Stortinget - Møte tirsdag den 22. november 2016

Dato: 22.11.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 56 L (2016-2017), jf. Prop. 150 L (2015-2016))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [14:17:40]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Lov om undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret (forsvarsundersøkelsesloven) (Innst. 56 L (2016-2017), jf. Prop. 150 L (2015-2016))

Talere

Elin Rodum Agdestein (H) [] (ordfører for saken): Først en takk til komiteen og departementet for samarbeidet i saken.

Det gjelder altså Prop. 150 L for 2015–2016, Lov om undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret, der regjeringen foreslår en ny lov om et profesjonelt regime for undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret til erstatning for et til dels utdatert regelverk på området.

I Forsvaret må forebyggende sikkerhet være i førersetet fordi Forsvaret har en oppgaveportefølje som tidvis kan gi et høyt skadepotensial, noe som skiller Forsvaret fra mange andre etater og aktiviteter i samfunnet for øvrig. Ulykker kan skyldes menneskelige eller tekniske feil eller systemer som er feil. Selv om det er umulig å gardere seg helt mot ulykker og mot at hendelser kan finne sted, er det uansett årsak og type feil viktig at hele organisasjonen kan trekke lærdom av hendelser og forebygge at tilsvarende skjer igjen. En forutsetning er et godt integrert og velfungerende system, som skaper nødvendig sikkerhet.

Når man vil modernisere og profesjonalisere undersøkelsesarbeidet, er det dels for å oppnå bedre kvalitet på arbeidet, men også for å sikre større tilgang på informasjon gjennom å framelske en åpen rapporteringskultur. Samtidig etableres et tydeligere grensesnitt mot etterforskning gjennomført av politiet.

Proposisjonen inneholder en rekke virkemidler, inkludert en forklaringsplikt kombinert med taushetsplikt, vern mot selvinkriminering og mot at opplysninger som er gitt, i ettertid kan bli brukt som grunnlag for sanksjoner mot den som ga opplysningene. For å profesjonalisere arbeidet foreslås det å opprette en fast undersøkelsesmyndighet som kun skal arbeide med den type saker. Myndigheten sikres faglig uavhengighet i forslaget.

Arbeidet med lovprosessen har pågått siden 2010, og i mandatet ble departementet pålagt å vurdere oppfølgingen av og forslagene i Granskingskommisjonsutvalgets innstilling, NOU 2009:9. Videre har det vært tett kontakt med representanter i Forsvarsstaben med særskilt erfaring fra undersøkelsesarbeid. Man har besøkt den svenske og den nederlandske havarikommisjonen og konsultert den britiske luftfartsundersøkelsesmyndigheten. Forslag til ny lov ble sendt ut på bred høring i mai 2014.

Mens gjeldende regelverk ikke inneholder straffebestemmelser, foreslås det å innføre en egen straffebestemmelse i den nye loven, avgrenset til å ramme brudd på taushetsplikten, forklaringsplikten, plikten til ikke å fjerne vrakdeler og forbudet mot sanksjoner fra arbeidsgiver. Det gjøres fordi disse pliktene er avgjørende for at myndigheten skal kunne utføre sitt arbeid.

Proposisjonen behandler også grensesnittet mellom sivile og militære undersøkelser. For å sikre uavhengighet, uhildethet og samtidig nærhet til etaten Forsvaret foreslås det at undersøkelsesmyndigheten underlegges departementsråden i Forsvarsdepartementet.

Komiteen har avgitt en enstemmig innstilling i saken, med tilslutning til proposisjonen. Gitt Forsvarets betydning som en viktig samfunnsaktør med et til dels høyt skadepotensial mener komiteen det er svært viktig for Forsvarets troverdighet både at det legges stor vekt på å forebygge ulykker, og at etaten har hensiktsmessige rutiner for undersøkelser av ulykker og hendelser.

Dagens forskrift er fragmentarisk og kan gi rom for tolkningstvil. Modernisering og oppdatering av lovverket har vært etterspurt i lengre tid. Komiteen støtter derfor at hele lovverket nå samles i en egen lov.

Komiteen mener den nye loven sikrer forbedring av det eksisterende regelverket knyttet til undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret. Lovforslaget er tuftet på behovet for en mer åpen rapporteringskultur og for en profesjonalisering av undersøkelsesarbeidet i Forsvaret. Komiteen ønsker en slik forbedring velkommen og mener at åpenhet er en viktig forutsetning for læring og utvikling og for å forebygge og avverge ulykker i Forsvaret i framtiden.

Komiteen støtter forslaget om å innføre forklaringsplikt overfor undersøkelseskommisjonen kombinert med et vern mot at opplysninger som gis etter den plikten, kan brukes som bevis i en senere straffesak mot vedkommende, eller som grunnlag for sanksjoner fra arbeidsgiveren. Dette sikrer ansattes rettsvern, samtidig som det vil sikre undersøkelsesmyndigheten tilgang til flest mulig opplysninger. En god sikkerhetskultur må være fundamentet for Forsvaret. Anvendelse av forklaringsplikt i kombinasjon med taushetsplikt og beskyttelsesregler for øvrig vil danne grunnlaget for en åpen rapporteringskultur, som igjen vil lede til bedre sikkerhet.

Det at Forsvaret som en profesjonell aktør tar sikkerhet på alvor, og at Forsvaret har systemer som sørger for å ivareta sikkerheten til personellet på en betryggende måte, er overmåte viktig. Med denne loven legges det til rette for et mer profesjonelt og effektivt undersøkelsesarbeid, der hensynet til habilitet og faglig uavhengighet sikres gjennom den administrative organiseringen under departementsråden i Forsvarsdepartementet.

Til slutt vil jeg si at forsvarsministeren fortjener honnør for å ha ferdigstilt arbeidet med denne viktige loven – sju år etter at Granskingskommisjonsutvalgets innstilling ble lagt fram, i 2009.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg vil takke komiteen for godt arbeid og ikke minst saksordføreren for en veldig grundig og god gjennomgang av hovedpunktene i loven. Da kunne man kanskje si at en statsråd ikke behøvde å ta ordet, men samtidig er dette en så viktig sak at jeg mener den fortjener oppmerksomhet.

Forsvaret er, som alle vet, en stor og viktig aktør. Vi har en mangfoldig og variert virksomhet i Forsvaret, og et kjennetegn og noe som skiller Forsvaret fra mange andre etater og aktiviteter i samfunnet, er jo nettopp det tidvis store skadepotensialet den aktiviteten Forsvaret gjennomfører, har. Det gjør til gjengjeld sikkerhet veldig viktig. I dette sikkerhetsarbeidet er vi helt avhengig av å kunne tenke forebyggende, og vi må kunne lære av egne feil. Bare på den måten kan sikkerheten bli bedre.

Forsvarsundersøkelsesloven som behandles i dag, har oppmerksomheten spesielt rettet mot dette siste. Formålet bak loven er å profesjonalisere og modernisere ulykkesundersøkelsesarbeidet i Forsvaret. Det gjøres bl.a. ved å opprette en fast og uavhengig undersøkelsesmyndighet som skal ha ansvaret for å undersøke ulykker og hendelser som finner sted i Forsvaret.

Som saksordføreren var inne på, er det organisatoriske opphenget her å være direkte underlagt departementsråden i Forsvarsdepartementet. Poenget med det er både å sikre armlengdes avstand til etaten Forsvaret, og samtidig unngå at det er en del av linjeorganisasjonen i Forsvarsdepartementet. Derfor har vi funnet denne løsningen som vi mener gir en god uavhengighet, og som ivaretar undersøkelsesmyndighetens oppgaver.

I tillegg legger loven mye vekt på åpen rapporteringskultur. Med det menes, kort fortalt, at man skal kunne fortelle åpent om egne feil. Formålet er å legge til rette for en åpen sfære der viktig sikkerhetsrelatert informasjon deles. Denne type innrømmelser overfor undersøkelsesmyndigheten skal ikke senere kunne brukes som grunnlag for sanksjoner mot vedkommende. Behovet for en sånn kultur har sammenheng med at man i undersøkelsesarbeidet skal finne fram til de bakenforliggende årsakene til at en hendelse eller en ulykke har funnet sted. Da er åpenhet viktig, og hvis de involverte frykter at de blir møtt med strafferettslige eller arbeidsrettslige sanksjoner hvis de innrømmer egne feil, er det stor mulighet for at de velger taushet framfor åpenhet overfor undersøkelsesmyndigheten. Det kan igjen lede til at man i mange tilfeller ikke klarer å avdekke hva som faktisk gikk galt.

Uvisshet om årsaksfaktorer gjør det vanskelig å lære av tidligere hendelser og vanskeligere å jobbe ulykkesforebyggende. Tankegangen er at alle fakta skal på bordet, for dersom det ulykkesforebyggende arbeidet skal bli reelt, må også de menneskelige feilene avdekkes.

Prinsippet om åpen rapporteringskultur bygger bl.a. på en normutvikling som har funnet sted i sivil transportsektor. Forsvarsundersøkelsesloven oppstiller på denne bakgrunn et sett med virkemidler som skal sikre det nødvendige faktagrunnlaget i saken. Disse virkemidlene innebærer at det innføres en forklaringsplikt overfor undersøkelsesmyndigheten kombinert med tilpassede regler om taushetsplikt og et vern mot selvinkriminering.

Vernet mot selvinkriminering ivaretas ved et forbud mot at informasjon som framkommer som følge av forklaringsplikten, senere kan brukes som grunnlag for sanksjoner mot den som avga opplysningene.

Forsvarsundersøkelsesloven har som formål å forbedre sikkerheten i Forsvaret gjennom undersøkelse av ulykker og hendelser. Undersøkelsesarbeidet skiller seg derfor klart fra strafferettslig etterforskning ved at det ikke har et straffepreg. Også fram til nå har det eksisterende undersøkelsesarbeidet i Forsvaret hatt som formål å lete etter de bakenforliggende årsakene og ikke å plassere skyld og ansvar. Samtidig har det tidligere regelverket lagt opp til en faktisk sammenblanding mellom ulykkesundersøkelser og politietterforskning. Det har særlig kommet til uttrykk ved den pålagte praksisen om å oppfordre politiet til å delta i undersøkelseskommisjonene.

Forsvarsundersøkelsesloven endrer denne praksisen og oppretter nå klare skott mellom ulykkesundersøkelser og politietterforskning.

Det er umulig å gardere seg fullstendig mot at ulykker og hendelser skjer, men det er helt nødvendig å arbeide ulykkesforebyggende og hele tida ha oppmerksomhet mot at vi må ta lærdom av de ulykker, nestenulykker og hendelser som finner sted.

Presidenten: Dette kunne jo ha fortjent et større publikum.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6