Eilef A Meland (SV):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til olje- og energiministeren:
I 1984 ble det innsendt
konsesjonssøknad på utbygging av Jørpelandsvassdraget. Høringsrunden ble
avsluttet i 1988. Siden dette tidspunkt har saken ligget i departementet.
Det reises nå krav blant annet fra miljøorganisasjonene og Rogaland
fylkeskommune om en ny saksgjennomgang.
Vil departementet foreta en fornyet
konsesjonsbehandling av Jørpelandsvassdraget?
Statsråd Ranveig Frøiland:
Lyse Kraft
søkte i 1984 om konsesjon på erverv, regulering m.m. for utbygging av
Jørpelandsvassdraget. I 1993 oppretta Lyse Kraft og Scana Staal as
selskapet Jørpeland Kraft as, som fekk som formål å byggja og driva
kraftanlegg i Jørpelandsvassdraget. Jørpeland Kraft har kome inn som
konsesjonssøkjar. Selskapet er eigt med to tredelar av Lyse Kraft og ein
tredel av Scana Staal as.
Jørpeland Kraft ønskjer å gjennomføra
ei trinnvis utbygging av Jørpelandsvassdraget med rehabilitering av
kraftverket på Jørpeland først. Kraftverket er nedslite etter meir enn 75
års drift, og det er eit sterkt behov for opprusting av anlegget. Selskapet
har i tillegg søkt om konsesjon for ei større utbygging i
Jørpelandsvassdraget og tilliggjande sidevassdrag mot Lysefjorden, som
Stortinget av omsyn til den framtidige kraftoppdekkinga har gjeve fritak frå
Samla Plan-handsaming.
NVE gav si innstilling i saka til
departmentet i mars 1988. Den første høyringsrunden vart - som halde fram
av representanten Meland - avslutta i 1988. På bakgrunn av den tid det tok
før eigarinteressane til fallrettane i Jørpelandsvassdraget fekk si
avklaring, retta departementet i november i fjor ei oppmoding til dei
kommunane det galdt, Strand, Forsand og Hjelmeland, om å koma med
ytterlegare merknader til konsesjonssaka. Kommunane gav i samband med dette
uttrykk for at dei ikkje ønskte ei ny konsesjonshandsaming av saka.
Ingen av høyringsinstansane har gått
mot at konsesjon vert gjeven for det utbyggingsalternativet NVE har tilrådt,
men enkelte av høyringsinstansane har, særleg på bakgrunn av eit foreslått
vern av barskogområdet ved Longavatn som ligg sentralt i det planlagte
utbyggingsområdet, forslag til endringar i utbyggingsplanane. Det er òg
kome inn merknader til fleire av dei vilkåra som er foreslått for
konsesjonen.
Det er rett som representanten Meland
viser til, at Rogaland Jeger- og Fiskerforbund, Stavanger Turistforening,
Naturvernforbundet i Rogaland og no sist Rogaland fylkeskommune har bede
departementet om å gjennomføra ny handsaming av søknaden om konsesjon på
utbygging av Jørpelandsvassdraget.
Konsesjonshandsaming når det gjeld
vasskraftutbygging er svært ressurskrevjande. Eg går ut frå at heller ikkje
representanten Meland meiner at lang sakshandsamingstid i seg sjølv skal
medføra ny handsaming av saka. Spørsmålet om prosessen bør starta på nytt,
må derfor få sitt svar ut frå ei vurdering av om det føreligg føresetnader
som er endra så vesentleg at det grunnlaget som låg føre for avgjerda, ikkje
lenger kan brukast.
Sakshandsamingsreglane og krava til
konsekvensutgreiingar skal sikra eit best mogleg grunnlag for å vurdera
saka. Dei konsekvensutgreiingane av ei rekkje miljøspørsmål som ligg til
grunn for søknaden, dannar grunnlaget for å klårleggja verknadene av ei
eventuell utbygging. Utgreiingane vert gjennom høyringsrundane og
styresmaktenes handsaming nøye vurderte, og det er enno ikkje kome inn
opplysningar som etter departementet si vurdering skulle tilseie at heile
eller delar av prosessen bør verta starta på nytt.
Direktoratet for naturforvaltning er i
sluttfasen av handsaminga av barskogvernet i utbyggingsområdet, og dette
spørsmålet vil bli vurdert under departementet si vidare handsaming av
konsesjonssaka.
Olje- og energidepartementet tek sikte
på å fremja proposisjon for Stortinget om utbygginga før årsskiftet.
Eilef A Meland (SV):
Jeg takker for et
omfattende svar i en viktig sak når det gjelder utbygging av vassdrag i
Rogaland.
Det spesielle ved denne
utbyggingssaken, som også statsråden omtalte i sitt svar, er at
Jørpelandsvassdraget på grunn av kraftsituasjonen ikke gikk gjennom den
helhetsvurderingen som andre vassdrag i Rogaland gjennomgikk i forbindelse
med utarbeidelsen av Samlet Plan. Og bare det momentet er jo blitt anført
av miljøorganisasjonene og Rogaland fylkeskommune som tilstrekkelig for en
slik ny gjennomgang. Og da er bl.a. forholdet til barskogreservatet og
barskogvern kommet inn, i tillegg til at de nye lovbestemmelser knyttet til
konsekvensvurderinger er blitt betydelig forsterket i forhold til hva som
gjaldt på det tidspunktet. Det er derfor naturlig å spørre statsråden om
dette standpunktet er ugjenkallelig og ikke kan påvirkes av de uttalelser
som nå er kommet inn når det gjelder vurdering av de miljømessige
konsekvenser av naturinngrepene.
Statsråd Ranveig Frøiland:
Eg vil
berre understreka at det skal vera full konsesjonsbehandling av dette. Og
det er klart at alt som kjem inn til departementet i denne høyringsfasen, og
det Direktoratet for naturforvaltning jobbar med når det gjeld barskogvernet
i utbyggingsområdet, skal verta teke omsyn til.
Det som er kome inn til oss tilseier
ikkje at ein må gå gjennom ein ny full runde. Men det er klart at ved
behandling av konsesjonen skal ein ta omsyn, og eg er innstilt på å ta omsyn
til kva dei ulike høyringsinstansar meiner. Så alt skal behandlast i ein
fullt forsvarleg konsesjonsrunde, og vi meiner at etter dei opplysningar vi
har, kan ein ta vare på desse interessene utan å gå i gang med ein heilt ny
runde.
Eilef A Meland (SV):
Innebærer dette
at statsråden vurderer situasjonen slik at de nye regler knyttet til
forsterket konsekvensvurdering ikke kan påvirke det endelige standpunkt som
departementet vil ta omå fremme saken for Stortinget innen utgangen av 1997?
Dessuten vil jeg spørre om ikke de
nåværende planer for utbygging påvirker om man skal ta en full gjennomgang
av denne kraftsaken, ikke minst når utbyggerne gjør det klart at det ikke er
aktuelt med utbygging før i år 2005 - dvs. man kan ikke si at det eksisterer
hast i denne saken.
Statsråd Ranveig Frøiland:
Om det
hastar vil ikkje eg ha noka meining om. Tida går fort når ein skal regulera
slike ting, det fekk vi merka i førre veke da departementet fekk påtale for
at det hadde gått altfor lang tid å få slike saker ferdige, så eg veit ikkje
korleis vi skal definera kva som er lang tid eller ikkje.
Det eg har sagt - og det er riktig -
er at vi har sendt dette ut til dei kommunar det gjeld og dei seier at dei
ikkje ønskjer ny konsesjonsbehandling av dette. Men sjølvsagt skal alt som
er kome inn når det gjeld høyringsinstansar, takast vare på i den endelege
utgreiinga som skal gjerast - og den endelege konsesjonsbehandlinga skal
sjølvsagt vera fullt forsvarleg. Og vi tek sikte på, slik som framdrifta er
no, å koma til Stortinget med saka før årsskiftet.