Torbjørn Andersen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«Det norske brannkorpset består
av 2 500 profesjonelle brannfolk og 10 500 deltidsansatte. Det stilles
ingen krav til utdannelse for deltidsansatte. Undersøkelser
viser at 90 pst. av de deltidsansatte ønsker mer opplæring
for å kunne takle oppgavene sine bedre. Disse ønsker å gjennomføre
tilsvarende grunnkursopplæring som det de profesjonelle
brannmenn må fullføre.
Kan statsråden redegjøre
for dette behovet og om departementet mener at den opplæring
de frivillige brannfolkene får, er forsvarlig?»
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: I 1995 ble det vedtatt en ny forskrift om organisering
og disposisjonering av brannvesen som også regulerer krav
til opplæring og kompetanse for brannpersonell. Bestemmelsen
om utdanning og kompetanse for deltidsbrannpersonell ble ikke satt
i kraft, da innholdet i ordningen og finansieringen måtte
utredes nærmere.
Det tilbys i dag ingen organisert og felles
fastsatt opplæring for deltidsbrannpersonell. Utdanningen
av deltidsbrannpersonell er regulert i de gamle forskriftene om
krav til faglige kvalifikasjoner for personell i brannvesenet fra 1977.
Denne stiller kun krav om at deltidsbrannpersonell det første året
skal ha gjennomgått en grunnopplæring i eget eller
annet brannvesen. Norges Brannskole tilbyr imidlertid et frivillig
brevkurs samt et praktisk fem dagers kurs som er ment å være
en praktisk avsluttende opplæring for deltidspersonell
etter at brevkurset er fullført.
Det er på det rene at denne opplæringen
ikke er god nok. Det ble derfor i 1996 nedsatt en arbeidsgruppe
bestående av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern
og Norges Brannskole for å kartlegge opplæringsbehovet
og framlegge et løsningsalternativ.
Arbeidsgruppen har foreslått en opplæringsmodell bygd
opp av moduler bestående av stor grad av selvstudium, kveldsundervisning,
lørdagssamlinger og en avsluttende ukessamling. Dette innebærer
at opplæringen vil skje lokalt og spredt over hele landet.
Det foreslås imidlertid at Norges Brannskole i Tjeldsund
skal være et sentralt koordinerende ledd og ha ansvaret
for utvikling av læremidler.
Norges Brannskole skal derfor i 1999 starte
arbeidet med utarbeiding av læreplaner og koordinering/utvikling av
læremidler som skal benyttes i opplæringen av
deltidspersonell. Læremidler som brukes til utdanning av heltidspersonell,
vil så langt mulig også brukes av deltidspersonell.
Deltidsbrannpersonell vil kunne begynne med første del
av opplæringen, altså selvstudiet, i 1999 når
undervisningsmateriellet foreligger.
Det er en krevende og omfattende reform å utdanne 10 500
deltidsbrannfolk, og utdanningen må derfor tas trinnvis
over noe tid. Dette innebærer at brevkurset kan settes
i gang i 1999, men at avsluttende ukessamlinger må utsettes
noe.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret, og er glad for at statsråden
deler min bekymring vedrørende dette området,
og jeg skjønner at ting er på glid.
At jeg tar opp dette spørsmålet,
har sin bakgrunn i den informasjon jeg har innhentet bl.a. fra Direktoratet
for brann- og eksplosjonsvern. De henviser til en undersøkelse
som viser at nær 90 pst. av det frivillige brannvesen
etterlyser en bedre utdannelse. Og det er jo, som statsråden
var inne på, en minimal utdannelse eller opplæring
de får i dag. Jeg mener selvsagt det er viktig å lytte
til dem det gjelder. Og jeg tror det er en god prosess på gang.
De signalene som kommer fra dem som deltar i det frivillige brannvesen,
er det selvsagt grunn til å ta alvorlig, og det synes det
som de blir.
Når det gjelder den forebyggende effekten
som en slik opplæring kan ha, kan statsråden si
noe om de deltidsansatte kan få mer opplæring
i å drive forebyggende virksomhet?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg er enig med spørreren, og når
90 pst. av dem som driver deltidsbrannvesenet, etterlyser
og ønsker opplæring, tar jeg det som et tegn på at
oppslutningen om det tilbudet som vil komme neste år, vil
bli stor. Og som sagt jobber Norges Brannskole nå med å få ferdig
læreplaner og få læremidler som kan benyttes
til slik opplæring. Utgangspunktet er at de prøver å bygge
mest mulig på utdanningen for heltidspersonell. Da regner
jeg med – uten at jeg i detalj kan fagplanene for brannpersonell
i Norge, for det kan jeg ikke – at ikke minst forebygging
også er en del av dette arbeidet. Det tror jeg det er viktig
at alle som er tilsatt i brannvesenet, kan mye om.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret og vil bare understreke
at når det gjelder utviklingen av branntilfeller i Norge,
er den langt fra de nasjonale målsettinger som ligger til
grunn på dette området. Norge er faktisk et av
de land som det brenner aller mest i. Det er dermed store utfordringer
vi må gripe tak i på dette området. Jeg
er glad for de signaler som er kommet fra statsråden, og
håper at det skjer en oppgradering av utdannelsen når
det gjelder spesielt de deltidsansatte brannfolkene.
Jeg vil bare få påpeke at
forholdene rundt i mange kommuner fortsatt er slik at både
de kvalitative og de kvantitative manglene kanskje spesielt ved
det forebyggende arbeidet, er ganske store. Så det er mye å gjøre,
og jeg håper at det som statsråden har vært
inne på i sin redegjørelse og i sitt svar til
meg, virkelig blir fulgt opp.
Presidenten: Statsråden nikkar, så det
går vi då ut frå.
Då går vi over til spørsmål
14.