Statsråd Siv Jensen [10:01:33 ] : Nå skal jeg egentlig starte
med å fortelle hvor bra det går i norsk økonomi, at den økonomiske
veksten fortsatt er sterkere enn den langsiktige trenden, at arbeidsledigheten
er på laveste nivå siden før finanskrisen, og at det er blitt flere
jobber i alle landets fylker det siste året.
Det er ingen selvfølge
at det er slik. Derfor vil jeg heller rette fokuset mot årsaken
til at det går bra – ikke bare at det går godt i økonomien. Jeg
vil snakke om de som skal ha æren for at Norge år etter år troner
øverst i FNs levekårsundersøkelse. Norge blir ikke verdens beste land
å bo i av seg selv.
Norge er seksåringen
som denne høsten har tatt på seg skolesekken for første gang, og
besteforeldrene som kanskje bor på en annen kant av landet, men
som ser ham så ofte de kan, korpset som alltid spiller opp når noe
skal feires, og idrettslaget i nabobygda som sørger for at det er
lys i lysløypa.
Norge er gründere
med gode ideer og dedikerte, kvalifiserte kvinner og menn som utvikler
disse ideene til noe vi kan leve av. Norge er alle de varme og dyktige menneskene
som jobber med helse og omsorg, alle industri- og oljearbeiderne
som gjør oss til en verdensledende nasjon på flere områder, alle
engasjerte og omsorgsfulle lærere, og foreldre som står tidlig opp
for å smøre matpakker.
For Norge er også
alt det som binder oss sammen: språket vårt, medmenneskelighet,
frivillig arbeid og fellesskap – og appelsin i påskesola. Norge
er demokrati, ytringsfrihet og likestilling. Norge er små forskjeller
og store muligheter – i by og bygd. Norge er fossefall i bratte fjellsider,
uberørt natur og naturressurser.
Norge er et velferdssamfunn.
Det viktigste jeg og resten av regjeringen kan gjøre, er å gjøre
vårt ytterste for at det skal være slik i fremtiden også. Vi må
ta vare på alt som gjør oss til Norge, samtidig som vi må ønske
utvikling og forbedring velkommen.
Vi har kanskje
verdens beste utgangspunkt for å gripe mulighetene som ligger foran
oss, legge til rette for at alle som bor i Norge, kan ta del i den
reisen. Men vi må være oppmerksomme på hvilke hindre vi kan møte
på veien, og forberede oss på hvordan vi skal møte dem. Statsbudsjettet
for 2020 er regjeringens forslag til hvordan vi skal gjøre det,
hvordan vi skal ruste Norge for fremtiden og sikre et bærekraftig
velferdssamfunn både for dagens og fremtidige generasjoner.
Akkurat nå er det
forhold utenfor våre grenser som utgjør de mest alvorlige truslene
mot fortsatt vekst og velstand i Norge. Handelskonflikten mellom
USA og Kina og uklarhetene rundt brexit er eksempler på utviklingstrekk
som skaper usikkerhet og demper veksten i internasjonal økonomi.
Vårt beste forsvarsverk
i møte med dette er å sørge for en sunn og solid økonomi og bevare
et samfunn der vi har tillit til hverandre, og en høyt utdannet
befolkning. Det viktigste bidraget til det er å sørge for at flest mulig
er i jobb. Derfor er hver eneste nye arbeidsplass så utrolig viktig.
Det siste året har 50 000 flere mennesker kommet i jobb – fire av
fem i privat næringsliv. For noen er den ene jobben forskjellen
på å være med eller å stå utenfor – å klare seg selv eller være avhengig
av økonomisk hjelp. For oss som samfunn utgjør det forskjellen på
å kunne opprettholde velferdssamfunnet eller ikke. Vi blir eldre,
som kjent. I årene fremover skal en stadig mindre andel av oss jobbe,
mens flere og flere blir pensjonister og pleietrengende. Velferdsordningene
vil bli satt på prøve hvis vi ikke lykkes med å gjøre ting litt
annerledes. Vi må gjennomføre reformer som gir oss mer velferd for
mindre penger, og vi må få flere til å delta.
For det er nemlig
ikke et alternativ å øke skattenivået, slik noen tar til orde for.
Jeg har møtt mange bedrifter i løpet av mine 50 leveår – et mangfold
av bedrifter med ulike behov og ønsker. Men jeg har fortsatt til
gode å møte én bedrift som ønsker seg høyere skatt. Jeg har også
til gode å møte noen som sier at de vil jobbe mer hvis staten tar
en større del av lønnen hans, eller hennes.
Denne regjeringen
har prioritert å redusere skattene med 25,5 mrd. kr siden vi inntok
regjeringskontorene i 2013. Internasjonale organisasjoner som OECD
og IMF trekker frem skattereformen som en av de viktigste reformene
regjeringen har gjennomført. Vi har satt ned skatten på alminnelig
inntekt fra 28 til 22 pst. Neste år vil en vanlig familie med to
fulltidsinntekter betale 9 000 kr mindre i skatt enn i 2013. Til
sammen vil denne familien ha betalt 48 000 kr mindre i skatt enn
hva de ville gjort med det rød-grønne skatteopplegget.
Når familiene får
beholde mer av inntekten sin, gjør det hverdagen enklere. De får
mer penger de kan bruke på seg og sine – eller investere, i bolig f.eks.
Det er viktig for folk i Norge å eie sitt eget hjem. Å bo er ikke
noe folk kan velge bort.
Eiendomsskatten
tar ikke hensyn til om eieren av en bolig er rik eller fattig, om
du er arbeidsledig, pensjonist eller aleneforsørger. Den rammer
tilfeldig og usosialt. Fra nyttår senker vi derfor grensen for hvor
høy eiendomsskatt kommunene kan kreve, fra 7 til 5 promille. Og
ingen eiendom skal ha et skattegrunnlag på mer enn 70 pst. av markedsverdien.
Vi tar sikte på å redusere makssatsen ytterligere til 4 promille
fra 2021. Det vil vi komme tilbake til som en del av et helhetlig
kommuneopplegg til våren.
Den 1. januar er
også NRK-lisensen historie. Heretter vil vi finansiere NRK over
statsbudsjettet, ikke som en egen NRK-skatt, men i form av lavere
personfradrag. En familie med to skattebetalere kommer omtrent uendret
ut økonomisk og får glede av forenklingen fordi de ikke lenger trenger
å forholde seg til en faktura. Minstepensjonister betaler ikke skatt,
så de vil spare over 3 000 kr i året på denne omleggingen. Og en
enslig forsørger som betaler NRK-lisens i dag, vil spare 1 500 kr.
Venstresiden sier
ofte at en krone mindre i skatt er en krone mindre til velferd.
Det er feil. Det er en krone mer til klær, til mat, til ferier,
til julegaver eller til fritidsaktiviteter. Det er velferd, og det
er frihet.
Høyere skatt vil
ikke styrke bærekraften i velferdssamfunnet. Høyere skatt reduserer
familienes frihet til å bestemme over egen økonomi og gjør det mindre
attraktivt å jobbe og investere i Norge – det motsatte av hva vi
trenger. Høyere skatt er ikke bare et dårlig svar på de utfordringene
som ligger foran oss. Det er et ikke-svar.
Regjeringens svar
er å få flere i jobb. Da må vi legge til rette for at folk vil jobbe,
at de har en jobb å gå til, og at vi har bedrifter som ønsker å
ha produksjonen sin i Norge – ikke flytter den ut fordi vi har høyere
skatter enn våre naboland.
Men vi må gjøre
mer enn å kutte skattene – og det gjør vi. Vi prioriterer tiltak
som gjør det enklere å starte og drive eget firma, tiltak som gjør
det lettere å finne kapital, og mindre byrdefullt å rapportere.
Vi satte oss som mål at vi skulle gjøre forenklinger som sparer
næringslivet for 15 mrd. kr i årlige kostnader. Det målet nådde
vi i 2017. Nå skal vi forenkle for 10 mrd. kr til. Og det er ikke en
engangseffekt. Dette er tid og penger spart hvert eneste år, færre
skjemaer å fylle ut, forenklinger som bedriftene merker i hverdagen:
skatt, merverdiavgift, bokføring, aksjelovgivning og tinglysning
– for å nevne noe. Bedre rammevilkår for næringslivet gir både flere
og tryggere arbeidsplasser, i hele landet, der folk bor.
Gode rammevilkår
handler også om at det må lønne seg å følge reglene. Utviklingen
går i riktig retning. Regjeringens innsats mot useriøse aktører
og svart økonomi har gitt resultater. Men vi er ikke i mål. Derfor
foreslår vi nå å overføre ansvaret for skatteoppkreving og arbeidsgiverkontroll
fra kommunene til skatteetaten. Med 56 sterke fagmiljøer fordelt
over hele landet vil dette gi oss bedre og mer samordnet kontroll.
Samhandlingen mellom kontrolletat og politi vil gå lettere, og like
saker vil bli behandlet likt. Et seriøst og ryddig arbeidsliv skal ikke
være avhengig av lokale prioriteringer.
I budsjettet ligger
det også flere andre tiltak som skal gjøre det attraktivt å være
bedrift i Norge. Næringslivet har ønsket seg høyere grense for timesatsen
på egenutført FoU-arbeid i SkatteFUNN-ordningen. Det følger vi opp.
Vi gjør det også enklere for små oppstartsselskap å bruke opsjoner
for å tiltrekke seg og beholde nøkkelpersoner. 350-kronersgrensen
for avgiftsfri import blir fjernet, og vi innfører en forenklet
ordning for oppkreving av merverdiavgift ved vareimport. Slik balanserer
vi hensynet til næringslivet og forbrukerne på en god måte. Vi bidrar
til lave gebyrer for folk som handler varer fra utenlandske nettbutikker,
samtidig som vi gir norske butikker bedre konkurransevilkår.
Norsk næringsliv
har fått betydelig større muskler i den internasjonale konkurransen
de siste årene. Regjeringens bidrag har bl.a. vært å føre en politikk
som gir stabilitet, forutsigbarhet og ikke skaper press på kronekursen.
Det fortsetter vi med i statsbudsjettet for 2020. Vi legger opp
til en oljepengebruk som er 0,2 prosentpoeng lavere neste år, målt
som andel av fastlandsøkonomien. Det gir et uttak på 2,6 pst. av
Statens pensjonsfond utland, i tråd med handlingsregelen, som sier
at vi skal bruke mindre enn 3 pst. når det går godt i økonomien. Slik
motvirker vi at presset i økonomien blir for høyt, og støtter opp
under konkurransekraft og videre vekst i by og bygd.
Det er innovasjonen
i bedriftene som skal bringe oss videre – til et samfunn som er
mer digitalisert, mer kunnskapsbasert, mer klimavennlig og mer bærekraftig. Det
er summen av alle bedriftenes innsats som gir oss et vekstkraftig
og mangfoldig næringsliv – flere ben å stå på.
Omstillingen vil
gå raskere og mer smertefritt jo bedre samsvar det er mellom kompetansen
i befolkningen og de behovene bedriftene våre til enhver tid har. Arbeidslivet
har endret seg mye. I dag må vi ha faglig påfyll både raskere og
oftere for å henge med. Kompetansereformen Lære hele livet, som
regjeringen lanserte i fjor, har to mål: Ingen skal gå ut på dato,
og flere skal kunne stå lenger i jobb. Nå foreslår vi å styrke bevilgningene
til denne reformen. I tillegg vil vi etablere et kompetanseprogram
som skal bidra til flere fleksible og relevante tilbud som er i
tråd med det arbeidslivet har behov for.
Dessuten gjør vi
det enklere å kombinere arbeid og utdanning og fortsetter satsingen
på yrkesfag. Vi vet at det vil være et stort behov for fagarbeidere
i årene fremover.
Regjeringen jobber
også målrettet for å styrke undervisningskvaliteten i høyere utdanning.
Etter at vi la frem kvalitetsmeldingen i 2017, har dette arbeidet
skutt fart. I fjor lanserte vi kvalitet i høyere utdanning som én av
tre opptrappingsplaner i den ambisiøse langtidsplanen for forskning
og høyere utdanning. Dette følger vi opp i budsjettforslaget som
vi legger frem i dag.
Vi har høye ambisjoner
for det norske kunnskapssamfunnet. Hvis vi regner med forslagene
vi legger frem i dag, har vi økt FoU-bevilgningene med 12,5 mrd. kr
siden vi tok over.
I dette budsjettet
satser vi særlig på forskning og utvikling som kan bidra til et
grønnere og mer teknologibasert Norge. Vi foreslår bl.a. å bevilge
penger til oppstart av forprosjektering av Ocean Space Laboratories
i Trondheim. Målet er at dette kunnskapssenteret skal være best
i verden på havromsteknologi, og utdanne toppkvalifiserte folk til
maritim næring. Norge skal være en verdensledende havnasjon også
i fremtiden.
Vi skal overlate
naturen og miljøet til neste generasjon i minst like god stand som
vi overtok det. Derfor er jeg glad for at vi nå ser resultater av
regjeringens offensive klimapolitikk. Så langt i år utgjør elbiler
nesten halvparten av nybilsalget. Klimagassutslippene per innbygger
har falt til nivåer vi ikke har sett siden 1990, og fremskrivningene
viser at de vil avta enda raskere i årene som kommer. Da vi inntok
regjeringskontorene, var utslipp fra nye personbiler i Norge på
nivå med EU. I dag ligger vi mer enn 40 pst. under. Vi er også verdensledende
i å utvikle og bruke null- og lavutslippsferger.
Denne regjeringen
bruker skattesystemet aktivt for å få folk og bedrifter til å velge
klimavennlig. I dag er 80 pst. av norske klimagassutslipp enten
avgiftsbelagt eller omfattet av kvotesystemet, og det er økonomisk gunstig
å velge elbiler fremfor biler som forurenser mer.
Samtidig vil jeg
minne om klimaproblemets globale natur. Det er uvesentlig for den
globale oppvarmingen hvor utslippene kommer fra. Vi skal oppfylle
våre forpliktelser, og vi tar vår del av ansvaret, både hjemme og
internasjonalt. Men å løse klimautfordringene krever samarbeid og
tiltak både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Havet er en ressurs
med enorm betydning for levekår verden over. På grunn av forhold
som overfiske, plastforsøpling og klimaendringer er havet nå under press.
Vi vil bidra til en bedre og mer kunnskapsbasert havforvaltning
og foreslår å trappe opp havsatsingen med 100 mill. kr. Det er et
bidrag til både miljøet, matsikkerheten og verdens velferd. Samlet
vil vi prioritere over 7 mrd. kr til bistandsrelaterte tiltak innen
fornybar energi, klima, miljø og hav i 2020.
Vi skal heie frem
fornybar energi og nye løsninger som reduserer utslipp. Men vi skal
også være stolte av de titusenvis ansatte i oljenæringen. Norsk
olje og gass produseres på en måte som er både tryggere, mer rettferdig og
mer klimavennlig enn det mange andre land gjør. Ikke minst kan kompetansen
som oljenæringen sitter på, bli svært viktig i det grønne skiftet
vi skal gjennom.
I Stavanger finnes
det et imponerende eksempel på det: Gründerne bak selskapet Desert
Control har brukt teknologi og kunnskap fra offshorenæringen til
å utvikle et produkt som kan omdanne ørkensand til fruktbar matjord.
Bare tenk hva en slik oppfinnelse potensielt kan bety for mennesker
som er på flukt fra tørke!
Rundt omkring i
landet vårt finnes det mange slike eksempler. Men vi trenger enda
flere. Derfor øker vi nå satsingen på forskning og utvikling av
klimavennlig teknologi. Med et grønt, smart og nyskapende næringsliv
på laget skal Norge være en del av klimaløsningen.
I dette budsjettet
viderefører vi mange av de satsingene som vi ser gir resultater
– bilavgifter, f.eks. I tillegg foreslår vi ytterligere tiltak som
skal bidra til at klimautslippene avtar. Vi endrer CO2 -avgiften, slik at prisen
på utslipp blir jevnere, og insentivene for utslippskutt sterkere.
Samtidig reduserer vi veibruksavgiften, slik at pumpeprisen på drivstoff
ikke øker. Vi foreslår 100 mill. kr til oppfølging av handlingsplanen
for grønn skipsfart og 700 mill. kr i ny kapital til Nysnø Klimainvesteringer
AS – nesten en dobling av kapitalen selskapet har i dag.
I tillegg bedrer
vi togtilbudet og foreslår å øke tilskuddene til kollektivtransport
i byområdene, slik at det blir enklere for folk å velge miljøvennlig
transport. Samlet sett foreslår regjeringen rundt 5 mrd. kr til
kollektivtransport, sykkel og gange i de ni største byområdene i 2020
og 26,8 mrd. kr til jernbanen.
Vi vil fase inn
ni nye tog, starte et nytt stort prosjekt på Dovrebanen og trappe
opp aktiviteten på flere store investeringsprosjekter som allerede
er satt i gang. Vi vil ha flere togavganger, flere sovevogner og
bedre nettdekning om bord i togene.
Med dette budsjettforslaget
har vi økt samferdselsbudsjettet med over 80 pst. siden vi kom i
regjering.
I perioden 2018–2021
vil det bli bygd ca. fire ganger så mye firefeltsvei motorvei som
det ble fra 2010 til 2013. Dette er de tryggeste veiene vi har.
I tillegg sparer det næringslivet for både tid og penger.
I et langstrakt
land som vårt, er det mange grunner til å prioritere både vei og
bane, ikke minst at vi ønsker oss levende lokalsamfunn, der folk
har det godt og blir boende. Hvis vi ønsker at Norge fortsatt skal
ha både by og bygd, må vi sørge for at det er trygt og enkelt å
komme seg til butikken, skolen og til håndballtrening. Vi må også
legge til rette for at hjørnesteinsbedriften kan overleve selv på
steder som er langt unna kundene. Folk blir ikke boende der det
ikke er arbeidsplasser.
I 2020 foreslår
vi å bevilge 69,3 mrd. kr til oppfølgingen av Nasjonal transportplan,
og vi følger opp bompengeavtalen allerede i dette budsjettforslaget.
Dette betyr noe for folk.
Jeg har lyst til
å dele en historie med dere:
For noen uker siden
var samferdselsministeren og jeg på Halsnøya, et lite øysamfunn
i Kvinnherad kommune. Det går én vei mellom denne øya og kommunesenteret,
som ligger på fastlandet. Vi var der for å rive bomstasjonen på
denne veistrekningen – seks år tidligere enn planlagt. På Halsnøya
er det mennesker som har brukt over 1 000 kr i måneden på bompenger.
Det blir 72 000 kr, det, på seks år. Da vi gikk i land, ble vi møtt
av en folkemengde med veivende flagg og heiarop. Barnehagen hadde
lagt turdagen sin hit, og skolene hadde gitt barna fri. Arbeidsfolk
droppet lunsjen for å møte opp – verken for å møte samferdselsministeren
eller meg, men for å se bomstasjonen falle. Jeg tror ikke vi kjørte
forbi ett hus som ikke flagget på Halsnøya den dagen.
Hver eneste krone
til mer vei og mindre bom, betyr noe. Denne regjeringen jobber målrettet
med å få mest mulig ut av hver krone vi investerer på samferdselsområdet,
og vi lykkes! Vi tør å bruke konkurranse som et virkemiddel, og
sammen med næringen tenker vi nytt.
Vi har gjort det
på veiområdet. Med Nye Veier AS får vi mer vei for mindre penger.
Når vi nå åpner for konkurranse på Sørlandsbanen og i togtrafikken
nordover, forventer vi å spare omtrent 8 mrd. kr.
Det er lov å være
stolt av det vi får til i Norge. Og det er lov å kjenne på at det
er godt å bo i et land der levekårene er best i verden, men vi kan
ikke la det bli en hvilepute. Vi må være bevisst på at ikke alle
føler at de bor i verdens beste land. Rundt oss, på jobben og i
nabolaget, er det folk som sliter. Noen sliter med helsen, andre
sliter med å få endene til å møtes. Vi har et ansvar for både å
se og høre dem.
Hver eneste dag
må vi jobbe for at Norge skal være et land hvor alle har mulighet
til å delta og lykkes, uavhengig av bakgrunn, kjønn, etnisitet og
funksjonsnivå. Skattesystemet, overføringer og tjenester innenfor
helse og utdanning reduserer forskjellene mellom oss. Det må vi
bevare. Samtidig må vi vokte oss for å ikke gjøre sikkerhetsnettet
så finmasket at folk setter seg fast i det. Vi må fange opp dem
som faller utenfor uten å redusere insentivene til arbeid. Å øke
stønadene er ikke et svar. Det er å gi opp. Det er å la folk forbli
i et system der de er avhengige av at staten stiller opp.
Å hjelpe dem som
står utenfor, handler om å tro på dem, og hjelpe dem tilbake til
deltakelse og arbeid, slik at de klarer seg selv. Det må alltid
lønne seg å jobbe. Regjeringen har tatt flere grep for å inkludere
flest mulig i arbeidslivet. Ett eksempel er inkluderingsdugnaden, som
skal bidra til at folk får jobb, selv om de har hull i CV-en eller
nedsatt funksjonsevne. Budsjettet som vi legger frem i dag, inneholder
flere forslag med det samme målet: Alle mennesker har noe å bidra
med.
Å kunne delta i
arbeidslivet handler både om å få sjansen og om å være kvalifisert.
Utdanning er den viktigste enkeltfaktoren som bidrar til varig utjevning
av sosiale forskjeller. Derfor betyr det så mye at rekordmange nå
fullfører videregående skole.
I fjor gikk også
55 pst. av de som avsluttet introduksjonsprogrammet for nyankomne
innvandrere, direkte ut i utdanning eller arbeid. Det er de høyeste
tallene på ti år. Men vi må gjøre enda mer.
Arbeid og kunnskap
er nøkkelen til integrering. I budsjettet foreslår vi bl.a. å opprette
en ny tilskuddsordning for tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for
voksne innvandrere. Vi styrker den delen av Jobbsjansen som skal
gi ungdom med innvandrerbakgrunn bedre forutsetninger for å fullføre
videregående skole.
Regjeringen retter
også stor oppmerksomhet mot de minste barna. Jo tidligere vi klarer
å fange opp barn som står i fare for å falle utenfor, jo mer betyr
det både for den det gjelder og for bærekraften i samfunnet. Vi
viderefører satsingen på tidlig innsats, og styrker kvaliteten i
både skole og barnehage med fagfornyelsen og tiltak som skal løfte
kompetansen blant de ansatte.
For noen av oss
begynner det å bli en stund siden vi var ferdige på skolen, men
jeg tror alle husker hvor mye læreren hadde å si. Vi må sørge for
at både lærerne og innholdet i undervisningen er oppdatert.
Barn er ulike
– noen liker å tegne, andre vil helst spille fotball eller klatre
i trær. Noen er supersosiale, mens andre liker seg best i ro og
fred. Slik skal det være. Men det skal ikke være slik at det er
økonomiske barrierer som hindrer dem fra å delta.
Vi vil øke barnetrygden
med 3 600 kr i året for barn opp til seks år. Det gir alle småbarnsforeldre
litt romsligere økonomi. Og størst forskjell gjør det for dem som har
minst.
Forsøket med fritidskort
for barn over seks år blir utvidet til flere kommuner. Vi vet at
mange barn ikke får delta i fritidsaktiviteter fordi familien ikke
har økonomi til det. Med fritidskortet kan de få dekket utstyr eller medlemskontingent
og slippe å kjenne på følelsen av å ikke få være med fordi mamma
og pappa ikke har råd. Å hjelpe et barn er å hjelpe en hel familie.
Regjeringen har
tidligere innført gratis kjernetid i barnehage for barn over to
år fra familier med lav inntekt. Fra neste år ønsker vi å utvide
tilbudet om gratis heltidsplass i barnehage til to- og treåringer
i asylmottak. Vi vil også gradere foreldrebetalingen i SFO etter inntekt
for 1. og 2. trinn og gi gratis SFO til elever med særskilte behov
på 5.–7. trinn. Dette er tiltak med mange positive effekter, særlig
i de befolkningsgruppene som i størst grad står utenfor, innvandrerfamilier
f.eks. Der er det ofte mor som er hjemme med barna. Når barna får
mulighet til å gå i barnehage, kan mor jobbe eller ta utdanning
i stedet. Igjen vil dette bidra til at hele familien blir bedre
integrert, får bedre språkkunnskaper og mer inntekt. Det er helt
avgjørende både for integreringen og for velferdssamfunnets bærekraft
at vi klarer å få flere innvandrere, spesielt kvinner, i jobb.
Vårt mål med integreringspolitikken
er at flere innvandrerfamilier skal klare seg selv. I budsjettet
for neste år vrir vi innsatsen fra integreringstilskuddet til tiltak som
gir flere utdanning og kvalifisering. Sammen med integreringsløftet
og den nye integreringsloven som er på høring, skal dette gi raskere
og bedre resultater. Med en bærekraftig innvandringspolitikk kan
vi gi bedre hjelp til mennesker med reelt beskyttelsesbehov og integrere
dem som skal være i Norge.
Når vi holder
kontroll med grensene gjennom en restriktiv, rettssikker og ansvarlig
innvandringspolitikk, blir behovet for asylmottak mindre. For første
gang på 21 år bor det under 3 000 personer på asylmottak i Norge.
Ankomsttallene har ikke vært lavere siden 1990-tallet. I 2020 vil
kostnadene bare til asylmottak være 5,5 mrd. kr lavere enn i 2016,
en nedgang på over 85 pst. Det gir rom for å prioritere gode integreringstiltak
og for å ta imot kvoteflyktninger på en skikkelig måte. Regjeringen
foreslår derfor å videreføre kvoten på 3 000 overføringsflyktninger
i 2020.
Alle som har vært
skikkelig syk, vet at ingenting betyr mer enn god helse, og hvor
uvurderlig det er at man får den hjelpen man trenger når man er
på sitt mest sårbare, og hvor mye det betyr at noen strekker ut
en hånd, eller tar seg tid til å si noen trøstende ord.
Helse og omsorg
har en stor plass i budsjettet også neste år. Vi prioriterer god
sykehusøkonomi og legger til rette for mer moderne sykehus med ny
teknologi og nye behandlingsformer. Vi setter også inn tiltak for
å få flere fastleger og legespesialister.
Opptrappingsplanen
for rusfeltet er overoppfylt med årets budsjettforslag. Ventetiden
for rusbehandling er over en måned kortere i dag enn den var i 2013.
Ved sykehusene er ventetiden redusert med mer enn to uker, og nesten
60 000 færre står i sykehuskø. Det er en viktig oppgave å jobbe
for at køene skal bli enda kortere i fremtiden. En pasient som får
raskere og bedre behandling, får økt livskvalitet og kommer raskere
tilbake i jobb.
Kvaliteten og
kapasiteten i omsorgstjenestene skal også bli bedre. Våre eldre
fortjener en god alderdom – trygg og verdig. Kåre, som har bodd
hele livet i et lite fiskevær i nord, skal få like god omsorg som
Margareth fra Vinderen. I 2020 skal Margareth og Kåre få sitt eget
eldreombud. Ombudet skal fremme de eldres interesser, rettigheter
og behov og engasjere seg i det som berører eldre på alle samfunnsområder.
I budsjettet foreslår vi også å legge til rette for 2 000 heldøgns
omsorgsplasser i kommunene og lokale kjøkkenløsninger i sykehjem
og omsorgsboliger. For mange eldre er måltidet det de ser mest frem
til.
Kommunene får
en vekst i frie inntekter på 1,3 mrd. kr neste år. Det gir dem rom
til å fortsette å tilby tjenester og omsorg av god kvalitet.
Kommuneøkonomien
har blitt styrket med mer enn 30 mrd. kr siden vi tiltrådte. I dag
er det bare ti kommuner på den såkalte ROBEK-listen for kommuner
og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Det er det laveste
antallet i registerets 18-årige historie.
Med årets budsjett
kommer vi til å nå to viktige og ambisiøse mål: Å oppfylle langtidsplanen
for forsvarssektoren, slik at bevilgningene økes reelt med over 8 mrd. kr
i planperioden fra 2017–2020 og å øke polititettheten til to politiansatte
per 1 000 innbyggere. Det viser at denne regjeringen tar innbyggernes
trygghet på alvor. Trygghet er en forutsetning for frihet.
I budsjettet for
2020 foreslår vi å øke bevilgningene til forsvarssektoren med 2,5 mrd. kr
til bl.a. investeringer i ubåter, maritime patruljefly og nytt artilleri
til Hæren. Politiet får også mer penger, som vil sette politidistriktene
i enda bedre stand til å forebygge og å håndtere kriminelle handlinger.
Vi foreslår å
gi politiet og UDI midler til nye Schengen-systemer for grense-
og territorialkontroll. Det gir dem bedre verktøy for å avdekke
og forebygge kriminalitet, ID-juks og ulovlig migrasjon.
Vi styrker beredskapen
i nordområdene. Det er spesielt viktig i en tid med økt aktivitet
langs kysten, men også viktig for en værutsatt region. Regjeringen
tar også sikte på å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø
fra 2022, basert på sivil innleie.
Det er mange lyspunkter
i Norge for tiden. Men den vinden som nå blåser over verdensøkonomien,
kan plutselig tilta i styrke og bli en storm. For en liten, handelsbasert
økonomi i en stor og sammenvevd verden, er det ikke et alternativ
å skalke lukene. Men vi er godt rustet – uansett vindretning.
Seks år i regjering
har gitt meg både dypere innsikt i og bredere perspektiv på samfunnet
vårt. Mest av alt har det gjort meg enda mer bevisst på hvor mye
det betyr at vi deler noen grunnleggende verdier, at vi har høy
tillit til hverandre, at vi har god arbeidsmoral og bred enighet om
at vi må ta vare på våre felles ressurser til det beste for samfunnet
og økonomien. Det har vist seg å være et stødig grunnfjell også
i urolige tider.
I statsbudsjettet
for 2020 viderefører regjeringen den linjen som har vist seg å fungere
bra. Vi fører en ansvarlig økonomisk politikk og en næringsvennlig
politikk for stabile og konkurransedyktige rammebetingelser. Vi
bevarer et samfunn med gode velferdsordninger, små forskjeller og
store muligheter. Vi bidrar til et grønnere og mer moderne Norge,
og vi tar folks trygghet på alvor, for det er dem alt dette handler
om – menneskene, nå og i fremtiden.
Presidenten: Det
åpnes nå for en kommentarrunde, begrenset til ett innlegg fra hver
partigruppe med en taletid på inntil 3 minutter.
Etter hvert innlegg
fra opposisjonspartiene gis finansministeren anledning til en kommentar
på inntil 2 minutter. Deretter får representanten for opposisjonspartiet
mulighet til en sluttkommentar på inntil 2 minutter.
Videre åpnes det
for en kommentar fra finansministeren eller statsministeren på inntil
3 minutter til slutt.
Presidenten anmoder
om at kommentarrunden i sin helhet tas fra de to talerstolene på
gulvet.
Hadia Tajik (A) [10:33:56 ] : Me er mange som er stolte over
landet vårt, men når ein lagar eit statsbudsjett, må ein spørja
seg: Kva er det landet vårt treng no? Det landet vårt treng no,
er eit meir rettferdig og meir klimavenleg Noreg der fleire har
moglegheita til å vera i jobb. Det er ei retning for landet som
Arbeidarpartiet vil ta ansvaret for.
Dessverre er hovudbiletet
frå dei sju siste statsbudsjetta at regjeringa sviktar neste generasjon.
Verken på klima, på rettferdig fordeling eller på verdiskaping viser dei
det motet eller den handlekrafta som trengst. Dette er ei regjering
som har råd til skattekutt til dei som har mest, men som ikkje har
råd til medisin for migrenepasientar. Det er ei regjering som openbert
trur dei har tid til å venta med dei store avgjerdene for å få klimautsleppa
ned.
I fjor auka klimautsleppa
i Noreg, sjølv om me har forplikta oss på kutt. Det er nok sant
som Erna Solberg sjølv har sagt, at det er tøffare å stå på for
klimaet i ei regjering der det er nokon som ikkje er så opptekne
av det.
Arbeidarpartiet
har levert forslag til budsjett der me òg viser kor det er me kuttar
i klimautsleppa, altså eigne klimabudsjett. Men regjeringa har ikkje
gjort det denne gongen heller. Arbeidarpartiet vil at Nordsjøen
skal verta eit europeisk sentrallager for karbon, òg fordi det vil kunna
skapa mange tusen nye arbeidsplassar. Regjeringa har ikkje klart
å bestemma seg no heller. Klimakutt vert skuva ut i tid, og dei
vert skuva ut av landet. Me ønskjer å kutta meir heime.
Eit område som
finansministeren var inne på som er positivt, og som eg vil trekkja
fram, er betydinga av havsatsing. Det er noko som Arbeidarpartiet
har etterlyst lenge. Men planane for Nordsjøen bør ein sjå meir
i samanheng. Havvind, karbonlagring, meir elektrifisering av oljeplattformane
– dette er noko som ikkje berre bør skje i rykk og napp, dette bør
skje målretta for å byggja nye industriar.
Norsk økonomi
går godt. Det er bra. Det er likevel uro i global økonomi, og det
er noko som òg kan smitta over på oss. Før låg me i toppsjiktet
på delen folk i arbeid. I 2009 var det berre Sveits og Island som
låg over oss. I fjor fall me ned til ein sjetteplass. Dei siste
seks åra har det blitt fire nye unge uføre kvar einaste arbeidsdag, og
delen unge uføre som ikkje har fullført vidaregåande skule, har
vorte større.
Me har ikkje meir
pengar å bruka på meir i kontantstøtte, på skattekutt som ikkje
skapar arbeidsplassar, eller på multinasjonale konsern som vil inn
i velferda og tena seg rike på skattepengane til vanlege folk. Pengane må
brukast på å behalda folk i jobb og på å få fleire folk i jobb.
Statsråd Siv Jensen [10:37:10 ] : Jeg syns innlegget til representanten
Hadia Tajik vitner om at det ble skrevet lenge før hun leste regjeringens
budsjettdokumenter. Dette er et budsjett som styrker klimaprofilen
med 2,2 mrd. kr. Det er altså ikke et kutt i klimatiltak, det er en
ganske kraftig forsterkning. Vi gjør det både gjennom å øke CO2-avgiftene
og på en lang rekke andre områder. Vi styrker satsingen på grønn
skipsfart, for å nevne noe. Jeg har lyst til å minne representanten
om at tempoplanen for CCS ble behandlet av Stortinget i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett, og regjeringen følger det opp i statsbudsjettet
for 2020.
Dette er ikke
et budsjett som har funnet rom for de store skattereduksjonene.
Det høres allikevel ut på representanten Hadia Tajik som at vi bruker
de store pengene på betydelige skattelettelser. Nei, vi gjør ikke
det. I dette budsjettet bruker vi de store pengene på å trygge den
sosiale profilen og legge til rette for nettopp at flere kommer
i arbeid. Da må også Arbeiderpartiet være innstilt på å gå i en
diskusjon om hvordan vi innretter virkemidlene for å få det til.
Hvis svaret fra
Arbeiderpartiet er det det alltid har vært, nemlig å styrke ordningene
som holder folk varig utenfor arbeidslivet, så er det et veldig
dårlig svar på å legge til rette for at flere kommer fra å være
i en situasjon utenfor arbeidsmarkedet, til å kunne delta.
Denne regjeringen
gjør noe aktivt for å få det til, gjennom muligheten for å kombinere
arbeid og utdanning, for å legge til rette for at flere unge ikke
skal falle utenfor i en tidlig fase av livet. Men da må vi være
villig til å se på de virkemidlene vi har, og innrette dem på en annen
måte.
Jeg er ikke helt
sikker på om Hadia Tajik ville skrevet dette innlegget hvis hun
hadde gjort det etter at hun hadde lest regjeringens budsjettforslag.
Hadia Tajik (A) [10:39:08 ] : Me har lest budsjettet. Så er
det klart at finansministeren sikkert kjenner det best sjølv – ho
har jobba med det i eit år, me har fått ein snau time. Men finansministeren
er nok òg meir føreseieleg enn ho sjølv er klar over. Det er ikkje
sånn at me har opna dette budsjettet og vorte overvelda og overraska
over korleis det no ser ut, når det trass alt er det sjuande statsbudsjettet
som vert lagt fram av denne regjeringa.
Det me ser, er,
som finansministeren seier, at dei ikkje har lagt opp til store,
nye endringar på skattesida, men over tid har skatteopplegget til
denne regjeringa likevel fått konsekvensar. Det er ein usosial profil
der dei rikaste betalar mindre. Skattekutta over snart sju år betyr
i praksis nesten 125 mrd. kr i tapte inntekter til landet.
Me ser òg at regjeringa
over desse åra har vist seg å ha ein politikk som er dobbelt usosial,
fyrst ved at mange av dei som vil i jobb, ikkje kjem i jobb, og
så ved at dei som ikkje er i jobb, får kutt i ytingane sine – som
om det gjer at dei lettare kjem inn i arbeid – f.eks. ved at arbeidsledige
vert fratekne feriepengar, eller at dei som er på arbeidsavklaring,
får mindre arbeid og mindre avklaring, men heller står meir i fare
for å verta skuva over i uførheit eller sosialhjelp.
Eg opplever at
regjeringa er såpass kortsiktig med sine forslag at det verkar som
at det fremste målet til regjeringa er å sitja i regjering med kvarandre,
og at pengebruken då er limet i ei regjering med fire parti som
trekkjer i kvar si retning. Då er det heller ikkje så veldig rart at
neste generasjon ikkje får den prioriteten som neste generasjon
burde ha.
Det er klart at
finlesinga av budsjettet står att, men me er bekymra for at konsekvensane
av det budsjettet som no er lagt fram, er at fleire arbeidsplassar
òg vil verta flytta ut av lokalsamfunn. Flate kutt i offentleg sektor over
lengre tid betyr ikkje nødvendigvis meir effektivitet, det kan bety
dårlegare tilbod, særleg i distrikta.
Henrik Asheim (H) [10:41:19 ] : Det kan være verdt på en dag
som denne å minne oss selv om at selv et statsbudsjett som er så
stort, med så mange milliarder kroner og så mange poster på én gang,
til slutt handler om hverdagen til helt vanlige mennesker og hva
vi velger å prioritere. Det har vært trukket frem før i dag, også fra
økonomer, at det er svært positivt at regjeringen tilpasser måten
den bruker pengene på, til den økonomiske situasjonen. At man strammer
inn i gode tider, gjør at vi er i stand til å håndtere vanskeligere
tider.
Når det er skapt
50 000 nye arbeidsplasser i Norge, fire av fem av disse i privat
sektor, bidrar det til å finansiere velferdsstaten vår. Men det
er også 50 000 mennesker som nå får muligheten til å gå på jobb.
Det er 50 000 mennesker som får oppleve den viktige velferden det
er å ha dårlig tid om morgenen, eller at noen ringer og spør: Hvor
blir det av deg? Det er også velferd.
Når vi har økte
inntekter som resultat av at flere mennesker får den velferden det
er å jobbe, kan vi også øke satsingen på klima og miljø. Vi kan
holde fullt tempo på CCS, som er et viktig tiltak både for industrien
vår og for klimaet. Vi kan øke satsingen på tidlig innsats i skolen,
som er så avgjørende for den lille gutten eller den lille jenta
som tidligere ikke har blitt sett, men som nå får oppfølging. Vi
kan gjøre det slik at flere fullfører og består videregående skole,
og vi må fortsette å ha en politikk for at fraværet skal gå ned.
Vi kan gjennom denne veksten sørge for at det gjennomføres 1,6 millioner
flere behandlinger i helsevesenet, og at ventetiden fortsetter å
gå ned. Det er helt avgjørende for dem som er i en vanskelig situasjon,
enten med en enkel eller med en mer komplisert lidelse. Og vi kan
satse på 2 000 nye heldøgns omsorgsplasser, noe som betyr at flere
eldre som har krav på omsorg og trygghet, får det.
Vi som storting
har ingen penger. Alle pengene vi bruker, kommer fra folk. Og de
kommer av at det skapes over hele Norge. Derfor er det også avgjørende
at ledigheten er lav, og at flere kommer i jobb. Det er positivt
at sysselsettingsandelen øker, men det er altså ikke godt nok hvis
vi skal klare å bære fremtidens velferd. Derfor er inkluderingsdugnaden
som regjeringen er i full gang med, og som ytterligere styrkes i
dette budsjettet, helt avgjørende for at flere av dem som opplever
å stå utenfor, som opplever ikke å være en del av det samfunnet som
arbeidslivet er så viktig for, nå får muligheten til å komme inn
– ved individuell jobbstøtte, ved at man får funksjonsassistanse
for dem som sliter med rus, psykiske lidelser eller nedsatt funksjonsevne.
Finansministeren
har helt riktig påpekt at det rundt oss i verden nå er uro. Jeg
tror at i mange land skulle de ønske at de hadde de samme budsjettrundene
som vi har i Norge, også på en dag hvor mange liker å kritisere. Men
nettopp fordi vi skal ruste oss for fremtiden, må vi også sørge
for at flere kommer i jobb.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:44:36 ] : Finansministeren har på
forbilledlig vis gått gjennom helheten i budsjettet og mange av
satsingene som regjeringen gjør til neste år. La meg derfor få dvele
ved et par av sakene som viser et helt tydelig Fremskrittsparti-avtrykk
i budsjettet.
Fra 1. januar
2021 settes makssatsen i eiendomsskatten ytterligere ned, fra 5
til 4 promille. Samlet vil vi da ha redusert makssatsen for eiendomsskatt
fra 7 til 4 promille, nesten en halvering. Det er viktig fordi eiendomsskatten
er grunnleggende usosial. Den tar ikke hensyn til inntekten til
den enkelte; den rammer helt blindt. Det er så lett for politikere
å skyve regningen over på kommunens innbyggere i stedet for å gjøre
reelle prioriteringer. Til og med i gode tider gjøres det, som nå.
Ser vi på hva
særlig de store byene gjør, snor de seg unna stortingsflertallets
klare vilje om at folk flest skal betale mindre eiendomsskatt. Oslo,
Bergen og Trondheim går samlet sett med mange, mange milliarder
kroner i overskudd. Likevel senker de nå bunnfradraget, noe som
betyr at de med de minste boligene må betale mer. Det er dobbelt
urettferdig, og det viser dessverre godt de rød-grønnes enorme skatteiver,
som rammer den vanlige mann og kvinne i gata. Det burde de absolutt
ha vært spart for.
Vi er også veldig
godt fornøyd med at bompengeavtalen følges opp i neste års budsjett
– 1 400 mill. kr til bompengekutt i distriktene, over 1 mrd. kr
til rassikring på riksveier, og en kraftfull styrking av kollektivsatsingen
i de store byene – betalt av staten, ikke bilistene. Med neste års
budsjett vil samferdselssektoren ha økt sine budsjetter med over
80 pst. siden 2013.
Ellers er det
gledelig å se at langtidsplanen for Forsvaret oppfylles, at vi når
målet om to polititjenestemenn per tusen innbyggere, at særfordelene
for flyktninger i folketrygden fjernes, og at det skal bygges 2 000 flere
og bedre sykehjemsplasser.
La meg på tampen
av mitt innlegg få kommentere noe av opptakten til dagens debatt.
I går kunne vi lese at Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talskvinne,
Rigmor Aasrud, som inntil før helgen var partiets finanspolitiske
talsperson, gikk ut med sterk kritikk av sentralbanksjefens og hovedstyrets
beslutning om å øke renten ved forrige rentemøte. Det er ikke en
ny praksis at opposisjonen er uenig i posisjonens budsjettframlegg.
Det er sånn det skal være, og sånn kommer det til å være i framtiden
også. Men det er en helt ny og farlig tradisjon Arbeiderpartiet
nå starter når de utfordrer sentralbankens faglige skjønn. Det er
nå bare Donald Trump og Arbeiderpartiet som står for denne linjen
i demokratiske land med uavhengige sentralbanker. Det er ingen god
klubb å være medlem av, og det er en svært skummel linje og ikke
et eksempel til etterfølgelse. Heldigvis er det ikke politikere
som setter renten, det er det fagfolk som gjør. Vi skal bry oss
om, og krangle om, finanspolitikken.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:47:48 ] : Vi har nettopp hatt
et valg der folk har sagt tydelig fra – det er nok sentralisering
nå, man ønsker å utvikle hele Norge. Fremskrittspartiets leder,
finansminister Siv Jensen, har opplevd at de nesten er borte – i
kommune etter kommune finnes det ikke Fremskrittsparti-folk igjen.
Det kaller jeg et framskritt. Jeg er ikke sikker på om Siv Jensen
gjør det samme. De har igjen én ordfører etter høstens valg, så
en skulle tro hun hadde lært litt, men det virker som om regjeringen
har sett det som et startskudd for å sentralisere enda mer, for
den siste halvannen uken har vi satt ny rekord i sentralisering.
Jeg har nesten ikke turt å skru på radioen, for når man har skrudd
på radioen, hører man en ny slik nyhet.
Forrige mandag
skulle man ta tre–fire milliarder kroner fra kommuner som har kraftinntekter
– det er det for gærent at de skal ha. Så skrur jeg på radioen på tirsdag.
Da skal man legge ned to tredeler av landets tingretter – tingretter
skal man ikke ha rundt omkring i Norge. Så er jeg inne på nettavisene
på lørdag. Neimen skal man ikke kutte i Brønnøysund også, for det
har ikke vært kuttet nok på Helgeland allerede i og med kuttene i
Nesna og Sandnessjøen – man skal nå ta Brønnøysund og Brønnøysundregistrene.
Da jeg sto opp i dag, tenkte jeg at nå har regjeringen kanskje roet
seg litt ned – men nei. Nå skal man legge ned 237 skattekontorer
rundt omkring i hele Norge i en massiv sentralisering.
Fremskrittspartiet
og Høyre har fått en enorm tro på at det er sentralisering og statliggjøring
som er svaret. Fredag var statsminister Erna Solberg indignert da
Senterpartiet sa det var en systematisk og målrettet sentralisering
regjeringen driver med. I dag ser vi igjen, statsminister, at med
en gang det kommer nye forslag fra regjeringen, er det sentralisering
og byråkratisering som er svaret. Men når det kommer til andre,
store prosjekt, som helseforetakene kommer med, har man penger – som
f.eks. til Ullevål. Startskuddet er på 29 mrd. kr. Jeg lurer på:
Er det kvalitetssikret? Har det gjennomgått god nok kvalitetskontroll
i Finansdepartementet når man skal sette av 29 mrd. kr til et gedigent
nytt sykehusbygg her i Oslo?
Så til skatte-
og avgiftspolitikken. Det har vært to saker som et samlet storting
har løftet kraftfullt. Den ene gjelder bryggerinæringen. Et samlet
storting har gang etter gang sagt at den typen avgiftspolitikk som
regjeringen førte der, rammer norsk industri og norsk verdiskaping.
Når vi nå leser det som står i statsbudsjettet, sier man at man
ikke skal gjøre noen ting, man bare øker avgiftene ytterligere.
Det rammer norske arbeidsplasser. For det andre vedtok et samlet
storting at man skulle se på arbeidsgiveravgiften for banknæringen,
fordi slik banknæringen ble beskattet, rammet det spesielt sparebankene
rundt omkring i Norge – viktige arbeidsplasser i alle deler av landet.
Regjeringen gjør ingenting.
Oppsummert er
dette et nytt budsjett for større forskjeller mellom folk og mer
sentralisering – et dårlig budsjett for landet.
Statsråd Siv Jensen [10:50:57 ] : Var det én ting jeg var helt
sikker på da jeg sto opp i dag, var det at Trygve Slagsvold Vedum
ville skrive ordet «sentralisering» før han i det hele tatt hadde
lest innholdet i statsbudsjettet. Jeg var også helt sikker på at
han ville mene at det at vi overfører skatteinnkrevingen fra kommunene
til skatteetaten, visstnok er en sånn sentralisering. Jeg tenkte jeg
skulle vise representanten Vedum et kart over det han kaller sentralisering
(statsråden holder opp et norgeskart). Dette er altså 56 kraftsamlede
steder rundt omkring i hele landet som nå skal gå mer systematisk til
verks for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og svart arbeid. Jeg
trodde det også var en overordnet målsetting for Stortinget – at
vi skulle iverksette nye tiltak for å gå etter useriøse forhold
rundt omkring på landets arbeidsplasser. Det gjør denne regjeringen
gjennom å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til skatteetaten,
og alle ansatte vil altså få tilbud om jobb i skatteetaten. 56 steder
over det ganske land – det er ikke sentralisering. Og det er altså
Oslo, landets hovedstad, som berøres mest av dette. Det er det motsatte
av sentralisering.
Representanten
Vedum prøver seg på en liten finte når han hevder at både kraftskatteutvalget
og forslaget fra Domstolkommisjonen er regjeringens forslag. Det vet
representanten Vedum ikke stemmer. Når det gjelder kraftbeskatningen,
er det et offentlig utvalg som har utredet dette. Regjeringen har
sendt det på høring, men jeg og statsministeren har vært overtydelige
på at hvis vi skal følge det opp, skal det ikke gå på bekostning
av kommunenes inntekter fra å være kraftprodusenter.
Det å hele tiden
lete etter måter å omorganisere samfunnet på for å løse oppgavene
våre på en best mulig måte av hensyn til skattebetalerne, burde
representanten Vedum være litt mer opptatt av enn å bare skulle
sementere alt slik det en gang var.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:53:01 ] : Vi har en regjering
som har glemt at vi skal utvikle hele landet, som mener at det er
for dyrt å utvikle hele landet, som har glemt at noe av suksesshistorien
i Norge er at vi har hatt grunnleggende tjenester på både store
og små steder, og at det har vært et fellesskapsprosjekt der vi
har løftet fra Finnmark i nord til Agder i sør, fra de vestligste øyer
til de dypeste skoger i Trysil – det har vært et fellesskapsprosjekt.
Selvfølgelig er
det sentralisering hvis man skal gå fra 237 steder til 56 steder.
Det er klassisk sentralisering. Problemet med alle regjeringens
reformer er at det er samme svar hver gang. Når vi ser erfaringene
med kommunereformen, har det blitt mer byråkrati, ikke mindre byråkrati.
Det har blitt løsninger som folk ikke vil ha, som f.eks. Viken –
en løsning som ingen klarer å være begeistret for.
Når man ser på
skatte- og avgiftsopplegget: Hvem er det det rammer igjen? Når man
skal spare inn penger, er det selvfølgelig på de unge uføre, de
som har minst fra før – der skal man spare inn penger. Når det gjelder
viktige distriktsnæringer, som f.eks. næringsmiddelindustrien, som
er Norges største fastlandsindustri, gjør man ingen grep for å hjelpe
den næringen. Man ser det overfor dem som driver med fiske og fangst,
der skal man stramme inn avgiftspolitikken. Man ser det på de ulike fradragene,
der prisjusterer man ikke, så fradragene går ned i verdi. For eksempel
kommer landets pendlere til å få mindre skattefradrag neste år enn
det de har i år, selv om man allerede har kuttet så mye i pendlerfradraget som
man har gjort. Det er en helt klar systematikk.
I fjor sto Siv
Jensen her og skrøt – hun var så stolt, for hun hadde redusert elavgiften
med 1 øre. En avgift som hadde økt med 5 øre i årene før, reduserte
hun med 1 øre. I år skal de igjen begynne å øke elavgiftene.
Dette er en regjering
for sentralisering, for større forskjeller, og hver eneste gang
i hvert eneste budsjett kommer det nye grep. Det nye store sentraliseringsgrepet
i dette budsjettet er at man skal legge ned 237 skattekontor – klassisk
dårlig sentraliseringspolitikk og statliggjøringspolitikk. Siv Jensen
har fått altfor stor tro på statsbyråkratiet og altfor liten tillit
til det lokale vettet.
Solveig Skaugvoll Foss (SV) [10:55:16 ] : Det føles godt endelig
å vite. Gjennom den siste tiden har vi fått flere lekkasjer eller
flere bruddstykker av regjeringens forslag til statsbudsjett. Noe
av det har jeg blitt glad for. I går kveld kunne vi lese at elleve
måneders studiestøtte er på plass i budsjettet. Det syntes jeg var
en gledelig nyhet på en ellers ganske trist kveld, der Manchester
United tapte mot Newcastle.
Men det jeg har
vært spent på å få vite, er hvor pengene kommer fra. Jeg må si at
jeg er skuffet over at inndekningen er så ansvarsløs, for omtrent
uansett hvor man blar i dette statsbudsjettet, finner man nye velferdskutt.
En rekke av disse kuttene er først og fremst kreative. Man kan tenke:
Hvor tar den det fra, denne regjeringen? Jeg synes man må være bra
oppfinnsom for å sette i gang kutt i stønaden til briller til barn
med synshemning eller til tannregulering. Men enda mer alvorlig er
de massive kuttene til enslige forsørgere, til mottakere av arbeidsavklaringspenger
og til uførepensjonister. I tillegg er dette det sjuende året med
ABE-kutt, og her finner vi de skjulte velferdskuttene. Den såkalte
effektiviseringen som ligger her, går ikke på billigere papir i
printeren, den går på mindre penger til sykehus, fødselsomsorg,
kriminalomsorg, universiteter, høyskoler og mer.
Statsbudsjettet
er kanskje vårt aller fremste styringsdokument, og da må det være
et verktøy for å løse våre største utfordringer, som er de farlige
og urettferdige klimaendringene og de økende forskjellene i makt
og rikdom. Dette budsjettforslaget reflekterer ikke det. Når det
gjelder klima, står det helt stille, og når det gjelder forskjeller,
går det bakover i dette budsjettet, som nok en gang tar fra de fattige
og gir til de rike. Det å ikke gjøre noe for å bekjempe klimaendringene
er vanvittig arrogant, når det er vi i Norge som har boret opp mye
av oljen og tjent penger på at fattigere deler av verden allerede
opplever klimakrise, allerede må flykte fra hjemmene sine og allerede
har mistet muligheten til å produsere mat der de bor. Dette skulle
jo være budsjettet som feiret at vi nådde 2020-målene, og i stedet
ser det ut til å bli et budsjett som begraver dem, og som heller
ikke har noen plan for å nå 2030-målene.
Regjeringen har
brukt mye tid både i dag og under trontaledebatten på å si at det
går godt i norsk økonomi. Det er vi alle glade for, men jeg skulle
ønske at flere fikk kjenne på denne velstanden. Vi er nødt til å
fordele pengene mer rettferdig.
Statsråd Siv Jensen [10:58:29 ] : Jeg er helt enig med representanten
Skaugvoll Foss i at det er viktig å se på hvor pengene kommer fra,
hvordan vi finansierer alt det vi er opptatt av i denne sal, nemlig
hvor vi skal bruke mer penger. Men hovedinndekningen kommer altså fra
skatteinntekter – skatteinntekter fra vanlige folk, skatteinntekter
fra bedriftene våre. Det er de som bidrar med det aller meste av
det som finansierer alle velferdsordningene i et statsbudsjett.
Så er det feil
– dette er ikke et budsjett preget av velferdskutt. Dette er snarere
tvert imot et budsjett som styrker den sosiale profilen for dem
som har minst fra før, gjennom at vi øker barnetrygden, gjennom
at vi får på plass en utvidelse av fritidskortet, gjennom at vi
inntektsgraderer SFO, gjennom at vi sørger for å holde oss med gode
velferdsordninger for dem som har størst behov for det. Men det
å gå gjennom ordningene og se på hvordan de kan bli bedre og mer
treffsikre, mener jeg enhver regjering skylder å gjøre, hver eneste
gang man jobber med et statsbudsjett.
Vi kommer ikke
til å ta fra et eneste barn med behov for briller retten til å få
det. Vi standardiserer satsen, slik at den blir lik over hele landet.
Tilbudet kommer til å være der til alle dem som fortsatt har behov
for det fremover. Det at vi legger om ordningen for arbeidsavklaringspenger
for unge under 25 år og bruker de samme pengene på å styrke deres
muligheter til å komme i arbeid, er rett og slett bra. Vi kan ikke
gå videre i et samfunn hvor stadig flere av oss blir stående på
utsiden av arbeidsmarkedet. Den verst tenkelige starten på en langt
yrkesaktivt liv for unge mennesker er å ikke se en fremtid i det
norske arbeidslivet.
Så merket jeg
meg også at representanten Foss dro på litt ekstra hardt da hun
definerte hvilke kutt som ligger i dette budsjettet. Hun tok i litt
vel mye, så jeg tror det er lurt å lese dokumentene en gang til.
At vi viderefører avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen,
skulle bare mangle – at vi stiller krav til alle statlige etater
om å effektivisere driften sin med 0,5 pst. hvert eneste år.
Solveig Skaugvoll Foss (SV) [11:00:35 ] : Jeg har ikke vært
på dette huset så lenge, så jeg føler at jeg fortsatt har friske
nok øyne til å gjøre meg noen betraktninger om hvordan det er her.
Det jeg ser, er
en gjeng med folkevalgte som har helt ulik oppfatning av hvem de
er her for. Når jeg hører svarene som gis her fra statsråden, tenker
jeg at det er svar som gir mening for folk som ligner på regjeringsmedlemmene.
Dette budsjettet er behagelig for dem som sitter godt i det, og
som ikke skal leve lenge nok til å føle på de verste klimaendringene.
Det er klart at
velferdsordningene skal gås igjennom, men det regjeringen gjør her,
er at den gjennomgår velferdsordningene med mål om å spare, med
mål om å kutte, sånn at man kan gi enda mer til de rike.
Dette budsjettet
løser ikke våre to største utfordringer. Tvert imot legger det opp
til enda mer klimaendringer og enda større forskjeller mellom folk.
Vi er på vei mot en varmere klode og et kaldere samfunn, og det
er ikke noe som bare skjer, det er en bevisst politikk som føres
fordi den er komfortabel for oss som sitter i denne salen. Dette
er et godt budsjett for mektige folk med millionlønn i Oslo, men
vi må huske på at de fleste vanlige folk taper på denne politikken.
I klimapolitikken er jeg lei av at vi betaler andre for å kutte.
Det som ville betydd noe for klimaet i dette budsjettet, ville vært om
vi la til rette for nedskaleringer av vår egen oljevirksomhet eller
kom i gang med vår egen satsing på karbonfangst og -lagring.
Det kan virke
som om Høyre og Fremskrittspartiet har brukt årevis på å rigge skattesystemet
for de rike. Så kommer Venstre og Kristelig Folkeparti inn i regjering, men
de gjør ingenting for å motvirke dette, de fortsetter bare på det
samme urettferdige kjøret.
Vi må vite hvem
vi er her for, vi må vite hvem som har mest behov for kronene i
dette budsjettet, og det er ikke vi som sitter her i denne salen.
Abid Q. Raja (V) [11:02:47 ] : Denne regjeringen er god for
Norge. Vi ser mulighetene, ikke bare utfordringene, i et Norge som
leder an som et grønt foregangsland i verden. For selv om vi tror
på enkeltmennesket, er vi også bevisst at det er noen utfordringer
som er for store til at noen kan løse dem alene. Vi vil at Norge
skal være et foregangsland på klima- og miljøsatsing. Vi skal være
en inspirasjonskilde for land rundt oss og vise verden en grønn
omstilling tuftet på grønn vekst. Vi kan ikke la framtidige generasjoners
frihet bli innsnevret fordi vi ikke forsto at det er noen utfordringer
som må løses gjennom internasjonalt klimasamarbeid.
Her hjemme er
jeg glad for at denne regjeringen øker CO2 -avgiften, satser på karbonfangst
og -lagring og gjør rekordinvesteringer i tog, buss og bane. Elbilsatsingen
vår er formidabel. Avgiftslettelsen er 4,7 milliarder kr større
i 2019 enn i 2018. Totalt vil den være på over 12 mrd. kr neste
år. Det er nesten 250 000 elbiler i Norge, og luftkvaliteten i samtlige
norske byer er nå friskmeldt takket være Venstres gjennomslag. Og
ikke bare i byene, men også i distriktene, er lufta nå veldig god.
Denne elektrifiseringen tar Venstre i regjering også videre til sjøs
– på ferje- og hurtigbåtsamband over hele Norge.
Som liberalere
er Venstre opptatt av at folk får leve et liv i frihet. Utdanning
og karriere er med på å definere oss som frie mennesker. Dessverre
er det både sosiale og økonomiske faktorer som begrenser denne friheten. Venstre
ønsker et land der alle er frie til å ta den utdanningen de ønsker,
uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Det finnes i dag mange
foreldre som skulle ønske de kunne gi barna sine mer tid i barnehage
eller mer tid i SFO, og allerede i denne unge alderen gjør bakgrunn
og opphav seg gjeldende for å begrense ungers frihet. At regjeringen
nå følger opp Venstres fanesak på SFO osv., mener vi er frihetspolitikk
i praksis.
Vi ønsker oss
myndige, frie borgere som kan ta styring på sitt eget liv og sin
egen karriere. Og Venstre har tro på oppstartsbedrifter. Jeg har
reist over hele Norge og sett dem som våger å satse, som jobber
vettet av seg og tar risiko der vi andre ikke tør, i byene og i
distriktene. AS Norge går veldig godt i hele landet. Fire av fem
arbeidsplasser skapes i privat sektor, og vi har laveste arbeidsledighet
på ti år. Det er bra. Ledigheten er lav også i distriktene.
Jeg er stolt av
at dette er en regjering som forstår at menneskeskapte klimaendringer
vil bli løst av menneskeskapte klimaløsninger – en regjering som
vil gi alle tilgang til et godt skole- og utdanningstilbud, og som
ser at vår viktigste oppgave i næringspolitikken er å gjøre det
tryggere og enklere å skape egen og andres arbeidsplass.
Jeg vil også nevne
1 mrd. kr i økning til fattigdomssatsingen, 11 måneders studiestøtte
og 1,5 mrd. kr mer i bistand. Alt dette er en sosialliberal frihetsagenda
som jeg og Venstre kan stå inne for.
Tore Storehaug (KrF) [11:05:53 ] : La meg først få takke finansministeren
for å ha lagt fram eit godt budsjett. Det er jo det første budsjettet
etter at Kristeleg Folkeparti blei ein del av regjeringa, og eg
er trygg på at vi kjem til å få god tid til å diskutere gjennomslaga
til Kristeleg Folkeparti i dette budsjettet i tida framover.
Overskrifta på
trontalen og regjeringsplattforma er eit berekraftig velferdssamfunn.
Eit berekraftig velferdssamfunn føreset at vi har trygge familiar,
og at vi har eit samfunn som investerer i ungane. Over tid har vi
sett at det er altfor mange ungar som veks opp i familiar som ligg
under fattigdomsgrensa, at det er for mange ungar som ikkje har
hatt økonomi til å kunne delta på viktige fellesarenaer, som fritidsaktivitetar,
at det er for mange ungar som ikkje har fått den hjelpa dei treng
på skulen, tidleg nok, og at det er for mange ungar som har vakse opp
i ein kvardag prega av vald og overgrep.
Innsatsen mot
dette har blitt auka i budsjett etter budsjett som Kristeleg Folkeparti
har vore med og forhandla. No er vi med på å leggje fram eit budsjett
som òg har eit skikkeleg løft for det aller viktigaste. Barnetrygda skal
aukast med 3 600 kr per år for dei minste ungane. Ordninga med fritidskort
blir utvida, lærarnorma blir fullfinansiert, og den samla satsinga
på arbeidet mot vald og overgrep mot barn er no oppe i 1 mrd. kr.
Løyvingane til barnevernet aukar.
Vidare har ein
fått på plass gratis heiltidsplass i barnehage for to- og treåringar
i asylmottak, det blir lågare foreldrebetaling i SFO for 1.- og
2.-klassingar frå familiar med låg inntekt, og det blir gratis SFO
for elevar på 5.–7. trinn som har eit særskilt behov. Det er god
politikk.
Men skal vi lage
eit berekraftig velferdssamfunn, må vi ha eit Noreg som ikkje er
seg sjølv nok, men som òg løfter blikket utover eigne grenser. I
dette budsjettet aukar vi bistandsbudsjettet med 1,4 mrd. kr, og
ein prioriterer Afrika sør for Sahara – dei minst utvikla landa
– tydelegare. Ein rettar meir av bistanden inn mot utdanning, slik
at fleire menneske kan klare seg sjølve. Ikkje minst får ein eit
skikkeleg løft for sårbare og marginaliserte grupper.
Klimakrisa rammar
dei som har minst, hardast. Difor må vi kutte utslepp nasjonalt
og auke innsatsen globalt. Det viktigaste denne regjeringa har gjort,
er at ein har ført ein politikk som gjer det dyrare å forureine.
Ein får eit skikkeleg løft med auka CO2 -avgift,
og ein held fullt trykk på å skape dei løysingane som skal ta oss
til nullutsleppssamfunnet, anten det er Nullutsleppsfondet, grøn
skipsfart gjennom Enova eller løyvingane til Nysnø. Vi held oppe
trykket for å få til karbonfangst og -lagring.
Oppsummert trur
eg det blir god tid til å diskutere gjennomslaga til Kristeleg Folkeparti
og dei andre og resten av statsbudsjettet, men eg er trygg på at
det vil vere eit statsbudsjett som byggjer eit berekraftig velferdssamfunn
med eit ansvarleg skatteopplegg og ein moderat oljepengebruk, og
som hegnar om det aller viktigaste. I ei uroleg verd og med Perspektivmeldinga,
som seier at vi kjem til å måtte ta tøffe prioriteringar framover,
er vi veldig privilegerte som kan få vere med på å diskutere eit
statsbudsjett med dei føresetnadene som no ligg føre.
Une Bastholm (MDG) [11:09:04 ] : For et år siden fikk vi forslaget
fra regjeringen til årets statsbudsjett samme dagen som FNs klimapanels
1,5-gradersrapport. Avstanden mellom regjeringens politikk og forskningen
var enorm. Den avstanden er – om mulig – enda større i dag.
I dette statsbudsjettet
beregner regjeringen selv hvor mye de med sin politikk klarer å
kutte fram til 2030. Beregningen deres i år for neste års budsjett
er 18,8 pst. innen 2030, omtrent like ille som i fjor, og det er
langt under halvparten av det regjeringen selv har lovet – lovet
verdenssamfunnet, men også egne velgere. På kort sikt regner regjeringen
til og med med en økning i utslippene de nærmeste årene. Så regjeringen
planlegger for en utslippsfest for framtidige generasjoners regning.
Hovedproblemet
med regjeringens klimapolitikk er at de gir med den ene hånden og
tar med den andre. La meg gi noen eksempler: Høyere CO2 -avgift er bra, økt satsing
på nattog er bra for både mennesker og miljø, og økningen til klimatilpasning
i FNs klimafond er bra bruk av 200 mill. kr. Men dessverre nulles
dette ut av andre tiltak i samme budsjett som øker utslippene, for
når regjeringen øker CO2 -avgiften
– det viktigste virkemidlet til regjeringen for å gjøre det dyrere
å forurense, så viktig at det er det statsministeren framhever når
hun er på besøk i FN – bruker de 250 mill. kr på å hindre at denne
avgiften skal ha noen som helst virkning på bensin- og dieselprisen,
ved å senke en annen avgift. Den viktigste sektoren hvor CO2 -avgiften skulle hatt en
virkning, veitransporten, blir fullstendig sabotert. Det forsterkes også
ved at regjeringen i dette budsjettet viser at de øker innslagspunktet
for hvilke biler som skal betale CO2 -avgift.
Det vil si at de unntar mer forurensende biler fra avgiften de selv
har innført. Mens regjeringen sørger for at det blir flere soveplasser
på nattogene, bruker de milliarder på nye motorveier, mange av dem
på akkurat samme strekning som disse togene går, så de saboterer
også konkurranseevnen til togene. De har i tillegg gjort det billigere
å fly på alle innenlandsreiser og innad i Europa – det gjorde de
i fjor. Og det er jo de reisene nordmenn tar aller mest av.
Selv om det er
bra at regjeringen øker bevilgningene til FNs klimafond, er Norge
dessverre fortsatt ikke i nærheten av å bevilge sin rettmessige
andel av den klimafinansieringen som rike land har lovet verdenssamfunnet.
Vi kan bedre, Norge er rikt på så mye. Men i stedet for å lytte
til forskerne og til befolkningen, som gjør opprør mot brutte klimaløfter,
har denne regjeringen valgt å hygge seg innenfor egen komfortsone.
Statsråd Siv Jensen [11:12:18 ] : Jeg er uenig i virkelighetsbeskrivelsen
til representanten Bastholm. Regjeringen legger frem et svært offensivt
klimabudsjett. Vi styrker innsatsen både hjemme og ute med mange
milliarder kroner rett og slett fordi klimagassutslippene er globale
og må løses både hjemme og ute.
Når det gjelder
påstanden om de endringene vi gjør når det gjelder å øke CO2 -avgiften og redusere veibruksavgiften
tilsvarende, foreslår jeg at representanten tar en kikk på hvor
utslippene i Norge faktisk går raskest ned. Det er nettopp i transportsektoren.
Virkemidlene til denne regjeringen virker. De tiltakene vi har satt
i verk for å endre bilparken vår, gjør at vi nå har den høyeste
tettheten av elbiler i hele verden, at omsetningen av nye lav- og
nullutslippsbiler går raskere enn noen gang før, og at utslippene
fra denne sektoren går raskt ned. Så politikken virker.
Det er en ærlig
sak at MDGs tilnærming til dette er å innføre flere forbud, flere
påbud, at vi rett og slett ikke skal anerkjenne at vi bor i et langstrakt
land hvor varer skal fraktes fra distriktene og ut til markedene
i Europa. Denne regjeringen anerkjenner det. Vi ser behovet for
å utvikle skinnegående infrastruktur, samtidig som vi må fortsette
å bygge ut helt nødvendige veier.
Det som er interessant,
er hva slags biler som etter hvert kjører på disse veiene. At tettheten
av elbiler nå er så høy og andelen lavutslippsbiler går opp, er
et tegn på at utslippene kan fortsette å gå ned uten at vi legger
hindre i veien for folk som bor i distriktene, og som er avhengige
av å komme seg til og fra jobb med bil.
Så til fremskrivingen
av utslipp. Jeg mener det ligger veldig mange gode nyheter i dette
budsjettet om hvordan utviklingsbanene går for utslippsreduksjoner
i Norge fremover. Vi har mye å glede oss over. Da synes jeg heller
vi skal anerkjenne de felles tiltakene vi nå får på plass som fører
til at utslippene fremover går kraftig ned.
Une Bastholm (MDG) [11:14:26 ] : Det finansministeren kaller
offensivt, er at de ikke engang klarer å gjennomføre halvparten
av de utslippskuttene som regjeringen selv har lovet. Det er altså
offensivt for regjeringen ikke å følge opp egne mål, ikke å følge
opp det vi har lovet FN, ikke å følge opp det vi har lovet velgerne, men
bare å kunne vise til en politikk som kutter 18,8 pst., der regjeringen
har sagt minst 40 pst. og nå også har begynt å si 45 pst.
Dette blir forsterket
av at regjeringen ikke garanterer for en investeringsbeslutning
for fullskala CO2 -håndtering
innen 2020. Man skyver altså på denne investeringsbeslutningen nok
en gang på tross av tydelige advarsler fra næringsliv, miljøbevegelse
og også Oslo kommune. Utslippene går opp på kort sikt på grunn av oljen,
og det er i oljesektoren man regner med at utslippene skal øke de
neste årene. Det viser meg tydelig hvordan debatten om norsk oljepolitikk
ikke bare handler om hvor vi skal være om 20 år og 30 år. Den handler
også om utslippene de aller nærmeste årene.
Statsministeren var her i forrige
uke og advarte mot en mer ambisiøs klimapolitikk i frykt for at
det kan svekke tilliten hos velgerne, og det avslører for meg hvorfor summen
av regjeringens politikk på dette området er så dårlig. Det er ikke
listen over klimatiltakene jeg kritiserer. Det er summen, for vi
har også de enorme investeringene i motorveier som går akkurat de
samme strekningene som toget. Regjeringen gjør fritak fra forurenser betaler-prinsippet
innen den aller viktigste sektoren, veitransporten. Det er fordi
regjeringen gjør det billigere å fly i et land hvor vi flyr mer
enn noen andre, og det er noe av det mest forurensende vi kan finne
på å gjøre. Jeg har tro på at vi kan utvikle dette landet videre
uten å øke utslippene mer.
Bjørnar Moxnes (R) [11:16:46 ] : Nok en gang får vi et budsjett
som øker forskjellene. Det virker som regjeringen tenker mer på
at de selv sliter på målingene, enn på dem som sliter i samfunnet
vårt. Det er ikke like store kutt til dem på toppen i år, men regjeringen
fortsetter å ta fra dem som sitter nederst ved bordet. Folk på arbeidsavklaringspenger
får nye kutt nå, og veksten i kommuneøkonomien nulles ut i et såkalt
effektiviseringskrav til kommunene med samme prislapp som økningen.
I tillegg kommer kuttet i eiendomsskatten. Dette vil tvinge fram
velferdskutt i mange kommuner. Dette viser at regjeringen ser på
velferdsstaten litt som gutta i tv-serien Exit ser på sine ektefeller:
noe de snakker pent om i festtaler, men innerst inne synes er altfor dyrt
i drift.
Budsjettet øker
forskjellene, både etter lommebok og etter postnummer. Det har aldri
blitt så mange nye milliardærer som under denne regjeringen, og
det er ikke tilfeldig. Siden regjeringen overtok, har de økt skattegavene
til de rike. Nå er vi oppe i 15 mrd. kr årlig i skattekutt bare
på formue, arv og bedrifter som går med overskudd. Siv Jensen har
med rette ofte blitt kalt bompengedronningen. Vi kan godt kalle
henne – like treffende, mener jeg – forskjellsdronningen.
Regjeringen overser
at den norske modellen undergraves. Målet har vært hele folket i
arbeid, i faste og trygge jobber. Det hjelper lite med flere ansatte
når stadig flere av oppdragene utføres av arbeidsinnvandrere på korttidsopphold.
Vi så i nasjonalbudsjettet at tre av fem nye jobber går til gjestearbeidere.
Nå ser vi at industrien går i samme retning som byggebransjen, der
økt innleie og arbeidsinnvandring har ført til massiv sosial dumping.
Dette tar ikke regjeringen på alvor.
Vi kunne brukt
budsjettet vårt på nye velferdsreformer for folk flest, f.eks. gjøre
tannhelse billigere og på sikt gratis. Men isteden serverer regjeringen
gammelt valgflesk. De har brukt opp handlingsrommet på budsjettlekkasjer,
bompengeforlik og skattekutt for de rikeste. Det gir muligens arbeidsro
i regjeringen og hos regjeringspartienes sponsorer, men det blir
ikke et budsjett som bruker de store pengene på de viktigste oppgavene.
Presidenten: Presidenten
vil påpeke at det er upassende og uparlamentarisk å karakterisere
representanter eller en statsråd som f.eks. ...
Presidenten: Nå
er det presidenten som har ordet.
Presidenten vil
ikke ha den type karakteristikker. Det er ikke slik vi omtaler hverandre
i stortingssalen.
Statsråd Siv Jensen [11:20:04 ] : Jeg så at representanten
Moxnes allerede i går hadde skrevet innlegget sitt – hva han skulle
si i dag. Jeg tror han måtte justere kursen lite grann etter å ha
åpnet budsjettdokumentene, for jammen meg så det litt annerledes
ut enn det representanten Moxnes nok hadde forestilt seg.
Jeg synes det
blir litt hult. På den ene siden sier Moxnes at han er opptatt av
at folk flest må ha råd til å bo i sin egen bolig. På den andre
siden kritiserer han regjeringen for at vi reduserer eiendomsskatten,
som nettopp gjør at man utligner forskjellen mellom folk når det
gjelder evnen og muligheten til å kunne bo. Eiendomsskatten tar
jo ikke hensyn til hvor mye inntekt man har, den rammer blindt og
usosialt. At vi er opptatt av å redusere eiendomsskatten, bidrar
til å styrke tryggheten for evnen til å kunne bo i egen bolig. Men
her endrer representanten Moxnes argumentasjon. Han blir plutselig veldig
opptatt av kommuneøkonomi istedenfor å være opptatt av den enkeltes
lommebok og av sosial og rettferdig fordeling. Så her endrer argumentasjonen
seg litt etter hva som passer inn i Moxnes’ virkelighetsbilde.
Jeg synes også
å høre en kritikk av at det var mange bedrifter i Norge som gikk
med overskudd. Det skal vi glede oss over – at vi har lønnsomme
bedrifter som sysselsetter flere. 50 000 mennesker har kommet i
jobb i Norge det siste året, fire av fem i privat sektor. Det må
vi ha mer av i årene som kommer. Vårt private næringsliv må gå med
overskudd. De må være lønnsomme, de må kunne ta nye investeringer
i flere arbeidsplasser og på flere områder i tiden som kommer. Det
er grunnlaget for at vi kan finansiere velferdsordninger og andre
dyre løfter som gis av partiene i valgkamp etter valgkamp.
Så til spørsmålet
om sosial dumping: Ett av virkemidlene som ligger i dette budsjettet
for å bekjempe svart arbeid og arbeidslivskriminalitet, er å overføre kemnerne
fra kommunen til skatteetaten. Jeg håper at det er et tiltak som
representanten Moxnes er for.
Bjørnar Moxnes (R) [11:22:13 ] : La meg først si at jeg ikke
skal gi Siv Jensen rojale titler – i hvert fall ikke i denne salen.
Det skal jeg forbeholde de kongelige.
Når det gjelder
svaret fra Jensen, går kritikken vår ut på at man har gitt landets
rikeste svære skattekutt. Man har gitt 316 000 kr i skattekutt til
hver av de 4 000 rikeste enkeltpersonene i landet vårt. Det er snakk
om store summer når man legger det sammen. De har altså fått 1,4 mrd. kr
i skattelette fra Siv Jensen og Erna Solberg så lenge de har styrt
– penger som i stedet kunne vært brukt på å styrke velferden landet
rundt.
Jeg ville vært
litt varsom med å framheve hvor sosialt rettferdig budsjettet er,
når de som får regningen, bl.a. er de unge som går på arbeidsavklaringspenger, som
får et kutt på 70 000 kr i ytelsene sine. Det vil ramme knallhardt
dem som virkelig trenger hjelp i samfunnet vårt. Det er det regjeringen
foreslår, og det mener jeg er dypt urettferdig og også dypt usosialt.
I tillegg ser
vi i budsjettet et forslag om en helt uansvarlig nedleggelse av
Ullevål sykehus, noe Fremskrittspartiet og Siv Jensen selv har tatt
til orde mot i hele vår. De mente det var feil å bruke store summer
på å legge ned Ullevål og bygge et gigantsykehus på Gaustad. Det vil
gi en oppsplitting av det akuttmedisinske fagmiljøet, som vi trenger
samlet på ett sted – ikke minst hvis det skjer store ulykker, terrorangrep
eller katastrofer. Da er det farlig at det miljøet er splittet og
delt mellom to sykehus, slik det ligger an til i det regjeringen
går inn for. Her var Fremskrittspartiet og Venstre høye og mørke
i vår. De skulle stanse eventuelle låneopptak for å bygge ut på Gaustad.
Nå ser vi dessverre at de i regjering snur og gir grønt lys for
nedleggelsen. Det er synd for folk i hele Oslo.
Presidenten: Det
åpnes opp for en kommentar til slutt fra statsråd Siv Jensen på
inntil 3 minutter.
Statsråd Siv Jensen [11:24:28 ] : Jeg synes denne runden i
grunnen viser at opposisjonen har funnet fint lite å kritisere i
dette budsjettet. Det er et budsjett som sikrer at vi trygger velferdsordningene,
som sikrer at flere kommer i jobb, som sikrer at vi kan fortsette
å utvikle alle de gode ordningene som vi er glade for å ha, og som det
i realiteten er ganske bred og tverrpolitisk enighet om.
Hadia Tajik sa
at over tid har regjeringens skatteopplegg fått konsekvenser. Ja,
det er jeg helt enig i. Det har fått den konsekvens at det nå går
svært godt i norsk økonomi, at bedriftene våre går med overskudd,
at bedriftene ansetter flere, og at folk flest får beholde litt
mer av egne inntekter, som også er velferd for den enkelte. Vi skal
glede oss over at den økonomiske politikken som denne regjeringen
har ført gjennom mange år, gir gode resultater og trygghet i en
urolig verdensøkonomi der stadig flere land må nedjustere vekstanslagene
sine, og der usikkerheten fra verden der ute preger veksten i verdensøkonomien.
Foreløpig er Norge en trygg havn i den sammenheng, men også vi kan
komme til å bli berørt av dette. Regjeringen har forberedt seg godt,
og vi har økonomiske muskler i tilfelle dette skulle begynne å få
konsekvenser også for norsk økonomi.
Det har vært en
del påstander, ikke minst fra representanten Slagsvold Vedum, om
avgiftsøkninger som ikke er i dette budsjettet. Vi legger ikke høyere
regninger på pendlerne. Vi øker ikke elavgiften, selv om representanten
Slagsvold Vedum hevder det. Det at vi nå også innfører CO2 -avgift for fiskeriene,
er en lenge varslet økning, som innebærer at alle må være en del
av løsningen for å få klimagassutslippene i Norge ned.
Dette er et budsjett
som styrker velferden, det er ikke et budsjett som kutter den. Men
vi må tørre å gå systematisk igjennom alle ordningene våre for å
innrette dem slik at det treffer best dem som har behov for det. Det
er ikke noe angrep på unge mennesker på arbeidsavklaringspenger.
Det er snarere tvert imot et bidrag til å legge til rette for at
unge mennesker kan gå en fremtid i møte som en del av arbeidslivet
vårt, ikke være blant dem som er parkert på utsiden av det. Det
er et veldig dårlig svar å gi til unge mennesker som skal starte
yrkeskarrieren sin, at de ikke kommer i gang med arbeidslivet sitt
fordi de har noen utfordringer i livet som de ikke mestrer. Da må
vi bruke de pengene på å legge til rette for at de skal øke mestringen,
slik at de kan komme i jobb, bli selvforsørget og bidra. Det tror
jeg er noe av det viktigste alle mennesker i Norge kjenner på –
det å kunne gå på jobb hver dag og være med på å forsørge seg selv.
Dette er i realiteten
et budsjett som er godt tilpasset de utfordringene norsk økonomi
står overfor på både kort og lengre sikt. Og også når det gjelder
klimasatsingen, tar det både dagens og morgendagens utfordringer på
det største alvor. Det er en av budsjettvinnerne i regjeringens
budsjettforslag.
Presidenten: Presidenten
foreslår at finansministerens redegjørelse om regjeringens forslag
til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2020 legges ut for behandling
i et senere møte.
– Det anses vedtatt.