Elin Rodum Agdestein (H) [14:18:07 ] (ordfører for saken):
Først en takk til komiteen og departementet for samarbeidet i saken.
Det gjelder altså Prop. 150 L for
2015–2016, Lov om undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret,
der regjeringen foreslår en ny lov om et profesjonelt regime for undersøkelser
av ulykker og hendelser i Forsvaret til erstatning for et til dels
utdatert regelverk på området.
I Forsvaret må forebyggende sikkerhet
være i førersetet fordi Forsvaret har en oppgaveportefølje som tidvis
kan gi et høyt skadepotensial, noe som skiller Forsvaret fra mange
andre etater og aktiviteter i samfunnet for øvrig. Ulykker kan skyldes
menneskelige eller tekniske feil eller systemer som er feil. Selv
om det er umulig å gardere seg helt mot ulykker og mot at hendelser
kan finne sted, er det uansett årsak og type feil viktig at hele
organisasjonen kan trekke lærdom av hendelser og forebygge at tilsvarende skjer
igjen. En forutsetning er et godt integrert og velfungerende system,
som skaper nødvendig sikkerhet.
Når man vil modernisere og profesjonalisere
undersøkelsesarbeidet, er det dels for å oppnå bedre kvalitet på
arbeidet, men også for å sikre større tilgang på informasjon gjennom
å framelske en åpen rapporteringskultur. Samtidig etableres et tydeligere
grensesnitt mot etterforskning gjennomført av politiet.
Proposisjonen inneholder en rekke
virkemidler, inkludert en forklaringsplikt kombinert med taushetsplikt,
vern mot selvinkriminering og mot at opplysninger som er gitt, i
ettertid kan bli brukt som grunnlag for sanksjoner mot den som ga
opplysningene. For å profesjonalisere arbeidet foreslås det å opprette
en fast undersøkelsesmyndighet som kun skal arbeide med den type
saker. Myndigheten sikres faglig uavhengighet i forslaget.
Arbeidet med lovprosessen har pågått
siden 2010, og i mandatet ble departementet pålagt å vurdere oppfølgingen av
og forslagene i Granskingskommisjonsutvalgets innstilling, NOU 2009:9.
Videre har det vært tett kontakt med representanter i Forsvarsstaben
med særskilt erfaring fra undersøkelsesarbeid. Man har besøkt den
svenske og den nederlandske havarikommisjonen og konsultert den
britiske luftfartsundersøkelsesmyndigheten. Forslag til ny lov ble
sendt ut på bred høring i mai 2014.
Mens gjeldende regelverk ikke inneholder
straffebestemmelser, foreslås det å innføre en egen straffebestemmelse
i den nye loven, avgrenset til å ramme brudd på taushetsplikten,
forklaringsplikten, plikten til ikke å fjerne vrakdeler og forbudet
mot sanksjoner fra arbeidsgiver. Det gjøres fordi disse pliktene
er avgjørende for at myndigheten skal kunne utføre sitt arbeid.
Proposisjonen behandler også grensesnittet
mellom sivile og militære undersøkelser. For å sikre uavhengighet, uhildethet
og samtidig nærhet til etaten Forsvaret foreslås det at undersøkelsesmyndigheten
underlegges departementsråden i Forsvarsdepartementet.
Komiteen har avgitt en enstemmig
innstilling i saken, med tilslutning til proposisjonen. Gitt Forsvarets
betydning som en viktig samfunnsaktør med et til dels høyt skadepotensial
mener komiteen det er svært viktig for Forsvarets troverdighet både
at det legges stor vekt på å forebygge ulykker, og at etaten har
hensiktsmessige rutiner for undersøkelser av ulykker og hendelser.
Dagens forskrift er fragmentarisk
og kan gi rom for tolkningstvil. Modernisering og oppdatering av
lovverket har vært etterspurt i lengre tid. Komiteen støtter derfor
at hele lovverket nå samles i en egen lov.
Komiteen mener den nye loven sikrer
forbedring av det eksisterende regelverket knyttet til undersøkelser
av ulykker og hendelser i Forsvaret. Lovforslaget er tuftet på behovet
for en mer åpen rapporteringskultur og for en profesjonalisering
av undersøkelsesarbeidet i Forsvaret. Komiteen ønsker en slik forbedring
velkommen og mener at åpenhet er en viktig forutsetning for læring
og utvikling og for å forebygge og avverge ulykker i Forsvaret i
framtiden.
Komiteen støtter forslaget om å
innføre forklaringsplikt overfor undersøkelseskommisjonen kombinert
med et vern mot at opplysninger som gis etter den plikten, kan brukes
som bevis i en senere straffesak mot vedkommende, eller som grunnlag
for sanksjoner fra arbeidsgiveren. Dette sikrer ansattes rettsvern,
samtidig som det vil sikre undersøkelsesmyndigheten tilgang til
flest mulig opplysninger. En god sikkerhetskultur må være fundamentet
for Forsvaret. Anvendelse av forklaringsplikt i kombinasjon med
taushetsplikt og beskyttelsesregler for øvrig vil danne grunnlaget
for en åpen rapporteringskultur, som igjen vil lede til bedre sikkerhet.
Det at Forsvaret som en profesjonell
aktør tar sikkerhet på alvor, og at Forsvaret har systemer som sørger
for å ivareta sikkerheten til personellet på en betryggende måte,
er overmåte viktig. Med denne loven legges det til rette for et mer
profesjonelt og effektivt undersøkelsesarbeid, der hensynet til
habilitet og faglig uavhengighet sikres gjennom den administrative
organiseringen under departementsråden i Forsvarsdepartementet.
Til slutt vil jeg si at forsvarsministeren
fortjener honnør for å ha ferdigstilt arbeidet med denne viktige
loven – sju år etter at Granskingskommisjonsutvalgets innstilling
ble lagt fram, i 2009.
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [14:23:47 ] : Jeg vil takke
komiteen for godt arbeid og ikke minst saksordføreren for en veldig
grundig og god gjennomgang av hovedpunktene i loven. Da kunne man
kanskje si at en statsråd ikke behøvde å ta ordet, men samtidig
er dette en så viktig sak at jeg mener den fortjener oppmerksomhet.
Forsvaret er, som alle vet, en stor
og viktig aktør. Vi har en mangfoldig og variert virksomhet i Forsvaret,
og et kjennetegn og noe som skiller Forsvaret fra mange andre etater
og aktiviteter i samfunnet, er jo nettopp det tidvis store skadepotensialet
den aktiviteten Forsvaret gjennomfører, har. Det gjør til gjengjeld
sikkerhet veldig viktig. I dette sikkerhetsarbeidet er vi helt avhengig
av å kunne tenke forebyggende, og vi må kunne lære av egne feil.
Bare på den måten kan sikkerheten bli bedre.
Forsvarsundersøkelsesloven som behandles
i dag, har oppmerksomheten spesielt rettet mot dette siste. Formålet bak
loven er å profesjonalisere og modernisere ulykkesundersøkelsesarbeidet
i Forsvaret. Det gjøres bl.a. ved å opprette en fast og uavhengig
undersøkelsesmyndighet som skal ha ansvaret for å undersøke ulykker
og hendelser som finner sted i Forsvaret.
Som saksordføreren var inne på,
er det organisatoriske opphenget her å være direkte underlagt departementsråden i
Forsvarsdepartementet. Poenget med det er både å sikre armlengdes
avstand til etaten Forsvaret, og samtidig unngå at det er en del
av linjeorganisasjonen i Forsvarsdepartementet. Derfor har vi funnet
denne løsningen som vi mener gir en god uavhengighet, og som ivaretar
undersøkelsesmyndighetens oppgaver.
I tillegg legger loven mye vekt
på åpen rapporteringskultur. Med det menes, kort fortalt, at man
skal kunne fortelle åpent om egne feil. Formålet er å legge til
rette for en åpen sfære der viktig sikkerhetsrelatert informasjon
deles. Denne type innrømmelser overfor undersøkelsesmyndigheten
skal ikke senere kunne brukes som grunnlag for sanksjoner mot vedkommende.
Behovet for en sånn kultur har sammenheng med at man i undersøkelsesarbeidet
skal finne fram til de bakenforliggende årsakene til at en hendelse
eller en ulykke har funnet sted. Da er åpenhet viktig, og hvis de
involverte frykter at de blir møtt med strafferettslige eller arbeidsrettslige
sanksjoner hvis de innrømmer egne feil, er det stor mulighet for
at de velger taushet framfor åpenhet overfor undersøkelsesmyndigheten.
Det kan igjen lede til at man i mange tilfeller ikke klarer å avdekke
hva som faktisk gikk galt.
Uvisshet om årsaksfaktorer gjør
det vanskelig å lære av tidligere hendelser og vanskeligere å jobbe
ulykkesforebyggende. Tankegangen er at alle fakta skal på bordet,
for dersom det ulykkesforebyggende arbeidet skal bli reelt, må også
de menneskelige feilene avdekkes.
Prinsippet om åpen rapporteringskultur
bygger bl.a. på en normutvikling som har funnet sted i sivil transportsektor.
Forsvarsundersøkelsesloven oppstiller på denne bakgrunn et sett
med virkemidler som skal sikre det nødvendige faktagrunnlaget i
saken. Disse virkemidlene innebærer at det innføres en forklaringsplikt
overfor undersøkelsesmyndigheten kombinert med tilpassede regler
om taushetsplikt og et vern mot selvinkriminering.
Vernet mot selvinkriminering ivaretas
ved et forbud mot at informasjon som framkommer som følge av forklaringsplikten,
senere kan brukes som grunnlag for sanksjoner mot den som avga opplysningene.
Forsvarsundersøkelsesloven har som
formål å forbedre sikkerheten i Forsvaret gjennom undersøkelse av
ulykker og hendelser. Undersøkelsesarbeidet skiller seg derfor klart
fra strafferettslig etterforskning ved at det ikke har et straffepreg.
Også fram til nå har det eksisterende undersøkelsesarbeidet i Forsvaret
hatt som formål å lete etter de bakenforliggende årsakene og ikke
å plassere skyld og ansvar. Samtidig har det tidligere regelverket
lagt opp til en faktisk sammenblanding mellom ulykkesundersøkelser
og politietterforskning. Det har særlig kommet til uttrykk ved den
pålagte praksisen om å oppfordre politiet til å delta i undersøkelseskommisjonene.
Forsvarsundersøkelsesloven endrer
denne praksisen og oppretter nå klare skott mellom ulykkesundersøkelser
og politietterforskning.
Det er umulig å gardere seg fullstendig
mot at ulykker og hendelser skjer, men det er helt nødvendig å arbeide ulykkesforebyggende
og hele tida ha oppmerksomhet mot at vi må ta lærdom av de ulykker,
nestenulykker og hendelser som finner sted.