Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 22. mai 1996

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til nærings- og energiministeren om ei sak som er viktig for alle som er opptatt av framleis å ha industri i Oslo:

Nok en tradisjonsrik Oslo-bedrift står i ferd med å forsvinne. Etter 90 års drift ser det ut til at Levahn Industrier A/S må lukke porten fra juni i år. Dette er en modernisert bedrift, med spisskompetanse på sitt område.

Hva har næringsministeren gjort for å ta vare på denne kompetansen og disse industriarbeidsplassene?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det viktigste Regjeringen gjør for å sikre industriarbeidsplasser i Oslo og resten av landet, er å gjøre det lettere å drive lønnsomme bedrifter. Det er nettopp dette Regjeringens solidaritetsalternativ handler om. Det handler om at vi gjennom samarbeid med fagbevegelsen får ned rentene, får ned prisstigningen og får ned kostnadene. På den måten blir det lettere å opprette og utvikle nye industribedrifter og sikre de eksisterende. I tillegg satser vi på kompetanse, forskning og utvikling og andre tiltak for å styrke industrien i Oslo og i resten av landet. Blant annet er det opprettet en egen landsomfattende investeringsordning, det er opprettet en egen investeringsordning for støtte til bedrifter i sentrale strøk, og Norges forskningsråd har virkemidler bl.a. rettet mot industribedrifter i Oslo. I tillegg har Oslo kommune trappet opp og utviklet sitt eget næringspolitiske virkemiddelapparat overfor bedrifter i Oslo.

Dette arbeidet gir nå resultater. For første gang på 20 år øker nå antallet årsverk i industrien i Norge. Investeringen i industrien vokser, og industriproduksjonen øker.

Selv om industrien totalt sett utvikler seg godt i Norge, er det selvfølgelig store variasjoner. Noe går godt, og noe går dårlig. Noen bedrifter utvider sin virksomhet, noen innskrenker eller legger ned. Slik vil det alltid være i en økonomi som utvikler seg.

Når det gjelder den konkrete bedriften Levahn Industrier, som representanten Folkvord spør om, har den fått lån fra SND. Eventuell ytterligere medvirkning fra SNDs side må SND vurdere dersom det blir aktuelt å videreføre virksomheten ved Levahn, men noen nye forespørsler har SND ikke fått.

Erling Folkvord (RV): Eg skal takke for eit svar der det heilt til slutt også vart plass for eit par setningar om den industribedrifta i Oslo som spørsmålet handlar om.

Levahn har opparbeidd seg kompetanse som det er vel verdt å ta vare på, og har m.a. gjennom mange år levert norskprodusert materiell til NSB. Da RV i februar 1994 tok opp situasjonen ved Levahn her i spørjetimen, svarte statsråd Opseth at det kunne vere nyttig med offentlege forskings- og utviklingskontraktar for at Levahn kunne

kome opp med produkt som er tilpassa NSB sitt behov

Hausten 1993 sa Næringsdepartementet om slike OFU-kontraktar at dei skal

bidra til å styrke norsk industris muligheter for leveranser til det offentlige samtidig som bedriftenes konkurranseevne i et større marked styrkes

Kva har næringsministeren gjort for at Levahn Industrier skulle få ein slik offentleg forskings- og utviklingskontrakt og dermed også styrke si konkurranseevne i ein større marknad?

Statsråd Jens Stoltenberg: For å få en forsknings- og utviklingskontrakt må man søke, og så langt jeg er informert, har Levahn Industrier ikke bedt om en forsknings- og utviklingskontrakt. Derimot bad de for noen år siden om å få et lån fra det daværende Industrifondet, nåværende SND. Det lånet fikk de, og for et år siden bad Levahn Industrier om å få avdragsfrihet for å få en lettelse, nettopp fordi de var oppe i økonomiske problemer. Den avdragsfriheten fikk de. Den bistanden de har bedt om gjennom avdragsfrihet fra statens side, har de fått, men de har ikke bedt om forsknings- og utviklingskontrakt, og da er det litt vanskelig å tildele bedriften det.

For øvrig har vi mange, mange tusen norske bedrifter. Vi har økt antall industriarbeidsplasser kraftig de siste årene, og forutsetningen er at bedriftene ber om kontrakter dersom de vil ha det.

Erling Folkvord (RV): Det var vel ein av statsråden sine partifellar som i alle fall i 1994 framheva moglegheita som ein forskings- og utviklingskontrakt kunne vere for Levahn. Men det mykje av dette handlar om, er om næringsministeren vil vere aktiv medspelar for å ta vare på og vidareutvikle ei såpass verdifull industribedrift som det er snakk om. Eg skal ta eit eksempel. I 1994, da NSB skulle skaffe eit større parti lastehengarar, la Levahn inn eit konkurransedyktig anbod. Men i sin europeiske iver let NSB ordren gå til det tyske Robel/Plasser & Theurer, som er påstått å ha 80 % av verdsmarknaden på jernbanemateriell. Seinare har mistanken om at Levahn og den tyske bedrifta vart forskjellsbehandla, vist seg å vere riktig. NSB aksepterte enklare teknisk utstyr frå den tyske bedrifta enn det dei ville akseptert frå den norske. Det er noko av bakgrunnen for dagens situasjon ved Levahn. Har næringsministeren på nokon måte følgt opp dette overfor forvaltningsbedrifta NSB? Dersom han ikkje har gjort det, vil han gjere det no?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg tror det har begrenset verdi om en statsråd mener noe om detaljene i hva slags teknisk utstyr NSB bør kjøpe. Da tror jeg lett vi ødelegger for NSB og bidrar til å svekke kollektivtrafikken og svekke jernbanen i Norge.

Det jeg har forsøkt i mine to svar å forklare representanten Folkvord, er at vi gjennom å få ned kostnadene, gjennom å bidra til investeringer, omstillinger, bidra gjennom forsknings- og utviklingskontrakter, bidra gjennom statlige investeringstilskuddsordninger som er opprettet bl.a. for Oslo, bidrar til å opprette mange tusen nye industriarbeidsplasser. Det er selvfølgelig alvorlig at det nå ser ut til å bli nedlagt en to-tre titalls industriplasser ved Levahn, men desto mer gledelig er det at det totale antall industriarbeidsplasser vokser med 6.000-7.000 i år. Det er et uttrykk for at selv om en del industriarbeidsplasser forsvinner, greier vi å opprette mange flere enn de som forsvinner, slik at det blir netto tilvekst.

: