Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 4. november 1998 kl. 10

Dato:
President: Hans J. Røsjorde
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 2

Anne Helen Rui (A): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

«Østlandets fiskeridistrikt har 2-3 pst. av fiskeflåten i landet. Men havnene i dette området får svært få midler til å forbedre sine havner. I Nevlunghamn i Larvik er fiskerihavna nå så grunn at mudring er tvingende nødvendig for at de store fiskebåtene skal kunne få levert fisken til fiskemottaket, slik at fiskemottaket og arbeidsplassene kan bestå.

Hvorfor blir Østlandets fiskeridistrikt nedprioritert, og vil statsråden omprioritere slik at havna i Nevlunghamn kan bli utbedret i 1999?»

Statsråd Peter Angelsen: En av de viktigste utfordringene for Fiskeridepartementet og Kystverket er å tilrettelegge for økt verdiskaping i fiskerinæringen gjennom bl.a. utbygging og vedlikehold av fiskerihavner, slik det også ble påpekt i St. meld. nr. 46 for 1996-97, Havner og infrastruktur for sjøtransport.

Det er i dag et stort behov for utbygging av fiskerihavner. I hovedsak gjelder det eksisterende havner, og behovet er knyttet til både utdyping og molobygging. Det er også et betydelig etterslep i vedlikehold.

Nevlunghamn var ført opp som ett av flere prosjekter for utbedring i Kystverkets disponeringsplan for 1998, det såkalte «utrykt vedlegg» til St. prp. nr. 1 for 1997-98. I 1997 ble moloene i Årviksand, Hasvik og Hammerfest påført store og kostbare stormskader, for ca. 30 mill. kr. I tillegg til dette har det vært en forsert framdrift og kostnadsøkning ved enkelte igangværende anlegg. Dette har ført til at Nevlunghamn og svært mange andre prosjekt måtte tas ut av arbeidsplanen for 1998.

Nevlunghamn er ikke ført opp igjen i Kystverkets disponeringsplan for 1999. Dette har sammenheng med at Larvik og Brunlanes nå er slått sammen til ett havnedistrikt hvor fiskeriaktiviteten er spredt på flere havner, samtidig som fritidsbåtflåten er en sterk pressgruppe innen bruk av havnene. Kystverket har derfor bedt om at det utarbeides en plan for at bruken av havnene skal kunne ses under ett. Kommunen har satt i gang dette arbeidet, men Kystverket har ikke funnet det riktig å gå inn og prioritere arbeid i enkelthavner i kommunen før endelig plan foreligger.

Anne Helen Rui (A): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er egentlig særdeles lite tilfreds med det svaret jeg fikk. Det er ganske mange år siden Larvik ble en storkommune, og sånn sett syns jeg det er utrolig å kunne få til svar at det nå skal være en hemsko for at Nevlunghamn havn skal kunne utbedres.

Nevlunghamn havn er en landingsplass for kreps og for reker. Det er et stort marked rundt Nevlunghamn for ferske fiskevarer. Jeg syns det er helt utrolig at man ikke har råd til de 400 000 – 500 000 kr det vil koste å kunne lande de store fiskebåtene som kommer inn til Nevlunghamn fra hele østlandsområdet. Og med det markedet som er der, syns jeg det rett og slett er en diskriminering av oss i østlandsområdet.

Statsråd Peter Angelsen: Jeg kan godt forstå den frustrasjon som mange kanskje føler på grunn av at det tar år før et havneprosjekt blir gjennomført, men dessverre er det slik og har vært slik fra Finnmark og den russiske grensen, langs hele kysten og til svenskegrensen. De midlene som staten har stilt til disposisjon over havnebudsjettet, har ikke vært nok for å imøtekomme de ønsker om utbygging som har vært. I årets budsjett har vi imidlertid økt bevilgningene med 15 mill. kr for å kunne imøtekomme ønskene på en bedre måte. Samtidig har Kystverket lagt opp til en mer rasjonell gjennomføring av havneutbyggingen ved å fullføre prosjektene. Det innebærer at færre prosjekt kan tas inn samtidig til utbygging, men vi regner med at det ved å rasjonalisere på denne måten skal bli rom for flere prosjekt og få dem fullført.

Anne Helen Rui (A): Men når det distriktet har 2-3 pst. av fiskeflåten og de greier å få 1 mill. kr av de pengene som er satt av til havnedistriktsutbedringer, syns jeg ikke det rimer. Tenk 2-3 pst. av 170 mill. kr – litt mer burde gå til østlandske fiskeridistrikt. Det er også ansatt innvandrere i dette fiskemottaket, og da er det faktisk våre innvandrere som egentlig lider for at det ikke går an å finne en liten pott penger til en liten havn i østlandsdistriktet. Det er kun én havn i østlandsdistriktet som i det hele tatt får penger på 1999-budsjettet.

Statsråd Peter Angelsen: Nå er jeg ikke enig i at man bør regne prosentregning slik som representanten gjør. Vi må se det ut fra hvor vanskelig det er å skape havner i de forskjellige fiskeridistriktene, ved å se på kostnadene for å bygge en havn, f.eks. i Finnmark. I Vardø er det brukt flere titalls, kanskje flere hundretalls mill. kr for å bygge ut Svartneshavna. Når det gjelder Berlevåg, som kanskje er et av de vanskeligste prosjektene, har man på samme måten gjennom år brukt titalls mill. kr for å skape den havnen som Berlevåg har fått i dag. Høsten 1996 og mesteparten av 1997 fikk vi stormskader på tre moloer i Nord-Troms og i Finnmark som til sammen kostet 30 mill. kr, og de må selvfølgelig gå foran nye prosjekt. Hvis man ikke reparerer de skadde moloene, kan man risikere en fullstendig rasering av moloene, og selvfølgelig da ødeleggelse av havnene. Så det er bakgrunnen for at vi kun har tre nye prosjekt i arbeidsplanen for 1999.

: