Stortinget - Møte mandag den 7. mai 2018

Dato: 07.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 237 L (2017–2018), jf. Prop. 39 L (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 7 [16:59:05]

Innstilling frå justiskomiteen om Endringar i verjemålslova og lov om forsvunne personar mv. (teieplikt ved verjemål og dødsfall i utlandet m.m.) (Innst. 237 L (2017–2018), jf. Prop. 39 L (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Jenny Klinge (Sp) [] (ordførar for saka): Vi behandlar i dag Justis- og beredskapsdepartementets framlegg til endringar i verjemålslova og lov om forsvunne personar. Verjemålslovgjevinga skal reflektere behovet for særleg lovvern for dei som i liten grad kan verne seg sjølve.

Verjemålet skal sikre personar som treng det, støtte og bistand til å gjere rettslege disposisjonar og til å råde over midlane sine. For at ordninga skal fungere etter formålet, er det ein viktig føresetnad at det blir lagt til rette for eit tillitsfullt og fortruleg forhold mellom verja og den personen som har fått nemnt opp ei verje.

Proposisjonen gjeld framlegg til regulering av høvet til å føre bevis frå oppnemnde verjer om tilhøve som er omfatta av teieplikta som verja har etter verjemålslova. Det blir gjort framlegg om visse justeringar i reglane om unntak frå teieplikta for oppnemnde verjer og for verjemålsstyresmakta. Framlegget inneheld i tillegg visse særreglar for samtykke i saker der personen med verje er mindreårig. Vidare blir det gjort framlegg om at brot på teieplikta skal straffesanksjonerast for faste verjer.

I proposisjonen er det foreslått å endre regelen om dødsorskurd når det ikkje er grunn til å tvile på at ein person er død. Orskurd, som svarer til ordet «kjennelse» på bokmål, er ei nemning på rettslege avgjerder som ikkje er ein dom, men som avsluttar saka eller er ein sjølvstendig del av saka. Ein orskurd blir gjeven i rettsmøte og skal vere grunngjeven. I denne saka går framlegget ut på å opprette ein særskild heimel for å behandle saker som i dag blir handterte ved ein analogisk bruk av lov om forsvunne personar etter § 8. Formålet er å legge til rette for ei formålstenleg behandling av saker der ein person med tilknyting til Noreg har døydd i utlandet, og der det ikkje kan skaffast fram dokumentasjon som er tilstrekkeleg til å registrere personen som død i det norske folkeregisteret.

Eg registrerer at ein samla komité støttar framlegga, når det gjeld både endringar i verjemålslova og lov om forsvunne personar, og vil til slutt takke komiteen for samarbeidet i denne saka.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Arbeiderpartiet stiller seg bak komiteens samlede innstilling og redegjørelsen fra sakens ordfører. Likevel vil Arbeiderpartiet understreke sårbarheten som tilligger vergemålsordningen, og som oppstår når det oppnevnes verge for en person. Stortinget må til enhver tid ha et særlig blikk for denne sårbare situasjonen og den mulige umyndiggjøringen særlig voksne personer som får tildelt verge, kan utsettes for.

Vi registrerer at interesseorganisasjonen for denne gruppen stadig påpeker både etiske og praktiske problemstillinger som kan oppstå i kjølvannet av vergemålsordningen og praktiseringen av denne. Det må derfor til enhver tid være av stor betydning at Stortinget følger med på og sørger for at grunnleggende menneskerettigheter ivaretas også overfor personer som er i denne ordningen. Rettssikkerheten for det enkelte menneske med tildelt verge kan opplagt være sårbar og utsatt. Det må være et mål at lovverket er tilpasset denne situasjonen på en slik måte at rettssikkerheten til den enkelte ivaretas på en så god måte som mulig.

Riksrevisjonens rapport om ordningen påpeker en rekke problemstillinger og utfordringer. Blant annet påpeker rapporten Fylkesmannens rolle i forbindelse med å tilrettelegge for et godt individtilpasset vergemålsmandat. Dette må følges opp, slik at Fylkesmannen settes i stand til å ivareta denne oppgaven på en god måte.

Riksrevisjonens rapport peker også på at det ikke gis tilstrekkelig opplæring til verger. Opplæring av verger kan være et godt virkemiddel for å sørge for at vergen kan utføre oppgaven sin på en så god måte som mulig og i tråd med den tiltenkte rollen. At det også er gode systemer for tilsyn og kontroll med vergemålsordningen, er viktig. Dette er ifølge rapporten ikke godt nok per i dag.

Riksrevisjonens rapport er et viktig verktøy for å se til at Stortingets vedtak følges opp på en god måte. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har nå rapporten til behandling. I det videre vil det være av stor betydning at departementet og regjeringen også følger opp denne rapporten på en god og hensiktsmessig måte.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Jeg er glad for at en samlet komité støtter forslaget i proposisjonen om endringer i vergemålsloven og lov om forsvunne personer. Som komiteen også peker på, reflekterer vergemålslovgivningen et behov for et særlig lovvern til den som i liten grad kan verne seg selv. Vergemålet skal sikre personer som trenger det, støtte og bistand til å disponere rettslig og råde over egne midler. Hensynet til den enkeltes selvbestemmelse, verdighet og integritet står sentralt. Vergemålslovgivningen er med på å oppfylle Norges folkerettslige forpliktelser til å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får den støtte og bistand de trenger for å utøve sin rettslige handleevne. Lovforslaget om bevisforbud for oppnevnte verger reflekterer en avveining mellom viktige motstridende hensyn. Utfordringen for lovgiverEN er å finne et godt balansepunkt. Det å legge til rette for at den enkelte kan ha et tillitsfullt og fortrolig forhold til vergen sin, er en viktig forutsetning for at vergemålsordningen skal fungere etter formålet. Jeg er glad for at en samlet komité deler den oppfatningen.

Personer med verge er en sammensatt og uensartet gruppe. Med lovforslaget legger vi til rette for at den enkelte kan kjenne seg fortrolig med å formidle egne ønsker og preferanser til vergen sin og være åpen om eget fungeringsnivå og behov for bistand. Slik fortrolighet er igjen sentralt for at vergen skal kunne utøve bistanden og støttefunksjonen på en god måte. Innspillet fra høringsinstanser underbygger samtidig behovet for en avklaring av spørsmålet om adgang til bevisførsel fra oppnevnt verge om forhold som er omfattet av taushetsplikten. Med lovforslaget imøtekommer vi dette behovet.

Lovendringene vil også bidra til bedre tilpasning mellom unntakene fra taushetsplikten for oppnevnte verger og vergemålsmyndighetene og de underliggende hensyn bak unntakene. Jeg setter pris på at flertallet i komiteen uttrykkelig støtter dette.

Jeg er også glad for at vi får lagt til rette for en hensiktsmessig behandling av saker der en person med tilknytning til Norge har dødd i utlandet, og der det ikke kan framskaffes dokumentasjon som aksepteres for å registrere personen som død her i landet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Kontroll- og konstitusjonskomiteen har, som jeg nevnte i mitt innlegg, til behandling Riksrevisjonens rapport om vergemålsordningen. Mener statsråden at Riksrevisjonens funn er alvorlige, og på hvilken måte vil statsråden følge opp tilbakemeldingene som framkommer av rapporten?

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Vi kommer selvfølgelig til å følge opp tilbakemeldingene fra Stortingets behandling. Men nå er saken til behandling i Stortinget, og jeg vil ikke foregripe hva komiteen gjør.

Uansett synes jeg det er viktig at vi har god opplæring. Jeg synes det er viktig at vi lar dem som blir utsatt for vergemål, bli hørt. Så må man heller komme tilbake til hvordan dette følges opp i praksis. Det er også grunn til å nevne at tilsynsansvaret ligger under Fylkesmannen, som for så vidt rapporterer til en annen minister.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.