Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir
gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte
taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
- Det anses vedtatt.
Siri A. Meling (H) [11:18:56] (ordfører for saken):Regjeringen og et bredt flertall av partiene
på Stortinget har ved flere anledninger understreket betydningen av
å stimulere til økt satsing på mikro-, mini- og småkraftverk, og
det er flere grunner til dette.
Den ene årsaken er selvfølgelig det faktum
at økt kraftproduksjon bidrar til en styrket kraftbalanse. Selv om
det ved denne type kraftverk er snakk om produksjon av små kraftmengder
for hvert enkelt kraftverk, er det allikevel slik at disse samlet
sett utgjør viktige bidrag til en styrket kraftbalanse - det er
ikke mange dagene siden vi diskuterte St.meld. nr. 18, Om forsyningssikkerheten
for strøm mv., hvor nettopp mål om økt produksjon ble understreket.
I Regjeringens tipunktsliste til tiltak for en bedret forsyningssikkerhet
var nettopp en styrking av utbygging av mini-, mikro- og småkraftverk
et av tiltakene, som også et bredt politisk flertall i Stortinget
stilte seg bak.
Den andre årsaken er betydningen denne type
vannkraftutbygginger har for å sikre et inntektsgrunnlag i distriktene
- ofte som et supplement til ordinær gårdsdrift.
Problemstillingen i forhold til søknadsprosedyrer
for denne type mindre utbygginger har vært at det blir stilt til dels
samme krav til søknadsdokumentasjon og omfang som om prosjektet
skulle vært på størrelse med en Alta-utbygging. Siden personene
bak denne type prosjekter ofte er enkeltpersoner, sier det seg selv
at det for mange har vært en vanskelig prosedyre å arbeide seg gjennom de
krav som stilles til saksbehandling, og at dette må ses på som en
barriere i forhold til etableringer av småskala næringsvirksomhet
i distriktene.
I Ot.prp. nr. 54, som er til behandling i dag,
foreslår Regjeringen lovendringer i industrikonsesjonsloven som skal
forenkle saksbehandlingen for utbygging av små vannkraftverk, og
jeg er glad for at et flertall stiller seg bak dette forslaget.
Endringen vil medføre at nye kraftverk med installert effekt opp
til ca. 5 MW ikke lenger vil trenge konsesjon etter industrikonsesjonsloven,
men vil behandles av NVE etter vannressursloven. Hensynet til natur
og miljø vil fortsatt bli ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling
etter denne loven.
Et mindretall har blåst opp problemstillinger
knyttet til hjemfallsinstituttet når det gjelder dette forslaget
til lovendring. Jeg vil derfor presisere at lovforslaget ikke innebærer
noen endring av hjemfallsreglene, men endrer grensen for hvilke
vannfall som skal være konsesjonspliktige etter industrikonsesjonsloven.
I dag er mikro- og minikraftverk unntatt fra
denne type konsesjonsbehandling, dvs. at utbygginger opp til 1 000
naturhestekrefter ikke blir omfattet av krav om hjemfall. Når et
flertall nå ønsker å heve denne grensen opp til 4 000 naturhestekrefter,
er det ingen dramatikk i dette, selv om enkelte partier gjør sitt
beste for å blåse opp problemstillingen. Denne type utbygginger
er helt i nedre ende av skalaen hva angår vannkraftutbygginger. Her
er det snakk om små inngrep, som regel helt uten reguleringer, ofte
med lokale grunneiere som investorer eller medinvestorer - altså
et viktig bidrag til verdiskaping i distriktene.
Det har vært bred enighet om at det må bli
enklere å etablere mini-, mikro- og småkraftverk. Da er det viktig at
man ikke bare snakker om forenklinger, men faktisk foretar de nødvendige
lovendringer som vil gi konkrete forenklinger for dem det gjelder.
Det gjør Regjeringen og stortingsflertallet med denne lovendringen.
Når det gjelder den foreslåtte endringen i
vassdragsreguleringsloven, vil denne åpne for at departementet kan godkjenne
prosjekter på over 20 000 naturhestekrefter uten å forelegge dette
for Stortinget, dersom prosjektet som sådant ikke er kontroversielt.
I praksis vil dette ofte være saker som fornyelse av tidligere gitte
reguleringskonsesjoner og andre søknader om konsesjon etter industrikonsesjonsloven
for tidligere utbygde vannfall. Denne lovendringen vil medføre en
forenkling og en rasjonell arbeidsfordeling mellom departement og
storting, og jeg er glad for at et flertall stiller seg bak denne
lovendringen.
Knut Werner Hansen (A) [11:23:46]: Ot.prp. nr. 54 beskriver to hovedproblemstillinger.
Den ene er heving av konsesjonsplikten fra 1 000 til 4 000 naturhestekrefter.
Den andre gjelder problemstillinger rundt hvilke større saker -
20 000 naturhestekrefter - som skal forelegges Stortinget. Utgangspunktet
for begge er at man ønsker å få en enklere saksbehandling og redusert
saksbehandlingstid. For den første gjelder også det, som saksordføreren
påpekte, et ønske om å legge bedre til rette for mindre kraftverk
og såkalt småskala næringsvirksomhet.
Odelstingsproposisjonen så rimelig politisk
ufarlig ut da den kom oss i hende tidligere i vår. Forslagene som proposisjonen
inneholder, hadde vært på høring. 32 uttalelser var kommet inn.
Bortsett fra fylkesmannen i Vest-Agder, hadde ingen av høringsinstansene
avgjørende innvendinger mot forslagene.
Man kan undres på om årsaken til denne enigheten
i høringsprosessen skyldes det faktum at det politiske sprengstoffet
i denne saken, nemlig problematikken rundt hjemfall, ikke var drøftet,
eller iallfall ikke var løftet godt nok fram, i proposisjonen. Mitt
svar på den undringen er klinkende klart: Dersom hjemfallsproblematikken
hadde vært drøftet og konklusjonene hadde kommet fram i forslaget,
ville høringsrunden høyst sannsynlig ha skapt en helt annen debatt
og gitt helt andre tilbakemeldinger. Saksordføreren gjentar i sitt
innlegg at det som ligger i denne saken, i proposisjonen, ikke endrer
hjemfallsproblematikken. Det får stå for saksordførerens regning.
Sosialistisk Venstreparti sier i sine merknader
at de finner det oppsiktsvekkende at endringene i hjemfallsreglene
ikke omtales i proposisjonen, og at Regjeringen fremmer et slikt
forslag mens et offentlig oppnevnt utvalg er i gang med å utrede
hjemfallsreglene. Arbeiderpartiet har ikke gått inn i disse merknadene,
men vi vil allikevel være helt klare på at vi stiller de samme spørsmålene.
Hvorfor har man ikke drøftet det, og hvorfor gjør man dette mens
utvalget jobber med spørsmålene?
Vi har ikke fått noen klare svar på det så
langt i prosessen, og vi får det neppe i dag heller. Et mindretall
i komiteen har via korrespondanse med Olje- og energidepartementet
måttet dra noen svar ut av departementet. Det burde være unødvendig.
Jeg har ingen problemer med å se at dette er
god Høyre-politikk, som Fremskrittspartiet kan omfavne med øynene
lukket. Jeg slutter likevel ikke å undre meg over at Kristelig Folkeparti,
med sin politiske forankring, kan gå inn for et forslag som omhandler
endring i hjemfallsretten. Det mens et utvalg er i arbeid, og uten
at problemstillingen er utredet. Jeg forbauses gang etter gang over at
Kristelig Folkeparti har ryggrad til å bære fram ren Høyre-politikk.
Slik saken står etter behandlingen i komiteen,
er det etablert et flertall for Regjeringens forslag med hensyn
til den første biten - heving av konsesjonsplikten fra 1 000 til
4 000 naturhestekrefter. Det øvrige er det enighet om. Jeg beklager
at man er enige om denne hevingen - ikke fordi det skal innebære
en forenkling for folk, men fordi det griper inn i hjemfallsproblematikken.
Jeg ser utover det ingen hensikt i å argumentere mer rundt den problemstillingen
i denne omgang. Frontene er bestemt, og flertallet er låst.
La meg bare avslutningsvis få slå fast at Arbeiderpartiet
er for å redusere saksbehandlingstiden for vannkraftutbyggingssaker,
men mener det må kunne gjøres på en slik måte at det ikke berører
hjemfallsreglene. Vi vil komme tilbake til spørsmålet som omhandler
industrikonsesjonsloven og hjemfall, når Hjemfallsutvalgets innstilling
skal behandles av Stortinget.
Arbeiderpartiet støtter som sagt forslagene
rundt 20 000 naturhestekrefter-problematikken. Jeg vil anbefale
min gruppe og alle andre å stemme mot komiteens tilråding i I -
det som gjelder 1 første ledd. Resten av forslagene i komiteens
tilråding vil jeg anbefale Arbeiderpartiets gruppe å støtte.
Øyvind Vaksdal (FrP) [11:28:21]: Jeg skal ikke bruke lang tid. Jeg er i dag
svært tilfreds med at et flertall nå bidrar til en forenkling av
regelverket for bygging av mindre kraftverk.
Allerede under behandlingen av energimeldingen
våren 2000 sa Stortinget, og jeg tror det var enstemmig, at man
i større grad skulle satse på mini-, mikro- og småkraftverk. Men
lite er dessverre blitt gjort av konkret handling før i dag. Jeg
har en rekke ganger, både i Stortingets spørretime og på andre måter,
påpekt det potensial som her ligger, men det har dessverre vært
liten vilje til å gjøre noe før nå.
I fjor vår, etter en vinter med kraftmangel
og skyhøye strømpriser, fremmet jeg, sammen med representantene Carl
I. Hagen og Øyvind Korsberg, et Dokument nr. 8-forslag, Dokument
8:71. Der tok vi opp økt vannkraftproduksjon generelt og mini-,
mikro- og småkraftverk spesielt. Under behandlingen av dette sa
et enstemmig storting at det var et betydelig kraftpotensial som
her kunne utnyttes. Samtidig påpekte et stort flertall, faktisk alle
unntatt Sosialistisk Venstreparti, hvor vanskelig det var å få realisert
slike prosjekter, i og med at man ved utbyggingen av småkraftverk
må igjennom like omfattende søknadsprosesser som ved store kraftutbygginger.
Jeg er derfor glad for at Odelstinget nå følger dette opp med konkret
handling gjennom denne lovendringen.
Utbygging av mini-, mikro- og småkraftverk
vil være viktig og bidra positivt til vår kraftbalanse, som er blitt betydelig
svekket de senere år. Spredt kraftproduksjon vil g mange steder
innvirke svært positivt på effektsituasjonen, som også kan være
vanskelig mange steder. Og sist, men ikke minst, er dette etter
mitt skjønn god distriktspolitikk, da slike prosjekter vil gi viktige
tilleggsinntekter til mange grunneiere i distriktene.
Jeg vil bare helt til slutt spørre statsråden
om han har vurdert å øke konsesjonsgrensen ytterligere. Fremskrittspartiet
har foreslått dette tidligere, og nå registrerer jeg med glede at
man g på Høyres landsmøte vedtok å øke grensen til 10 MW.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:30:58]: Eg tek opp forslaget frå SV og Senterpartiet
og varslar at SV vil stemma imot lova i det heile.
Saksordførar Meling seier at det ikkje ligg
nokon dramatikk i dette, at saka er blåst opp. Det må ho gjerne
synast. Men for SV ligg det ein del prinsipielle ting i denne lova
som me ønskjer å fokusera på, og som g Arbeidarpartiet sin representant
var inne på.
Landssamanslutninga av vassdragskommunar -
LVK - har uttalt seg kritisk i etterkant, då dei såg kva dette gjekk
ut på. LO ønskjer denne saka send over til Heimfallsutvalet. Og
som Knut Werner Hansen frå Arbeidarpartiet her sa, burde det ha
vore ei kvalitetssikring knytt opp mot heimfallet, men det har det
altså ikkje vore i saka. Det har SV gjennom spørsmål skaffa informasjon om.
Regjeringa og Steensnæs prøvde for ei tid sidan
å få til ei hurtigbehandling av heile heimfallsinstituttet. På få månader
skulle Stortinget behandla dette, med korte fristar, og utan at
det var grundige vurderingar - her g med svært korte fristar -
frå høyringsinstansane.
Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og SV såg
på dette som uansvarleg politikk. Me ønskte eit anna opplegg. Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og SV sørgde for at Regjeringa måtte setja ned
eit breitt samansett utval for å gå gjennom heimfallsinstituttet.
Det var altså noko Regjeringa måtte gjera etter styring frå Stortinget.
I saka i dag gjev regjeringspartia og Framstegspartiet fleire
norske fossar unntak frå konsesjonsvilkåra, og desse vil ikkje få
heimfall. Spørsmålet blir då: Betyr det at dei kan bli eigde av
utalandske selskap? Svaret er ja! Det er klokskapen frå 1917 som
Regjeringa no svekkjer.
SV sviktar distrikta, seier statsråden i media.
Dersom eigarskapen til fossane var uviktig, høyrest ein slik påstand
riktig ut. Eigarskap for denne regjeringa er ikkje så viktig. Denne
regjeringa ønskjer privatisering, ho ønskjer ei AS-ifisering. Statkraft,
som eig den største småkraftaktøren, ønskjer Kristeleg Folkeparti
å AS-ifisera for så å selja seg ut, slik Kristeleg Folkeparti og
andre parti gjorde med Statoil. Regjeringa har eit truverdeproblem
når det blir sagt at heimfallsinstituttet ikkje blir svekt. Når Regjeringa
legg til rette for ei privatisering av Statkraft, som eig den største
utbyggjaren av småkraftverk, Småkraft AS, legg ein til rette for
sal av norske fossar. Då svekkjer ein heimfallsinstituttet. Det
er jo enkel logikk.
SV sviktar ikkje distrikta. Det er regjeringspartia
og Framstegspartia som gjer det. På kort sikt kan det vera at dei
styrkjer distrikta, men på lang sikt sikt blir distrikta svekte.
Det SV gjer, er det som er ansvarleg og langsiktig. Me vil ikkje
leggja til rette for sal av norske fossar. Korfor kan me ikkje la
denne saka gå til Heimfallsutvalet? Kva er det som er så viktig?
Det håper eg statsråden kjem inn på i innlegget sitt. Korfor må
denne saka bli hasta igjennom, når me faktisk har eit heimfallsutval
som kunne sett på saka, noko bl.a. LO har ønskt seg?
SV er, som fleire har vore inne på, for auka
utbygging av mini- og mikrokraftverk, men ikkje med alle middel. Her
i dag blir prisen for høg!
Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har
tatt opp det forslaget han selv refererte til.
Bror Yngve Rahm (KrF) [11:35:54]: Odelstinget behandler i dag forslag fra Olje-
og energidepartementet om endringer i industrikonsesjonsloven og
vassdragsreguleringsloven om å heve grensen for konsesjonsplikt etter
industrikonsesjonsloven fra 1 000 til 4 000 naturhestekrefter. Videre
foreslås det at det ikke lenger er en plikt for konsesjonsmyndigheten
å forelegge alle saker over 20 000 naturhestekrefter for Stortinget
før konsesjon gis.
Regjeringens forslag berører mange grunneiere
som sitter med betydelige muligheter for etablering av små kraftverk,
men som til nå har følt seg hindret av kompliserte og omfattende
konsesjonsprosesser. I proposisjonen søkes det derfor å tilrettelegge
for en enklere behandlingsprosedyre, samtidig som konsesjonsfritaket
heves til 5 MW installert effekt. Dette innebærer at denne type
utbygginger bare behandles etter vannressursloven og delegeres NVE
som vedtaksmyndighet.
Regjeringens forslag om å øke konsesjonsgrensen
til 4 000 naturhestekrefter vil styrke økonomien i flere småkraftanlegg
og gi et bedre økonomisk incentiv for utbygging av mindre vannkraftanlegg.
Dette er i tråd med Regjeringens strategi for å sikre økt kraftproduksjon
gjennom en bedre utnyttelse av vannkraftpotensialet, slik det også
framkommer i forsyningssikkerhetsmeldingen.
Samlet sett representerer småkraftpotensialet
et viktig bidrag til kraftforsyningen. Imidlertid utgjør det enkelte prosjekt,
relativt sett, lite kraft. De fleste prosjektene utgjør heller ikke
miljømessige negative konsekvenser av et omfang som krever mer omfattende
behandlingsprosedyrer og konsesjonsplikt. Dette hensynet er fortsatt
ivaretatt gjennom Regjeringens forslag om en økning av konsesjonsgrensen.
Det er videre grunn til å understreke de næringsmessige positive
effekter forslaget vil ha for grunneiere og distrikter som lenge
har etterspurt de endringer som Regjeringen og stortingsflertallet
nå legger til rette for.
Det har underveis blitt hevdet - og det gjentas
også i dag - at Regjeringens forslag representerer en trussel mot
norsk eierskap til vannkraftressursene, og at utenlandske oppkjøpere
står klar til å overta arvesølvet vårt. Dette er feil. En økning
av konsesjonsgrensen, slik Regjeringen foreslår, berører fortsatt
svært små kraftanlegg som det ikke er noen indikasjoner på at utenlandske
aktører har nevneverdig interesse av.
Derimot kan det anføres at den ordningen Regjeringen legger
opp til, kan bidra til å styrke det norske eierskapet. Vannfall
hvor man trenger konsesjon, kan i dag ikke leies ut av private eiere.
En heving av konsesjonsgrensen vil derimot gjøre det mulig for private
grunneiere å leie ut vannfall med kraftgrunnlag inntil 4 000 naturhestekrefter.
Dette vil legge forholdene bedre til rette for små vannkraftanlegg,
uten at ressursen skilles fra eiendommen utover en begrenset tidsperiode.
Grunneiere har selv vært opptatt av at de ikke skal miste eiendomsretten
til sine vannfall. Noe omfattende salg av fallrettigheter som følge
av dette lovforslaget er det derfor svært lite grunnlag for å hevde
at det blir.
Det har blitt hevdet at Regjeringens forslag
er et resultat av hastearbeid. Også det er feil. Saken har vært
underlagt svært grundig behandling, bl.a. gjennom to høringsrunder,
hvorav første gangs utsendelse skjedde allerede for ett og et halvt
år siden. Det er interessant å merke seg at av til sammen 32 høringsinstanser
var det bare én som gikk imot Regjeringens forslag. Dette viser
at det er stor tilslutning til de endringer som også stortingsflertallet
i dag slutter seg til.
Det er heller ikke grunnlag for å hevde at
Regjeringen nå åpner for en snikprivatisering av norsk vannkraft.
Det er allerede i dag mange private eiere av småkraftverk. Jeg vil
anta at de som har uttalt seg kritisk til endringene, ikke vil frata
bønder og grunneiere deres kraftverk eller innføre konsesjonsplikt
for alle småkraftverk som i dag ikke har konsesjon etter dagens
ordning opptil 1 000 naturhestekrefter. Å hevde, som SV gjentar
i dag, at man har et prinsipalt standpunkt til dette, blir etter
min oppfatning feil, for da ville man også måtte gå løs på dem som
i dag har denne konsesjonsfriheten. Da hadde prinsippet vært gjennomført.
Jeg er glad for at det er bred tilslutning
i Stortinget til de endringer som Regjeringen foreslår i proposisjonen, og
jeg håper og tror at det vil kunne utløse ytterligere satsing på
småkraftproduksjon. Kraftsituasjonen trenger det, og distriktene
og grunneierne trenger dette som grunnlag for ny optimisme og næringsutvikling
i områder av landet som sårt har behov for en slik vitamininnsprøyting.
Marit Arnstad (Sp) [11:40:27]: Senterpartiet er positivt til at en bygger
ut mikro-, mini- og småkraftverk, og at en kan gjøre det på en enklere
måte, både fordi det er en viktig kilde til kraftproduksjon og kraftforsyning lokalt,
og fordi det er en viktig kilde til næringsutvikling i distriktene.
Det kan skje på flere måter. Forenklet saksbehandling har
blitt nevnt av komiteen flere ganger, og delegering av myndighet
er viktig. Også det å åpne for større grad av utbygging i sideelver
til vernede vassdrag vil være viktig, og så er sjølsagt spørsmålet
om hva som bør være den nedre grense for konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven,
viktig.
Men jeg må nok si at når jeg i dag opplever,
og også ser av innstillingen, at det er et visst forsøk på å gjøre dette
til en sak mellom dem som skal være for og imot at grunneiere og
bønder skal få lov til å bygge ut mikro- og minikraftverk, synes
jeg det er å skape en fåfengt polarisering. Det er jo ikke det dette
handler om. I Senterpartiet har vi ingenting imot at private kan
bygge ut mini-, mikro- eller småkraftverk. Der skiller vi oss fra
SV. Vi har ingenting imot at de kan utvikle sitt næringsgrunnlag. Når
vi likevel går imot 1 i dagens forslag til lovendring, er det
fordi vi mener at måten denne saken har blitt håndtert på fra Regjeringens
side, har skapt uklarhet og uro, og at det er helt unødvendig at
den nå skal kjøres igjennom i Stortinget i dag på den måten som
flertallet ønsker.
Senterpartiet ønsker at spørsmålet om hvorvidt
grensen etter industrikonsesjonsloven skal økes, bør utsettes, slik
at all rimelig tvil om dette forslagets forhold til hjemfallsretten
kan fjernes. Da ville det vært naturlig at dette forslaget hadde
blitt sett i sammenheng med spørsmålet om anbefalingene fra Hjemfallsutvalget,
og også lagt fram etter Hjemfallsutvalgets anbefalinger. Det hadde
vært en klok og fornuftig måte å behandle saken på.
Det virker også etter Senterpartiets mening
nokså tilfeldig at en har valgt å sette grensen for nedre konsesjonsplikt
akkurat til 4 000 naturhestekrefter. Det virker som det på en måte
er et tall som er tatt ut av luften, og etter vår mening er det
ikke særlig godt begrunnet fra Regjeringens side at det er akkurat
der en er nødt til å legge grensen.
Både når det gjelder spørsmålet om hvor den
nedre grensen bør ligge, og når det gjelder spørsmålet om disse bestemmelsenes
betydning i forbindelse med hjemfallsretten, kunne en enkelt og
greit ha fjernet all uro, all tvil og all uklarhet som har oppstått,
ved å knytte det opp mot Hjemfallsutvalgets anbefalinger. Det er
nokså vanskelig å forstå at det skal gå så mye prestisje i en sak
at en ikke skal kunne tillate seg å legge opp til en fornuftig saksbehandling.
Sjøl om en har hatt både en og to høringsrunder, er det jo slik
at saken har ligget i Stortinget i rimelig kort tid. Det er også
slik at det kunne vært naturlig å se den i forhold til Hjemfallsutvalgets
anbefalinger, sjøl om den har vært igjennom høring isolert sett
tidligere.
Så har en introdusert det nye ordet "naturhestekrefter".
Det er en digresjon, men jeg må få lov til å si til statsråden at
det er nok kompliserte uttrykk innenfor kraftbransjen uten at en
skal være nødt til å introdusere ett til. Kan vi ikke holde oss
til det gode, gamle GWh-uttrykket?
Uansett mener Senterpartiet at denne saken
bør være en påminnelse om at det vil være partier i denne salen som
ikke vil akseptere forsøk på noen raske svinger eller noen uklarheter
i spørsmål som kan berøre dagens hjemfallsrett. Sjøl om forslaget
fra Senterpartiet og SV i dag blir nedstemt, vil saken i alle fall
være en påminnelse om det.
Senterpartiet vil for sin del stemme imot
1 og for de resterende paragrafene i lovendringen.
Statsråd Einar Steensnæs [11:44:40]: Regjeringen vil legge til rette for utbygging
av små vannkraftverk. Slik utbygging er god distriktspolitikk og
styrker også kraftoppdekningen lokalt og regionalt. En tilrettelegging
krever forenklinger i konsesjonsbehandlingen. Slike forenklinger
har Stortinget tidligere etterlyst, og nå svarer Regjeringen. Regjeringen
har lagt fram forslag til endringer i industrikonsesjonsloven og
vassdragsreguleringsloven.
Det er ikke til å komme utenom at en omfattende
konsesjonsprosess vanskeliggjør etableringen av små kraftverk -
det vil alle som har vært ute i distriktene og snakket med bønder
og andre med rettigheter, ha opplevd.
Regjeringens forslag om å heve konsesjonsgrensen etter
industrikonsesjonsloven er ingen endring av hjemfallsreglene, slik
Senterpartiet og SV hevder. Jeg er den første til å gå på barrikadene
for at hjemfallsordningen skal videreføres kombinert med et sterkt
offentlig eierskap - det preget også Regjeringens forslag til hjemfallsordning.
Men det må samtidig være anledning til å la private eiere av mindre
vannfall uten hjemfallsvilkår fortsatt få disponere sine rettigheter
uten slike vilkår, slik det er i dag. Dette vil overhodet ikke svekke
det offentlige eierskapet til vannkraften. Det vi snakker om her,
gjelder bare nye vannkraftverk.
Endringen vi foreslår, innebærer at erverv
av vannfall under 4 000 naturhestekrefter og som tidligere ikke
har vært konsesjonsbehandlet, nå vil være konsesjonsfrie. Uten konsesjon
kan det heller ikke pålegges konsesjonsvilkår om bl.a. avgifter,
konsesjonskraft og hjemfall. Dette vil gjøre det lettere for gårdbrukere,
bønder og andre grunneiere i distriktene å utnytte mindre fallrettigheter de
selv eier.
Hvis vannfallet kan utnyttes til mer enn 1
000 naturhestekrefter, vil eieren etter gjeldende regler som oftest være
henvist til å selge fallrettighetene for å realisere verdien dersom
han eller hun ikke selv bygger ut for egen regning og risiko. Vannfall
som trenger konsesjon, kan ikke leies ut av private. Det er salg
som eventuelt vil være den største trusselen mot et nasjonalt eierskap
av fossefallene i distriktene, eid av dem som bor der. Et slikt salg
er fullt mulig i dag. En heving av konsesjonsgrensen vil gjøre det
mulig for grunneiere fremdeles å eie vannfallene og i stedet leie
ut vannfall med kraftgrunnlag inntil 4 000 naturhestekrefter. Lovforslaget
vil derfor legge forholdene til rette for at grunneiere kan realisere
verdien av sine vannfall ved tidsbegrenset bortleie, og slik at
eiendomsretten beholdes.
Det er viktig å merke seg at forslaget ikke
innebærer noen endring av konsesjonsplikten etter vannressursloven,
og hensynet til natur og miljø vil fortsatt bli ivaretatt gjennom
konsesjonsbehandling etter denne lov.
Den foreslåtte grensen på 4 000 naturhestekrefter
tilsvarer ca. 5 MW installert effekt. En ytterligere økning har
jeg ikke ansett som aktuell - for å svare representanten Vaksdal.
Et kraftverk på 5 MW installert effekt uten regulering vil ha en
årlig energiproduksjon på ca. 20-25 GWh, med en investering begrenset
til ca. 40-50 mill. kr. Størrelsen 40 GWh på slike småkraftverk,
som har virvlet rundt i debatten, er derfor ikke riktig, heller
ikke påstanden om investeringer i hundremillionersklassen. Det blir
heller ikke mer riktig ved at en slik påstand gjentas.
Kraftverk som etableres med regulering, vil
fortsatt pålegges konsesjon med vilkår om hjemfall etter vassdragsreguleringsloven
når regulering øker vannkraften med minst 500 naturhestekrefter.
De anlegg hvor det ikke vil pålegges konsesjon med vilkår om hjemfall,
begrenser seg derfor til nye elvekraftverk i størrelsesorden opp
til 25 GWh, som ikke utnytter reguleringer. Det er altså ingen grunn
til å frykte at dette svekker hjemfallsinstituttet. Det er heller
ingen grunn til å tro at endringen vil medføre noe salg av betydning,
verken innenlands eller utenlands.
Regjeringen foreslår videre at det ikke skal
være en plikt for konsesjonsmyndighetene å forelegge alle saker over
20 000 naturhestekrefter for Stortinget. Hensikten med dette forslaget
er å unngå at helt kurante saker forelegges Stortinget. Jeg er glad
for at Stortinget gir sin tilslutning til dette. Dette forslaget
vil sikre en rasjonell arbeidsdeling mellom regjering og storting,
hvor alle de kontroversielle sakene vil bli forelagt Stortinget.
Regjeringens forslag om heving av konsesjonsgrensen har
i den senere tid vakt overraskende stor oppstandelse, til tross
for at forslagene ble kjent for Stortinget allerede gjennom forsyningssikkerhetsmeldingen,
som ble lagt fram i desember i fjor, og etter at statsråden har
hatt mange innlegg om dette. Som det har blitt referert til, har
forslaget vært sendt på en bred høring. Det er altså det motsatte
av en "snikinnføring" som foreligger her. Dette er en sak som har
vært grundig forberedt, og jeg er også glad for den sterke støtten
forslaget har fått fra ordførere i Distrikts-Norge.
Sigvald Oppebøen
Hansen hadde her teke over presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sylvia Brustad (A) [11:50:05]: Bare la det være helt klart: Arbeiderpartiet
er for utbygging også av mikro-, mini- og småkraftverk. Vi er også
enig i at det er et potensial for mer kraft her, og vi er veldig
for å redusere saksbehandlingstiden i slike saker. Vi er nødt til
å få behandlet dette raskere for at vi skal få ut mer kraft også
på dette området, men vi er særdeles opptatt av at det må gjøres
på en slik måte at det ikke berører hjemfallsreglene i det hele
tatt. Det er der Regjeringa har vært noe uklar, og det ønsker ikke
vi å være med på. Vi ønsker at det skal være helt klart at vi skal
ha offentlig kontroll over våre vannressurser, og at vi på den måten
tar vare på arvesølvet vårt enten det er stort eller lite.
Mitt spørsmål er: Kan statsråden bekrefte at
det finnes andre muligheter for å redusere saksbehandlingstida også i
slike saker uten at en berører hjemfallsinstituttet?
Statsråd Einar Steensnæs [11:51:20]: Jeg er selvfølgelig glad for at Arbeiderpartiet
er positivt til forenkling - men når Arbeiderpartiet får anledning
til å slutte seg til et fornuftig forslag fra Regjeringen, konstaterer
jeg bare at partiet løper fra sin positive innstilling og utsetter
noe som nå svært mange med fallrettigheter i Distrikts-Norge ønsker
seg, enten det gjelder bønder eller andre.
Dette vil også være med og styrke det norske
eierskapet. I dag kan de med fallrettigheter selge til utlendinger, det
er ingenting som hindrer det i utgangspunktet. Interessen for dette
har vært begrenset. Arbeiderpartiet forsømmer muligheten for å få
til noe som kunne bety noe skikkelig for distriktsutbyggingen.
Ja, det er mulig å gjøre andre grep, men dette
er det som vil monne. Her slipper en en ganske frustrerende papirmølle
som mange med fallrettigheter gjerne vil unngå. En slipper konsesjonskraftforpliktelser,
og en slipper konsesjonsavgift. Det er altså både økonomiske og
administrative argumenter for at dette er et fornuftig grep.
Øyvind Vaksdal (FrP) [11:52:26]: Det er i dag mange som har planer om utbygging
av mindre kraftverk, og flere av disse har ventet i årevis. Noen
blir berørt av den lovendringen vi gjør i dag, og de er selvfølgelig
svært tilfreds med det som Odelstinget nå kommer til å vedta.
Det er imidlertid mange som i dag har søknader
inne, og som har fått signaler om at disse skal behandles etter gammelt
regelverk i enda en tid framover. De har derfor på telefon til undertegnede
uttrykt bekymring, og slike signaler har jeg også fått fra Foreningen
for småkraftverk.
Vil statsråden redegjøre for hvor snart denne
loven blir effektiv med hensyn til saksbehandlingen, og vil statsråden
forsikre om at de søknader som i dag er innlevert, blir behandlet
etter nytt regelverk? Alle må jo være tjent med at man slipper unødvendig
byråkrati ved først å behandle etter gammelt regelverk og avslå,
for deretter ved ny søknad forhåpentlig å gi et positivt svar.
Statsråd Einar Steensnæs [11:53:40]: Jeg kan bekrefte det representanten Vaksdal
sier, at det ute er mye begeistring og engasjement. Dette har skapt
en optimisme i bygdene som jeg synes det har vært veldig inspirerende
å kunne registrere. Det er skapt store forventninger til dette fordi
en del vannfall er i en slik klasse at det passer med en heving
opp til 4 000 naturhestekrefter.
Jeg vet også at det er en del som har søknader
inne, og de må selvfølgelig behandles slik som alle saker, etter gjeldende
lov. I i forslaget til odelstingsvedtak i dag, III, står det at
loven trer i kraft straks. Med andre ord: Denne loven trer i kraft
pr. dato, men de søknader som ligger inne, må behandles etter den
gjeldende lov. Men jeg skal selvfølgelig se på om det går an å finne
en forståelse som gjør at en ikke unødvendig bruker både paragrafer
og regler til å stoppe kraftanlegg som naturlig burde kunne gjennomføres.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:54:59]: Lat meg slå det fast: SV er for utbygging av
mini- og mikrokraftverk. Det har me vore heile vegen. Men me meiner
at det skal skje under ordna former, der me veit kva me gjer, 100
pst. I denne saka veit ikkje fleirtalet etter mi meining kva dei
no gjev seg ut på. Dette kan få konsekvensar.
Statsråden seier at Regjeringa er for ein sterk,
offentleg eigarskap. Nettopp i desse dagar har ein lagt fram forslag
om å AS-ifisera Statkraft. Ein ser frå denne regjeringa si side
ei svekking av eigarskapen - ei svekking av eigarskapen ein g såg
i Statoil-saka. Så her talar ein mot seg sjølv.
Heilt til slutt: Kva er hovudgrunnen for at
statsråden ikkje kan vera med og senda denne saka til Hjemfallsutvalget,
slik bl.a. LO har bedt om?
Statsråd Einar Steensnæs [11:56:16]: Det har vært hevdet at saken her har skapt
usikkerhet, uklarhet - en usikkerhet som må avklares.
Etter mitt skjønn er denne saken helt grei
og klar. Det dreier seg om å heve konsesjonsgrensen etter industrikonsesjonsloven,
slik at de som eier slike vannfall, kan eie dem, og at en slipper
å betale konsesjonsavgift, konsesjonskraft og levere inn konsesjonssøknad.
Dette har vært en sak som har vært nøye vurdert i halvannet år, hvor
alle høringsinstansene har vært positive, bortsett fra fylkesmannen
i Vest-Agder, og jeg har i flere foredrag med stortingsrepresentanter
til stede forklart dette. SV kan ikke være for mini- og mikrokraftverk
samtidig som de hever retorikken til å kalle dette for "snikinnføring". Jeg
tror det er det som har trigget en del av de politiske reaksjonene
også her i Stortinget. Dette dreier seg om å la det norske folk
få lov til å eie vannkraften i distriktene der hvor de bor. Derfor
er dette først og fremst god distriktspolitikk.
Knut Werner Hansen (A) [11:57:33]: Statsråden påpeker i sitt innlegg at en feil
påstand ikke blir riktigere om den gjentas flere ganger. Det kan
vi vel være enige om.
Statsråden gjentar budskapet om at forslaget
om en heving fra 1 000 til 4 000 naturhestekrefter ikke innebærer
endring i hjemfallsreglene. Vi mener den påstanden er feil, altså
en påstand som ikke blir riktigere om den gjentas, selv av en statsråd.
Statsråden bekrefter i sitt svar til representanten
Brustad at det er mulig med andre tiltak for å forenkle saksbehandlingen.
Spørsmålet er hvorfor ikke det er drøftet i odelstingsproposisjonen.
Til slutt: Statsråden gjentar postulatet om
at Arbeiderpartiet gjennom sin holdning i denne saken, og da går
det på hevingen fra 1 000 til 4 000, er imot god distriktspolitikk.
Det er også en feil påstand, og altså en påstand som ikke blir riktigere
selv om den gjentas av en statsråd.
Statsråd Einar Steensnæs [11:58:44]: Til spørsmålet om hvorfor ikke Regjeringen
har drøftet disse andre tiltakene som skulle forenkle prosedyren
og gjøre det enklere for personer/interesser med eierskap til fallrettigheter
å kunne realisere disse fallrettighetene uten å heve konsesjonsgrensen.
Jo, dette er drøftet i den såkalte forsyningssikkerhetsmeldingen.
Dette er en odelstingsproposisjon. I Odelstinget drøfter en lover,
og det er grunnen til at Regjeringen kom til Odelstinget for å be
om endring i lovene. Hjemfallsinstituttet som sådant har vi slåss
for skal beholdes. Det har vært noe politisk uenighet om det. Jeg
er glad for at denne regjeringen har valgt å fastholde hjemfallsinstituttet.
Hvordan dette hjemfallsinstituttet så skal gjennomføres, er det
veldig mange meninger om, og jeg vet at Hjemfallsutvalget sliter
med å komme ut med en klar anbefaling. Men jeg håper på at dette
storting og det neste vil fastholde hjemfallsinstituttet som en
viktig ordning for å beholde det nasjonale eierskapet til de norske
kraftressursene.
Marit Arnstad (Sp) [12:00:23]: Det siste er jeg helt enig med statsråden i.
Jeg synes det er positivt at statsråden så klart forplikter seg
fra Stortingets talerstol på at hjemfallet skal beholdes som en
sikkerhet knyttet til norske vannkraftressurser. Det må jo sjølsagt
i det også ligge en veldig sterk forpliktelse i forhold til hva
Regjeringen skal komme med når Hjemfallsutvalgets anbefalinger foreligger.
Statsråden er betydelig irritert. Samtidig
sier han at dette er en helt ukomplisert sak. Hvis den er så ukomplisert,
hva hadde det da kostet å ha ventet og så fremmet saken sammen med
Hjemfallsutvalgets anbefalinger, eller ventet og fjernet den tvil
og uro som saken tross alt har skapt? For det må en si at saken
har gjort. Det er det ene spørsmålet.
Det andre spørsmålet er: Hvorfor er det valgt
akkurat 4 000 naturhestekrefter? Hvorfor legger statsråden skjæringspunktet
akkurat der? Hvorfor må han gå såpass langt opp i forhold til dagens
nivå?
Statsråd Einar Steensnæs [12:01:33]: Hvis statsråden lyder noe frustrert, kan det
vel være noe i det. Årsaken er vel at begrunnelsen bak denne utsettelsen
er en henvisning til Hjemfallsutvalget - eller at man, som SV, vil
stemme imot. Det er denne retorikken og begrunnelsen for det som
jeg mener er helt urimelig, at dette på en måte skulle true det
norske eierskapet, mens det etter min mening, helt oppriktig, er
det motsatte som vil være tilfellet. Det er nettopp fordi det er
ukomplisert at jeg synes det er unødvendig å vente, for nå er det
så mange som ser mulighetene. Hvorfor skal vi nå legge dette til
en usikker framtid og hindre at det engasjementet som er skapt i distriktene,
skal kunne utløses?
Når det gjelder heving til 4 000 naturhestekrefter, henger
det sammen med en rekke tiltak som denne regjeringen har kommet
med. Nivået på 4 000 naturhestekrefter tilsvarer omtrent 5 MW. En
tidligere energiminister får unnskylde, men det er altså i forhold
til lovverket. Det korresponderer med at vi har latt slike kraftverk
få slippe både grunnrenteskatt og naturressursskatt, og nå tar vi det
tredje grepet ved å heve konsesjonsgrensen etter industrikonsesjonsloven.
Så her går det en rød tråd - eller en grønn tråd - gjennom flere
lovvedtak i Odelstinget.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed slutt.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Hallgeir H. Langeland (SV) [12:03:15]: Det er grunn til å forsøkja å få ei presisering
frå statsråden når det gjeld dette med det norske folks eigedom.
Eg er kjend med frå tidlegare at Kristeleg Folkeparti har vore med
og privatisert og selt ut det norske folks eigedom når det gjeld
Statoil, og no legg ein frå Regjeringas side opp til å AS-ifisera
Statkraft. Ein ønskjer altså å gå vegen for privatisering, der det
norske folk totalt sett skal eiga mindre av norske fossar. Presisjonsnivået
er litt lågt, etter mi meining, dersom ein legg i privatisering
at det framleis skal eigast av det norske folk sjølv om ein skal
ta inn utanlandsk kapital, slik som ein bl.a. har gjort i Statoil.
Problemstillinga er følgjande: Småkraft AS,
som Statkraft eig, er det selskapet som no skal byggja ut mest av dei
fossane som i dag får sine konsesjonar. Det som er statsrådens opplegg,
er å sørgja for at Statkraft blir privatisert. Det skal AS-ifiserast,
og då legg ein jo til rette for at nettopp dei småkraftverka som
Statkraft skal byggja ut, vil hamna på utanlandske hender, slik
som Kristeleg Folkeparti i si tid bidrog til at Statoil også gjorde.
Eg hugsar godt våren 2001, då Kristeleg Folkeparti saman
med Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV slo fast at Statkrafts
eigarstruktur og heimfalls- og konsesjonslovgjevinga skulle liggja
fast. Det sa Kristeleg Folkeparti i 2001. Meiner Kristeleg Folkeparti
det same, eller er det ei glideflukt ein har sett frå Kristeleg
Folkepartis side når det gjeld spørsmålet om privatisering, også
privatisering av norsk fossekraft?
Statsråd Einar Steensnæs [12:05:25]: Jeg tror ikke det er hensiktsmessig eller riktig
at en i Odelstinget starter en debatt verken om Statkraft eller
Statoil. Men jeg forstår at SV har et mer ideologisk utgangspunkt
for sitt standpunkt når de går imot Regjeringens forslag i dag.
La meg bare kort si at det fra Regjeringens
side ikke er foreslått en millimeter av delprivatisering av Statkraft med
det forslaget som ligger her. Det er snakk om en hensiktsmessig
omorganisering for å gi Statkraft de muskler de trenger for å gå
ut i et nordisk og europeisk marked for å gjøre en god jobb.
SV vil utstyre Statkraft med betydelig kapital.
Statkraft har som ambisjon å gå ut og kjøpe opp både i det nordiske
og europeiske markedet. Og så skal på en måte det som det åpnes
for her, være et problem for SV, når en ber om at norske fallrettigheter
forblir på norske hender gjennom en hensiktsmessig ordning!
Jeg får ikke dette til å henge sammen. Det
henger ikke sammen med mindre enhver delprivatisering blir sett
på som en torn i øyet for dem som ideologisk mener at hver eneste
vanndråpe i dette landet skal eies av staten, kommuner eller fylkeskommuner.
Ja, jeg er for et sterkt offentlig eierskap. Jeg tror det er bra
at både stat, kommune og fylkeskommune holder på sine fallrettigheter,
men jeg har ikke til hensikt å bidra til en politikk som utarmer distriktene
ved at staten legger sin hånd på disse fallrettighetene etter et
visst antall år, om det blir 60 eller 70 år. Hvis det skulle bli
hjemfall for disse små kraftverkene, vil bønder og andre med distriktsinteresser
fratas dette. Jeg har gitt opp SV, men jeg må si at jeg er oppriktig skuffet
både over Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som her kan utsette
og skape usikkerhet om noe som kunne bety noe virkelig positivt
for distriktene, i en tid da inntektene til bøndene og andre som
bor i distriktene, blir utarmet. De trenger noe positivt for å se
at her ønsker Regjeringen og Stortinget sammen å foreslå noe som
virkelig kunne bety noe for inntektsstrømmene, og på den måten styrke
bosettingen.
Marit Arnstad (Sp) [12:08:01]: Det er mulig at statsråden trodde vi nærmet
oss slutten av debatten, men nå har han sjøl bidratt til å forlenge
den.
Å si at det er Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
som skaper uklarhet og uro, er å snu tingene fullstendig på hodet.
Det er mulig at denne saken er helt ukomplisert. Det er mulig at
Kristelig Folkeparti og statsråden er store forsvarere av hjemfallsretten,
men det er kommunisert veldig dårlig over til Stortinget i så fall.
Den som har skapt uro og uklarhet her, er jo Regjeringen med sin
måte å legge fram denne saken på, med de begrunnelsene som er gitt,
med de uklare svar som er gitt om hjemfallsretten før vi kom til
statsrådens forsikringer her i dag, og også med det hastverket en
har hatt i behandlingen av saken. Så den siste påstanden fra statsråden
må jeg si var høyst urimelig.
Sylvia Brustad (A) [12:09:01]: Jeg slutter meg fullt og helt til det representanten
Arnstad nå nettopp sa. Jeg syns det var helt urimelige beskyldninger
overfor bl.a. Arbeiderpartiet.
Det å beskylde oss for å være for utarming
av distriktene fordi vi ikke nå på alle punkter støtter det forslaget som
Regjeringa har lagt fram, er høyst feilaktig. Jeg vil også si at
jeg kanskje ville ha tråkket litt varsomt hvis jeg hadde representert
en regjering som står for en så dårlig distriktspolitikk som denne
regjeringa faktisk gjør. Men det er en annen debatt.
Vi har hele tida kjempet for å få mer kraft
inn. Vi har også vært for, og vil fortsatt være for, at saksbehandlingstida
skal gå ned, også på dette området. Men statsråden har selv bekreftet
at det finnes andre muligheter å gjøre det på, uten at en berører
hjemfallsinstituttet.
Vi får komme tilbake til resten av dette når
saka om hjemfall kommer til behandling, men da håper jeg at statsråden
sparer oss for slike urimelige beskyldninger som vi nå nettopp har
hørt.
Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har
hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa
til 1 minutt.
Hallgeir H. Langeland (SV) [12:10:12]: Eg forstår at statsråden har gjeve opp SV,
som er dei orda han bruker. Det må han gjerne gjera, men eg synest
det er ein merkeleg måte å frigjera seg frå å argumentera for sitt syn
på. Han burde bruka tida si til å forklara kva denne regjeringa
faktisk gjer, men det bruker han altså ikkje tid på.
Når det gjeld det at SV skulle utarma distrikta,
som statsråden her påstår, det er - ja, eg får vel ikkje lov til
å seia slike ord, men det er ikkje tvil om at SV sin distriktspolitikk
er den ein burde ha. Reiser ein ut i distrikta, vil ein høyra skrika
om kor dårleg Regjeringa sin distriktspolitikk er. At ein i ein
sak uvørde går fram og liberaliserer heimfallslovgjevinga, er ikkje
eit teikn på at Regjeringa har ein offensiv distriktspolitikk, tvert
imot.
Eg registrerer at Kristeleg Folkeparti sin
politikk når det gjeld Statkraft, er å gå for privatisering. Det
får konsekvensar for distrikta.
Bror Yngve Rahm (KrF) [12:11:35]: Denne debatten har for så vidt utviklet seg
i en retning som kanskje var forventet, med utgangspunkt i engasjementet,
særlig fra SV, i forkant.
Det begynner etter hvert å bli ganske typisk
at når vi har én sak i Stortinget, velger SV stort sett å behandle andre
saker som ikke er til behandling i salen. I dette tilfellet er det
spørsmålet om Statkraft. Dermed får man faktisk oppmerksomhet bort
fra det bomskuddet som SV etter min oppfatning har foretatt i denne
sammenheng, når de i media har gått ut og sagt at det er snakk om
et stort utsalg av norske fossefall til utlandet. Dette er fullstendig
skivebom.
Jeg synes det er grunn til å understreke det
som statsråden gir uttrykk for, nemlig at den usikkerheten som skapes
gjennom dette spørsmålet om hva som skjer i framtiden med de gode
prosjektene som ligger på vent, og som man gjennom en årrekke har
søkt å få en avklaring i forhold til. Den avklaringen foretar Regjeringen veldig
tydelig i odelstingsproposisjonen. De partiene som nå på en måte
velger å skyve dette ut i det usikre, skaper faktisk usikkerhet
om hva som skal skje med dette potensialet i framtiden.
Det har etter min oppfatning en konsekvens,
som SV etterlyste. "Dette kan få konsekvensar", sa representanten
fra SV. Klart det skal få konsekvenser! Det skal få den konsekvensen
at vi skaper avklaringer i forhold til de mange som sitter på gjerdet
og venter på en avklaring, og det skaper ikke minst en positiv effekt
i forhold til kraftbalansen. Det kan vi gjøre nå, i motsetning til
mindretallet, som vil skyve denne effekten ut i tid, med den usikkerhet
og uklarhet som nettopp det skaper.
Derfor er det etter min oppfatning grunnlag
for det statsråden gir uttrykk for, at det skaper betydelig usikkerhet
i de distrikter hvor dette er mest aktuelt, og hvor man best kan
nyttiggjøre seg de initiativ som kommer fra Regjeringens hånd.
Statsråd Einar Steensnæs [12:13:37]: Jeg tror det dreier seg om å bestemme seg for
hva en vil. En kan ikke si to ting samtidig. For å få dette til
å fungere godt og for å kunne møte de forventninger som er ute,
tror jeg faktisk en må bestemme seg. En må bestemme seg for om en
vil lytte til Regjeringens argumenter og det som jeg har framført
i forhold til hva jeg tror vil skje, eller om en heller vil lytte
til dem som er imot, dem som mener at det er grunn til større skepsis.
Det er der jeg oppfatter både Senterpartiet og Arbeiderpartiet som
noe mer avventende. Der ligger nyansene. Men SV, som for så vidt
har trigget denne debatten og gjort at det ble en stor sak ut av noe
som ikke burde være det, har en helt annen innfallsvinkel.
Noe av det som jeg reagerte på, var tre påstander
fra SV. Den første var at det var en snikprivatisering, som sådde
tvil om de som faktisk eier slike rettigheter i dag, i det hele
tatt bør eie disse. At en hever dette fra 1 000 naturhestekrefter
opp til 4 000 naturhestekrefter, endrer ikke vesentlig på dette.
Jeg har ingen indikasjoner på det.
Det andre jeg reagerte på, var indikasjonen
om at vi sviktet hjemfallsretten, til tross for at SV og hele Stortinget
vet at dette har jeg kjempet for. Jeg synes faktisk det var ganske
grovt at det ble brakt inn en tvil, faktisk også av representanten
Arnstad, som sa at det er mulig at Kristelig Folkeparti ønsker å
forsvare hjemfallsretten. Ja, det er ikke bare mulig, det er viktig
for Kristelig Folkeparti å forsvare hjemfallsretten.
Det tredje som jeg reagerte på, var indikasjonen
om at dette skulle bety utenlandsk oppkjøp, uten at det var dokumentert.
Men det var rett før 17. mai, og jeg kan godt forstå at det ble
slått an nasjonale strenger som på en måte i den settingen indikerte
at her gjorde Regjeringen noe ubetenksomt. Høringsrunden avslørte
helt klart at dette fra Regjeringens side var vel begrunnet. Det
var derfor ikke grunnlag for at dette skulle blåses opp til en stor
sak. Og jeg skal nå rett før pinse - vi bør vel legge an en litt
mer forsonlig tone da - få si at slik sett fortjener ikke denne
saken så stor debatt på tampen av en lang vårsesong, men jeg er
likevel veldig glad for at denne saken ble endelig avsluttet nå.
Jeg er overbevist om at de som ønsker dette vurdert av Hjemfallsutvalget
- og jeg kjenner sammensetningen - kan være sikker på at når den vurderingen
kommer og dette blir drøftet i forbindelse med hjemfallet, vil konklusjonen
være den samme som den Regjeringen og flertallet i Odelstinget trekker
i dag.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til
sak nr. 1.
(Votering, sjå nedanfor)Berit Brørby gjeninntok
her presidentplassen.