Anders B. Werp (H) [14:47:02 ] : Vi stortingsrepresentanter
kan diskutere mangt og være uenige om mye, men det er en ting vi
har til felles: Vi har alle deltatt i valgkamp, for de fleste av
oss svært mange valgkamper. Argumentene og motargumentene er våre
våpen, og resultatet bestemmes av velgerne. Etter valget kan den
politiske arbeidsdagen starte i trygg forvissning om at folkeviljen
har formet det politiske landskapet de neste fire år.
Denne syklusen har dannet en trygg
ramme for folkestyre og demokrati. Kontrakten med velgerne er ivaretatt
– kontrakten med velgerne og ingen andre. Det har nesten vært utenkelig
at andre krefter skulle manipulere valgkamp og valgresultat.
I løpet av de siste månedene har
vi imidlertid fått stadige og urovekkende påminnelser om at russiske
interesser kan ha grepet inn i det amerikanske presidentvalget.
Den 6. januar i år ble en nedgradert amerikansk etterretningsrapport
offentliggjort. Her heter det at Russlands president ga personlig
ordre om cyberangrep for å påvirke valgutfallet i USA – USA: en
supermakt, en atommakt, verdens største økonomi, vår viktigste allierte
og et modent og velutviklet demokrati. Kan dette være relevant for
Norge? Ja, absolutt, vil jeg hevde. Det er særlig to grunner til
det.
For det første er Norge et stort
land, med få mennesker, strategisk beliggenhet, strategiske ressurser
og felles grense med Russland. Ivaretakelsen av nasjonal integritet
og territoriell suverenitet er krevende. Vi er avhengig av en sterk
sikkerhetspolitisk allianse i kraft av NATO.
For det andre viser både PSTs trusselvurdering
og E-tjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer at spionasjetrykket
mot Norge øker kraftig. Dette er sammen med terror den alvorligste
trusselen mot norske interesser og verdier i dag. Russisk spionasje
og forsøk på å påvirke beslutningsprosesser nevnes særlig i disse
rapportene. Det vi ser utspille seg i USA nå, bekrefter dette. Etterretningsstyrte
informasjonsoperasjoner kan ha som mål å undergrave samholdet mellom
land, påvirke valgresultat og svekke samholdet innad i land. Derfor
mener jeg at det som nå avdekkes i USA, er relevant for Norge.
Neste spørsmål blir om dette er
viktig. Ja, det er det absolutt. Demokratiets legitimitet bygger
på gjensidig tillit mellom velgere og de valgte. Undergraves denne
tilliten, forvitrer demokratiet. Det skal rett og slett ikke være
rom for tvil om korrektheten av et valgresultat. Derfor må vi gjøre
det som er mulig for å sikre at det kun er velgerne som definerer
valgresultatet, og ingen andre. Erfaringene fra USA er dyrekjøpte,
viktige og nyttige. Det gir oss mulighet til både å vurdere og å
gjennomføre egne sikringstiltak.
Det norske demokratiet har to iboende
kvaliteter som gjør det robust overfor utenlandsk påvirkning. Vi
har en ganske bred partiflora, som gjør informasjonsoperasjoner mer
krevende enn om vi eksempelvis hadde hatt et topartisystem, og vi
har en svært bred politisk enighet om de lange linjer i vår sikkerhets-
og utenrikspolitikk. Men dette er ikke nok til å vaksinere oss mot
langsiktig og vedvarende påvirkningstrykk fra fremmede stater. Naivitet
har ingen plass i internasjonal maktpolitikk. Derfor er mitt anliggende
i denne interpellasjonen hvordan vi kan sikre oss mot fremmede staters
manipulering av det kommende stortingsvalget.
Norge er et av verdens mest digitaliserte
land. Dette har mange fordeler og positive effekter i form av verdiskaping,
informasjon og medvirkning. Samtidig gir digitaliseringen muligheter
for manipulering, spionasje og kriminalitet. Dersom en fremmed stat
ønsker å påvirke eller manipulere valgresultatet, er det derfor
mange innfallsporter.
I tillegg er mottiltak krevende
fordi valgkamp og andre demokratiske prosesser forutsetter åpenhet,
deltakelse og tilgjengelighet. Likevel forventer jeg at det er iverksatt
tiltak fra myndighetenes side som møter denne utfordringen. Det
er nemlig utenkelig og uakseptabelt med fremmed innblanding i våre
beslutningsprosesser.
Ut fra dette stiller jeg følgende
spørsmål: Hvordan vurderer statsråden tryggheten mot fremmede staters
manipulering av det kommende stortingsvalget, og hva vil regjeringen
gjøre for å forhindre slik manipulasjon?
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:53:33 ] : La meg først få gjøre
det helt klart at regjeringen er svært opptatt av å trygge legitimiteten
til våre demokratiske prosesser, så også for årets stortingsvalg.
Regjeringen forholdt seg til EOS-tjenestenes
trussel- og sårbarhetsvurderinger da vi sammen med underliggende
etater og virksomheter iverksatte tiltak for å trygge gjennomføringen
av valget. Jeg vil derfor først gjengi tjenestenes vurderinger før
jeg svarer på hvilke tiltak regjeringen har iverksatt, og vil iverksette
fram mot valget.
PST og E-tjenesten vurderer det
som sannsynlig at fremmede stater vil utøve etterretningsaktivitet
mot stortingsvalget. Etterretningen vil ifølge PST primært rette
seg mot stortingspartiene og deres medlemmer. Formålet er å skaffe
opplysninger om prosesser og kandidater for å kunne predikere utfallet
av valget og hvilke partier som vil komme i regjering. I tillegg
vil enkeltpersoner og deres engasjement i enkeltsaker som er av
særlig interesse for andre stater, være etterretningsmål. På det
nåværende tidspunkt har PST ingen informasjon om at det foreligger
planer om digitale påvirkningsoperasjoner fra fremmede stater som
har til hensikt å påvirke resultatet av valget. Dette må ses i lys
av at det i stor grad er konsensus knyttet til forsvars- og utenrikspolitiske
spørsmål i Norge. Jeg vil her tilføye at det ikke er nytt at andre
lands etterretningstjenester fremmer egne myndigheters interesser.
Ifølge PST vil det innebære å iverksette tiltak for å påvirke den
norske debatten eller svekke legitimiteten til politiske beslutningsprosesser.
Dette er tiltak som også kan iverksettes av etterretningstjenester
som opererer mot Norge og norske interesser.
Digital påvirkning er ett av virkemidlene
som benyttes i denne sammenheng, og som er aktualisert etter presidentvalget
i USA. Det er eksempler på at utenlandsk etterretningstjeneste er
med på å løfte frem falske nyheter og påvirke ved bruk av usannheter.
Det er derfor nødvendig å bevisstgjøre den jevne norske nyhetskonsument
og debattant om dette fenomenet. Åpenhet om dette er etter mitt
syn god forebygging.
Etterretningstjenesten vurderer
at forsøket på påvirkning kan forventes i forbindelse med parlamentsvalgene
i Europa i 2017. PST mener at denne typen aktivitet også kan rettes
mot norske interesser, f.eks. i forbindelse med stortingsvalget
i 2017.
På bakgrunn av kjente hendelser
i nyere tid har derfor regjeringen iverksatt tiltak og aktiviteter
i den hensikt å forebygge eventuelle digitale påvirkningsoperasjoner.
I PST er det etablert et prosjekt
som håndterer denne forebyggende oppfølgingen relatert til trusler
mot stortingsvalg. Prosjektet skal bl.a. opprette kontakt med relevante
aktører som er involvert i valget, og gi disse et oppdatert trusselbilde
over trusselaktørene og deres metoder.
Videre vektlegges råd om hvordan
virksomheten kan redusere sårbarhet og risiko gjennom bevisstgjøring
og andre tiltak. PST er i sluttfasen med gjennomføringen av forebyggende
og bevisstgjørende orientering for alle partigruppene på Stortinget,
og det vil videre bli tatt kontakt med partiene som er representert
på Stortinget, sentralt og lokalt.
I tillegg vil PST i sin kontakt
med sikkerhetslederne i departementene fokusere på trusler i tilknytning
til stortingsvalg. Som ekstratiltak i forbindelse med valggjennomføringen
bidrar også NSM med råd og veiledning til Stortinget og til stortingspartiene.
NSM vil fokusere på bidrag som kan styrke informasjonssikkerheten
gjennom forbedret sikkerhetskultur, digital bevissthet og atferd,
og mulige tekniske tiltak.
Videre har regjeringen gitt PST,
NSM og E-tjenesten i oppdrag å utarbeide en informasjonsbrosjyre
til kandidater ved årets stortingsvalg. Formålet er å øke bevisstheten
om muligheten for uønsket påvirkning av stortingsvalget samt gjøre
kandidatene bedre rustet til å motstå denne typen påvirkning.
Gjennomføringen av valg i Norge
er en åpen og desentralisert prosess. Åpenhet er sentralt for å
sikre tilliten i befolkningen. Store deler av valggjennomføringen
utføres i kommunene. Valgdirektoratet ble etablert 1. januar 2016 og
har det operative ansvaret for gjennomføringen av stortingsvalget
i år. Direktoratet, som er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
arbeider systematisk for å hindre forskjellige typer uønskete hendelser
i valggjennomføringen. I tillegg til teknisk sikring av det valgadministrative
systemet legger de til rette for opplæring og bevisstgjøring av
valgmedarbeidere som bruker systemet. Direktoratet får tett oppfølging
av PST fram mot og under valget. NSM har bl.a. gjennomført tester
av sikkerhetsmekanismene i det elektroniske valgsystemet, PST har
også et tett samarbeid med NSM i oppfølgingen av konkrete hendelser
og utsatte virksomheter i tilknytning til valget.
Alle virksomheter er selv ansvarlig
for å sikre egen informasjon og bør derfor kartlegge og tette egen
sårbarhet. Det er avgjørende at man systematisk kartlegger hva som kan
tenkes rammet, basert på metodisk tenkning omkring hva det betyr
for virksomheten, eller for oss som nasjon, om det går tapt. God
styring av sikkerheten i virksomheten er en forutsetning for å sikre
de riktige verdiene med tilstrekkelige sikkerhetstiltak.
Regjeringen minner om at Nasjonal
sikkerhetsmyndighet har gitt råd om å innføre IKT-grunnsikring for
å redusere et bredt spekter av sårbarheter, de såkalte fire-pluss-seks-tiltakene.
Disse gjelder fortsatt.
I en verden der vi overstrømmes
av informasjon gjennom en mengde digitale kanaler, tilspisses stadig
kampen om å formidle egne versjoner av det som skjer. Store mengder
motstridende informasjon kan gjøre det særdeles krevende for publikum
å finne fram til fakta gjennom troverdig informasjon, og vi kan
risikere at det underminerer selve forestillingen om en objektiv
sannhet.
Et mangfold av frie og uavhengige
medier er en forutsetning for å kunne møte utfordringen knyttet
til påvirkningsoperasjoner. De redaktørstyrte mediene i Norge har gjennomgående
høy grad av troverdighet, noe som bl.a. har sammenheng med en velfungerende
selvregulering basert på presseetiske normer og prinsipper hvor
kildekritikk står i fokus.
Tiltak mot spredning av såkalte
falske nyheter må i første rekke komme fra bransjen selv, og temaet
er på dagsordenen bl.a. hos Norsk Redaktørforening og hos Mediebedriftenes
Landsforening.
Ukritisk deling av informasjon og
nyheter i sosiale medier kan gjøre påvirkningsarbeidet enklere.
Det kan derfor være grunn til å øke også myndighetenes innsats for
å fremme bevissthet, mediekompetanse og kildekritikk i befolkningen
sett på bakgrunn av utviklingen rundt spredning av falske nyheter.
Kulturdepartementet i samarbeid med Medietilsynet vurderer aktuelle
tiltak her, og særlig i lys av det kommende stortingsvalget.
Avslutningsvis vil jeg si at den
beste måten å sikre legitimitet til våre politiske prosesser på
ikke bare er gjennom særskilte tiltak rettet mot enkeltbegivenheter
som årets stortingsvalg, men det kontinuerlige arbeidet som gjøres
for å bygge demokratisk beredskap hos den enkelte samfunnsborger.
Dette arbeidet gjøres ikke kun primært
av de aktørene jeg har nevnt her, men av skole- og utdanningssystemet vårt,
uavhengige media samt lag og foreninger i vårt sivile samfunn.
Anders B. Werp (H) [15:03:43 ] : Takk til statsråden for et
godt og utfyllende svar. Min tolkning av svaret er at regjeringen
jobber aktivt og systematisk langs tre linjer. Den ene er en bevisstgjøring
av de viktigste aktørene i det kommende valget. Jeg merker meg spesielt
at partiorganisasjonene blir nevnt, og det er jeg helt enig i: Det
er nødvendig å starte det forebyggende arbeidet der. Det andre sporet
regjeringen følger, er grundige og faglige analyser av situasjonen,
løpende vurdering av trussel- og risikobildet. Det fører igjen til
det tredje sporet, som er tiltak. Jeg hadde ikke forventet at statsråden
skulle gå i detalj og dybde på tiltakssiden. Det er ikke sikkert
det nødvendigvis egner seg i offentligheten heller, men ut fra det
statsråden sier, leser jeg at her jobbes det bredt for å sikre både teknologiske
systemer, rutiner og regler for å forebygge mulige informasjonsoperasjoner.
Jeg er også veldig glad for det
statsråden sier og legger stor vekt på, om å møte utfordringen med
falske nyheter. Digitalisering av nyhetsflatene øker dessverre frekvensen av
falske nyheter, og her har de store redaksjonene en kjempevanskelig
oppgave, men desto viktigere samfunnsoppgave i å videreføre de gode
og beste tradisjonene i norsk journalistikk, som er etterrettelig
kunnskapsformidling og informasjonsformidling i møte med falske
nyheter. Det er helt nødvendig med det samspillet mellom lesere, seere
– for den saks skyld – myndighetene og redaksjonene for å bygge
et bolverk mot falske nyheter, som er undergravende for tilliten
i samfunnet.
Til slutt vil jeg si at jeg er veldig
fornøyd med statsrådens vektlegging av valgsystemet som sådant.
Det ligger under et annet departement – Kommunal- og moderniseringsdepartementet
– med det nyopprettede Valgdirektoratet. Mitt avsluttende spørsmål
er om statsråden kan utdype noe mer om sikkerheten rundt valgsystemet,
opptelling av stemmesedler, føring av valgbok – byggesteinene i
valgresultatene – hvordan vi skal være sikre og trygge på at det
reelle og korrekte resultatet blir reflektert.
Statsråd Per-Willy Amundsen [15:06:57 ] : Det er innebygd en
rekke kontrollmekanismer i opptellingsprosessen. Alle stemmer telles
opp og rapporteres etter både foreløpig og endelig opptelling. Alle
stemmer telles også av både kommunen og fylkeskommunen. Stemmesedlene finnes
fysisk, på papir, og oppbevares hos fylkeskommunen etter at opptellingen
og rapporteringen er ferdig. Skulle det oppstå tvil om det innrapporterte
resultatet er riktig, kan resultatet kontrolleres mot stemmesedlene
og telles på nytt. Både riksvalgstyret og Stortingets forberedende
fullmaktskomité kontrollerer valgoppgjøret.
Videre har Valgdirektoratet gode
sikkerhets- og kontrollfunksjoner og -rutiner for selve gjennomføringen
av valg. Infrastrukturen overvåkes slik at alle endringer og handlinger
i systemet – som er forkortet EVA – logges. Det betyr at alle eventuelle
inntrengningsforsøk, tjenestenektangrep mv. vil kunne spores. Unormal
aktivitet og/eller om systemet er nede, blir Valgdirektoratet varslet
om. NSM har gjennomført inntrengningstest. Resultatet av dette vil
foreligge om kort tid. Eventuelle svakheter som i så fall kunne
bli avdekket, vil bli utbedret. Det finnes manuelle rutiner som
kan iverksettes dersom systemet blir utilgjengelig en kortere eller
lengre periode.
Regjeringen tar på høyeste alvor
de utfordringene og det utfordringsbildet som EOS-tjenestene har
advart mot. Vi setter i verk de tiltakene vi mener er nødvendig
for å følge det opp, men jeg tror det aller viktigste vi kan gjøre, er
nettopp jobben vi kan gjøre som borgere i et fritt demokrati – å
bevisstgjøre borgerne, bevisstgjøre virksomhetene i dette utfordringsbildet.
Vi har alle et ansvar, og jeg tenker at interpellasjonsdebatter
som denne bidrar til å reise oppmerksomheten, reise problemstillinger,
og er i seg selv viktige. For vi må løfte frem problemstillingene,
drøfte dem og bidra til bevisstgjøring hos borgerne.
Kari Henriksen (A) [15:10:20 ] : Takk til interpellanten for
en viktig og god interpellasjon. Jeg er så heldig at jeg sitter
i OSSE og deltar i valgobservatørarbeid i regi av OSSE. Noe av det
som slår meg, er hvor viktig det er å ha frie valg – hvor viktig
det er for folk, hvor stor betydning det faktisk har, selv i diktaturer,
at de kan få lov til å gå og legge stemmeseddelen i valgurnen, selv
om de tenker at det kan være manipulert.
Nå står vi overfor en ny tid. Dette
er en trussel som vi alle må være bevisste på fram mot valgdagen
11. september. Vi har fått en tydelig tilbakemelding fra PST og
E-tjenesten om at også her i Norge må vi være oppmerksomme på den
typen sammenheng i valgkampen. Da er vi avhengige av at etatene
våre på feltet har de ressursene og den kompetansen som skal til,
og som kan oppdage at noe skjer. Det er viktig at samhandlingen
på dette feltet fungerer som det skal. Etter å ha hørt justisministeren
i dag må jeg si at jeg er ikke helt beroliget. Det er mange fine
beskrivelser av en situasjon som burde være på den måten, men hvorvidt
det faktisk er konkrete handlinger der ute og konkrete tiltak som
blir iverksatt, har jeg fortsatt litt usikkerhet knyttet til.
Samtidig vet vi at det ikke er noen
«quick fix» i denne saken. Det er åpenbart at når amerikanerne ikke
klarte å stoppe manipulasjonen fra fremmede makter, så vil det være
krevende for et land som Norge. Derfor vil jeg gi statsråden ros
for å påpeke viktigheten av internasjonalt samarbeid i meldinga
som er lagt fram om samfunnssikkerhet, og som nå ligger til behandling
i justiskomiteen. For den meldinga slår fast at vi også i framtida
skal samarbeide for å møte utfordringene som er knyttet til samfunnssikkerhet,
og som vil være krevende for Norge å løse alene. Dette er etter
min oppfatning en god tilnærming. Utfordrende tider krever mer samarbeid.
Jeg er likevel spørrende til at det temaet som vi snakker om i dag,
i liten grad er omtalt i den samme meldinga, og at de forebyggende
tiltakene er forholdsvis få og oppleves lite forpliktende.
Likevel vil jeg også si at ting
etter vår oppfatning går ganske sent når det gjelder det generelle
beredskapsarbeidet. Her er jeg helt sikker på at statsråden er uenig
med meg, men det er et faktum at veldig mye blir skjøvet på – beredskapssenter,
styrking av helikopterkapasiteten, objektsikring, for å nevne noe.
Og det er ikke lenge til valget, så her kan ikke tiltak skyves på.
For å møte utfordringene som interpellanten
peker på, kreves det årvåkenhet og kritisk sans, også av oss som
innbyggere, og det krever en fri og uavhengig presse som kan ettergå
påstander i den offentlige debatten. Redaksjonene spiller en viktig
rolle i å bidra til å klarlegge hva som er fakta, og hva som er
forsøk på manipulasjon, men ikke minst krever det at etatene allerede
i dag har forutsetninger for å avdekke om summen av det som foregår,
er et forsøk på manipulasjon eller på å påvirke et valgresultat.
For det er ikke lenge til valget 11. september.
Jeg hørte på justisministerens gjennomgang.
Det var mange tiltak der som er viktige og helt sikkert riktige
og nødvendige, bl.a. at etatene må følge opp at vi skal sikre det
digitale systemet som skal ivareta de valgtekniske systemene. Det
som uroer meg litt, er: Er dette spesielle tiltak som er rettet
inn mot en digital manipulasjon knyttet til valget? Digitaliseringssikkerhet,
arbeidet med å trygge digitaliseringskommunikasjon og arbeidet med
å avdekke falske nyheter er jo også et arbeid som er generelt, og
som er tiltak som skal skje over hele linjen. Jeg er litt usikker på
om det er godt nok til å klare å målrette dette rett inn mot det
vi har på dagsordenen her. Det arbeidet som pågår opp mot partiene,
som justisministeren redegjorde for, er bra. Jeg vil derfor spørre
justisministeren: Hva vil regjeringa helt konkret foreta seg fram
mot valget for å sørge for at de relevante etatene har forutsetninger
for å avdekke om summen av det som foregår, er forsøk på manipulasjon
av valgresultat?
Håvard Jensen (FrP) [15:15:39 ] : Det er alltid moro å tale
til en fullsatt stortingssal. Jeg vil takke Werp og statsråd Amundsen
– det var en bra interpellasjon fra Werp og et bra svar fra Amundsen.
Dette er jo en skremmende og alvorlig
sak. Vi ser at verden er i endring, og truslene blir dessverre mer
og mer grenseoverskridende. Vi har de siste årene sett en rekke terrorangrep
begått av islamistiske terrorister med tilknytning til Den islamske
stat over hele Europa. At en terrorstat i Syria og Irak har rammet
uskyldige sivile tusenvis av kilometer unna, illustrerer noen av
de nye utfordringene Norge nå står overfor.
Samtidig blir det digitale grenseforsvaret
stadig viktigere. Samfunnet blir stadig mer avhengig av datamaskiner og
elektronikk, og det kan gjøre oss sårbare på nye områder. Alt fra
strømforsyning til kloakkanlegg og sykehus er i dag i stor grad
styrt av elektronikk. Mer digitalisering medfører ofte betydelige
effektiviseringsgevinster for samfunnet, men gjør oss samtidig sårbare
for cyberangrep. Ved elektroniske valg vil også stemmelokaler og
stemmegivning kunne være utsatt for hacking og påvirkning fra fremmede
stater og andre aktører med uærlige hensikter. Et godt cyberforsvar
vil i disse situasjonene være helt avgjørende for å sikre frie valg.
Jeg er derfor glad for at Valgdirektoratet tar denne problemstillingen
på aller største alvor, bl.a. gjennom å prøvehacke sine egne systemer
i forkant av det kommende stortingsvalget.
Det som kjennetegner et demokratisk
samfunn, er en åpen og fri debatt. De siste års utvikling med sosiale
medier og nyheter på internett er først og fremst et gode som bidrar
til mer demokratisering. Meningsbrytninger og debatt er en forutsetning
for et velfungerende demokrati. «Fake news», i den forstand at det
er nyheter som inneholder rene faktafeil, er viktig å bekjempe –
dette uavhengig av om nyhetene spres fra en fremmed makt eller norske
aktører. Dessverre er det mange, også i Norge, som forsøker å utvanne
begrepet «fake news» til å omfatte vinklinger på en sak man ikke
er enig i. Dette gjelder spesielt tabubelagte temaer som f.eks.
innvandringspolitikk, der norske medier er livredde for å miste
sitt monopol på å sette dagsordenen. Så lenge det ikke finnes objektive
faktafeil i en sak, kan man ikke kalle nyheten «falsk» bare fordi
man er uenig i vinklingen.
Dette gjelder også nyheter som krysser
landegrensene. I et demokrati må vi tolerere at personer og organisasjoner fra
andre land påpeker faktiske svakheter og problemer innad i Norge.
Så lenge debatten er basert på fakta, er det positivt om debatten
også foregår utover landegrensene. Vi skal vokte oss vel for å innføre
et «meningspoliti» som avgjør hvilke debatter som skal tas, basert
på tabu og politisk korrekthet og ikke hva som er de faktiske forhold.
Situasjonen stiller seg selvsagt
annerledes der aktørene forsøker å påvirke den norske debatten basert
på rene løgner og faktafeil. Dette må bekjempes og tilbakevises,
og her har vi alle et ansvar. Jeg må likevel understreke at debatt
over landegrensene ikke er noe problem i seg selv, tvert imot er
dette bare en styrke for demokratiet vårt.
Geir Inge Lien (Sp) [15:19:46 ] : Først vil eg takke interpellanten
for å ta opp ei viktig og aktuell problemstilling. Eg vil òg takke
justisministeren for det svaret han har gjeve.
Dette med å ha sikkerheit rundt
val er noko som mange synest å vere opptekne av både i Noreg og
i andre land. Bakgrunnen er særleg dei hendingane under presidentvalet i
USA som interpellanten trekte fram i spørsmålet sitt. Nederland
har hatt fleire tiltak i forbindelse med valet i mars. Blant anna
vart det bestemt at stemmeoppteljinga skulle gjennomførast manuelt
og ikkje digitalt, i frykt for hacking. I Frankrike er dei òg bekymra
i forbindelse med presidentvalet som pågår no.
Den siste tida har det vorte stadig
større merksemd rundt korleis cyberangrep kan brukast til å påverke
valresultat eller til å hente inn informasjon som kan brukast til å
påverke valet direkte. I den forbindelsen vil eg trekkje fram at
vi politikarar, som gjerne kan vere eit mål for hacking-aktivitet,
må vere bevisste på bruken av teknologien og sikre oss så godt vi
kan.
Noreg er i dag verdsleiande innan
bruk av teknologi og digitale løysingar, og det er stor tillit i
dette rommet. Vi har opplevd ei teknologiutvikling som har hatt
med seg mange fordelar, men som òg viser sårbarheiter som vi må
vere bevisste på. Dette er ikkje noko som vi skal gå rundt og frykte,
men vi må vere vakne. Angrepet i det digitale rommet er ei veksande
utfordring. Mange av våre viktige samfunnsfunksjonar er avhengige
av ein digital infrastruktur, eit velfungerande internett og ikkje
minst elektrisitet.
Senterpartiet meiner at Noreg i
framtida skal verte eit av dei sikraste digitaliserte landa i verda.
Vi må satse på eit sterkt og innovativt cyberforsvar som både førebyggjer
og avslører cyberkriminalitet. Vi treng meir kunnskap om årsaka
til hendingane, i tillegg til behovet for effekten av dei konkrete
tiltaka som vert sette i verk. Sikkerheitsbehov, ytringsfridom og
personvern – alle er viktige samfunnsverdiar. Det kan vere ei krevjande
øving å finne balansen mellom desse verdiane i kampen mot cyberkriminalitet,
som er eit krevjande og komplekst område, men det er òg eit av dei
viktigaste ansvara vi har.
Åse Michaelsen (FrP) [15:23:26 ] : Jeg takker også veldig for
at representanten Werp reiser denne saken.
La meg først si: Denne salen viser
litt mangel på interesse for dette temaet, og det uroer meg nesten
aller mest. Samfunnet vårt er faktisk i en ekstrem – og jeg vil nesten
si radikal – endring. Det går fortere og fortere. Det er AI, kunstig
intelligens, det er VR, virtuell virkelighet, og vi står nå i Stortingets
sal, stedet hvor lovene for dette landet vedtas, men vi er altså
ikke i stand til å være i forkant. Hver time endres ulike deler
av dette temaet. Endringer fra statens side tar for lang tid, og
det har ingenting med politikken å gjøre – tverrpolitisk tar det
for lang tid.
Representantenes forståelse for
cyberområdet og utfordringene er ikke alltid god nok. Ikke sjelden
logger våre representanter fra Norge seg på usikre, åpne nettløsninger i
utlandet på kafeer, hoteller osv. Ja, til og med under en valgobservasjon
i Ukraina var det representanter som logget seg på åpne nett. Det
sier vel egentlig alt.
Holdningsendringer må til. Det har
blitt bedre, men det er fremdeles absolutt ikke godt nok. Fremdeles
er det mange av oss som krever å få bruke smarttelefoner og iPad-er linket
til Stortinget på reiser i usikre land. Jeg husker forrige periode,
da satt jeg i justiskomiteen med representanten Werp, og vi fremmet
et enstemmig forslag til presidentskapet om at alle nye representanter
skulle gå gjennom en opplæring om datasikkerhet. Det ble avslått
av presidentskapet med den begrunnelse at alle representanter har
jo en innføring i bruk av IKT. Ergo: En har ikke forstått problemet.
Jeg var i St. Petersburg for et
par dager siden med temaet terror og kontraterror. Kanskje litt
paradoksalt, men det var nå sånn. Der var også cybertematikken oppe.
Det er viktig for oss å stå rett i ryggen og påpeke utfordringene innen
dette området. For Norge ligger, som flere har sagt, helt på topp
i bruk av teknologi. Men vi ligger også helt på topp med tanke på
naivitet og tillit til det offentlige.
Hacking og skjæringspunktet mellom
cyberkrig og cyberterror – hvem står bak? Andre stater, kriminelle
nettverk, radikale miljøer – hva skal vi tro på? Det kan bli en gråsone
som ikke blir ivaretatt, hvor det framkommer at det er noe som oppstår
i Norge, men som oppstår i utlandet, eller motsatt. Vi snakker om
falske nyheter. Det finnes også falsk hacking. Hva skjer så? Ta
f.eks. luftrommet: Hvis det i luftrommet ser ut som om det er et
angrep på gang, vil motsvaret være at en ser at en har et angrep
på gang og sette inn mottiltak, men det er falske nyheter, falsk hacking,
falsk terror.
Hvordan er det med pacemakere og
å hacke en pacemaker på en viktig person? Ja, ikke noe problem i
dag. Autonome kjøretøy – hacking er ikke noe problem. Vårt nye F-35
– en flyvende datamaskin – hacking er ikke noe problem. Jeg er fullstendig
klar over at jeg nå tar de litt store setningene, og at det finnes
backup, men vi er fremdeles ikke gode nok. Vi må utdanne flere cyberkrigere,
og det høres radikalt ut, men det må vi. Vi må ha et bedre samarbeid
mellom privat og offentlig næringsliv. Vi vet at droneproblematikken
ruller på oss, vi vet at kritisk infrastruktur innenfor energi,
finans og andre områder gir oss et framtidsscenario som vi helst
ikke vil tenke for mye på, men det må vi. Vi har hybrid terror,
og vi har hybrid krig. Det digitale grenseforsvaret vil komme. Vi
er opptatt av det, og alle må ta ansvar. Vi må hindre fragmentering,
vi må få til en tydelig ansvarsplassering. Og sist, men ikke minst:
Vi må ha forebygging i alle ledd.
Anders B. Werp (H) [15:29:04 ] : Takk til dem som har hatt
ordet i saken. Det er gledelig at det er så stor tverrpolitisk enighet
om både problembeskrivelsen og problemforståelsen. Så er det selvfølgelig
litt ulike innganger i debatten, det er som det kanskje bør være.
Jeg har likevel lyst til bare å kommentere et par ting.
Representanten Henriksen tar opp
aspektet ved internasjonalt samarbeid. Det har jeg lyst til å gi
min fulle tilslutning til. Statsråden nevnte det samme. Det å styrke
de demokratiske institusjonene og prosessene er en felles interesse
for alle demokratier. Der har vi mye å lære av hverandre, og det
skal vi gjøre.
Den samme representanten, Henriksen,
etterlyste også tiltak fra regjeringen. Nå kommer sikkert statsråden
inn på det, men jeg vil i den sammenheng si at er det noen regjering
som har løftet bevissthetsnivået rundt tiltak på cyberområdet, er
det denne regjeringen. Gjennom arbeidet med ny sikkerhetslov, skjulte
tvangsmidler i politiet og PST, arbeidet for å avdekke og kartlegge
digital sårbarhet og ikke minst digitalt grenseforsvar er det en
veldig bred tilnærming som belyser kompleksiteten i dette, og som
regjeringen har gjort på en måte som ingen andre regjeringer har
vært i nærheten av å ta på alvor.
Til slutt: Representanten Michaelsen
tegner et veldig stort bilde – for så vidt ganske mye større enn
det interpellasjonen her dreier seg om – men jeg er helt enig i
at dette henger sammen. Teknologien åpner for fantastiske muligheter
og ganske dype fallgruver. Det vi må tenke på, og det vi må ta med
oss når vi tilrettelegger for teknologien, er at vi også har sikringsmekanismene,
at vi har kompetansen, og ikke minst at vi også her har samarbeidet
på plass. Nasjonalt gjelder det både sivil og militær sektor, offentlig
og privat sektor.
Jeg takker for debatten, og jeg
takker igjen statsråden for svaret. Vi kommer til å følge dette
nøye, dette er viktig for oss alle sammen. Dette er ikke et arbeid
som har en sluttstrek – eller to streker under et svar. Det er et
vedvarende, pågående, langsiktig og krevende arbeid, det er helt sikkert.
Statsråd Per-Willy Amundsen [15:32:01 ] : La meg starte med
å takke representanten Werp for å løfte frem en viktig problemstilling
som fortjener oppmerksomhet. Jeg opplever at også flere representanter
i dag, uavhengig av politisk ståsted, gjør det samme. Dette er et
viktig tema, og jeg opplever at man gjennom debatten beveger seg
inn i det brede, i det som handler om IKT-sikkerhet og vern av våre
digitale interesser.
Tilsiktede og uønskede digitale
hendelser er et økende problem. Dette er trusler som kan være krevende
å kartlegge, og som i ytterste konsekvens kan utgjøre en trussel
mot norske interesser. Angripernes metode og det de benytter, handler
om de samme sårbarhetene i våre IKT-systemer, uansett formålet med
det digitale angrepet. Det er derfor et hovedpoeng for meg å gjenta
at alle virksomheter er selv ansvarlig for å sikre sin egen informasjon
og bør derfor kartlegge tett egne sårbarheter.
Det er et faktum at mange av våre
viktige digitale verdier ikke nødvendigvis er på statens hender.
Derfor er vi avhengig av godt offentlig og privat samarbeid dersom
vi skal redusere våre digitale sårbarheter, enten det er staten på
egne vegne – som jeg i høyeste grad opplever vi i regjeringen har
stor oppmerksomhet på – private virksomheter eller andre organisasjoner
med viktige, kritiske systemer. Det handler om å øke vår egen bevissthet
og kompetanse i de digitale påvirkningsoperasjonene. Det handler
om å utdanne den kompetansen vi trenger for å kunne ivareta IKT-sikkerhet
i mange av de organisasjonene der ute hvor dette bør prioriteres
høyt.
Regjeringen prioriterer beredskap
høyt – jeg opplever ikke virkelighetsbeskrivelsen fra representanten
Henriksen som spesielt treffende. Vi leverer på mange områder. Beredskapen
har aldri vært høyere enn den er i dag, og vi har også stort fokus
på digitale sårbarheter, på digital beredskap. Derfor har jeg signalisert
til Stortinget at det vil komme en egen IKT-sikkerhetsmelding som
løfter frem en del av disse problemstillingene i det vide, for dette
handler ikke kun om – selv om det er alvorlig nok – forutsetningen for
å gjennomføre stortingsvalget i år, men om oss som samfunn, om hvordan
vi skal ruste oss i den digitale virkeligheten.
Presidenten: Debatten
i sak nr. 8 er dermed omme.