrative konsekvenser

Bevilgningene til fornybar energiproduksjon i første fase av Sørlige Nordsjø II vil bli regnet som en ordinær utgift i statsbudsjettet og vil bli nedskrevet i takt med utbyggingen av havvindparken. Utbygging av havvindparker går vanligvis over 3–4 år. Det er lagt opp til at utgiftene blir bevilget i utbyggingsårene. Olje- og energidepartementet skriver i proposisjonen at de vil komme tilbake til dette i de årlige budsjettproposisjonene. Maksimalt kan prosjektet få støtte tilsvarende det foreslåtte taket for støtte på 15 mrd. kroner. Kontraktsprisen, minsteprisen og støttetaket vil bli inflasjonsjustert etter konsumprisindeksen med virkning fra 1. kvartal 2024 fram til det første kvartalet der havvindparken er satt i drift. Utbetalingene under differansekontrakten vil bli forvaltet av departementet eller en virksomhet bestemt av departementet. Den administrative oppfølgingen vil bli dekket innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Med dagens utsikter for kostnader og kraftpriser for havvind er det ikke forventet grunnrente over tid, og det er derfor ikke aktuelt for denne regjeringen å innføre grunnrenteskatt.