Laila Kaland (A):
Eg vil stille
følgjande spørsmål til helseministeren:
Astma og bronkitt hjå born aukar, og
medfører store plager for dei som blir ramma.
På kva måte meiner helseministeren vi
kan førebyggje denne utviklinga?
Statsråd Gudmund Hernes:
Under
handsaminga av St.meld.nr.37 (1992-1993), Utfordringer i helsefremmende og
forebyggende arbeid, vart det vedteke at astma, allergi og
inneklimasjukdomar skal vere eitt av hovudsatsingsområda i det
helsefremjande og førebyggjande arbeidet i Noreg i åra framover. For å
følgje opp denne målsetjinga, sette Sosial- og helsedepartementet våren 1995
ned ei ekspertgruppe for å utarbeide ei oversikt over den kunnskapen som
eksisterer på området. Denne rapporten ligg føre no.
Dei fleste meiner at det har skjedd
ein auke i førekomsten av astma og allergi i store delar av verda. Ein er
likevel blitt meir varsam når det gjeld storleiken på auken. Til dømes
konkluderer ein ny britisk rapport med at auken kan ha vore 50 % i løpet av
dei siste 30 åra. Også i Noreg kan det sjå ut som om det har vore ein auke
i astma og allergisk sjukdom. Når fleire i dag får slike diagnosar, kan det
bety at det har skjedd ein reell auke i talet på dei som har slik sjukdom,
men det kan òg bety at fleire menneske i dag får rett diagnose og betre
behandling. Det er liten tvil om at det har funne stad ei endring i
diagnostikk og handsaming av astma og allergiske sjukdommar. Det at ein no
er meir merksam på plager som kjem av astma og allergi, kan, saman med endra
diagnosesetjing, forklare iallfall ein del av den auken vi ser når det gjeld
allergiske sjukdommar. Fordi vi ikkje har fullgode studiar av førekomsten
av astma og allergi over tid i Noreg, er det derfor noko uvisst om det har
funne stad ein reell auke når det gjeld astma og allergi i den norske
befolkninga, sjølv om ein auke er mogleg.
Men anten det er fleire som har astma
og annan allergisk sjukdom eller ikkje i Noreg, er desse sjukdommane eit
stort helseproblem: Dei er som gruppe ein av dei viktigaste folkesjukdommane
våre, og dei råkar i særleg grad barn og ungdom.
Effektive tiltak mot uvikling av astma
og allergiske sjukdommar har som føresetnad at vi kjenner årsakene til desse
plagene. Trass i mange populære meiningar har vi lite sikker kunnskap om
årsakene til at astma og allergi utviklar seg. Forsking om astma og
allergiske sjukdommar er derfor viktig. Dette feltet er derfor m.a. teke
med i Norges forskningsråd sitt nystarta forskingsprogram « Inneklima og
helse » og « Miljøforurensing og helse », som begge får monaleg økonomisk støtte
frå departementet.
Med grunnlag i rapporten frå
ekspertgruppa tar vi no sikte på konkrete tiltak som skal munne ut i ein
tverrdepartemental handlingsplan på området. Årsakene til astma og bronkitt
er særs komplekse, noko som inneber at ein må arbeide systematisk over ein
brei front samstundes og over lang tid. Dei fleste og dei beste tiltaka er
allmenne, dvs. tiltak som treff dei breie lag av folket. Det kan vere
lokale tiltak innan inneklima, inkludert tiltak mot passiv røyking,
forureining frå biltrafikk, utslepp av kjemiske stoff frå industri, og det
kan vere langsiktige tiltak, slik som areal og vegplanlegging, planlegging
av skulebygg der helsehensyn vert lagde inne frå første skisse, osb.
I tillegg til dette vil det vere
viktig å få ein snøggare og meir effektiv diagnostikk av allergiske
sjukdommar og kompetanseheving hos nøkkelpersonell. Mykje av grunnlaget for
helse seinare i livet når det gjeld astma og allergi, vert truleg lagt i den
aller første levetida, og både forsking og tiltak må derfor særleg ta for
seg tilhøve som gjeld dei små barna.
I dette ligg at det førebyggjande
arbeidet, herunder arbeidet med astma og bronkitt, må styrkjast i kommunane,
m.a. ved at kommunane tar dette med i sitt plansystem. Arbeidet til
departementet må ta sikte på å hjelpe og støtte kommunane i deira arbeid.
Mellom anna arbeider Statens helsetilsyn med ein metode for systematisk
kartlegging og vurdering av dei ulike miljøfaktorane i samanheng - ein
risiko-, sårbarheits- og ressursanalyse. På bakgrunn av denne kartlegginga
vil kommunane kunne lage tiltaksplanar. Kommunane har etter
kommunehelsetenestelova plikt til å arbeide systematisk førebyggjande.
Gjennom fagleg støtte og tilsyn vil staten følgje opp dette.
Laila Kaland (A):
Eg må få takke
statsråden for eit både godt og fyldig svar.
Eg er svært glad for at astma, allergi
og inneklimasjukdommar skal vere eit av hovudsatsingsområda i tida framover.
Eg kjenner godt til at astma og bronkitt inneber ein alvorleg situasjon for
dei familiane som blir ramma.
Eg er også glad for at ein på
tverrdepartementalt plan skal kome saman og diskutere problema. Eg trur det
er viktig at Samferdselsdepartementet og Helsedepartementet kjem saman og
diskuterer ikkje minst dei påstandane som ein har sett i avisene i det
seinare, f.eks. om bruk av piggdekk, om veldig dårleg inneklima i
barnehagane og om mange slike problem, som nok kan vere populistiske, men
det er viktig at vi iallfall får kartlagt slike plager som folk opplever som
svært urovekkjande.
Eg er også glad for at det blir peika
på at ein i kommunane må få større kompetanse når det gjeld helsetenestene,
slik at styresmaktene der i større grad kan gå ut med meir informasjon til
dei som blir plaga av desse problema.
Men elles: igjen takk for eit godt
svar.