Sak nr. 6 [10:06:31]
Redegjørelse
av justis- og beredskapsministeren om planlagt salg av Bergen Engines AS
(Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Statsråd Monica Mæland [10:07:03 ] : La meg få takke Stortinget
for at jeg får gjøre rede for et svært viktig tema, nemlig vår evne
til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet
konkretisert ved en enkeltsak, det omtalte salget av det norskregistrerte selskapet
Bergen Engines AS.
Rolls-Royce plc
varslet 15. desember 2020 norske myndigheter om at konsernet ville
igangsette en prosess med å selge det norskregistrerte selskapet
Bergen Engines AS. Det ble i varselet opplyst at Transmashholding Group
var en av de potensielle kjøperne. Det ble videre opplyst at selve
kjøpet ville bli gjennomført av TMH International AG, et sveitsiskregistrert
selskap som er 100 pst. eid av russiskregistrerte TMH Group. Vi
er kjent med at TMH Group har relasjoner til russiske myndigheter.
I det videre benytter jeg TMH som en fellesbetegnelse for både mor-
og datterselskaper.
Bergen Engines
er produsent og leverandør av bl.a. motorer og generatorer til både
sivil og militær side i Norge og flere allierte land, herunder USA.
Det sentrale spørsmålet
er om et salg av denne virksomheten til et selskap som er kontrollert
fra et land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med, vil utgjøre en
risiko for nasjonal sikkerhet. Det har naturligvis også hatt stor offentlig
oppmerksomhet, og det forstår jeg. Jeg kan samtidig forsikre Stortinget
om at dette er en problemstilling som regjeringen har tatt – og
tar – på største alvor.
Derfor har regjeringen
over tid jobbet med å kartlegge alle forhold rundt det mulige salget
av Bergen Engines, vel vitende om at saken reiser prinsipielle spørsmål,
og at beslutninger som fattes, kan få langsiktige konsekvenser.
I denne prosessen har EOS-tjenestenes arbeid vært helt sentralt.
Regjeringen vurderer
at vi nå har tilstrekkelig informasjon til å konkludere med at det
er nødvendig, for å sikre at nasjonale sikkerhetsinteresser ikke
blir truet, at vi forhindrer at Bergen Engines blir solgt til et
selskap som kontrolleres fra et land vi ikke har et sikkerhetssamarbeid
med.
I saker som angår
vår nasjonale sikkerhet, er det naturligvis en del informasjon som
ikke kan deles med offentligheten. Slik er det også i denne saken.
Grunnlaget for vårt endelige standpunkt i saken er mer sammensatt enn
det som er framkommet i den offentlige debatten. Siden grunnlaget
for vurderingene i det vesentlige er gradert informasjon, ber jeg
om forståelse for at jeg ikke kan gå i detalj om disse forholdene.
Jeg vil likevel løfte fram de viktigste forholdene som har stått
sentralt i våre vurderinger.
Vår vurdering
er at teknologien Bergen Engines besitter, og motorene de produserer,
ville hatt stor militær strategisk betydning for Russland, og det
ville ha styrket Russlands militære kapabiliteter på en måte som
klart ville være i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske
interesser.
Selv om dette
er produkter og teknologi som ikke er omfattet av eksportkontrollistene,
har Russland hatt betydelige utfordringer med å få tilgang til disse
siden de vestlige sanksjonene mot landet ble innført i 2014.
Det planlagte
oppkjøpet ville kunne medført forsøk på å omgå eksportkontrollregelverket
eller våre restriktive tiltak mot Russland, for på en fordekt måte
å få tilgang til kunnskap og teknologi av stor militær strategisk betydning
for Russland.
Eksport av teknologien
og motorene til Russland ville være i strid med norske og allierte
sikkerhetspolitiske interesser.
I tillegg kan
det også nevnes at det med et salg av Bergen Engines også ville
fulgt med en stor eiendom med betydelig bygningsmasse. Den strategiske
plasseringen, mot den nordlige innseilingen til Bergen og forsvarsinstallasjoner
av sikkerhetsmessig betydning for Norge og allierte nasjoner, er
også et forhold av betydning for saken.
Samlet sett mener
derfor regjeringen at nasjonale sikkerhetsinteresser kan bli truet
dersom eiendomsretten til Bergen Engines overføres fra Rolls-Royce
til TMH. Det vil derfor bli fremmet en kongelig resolusjon med vedtak
om å stanse salget i medhold av sikkerhetsloven § 2-5 førstkommende
fredag, 26. mars 2021.
Vi har i denne
saken hatt en positiv dialog med britiskeide Rolls-Royce i en ellers
krevende sak. Slike saker er utfordrende for både nasjonale myndigheter
og involverte næringslivsaktører. Rolls-Royce har i dialogen med
norske myndigheter både opptrådt profesjonelt og vist samarbeidsvilje.
Vi informerte
Rolls-Royce om regjeringens beslutning 18. mars. Siden da har vi
hatt konstruktive samtaler, og selskapet er innforstått med at det
fattes vedtak om å stanse transaksjonen.
Vår sikkerhetspolitiske
bekymring har vært knyttet til TMH og det landet selskapet kontrolleres
av. Selskaper kontrollert av en stat vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid
med, er ikke berørt. Det er altså fortsatt et stort kapitalmarked
som vil kvalifisere som eier. Vår oppfatning er at Rolls-Royce vil
arbeide videre med å finne konstruktive løsninger for Bergen Engines
og dets videre drift.
Jeg vil komme
tilbake til vårt arbeid med, og prosessen rundt, Bergen Engines.
Men jeg vil gjerne løfte blikket litt. Bergen Engines-saken inngår
i en større og bredere kontekst om sikkerhetstruende aktivitet ved
bruk av økonomiske virkemidler.
Jeg vil gjerne
gi Stortinget en relativt bred redegjørelse om tematikken og sakskomplekset
fordi problemstillingen har mange sider. Det kommer heller ikke
alltid fram i den offentlige samtalen.
La meg innledningsvis
si at jeg er glad for at Stortinget gjennom behandlingen av justiskomiteens Innst. 275 S
for 2020–2021 viser til at regjeringen i meldingen om samfunnssikkerhet,
Meld. St. 5 for 2020–2021 Samfunnssikkerhet i en usikker verden,
staker ut kursen for arbeidet med å videreutvikle vår evne til å forebygge,
avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet.
Jeg er også glad
for at Stortinget er enig med regjeringen i at en forutsetning for
godt forebyggende sikkerhetsarbeid er kunnskap om risiko og hvordan
denne kan reduseres gjennom en helhetlig tilnærming og kombinasjon
av ulike menneskelige, teknologiske og organisatoriske sikkerhetstiltak.
Med utgangspunkt
i den foreliggende enkeltsaken er jeg også glad for at Stortinget
har registrert at regjeringen i både samfunnssikkerhetsmeldingen
og langtidsproposisjonen for forsvarssektoren har framhevet uønskede
investeringer i norske virksomheter som en betydelig trussel, der
investeringer og oppkjøp kan brukes som virkemiddel til andre formål
enn bare det rent forretningsmessige.
Utenlandske investeringer
og eierskap utgjør en betydelig del av norsk økonomi og har lange
tradisjoner i Norge. Det bidrar til ønsket overføring av kunnskap,
utvikling av ny teknologi, innovasjon, økt produktivitet, jobbskaping
og økte skatteinntekter. Vi er selv gjennom Statens pensjonsfond
utland – oljefondet – en betydelig investor i andre land.
Regjeringen er
opptatt av at Norge, som en åpen og eksportrettet økonomi, må ha
bedrifter som får nødvendig tilførsel av kapital, teknologi og kunnskap,
og at kommersielle hensyn må veie tungt i enhver transaksjon. Denne
konkrete saken har imidlertid vist seg å ha langt flere sider, hvor
andre hensyn må vektlegges i større grad.
Derfor har vi
også et positivt utgangspunkt når bedrifter og kapital fra andre
land ønsker å investere i norsk kompetanse og i norske arbeidsplasser.
Styrken i det norske maritime industrimiljøet gjør det også attraktivt
for mange å utvikle og eie virksomheter i Norge. Samtidig er det
ikke uvanlig at det i det offentlige ordskiftet er diskusjoner om
mulige konsekvenser av eierskifte for industribedrifter i Norge,
særlig for bedrifter som har hatt utfordringer med lønnsomheten.
Debatten i etterkant av at Hydro offentliggjorde salg av valsevirksomheten,
er et eksempel på dette. Usikkerhet om eierskap skaper uro hos ansatte
og kunder, også der det ikke foreligger sikkerhetspolitiske interesser.
La det derfor heller ikke være noen tvil om at regjeringen ønsker
at maritime industribedrifter og viktige arbeidsplasser som Bergen
Engines kan utvikle sin virksomhet i et sterkt norsk industrimiljø.
Svaret til statssekretær
Lunde i Nærings- og fiskeridepartementet på spørsmål fra pressen
om Bergen Engines må ses i lys av dette. Der framgikk det at:
Myndighetene overvåker
ikke transaksjoner som foretas av kommersielle aktører. Departementet
var kjent med salget. Vi anser dette som en avtale om salg mellom
to kommersielle aktører, noe departementet ikke skal eller bør blande
seg inn i.
Næringsministeren
har offentlig understreket at dette var et generelt næringspolitisk
svar og ikke knyttet til de sikkerhetspolitiske vurderingene. Vi
er også selv opptatt av at andre land ikke benytter nasjonale sikkerhetshensyn
som argument i saker som framstår å være mer handelskonflikter enn
reelle sikkerhetsmessige bekymringer. Det er derfor viktig at vi
selv er varsomme med å benytte sikkerhetsloven til å gripe inn i
ellers lovlige transaksjoner, uten at det er tilstrekkelig grunnlag for
dette.
Trussel- og risikovurderinger
fra våre EOS-tjenester framhever samtidig at flere stater bruker
økonomiske virkemidler til andre formål enn forretninger. Investeringer
og oppkjøp kan brukes som virkemiddel for å få innsikt i sensitiv
informasjon knyttet til f.eks. beredskapsordninger, kritisk infrastruktur
og politiske beslutningsprosesser. Det kan også gi tilgang til teknologi
og ressurser av strategisk betydning. Bedrifter som utvikler høyteknologi
til bruk i industri av strategisk betydning, er særlig utsatt.
Uønskede investeringer
i norske virksomheter kan medføre at stater som Norge ikke har et
sikkerhetssamarbeid med, kan komme i en posisjon hvor de får en
innflytelse som strider mot våre nasjonale sikkerhetsinteresser.
Bruk av løfter om investeringer eller trusler om å trekke dem tilbake
kan også benyttes som et pressmiddel overfor andre stater.
I noen tilfeller
kan konkrete investeringer eller oppkjøp framstå som problematiske
i seg selv. Bergen Engines-saken illustrerer det. Men som Politiets
sikkerhetstjeneste formidler i sin åpne trusselvurdering, kan det også
være utfordringer knyttet til enkelte investeringer, oppkjøp eller
finansiering av f.eks. forsknings- og utviklingsprosjekter som isolert
sett kan framstå som uproblematisk. Sett under ett, og i lys av
at enkelte stater jobber svært langsiktig med virkemidler som tilsynelatende
framstår som rent kommersielle interesser, kan allikevel også disse
investeringene være uforenelige med nasjonale sikkerhetsinteresser.
Å adressere disse utfordringene innebærer derfor bl.a. å se et lands
økonomiske engasjement i Norge over tid.
Dette er ikke
en unik norsk utfordring. Trussel- og risikobildet som enkelte utenlandske
investeringer kan representere, er felles for mange europeiske og
vestlige land. Kunnskapen om at enkelte stater bruker investeringer
og oppkjøp som strategiske virkemidler, gjør at flere nærstående
land, som Finland, USA, Canada, Tyskland og Frankrike, vurderer
tiltak for å redusere risikoen knyttet til utenlandske investeringer.
Som nevnt har
regjeringen ikke bare i samfunnssikkerhetsmeldingen, men også i
langtidsproposisjonen for forsvarssektoren informert Stortinget
om problemstillingen med bruk av økonomiske virkemidler til sikkerhetstruende
virksomhet og regjeringens arbeid på området. Vi har jobbet målrettet
med tiltak på dette området.
For det første
har vi prioritert og prioriterer arbeidet med et hensiktsmessig
regelverk. Sikkerhetsloven er vårt mest kraftfulle verktøy i denne
sammenheng. Norge har hatt en tverrsektoriell sikkerhetslov i over
20 år. En ny, revidert utgave av loven ble foreslått av regjeringen
og vedtatt av Stortinget i 2018. Norge har derfor et moderne og
fleksibelt lovverk for å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende
virksomhet. Det gjelder også uønskede investeringer i norske virksomheter
eller oppkjøp av slike.
Sikkerhetsloven
kapittel 10 har regler om kontroll av investeringer og oppkjøp i
selskaper som er underlagt sikkerhetsloven. Hensikten bak denne
screening-mekanismen er å fange opp potensielt sikkerhetstruende
transaksjoner og gi hjemmel til å fatte nødvendige vedtak for å
avverge slik aktivitet, herunder stans av transaksjoner.
Videre gir sikkerhetsloven
§ 2-5 et hjemmelsgrunnlag og en mekanisme for at Kongen i statsråd
kan gripe inn dersom det er en ikke ubetydelig risiko for at planlagt
eller pågående aktivitet, f.eks. en investering, kan true nasjonale
sikkerhetsinteresser. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil, og det
framgår uttrykkelig av forarbeidene at den vil være et supplement
til bestemmelsene om eierskapskontroll i lovens kapittel 10 der
den aktuelle virksomheten det planlegges oppkjøp av, ikke er underlagt
loven ved enkeltvedtak etter lovens § 1-3.
Bestemmelsen i
§ 2-5 gjelder bare der den aktuelle aktiviteten kan innebære en
ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir
truet. Det er et krav at et vedtak må være nødvendig for å redusere
den aktuelle risikoen, og at vedtaket er et egnet tiltak for å oppnå dette.
I tillegg vil det måtte gjøres en forholdsmessighetsvurdering der
hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser veies opp mot de negative
konsekvensene vedtaket vil ha for berørte aktører. Som grunnlag
for vurderingen av om det skal fattes vedtak, bør det innhentes vurderinger
fra relevante organer. Forvaltningens generelle utredningsplikt
gjelder også i den utstrekning tiden tillater det.
Stortinget har
også vedtatt regjeringens forslag til ny lov om register over reelle
rettighetshavere. Registeret øker tilgjengeligheten og åpenheten
om eierskapet og kontrollen over juridiske personer, enheter og
andre sammenslutninger, og utenlandske juridiske arrangementer,
i Norge. Opplysningene kan også være relevante ved vurderinger av
hensynet til nasjonal sikkerhet.
Eksportkontrollregelverket
forvaltes av Utenriksdepartementet og skal bl.a. bidra til å hindre
uønsket eksport av varer og teknologi som kan ha betydning for andre
lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militært
bruk, eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære
evne. I tillegg til lisensplikt for eksport av varer og teknologi
omfattet av Utenriksdepartementets kontrollister er det også lisensplikt
for visse tjenesteytelser for militær sluttbruk. Eksportkontrollregelverket
har ingen mekanismer eller hjemmel for å stanse salg av bedrifter
eller hindre utenlandske oppkjøp av private virksomheter. Bedrifter
som opererer i og fra Norge, er uansett underlagt eksportkontrollregelverket,
uavhengig av hvem som eier dem.
Regjeringen har
også satt i gang et arbeid for bl.a. å identifisere og se om det
er behov for justering av overordnede tiltak som allerede er på
plass, eller om det er behov for flere tiltak av hensyn til nasjonale
sikkerhetsinteresser. Blant annet vurderer vi justeringer i gjeldende
regelverk, herunder om vi bør senke terskelen for varslingsplikt,
krav om registrering av eiendom med sensitiv beliggenhet og spørsmål
om å styrke NSMs hjemmelsgrunnlag for informasjonsinnhenting.
For det andre
arbeides det systematisk for å skaffe bedre oversikt over utenlandske
investeringer i Norge. Informasjon om utenlandsk eierskap registreres
av en rekke institusjoner, både norske og internasjonale. Norge
har gode systemer for å registrere informasjon, men vi ønsker bedre
oversikt over visse lands økonomiske fotavtrykk i hver enkelt sektor.
Det pågår flere tiltak for å forbedre en slik oversikt. Statistisk
sentralbyrå har i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet
vurdert hvordan de kan utarbeide en mer relevant statistikk.
Norsk Utenrikspolitisk
Institutt, NUPI, har et pågående forskningsprosjekt, Consequences
of Investments for National Security, COINS, som er finansiert av Forskningsrådet.
I tilknytning til dette prosjektet har NUPI utarbeidet anbefalinger
til hvordan vi kan få bedre oversikt over utenlandsinvesteringer
generelt, og over eiendom spesielt. Dette har resultert i at forsvarsministeren
og jeg har gitt Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, i oppdrag å publisere
en oversikt over utenlandsk eierskap i ulike sektorer i sin årlige
risikorapport. NSM og Statens kartverk er i tildelingsbrevene for
2021 også gitt et felles oppdrag om å utrede hvordan vi skal sikre best
mulig oversikt over utenlandsk eierskap i eiendom. Samlet sett forventer
vi at disse tiltakene vil gi oss bedre oversikt over utenlandsk
eierskap i Norge.
For det tredje
prioriterer vi internasjonalt samarbeid. Vi deler trussel- og risikobildet
med våre allierte og en rekke andre land. Uønskede konsekvenser
av utenlandsinvesteringer er på den internasjonale dagsordenen,
og Norge deltar aktivt i multi- og bilaterale samtaler om denne
tematikken. Det er verdt å merke seg at vi, i motsetning til mange
andre land, har en tverrsektoriell sikkerhetslov som gir hjemmel
til å gripe inn i sikkerhetstruende virksomhet både forut for at
investeringen eller oppkjøpet er foretatt, men også i etterkant,
for å hindre uønskede konsekvenser for nasjonal sikkerhet.
Det pågår relevant
arbeid i EU på området, som bl.a. omfatter en forordning om utenlandske
direkteinvesteringer. Den trådte i kraft i 2019 og er i ferd med
å implementeres i medlemslandene. Forordningen er hjemlet i EUs
felles handelspolitikk, og selv om den etter sitt innhold har en
viss indre markedsmekanisme, faller rettsakten klart utenfor EØS-avtalens
saklige virkeområde.
Dette innebærer
at den ikke vil bli innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen åpner
imidlertid for overordnet screeningsamarbeid med tredjeland, bl.a.
gjennom konsultasjoner og utveksling av erfaringer og beste praksis
knyttet til enkelte land og sektorer. Det er derfor viktig for oss
å søke samarbeid med EU på dette området. Justis- og beredskapsdepartementet
er derfor i løpende kontakt med EU-delegasjonen i Brussel om dette, og
det planlegges et møte med Kommisjonen i nær framtid.
For det fjerde
prioriterer vi forskning og kompetanse. Nasjonal sikkerhetsmyndighet
har en sentral rolle i å vurdere og bidra til å redusere risiko
knyttet til utenlandske investeringer. Regjeringen vil vurdere hvordan sikkerhetsutfordringer
ved utenlandske investeringer kan reduseres og motvirkes, herunder
sørge for at NSM framover prioriterer å utvikle kompetanse på dette
området og opprettholder et tett samarbeid med våre egne EOS-tjenester
og tjenester i andre land på området.
På bestilling
fra myndighetene har NUPI gjennomført en komparativ studie som viser
hvordan et utvalg av land vi sammenlikner oss med, tolker og vurderer
risiko knyttet til utenlandsinvesteringer, og hvordan de har utformet
juridiske og politiske instrumenter for å redusere risikoen.
Forsvarets forskningsinstitutt
har også, på bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet,
utarbeidet en svært relevant rapport som ser nærmere på hvordan utenlandske
investeringer og andre økonomiske virkemidler truer nasjonal sikkerhet.
Så litt mer om
Bergen Engines-saken. Både forsvarsministeren og jeg har uttalt
oss til mediene om hvordan norske myndigheter ble gjort kjent med
saken. Utenriksdepartementet mottok 15. desember 2020 en e-post fra
eksportkontrollansvarlig i Rolls-Royce. E-posten inneholdt et vedlegg
som omtalte et planlagt salg av Bergen Engines AS til TMH. Dette
notatet har UD gitt innsyn i, og innholdet er omtalt i mediene.
Saken ble i første omgang formidlet i eksportkontrollsporet, men gjelder
overføring av eierskap til en utenlandsk aktør, noe som faller utenfor
eksportkontrollregelverket. Eksportkontrollregelverket gjelder bare
ved konkret eksport av varer eller teknologi fra Norge og har ingen
mekanismer for å hindre oppkjøp av private virksomheter. Uavhengig
av hvem som eier Bergen Engines, ville slik eksport fra selskapet
måtte vurderes etter eksportkontrollregelverket, inkludert de restriktive
tiltakene mot landet TMH kontrolleres fra.
Dagen etter videresendte
UD notatet til Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og
fiskeridepartementet til informasjon og eventuell oppfølging langs egne
spor. Informasjonen ble også gjort kjent for Politiets sikkerhetstjeneste
og Etterretningstjenesten. Informasjonen ble ikke sendt direkte
til Forsvarsdepartementet på dette tidspunktet fordi det ikke da
forelå opplysninger som tilsa at informasjonen var relevant for Forsvarsdepartementet.
Den 7. januar
i år sendte UD en tilbakemelding til eksportkontrollansvarlig i
Rolls-Royce, der de opplyste at saken var sendt videre til relevante
departementer og etater.
I midten av januar
i år ble saken drøftet på departementsrådsnivå i de mest berørte
departementene, og det var da også politisk nivå ble orientert.
Det ble da igangsatt en nærmere vurdering av saken ut fra de ulike nasjonale
sikkerhetsinteressene.
Arbeidet med å
vurdere sakens mulige konsekvenser for sikkerheten i konkrete anskaffelser
og for nasjonale sikkerhetsinteresser har således pågått siden midten
av januar i år, med bred involvering av relevante myndighetsaktører.
EOS-tjenestene har med grunnlag i sine respektive hjemmelsgrunnlag
vurdert de relevante sidene av saken i hele denne perioden, og vi
har fått fortløpende, men foreløpige vurderinger etter hvert som
saken stadig fikk ny informasjon som ble innhentet og analysert.
Det har ikke på noe tidspunkt vært opphold i dette arbeidet. Jeg
vil for ordens skyld også påpeke at vi fikk tjenestenes innledende
vurderinger før saken ble omtalt i mediene.
Innholdet i disse
vurderingene er, naturlig nok, gradert informasjon, men jeg vil
forsikre Stortinget om at sakens mange og komplekse sider har vært
gjenstand for grundige vurderinger i denne perioden. Risikoen knyttet
til leveranser i forsvarssektoren og på sivil side, risiko for omgåelse
av eksportkontrollregelverket, risiko knyttet til sensitive eiendommer,
risiko for overføring av sensitiv informasjon og teknologi har vært
blant momentene i vurderingene. Justis- og beredskapsdepartementet
har samarbeidet nært med Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet
og Nærings- og fiskeridepartementet i dette arbeidet. Vi har også
hatt dialog med andre departementer når det gjelder Bergen Engines’
sivile leveranser.
Forsvarsdepartementets
innledende vurderinger av sakskomplekset var knyttet til konkrete
leveranser til forsvarssektoren. I denne første fasen, i forkant
av Rolls-Royces offentliggjøring av det planlagte salget, var vurderingen
at det ikke var grunnlag for inngripen i salget ved bruk av sikkerhetsloven.
Som nevnt krever sikkerhetsloven § 2-5 at et vedtak skal være nødvendig.
Sikkerheten for Forsvarets fartøy ble vurdert å kunne ivaretas ved
andre tilstrekkelig risikoreduserende tiltak. Det ble derfor som
en følge av dette meddelt til Rolls-Royce at Norge ikke ville foreta
seg noe i forkant av offentliggjøringen av det planlagte salget.
Vi ser at selskapet med dette kan ha oppfattet saken som avklart,
men realiteten er at det ble arbeidet videre med en bredere vurdering
av saken i berørte departementer.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
har opplyst at også deres vurdering i den første fasen, i forkant
av offentliggjøringen, var at det knyttet til de problemstillingene som
da var reist, og på daværende tidspunkt, ikke forelå tilstrekkelig
grunnlag til å anbefale at det ble grepet inn i prosessen ved bruk
av sikkerhetsloven. Dette medførte allikevel ikke stans i arbeidet
med å vurdere sikkerhetskonsekvensene av det mulige salget. Tvert
imot jobbet alle videre med de ulike aspektene ved saken med sikte på
å skaffe et forsvarlig beslutningsgrunnlag for en endelig avgjørelse
i saken – både dypere på forholdet til forsvarssiden, sivil side
og ikke minst med tanke på hva dette ville bety for teknologioverføring.
Det har derfor,
som jeg nå har redegjort for, blitt arbeidet løpende med vurdering
av mulige konsekvenser og risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser
siden midten av januar. Det er også grunnen til at behandlingen
av denne saken har tatt tid. Vi må ha et tilstrekkelig grunnlag
for å konkludere. Å benytte et så inngripende virkemiddel som å
stanse en i utgangspunktet legitim salgsprosess mellom internasjonale,
private, kommersielle aktører er en betydelig og alvorlig handling.
Derfor har vi kontinuerlig arbeidet med å skaffe nødvendig informasjon
og gjøre ytterligere vurderinger. Dette er også sikkerhetslovens
system ved saker hvor det vurderes bruk av § 2-5.
Den 8. mars forelå
det tilstrekkelig informasjon og vurderinger til at vi, gjennom
Nasjonal sikkerhetsmyndighet, valgte å varsle Rolls-Royce om at
norske myndigheter hadde til vurdering om transaksjonen skulle stanses
i medhold av sikkerhetsloven. Et slikt varsel har åpenbare konsekvenser
for selskapet og fordret et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag fra
myndighetenes side. Selskapet bekreftet i brev av 12. mars at både
transaksjonsprosessen og all kunnskapsoverføring til TMH i den forbindelse
var midlertidig stanset i påvente av en endelig avgjørelse fra norske
myndigheter. TMH bekrefter også dette. NSMs undersøkelser hos Bergen
Engines tilsier at det på dette tidspunktet i prosessen ikke var overført
informasjon av sikkerhetspolitisk betydning.
I tiden som er
gått siden NSM varslet selskapet om at norske myndigheter vurderte
å stanse salget i medhold av sikkerhetsloven, har det samlede beslutningsgrunnlaget
i saken blitt ytterligere styrket.
Regjeringen vurderer
som nevnt at vi nå har tilstrekkelig informasjon – både om oppkjøper
og om hvilken risiko transaksjonen representerer – til å konkludere med
at det å få stanset salgsprosessen er helt nødvendig for å sikre
at nasjonale sikkerhetsinteresser ikke blir truet.
La det ikke være
noen tvil om at både den generelle problemstillingen knyttet til
at enkelte stater bruker økonomiske virkemidler til sikkerhetstruende
virksomhet og de sikkerhetsmessige konsekvensene i denne konkrete
saken om salg av Bergen Engines er noe regjeringen er svært opptatt
av, og tar på største alvor.
Som vi har uttrykt
overfor Stortinget i den nevnte proposisjon og melding, må vi som
samfunn erkjenne at bruken av økonomiske virkemidler mot Norge utgjør
en kompleks og uoversiktlig trussel som vi ikke kan ignorere. Samtidig
ønsker vi åpne og forutsigbare rammebetingelser for investeringer
og handel på tvers av landegrensene.
Dette er ikke
siste gang vi står i dette krevende dilemmaet hvor vi må veie viktige
hensyn opp mot hverandre og lande riktig. Vi må derfor ta lærdom
av den enkelte sak. Det skal vi gjøre også i denne saken, men la
det ikke være tvil om at regjeringen har vist både vilje og evne
til å ta nødvendige grep for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
Samtidig må vi
gjøre dette på en ryddig måte der vi har tilstrekkelig informasjonsgrunnlag
som begrunnelse for de tiltak vi iverksetter, og de vedtak vi fatter.
Det er et ansvar vi har overfor både offentlige og private virksomheter
nasjonalt og internasjonalt.
Med det takker
jeg for ordet.
Presidenten: Presidenten
vil i henhold til Stortingets forretningsordens § 45 åpne for en
kort kommentarrunde begrenset til ett innlegg på inntil 5 minutter fra
hver partigruppe. Presidenten vil videre foreslå å fravike § 45
annet ledd ved at også forsvarsministeren, i tillegg til justis-
og beredskapsministeren, får ordet til et avsluttende innlegg begrenset
til 5 minutter.
– Det anses vedtatt
.
Jette F. Christensen (A) [10:37:25 ] : Først vil jeg benytte
anledningen til å takke for redegjørelsen. Men denne saken handler
ikke bare om Bergen Engines. Denne saken handler om noe som er mye
større enn det. Bergen Engines er bare et eksempel. Saken er hvordan
norsk sikkerhet blir ivaretatt i møte med strategiske investeringer
og oppkjøp, hvordan det står til med sikkerhetsbevisstheten i alle
departementer generelt og kanskje Næringsdepartementet spesielt,
og ikke minst hvordan regjeringen forholder seg til trusselvurderinger
når de kommer. Sånn denne saken har utspilt seg, har det virket
som om svaret har vært: ikke i det hele tatt, før på overtid.
NSM, PST og E-tjenesten
har alle eksplisitt advart mot strategiske oppkjøp og investeringer
lenge. Derfor er ikke denne saken over fordi man har snekret samme en
nødløsning for Bergen Engines. Akkurat nå var det ved dette salget
ingen mulighet til å gi en garanti for at teknologi eller informasjon
som er sårbar for oss, kommer på avveier. Den garantien kan vi jo
ikke få av selskapet, den må komme fra regjeringen, fordi det er
de som er ansvarlig for å ivareta norsk sikkerhet. Derfor var det riktig
å stoppe nå. Jeg merket meg at ministeren siterte forsvarssjefen,
og det tror jeg var fornuftig.
Saken er først
over når man på tvers av departementer viser med overbevisning at
man har en bevissthet på hva man gjør for å sikre oss mot strategisk
oppkjøp og investering. Hva gjør vi neste gang? Vi kan jo ikke springe
til Kongen i statsråd på overtid hver gang.
Denne saken har
fremdeles mange ubesvarte spørsmål, f.eks.: Det er ikke klart for
meg hvorfor sikkerhetsloven ikke ble brukt overfor Bergen Engines
fra starten av. Den vurderingen og begrunnelsen har ikke regjeringen kommet
med. Etter at denne saken ble problematisert både gjennom spørsmål
her i Stortinget og i pressen, begynte regjeringen å svare at de
ville vurdere sikkerhetsloven. Det sa de ikke til Stortinget før
7. mars, og nå sier de at den vurderingen har blitt gjort hele tiden.
Men hvis de har gjort den vurderingen hele tiden, måtte de sagt det
hele tiden. Regjeringen har en opplysningsplikt overfor Stortinget
for å opplyse saker når en spør. Det er rett og slett vanskelig
å tro. Dersom sikkerhetsloven ble vurdert hele tiden, er det jo
veldig underlig at forsvarsministeren i sitt første svar til meg
ikke skrev noe om det. Da skrev han bare at sikkerhetsloven ikke
var brukt – punktum. Ikke: Sikkerhetsloven er ikke brukt nå, men en
vurderer kanskje å gjøre det senere. Det nevnte han ikke før to
uker senere. Vi trenger et konkret svar på når de vurderingene begynte.
Vi vet at regjeringen visste noe om dette i desember. Først 7. mars
nevnte de å vurdere sikkerhetsloven.
De siste måneders
usikkerhet rundt Bergen Engines skaper usikkerhet for selskapet,
det skaper usikkerhet for ansatte, det skaper usikkerhet for oss
som samfunn for om norsk sikkerhet blir løpende ivaretatt hele tiden. Den
usikkerheten har forsvarsministeren ansvar for, og han har sagt
at han ser ingen grunn til selvkritikk for håndteringen av denne
saken. Nei vel. Men hvordan skal vi da unngå at dette skjer igjen?
Det er åpenbart at det er behov for å gå igjennom hvor sikkerhetsloven
er brukt, for å se på om det er en avstand mellom der den blir brukt,
og der den bør brukes. Og på hvilken måte tar regjeringen ansvar
for at alle virksomheter selv beskytter skjermingsverdig informasjon.
Jeg er fremdeles
usikker på hva regjeringen definerer som kritisk infrastruktur.
Det er nødvendig med en ny vurdering.
Justisministeren
har ansvaret for sikkerhetsloven. Forsvarsministeren har ansvaret
for rikets sikkerhet. Næringsministeren har ansvaret for næring.
Nå kommer de tre ulike departementene med ulike utsagn. Det at næringsministeren
sier at det var et generelt næringspolitisk svar å si at dette er
ikke noe departementet skal blande seg opp i, vitner om en fraværende
sikkerhetskultur. Dette er ikke bare viktig å få på plass for saken
om Bergen Engines. Det er viktig for å få en avklaring på hvordan
vi skal sikre en langsiktig, sikker og forutsigbar forvaltning av
norsk sikkerhet. Denne saken omhandler sikkerhetsloven.
Redegjørelsen
er gitt av justisministeren, men ivaretakelse av norsk sikkerhet,
rikets beskyttelse og ikke minst totalforsvarstenkningen i departementet
er forsvarsministerens ansvar. Jeg foreslår derfor at denne redegjørelsen
må bli grunnlag for høring i utenrikskomiteen, der begge statsråder
er til stede.
Og så må jeg bare
legge til til slutt at jeg merker meg at det ikke var så veldig
mye snakk om arbeidsplasser på Hordvikneset i denne redegjørelsen.
Det er også noe regjeringen må ta ansvar for.
Michael Tetzschner (H) [10:42:23 ] : Jeg vil begynne med å
si at den redegjørelsen vi hørte, var forbilledlig. Den var klar,
og den var også opplysende ved at den overfor Stortinget varslet
om hvilken beslutning som kommer til å bli tatt i statsråd kommende
fredag, formelt.
Jeg mener at slik
saken nå er håndtert av justisministeren, er den kommet inn i et
riktig spor, Det understreker også sakens alvor når justisministeren
bruker ord som at salget av Bergen Engines var uforenlig med nasjonale
sikkerhetsinteresser, og – i en annen sammenheng – at dette var
en sikkerhetstruende transaksjon, og at det vi arbeider for i henhold
til sikkerhetsloven, er å forebygge, avdekke og forhindre skadelige transaksjoner.
Så kan man allikevel
sette spørsmålstegn ved hvorfor det kom så ulike signaler nettopp
fra det departement som skulle være det nærmeste til å vurdere de
leveransene som dette selskapet hadde gitt til Forsvarets egne avdelinger.
Der må man også trekke inn en annen erfaringsbakgrunn enn den som
bare følger det forvaltningsrettslige – dette å gi tillatelse når
to parter inngår i en transaksjon – for på det området var man jo
selv kontraktspart, og man hadde selv fullt innsyn i hvilken knowhow
og hvilke kunnskaper om det norske forsvar som ble akkumulert i
dette selskapet. Derfor var det med en viss overraskelse – også
fordi Stortinget har nokså ferskt i erindring sikkerhetsloven, som
har opptatt oss de siste årene, og vi har også fått en ny, oppdatert
sikkerhetslov – at forsvaret, som skulle ha førstehånds kunnskap
som bruker av dette selskapet, samtidig var det første departementet
av flere til å si at dette var helt i orden, og nettopp trekker
inn synspunktene om at vi alle er tjent med å ha lavere handelshindre,
og vi er en del av et globalt pengesystem. Man må avveie eventuelle interesser,
men det ble konkludert med at sikkerhetsloven liksom ikke hadde
noen betydning. Så det departementet og de fagfolkene som skulle
være de første til å sjekke om dette var i orden, var tydeligvis
på dette tidspunktet i en situasjon hvor man ikke så dette alvoret.
Så kan man stille
spørsmål om læringen i dette, hva den vil være. Jeg håper at man
blir enig om at i slike spørsmål er det ikke snakk om å avveie nasjonale
sikkerhetsinteresser mot graden av inngripende tiltak overfor private
parter. Det er snakk om, rett og slett, hensynet til Norge og vår
sikkerhetspolitisk utsatte posisjon. Da er det ikke lenger snakk
om avveining av motstående likeverdige interesser. Da har man revet
i første hekk, da er man ikke lenger kvalifisert for videre deltakelse.
Vi har å gjøre
med et land vi såkalt ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med
– det er jo en hyggelig betegnelse, vi har å gjøre med et ensrettet
politisk system – og Russland, som selvfølgelig har et regime som
dessverre ikke respekterer egne borgere, vil neppe heller respektere
forretningshemmeligheter i såkalte private selskaper som er hjemmehørende
i disse landene, også fordi de har en lokal lovgivning som nettopp
gjør det skillet vanskelig.
Men jeg vil avslutte
med å si at både justisministerens redegjørelse for saken og ikke
minst de konklusjoner som nå trekkes, og de fremtidige retningslinjer
for å håndtere slike oppkjøp var meget betryggende. Slik sett er
det ikke fra vår side behov for å ha noen ytterligere gjennomgang
av denne saken med oversendelse til komité, osv. Vi mener at denne
redegjørelsen sto på egne ben og var meget solid.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:47:35 ] : La meg også takke
justisministeren for redegjørelsen. Jeg må si at etterpåklokskap
er også bra, men dette er altså en full retrett – en full retrett,
men attpåtil et forsvar av dagens system. Dagens system har ikke
fungert, regjeringen har ikke fungert. Samarbeidet har vært elendig,
og man har rett og slett ikke forstått alvoret.
Man snakker om
sikkerhetsloven § 2-5. Den er irrelevant akkurat nå. Det er en unnskyldning.
Sikkerhetsloven § 1-3 er mer enn nok til å stanse dette salget.
Jeg kan sitere derfra. Man skal altså stoppe erverv av andre virksomheter
når de «råder over informasjon, informasjonssystemer, objekter eller
infrastruktur som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale
funksjoner».
Hvis ikke det
er innenfor rammen, ja, da har man misforstått, og da gjelder § 10-1,
nemlig om meldeplikt ved erverv. Det er faktisk kjøper som skal
melde, den som erverver virksomhet. Her var det Rolls-Royce som meldte,
men den russiske bedriften skulle også meldt fra, noe den åpenbart
ikke gjorde siden statsråden viste til Rolls-Royce.
Dette viser en
dramatisk mangel på koordinasjon som burde vært helt på toppen i
regjeringen. Først gikk en – hva var det man kalte det – eksportkontrollsporet. Vel,
jeg har selv jobbet i Forsvarsdepartementet, og jeg har jobbet med
forsvarsindustri. Dette visste de som jobber med forsvarsindustri
i Forsvarsdepartementet, ganske raskt. Jeg er overbevist om at det
har gått et notat oppover til ledelsen om dette som har blitt ignorert,
eller man har ikke forstått alvoret. Det er dramatisk i seg selv.
Man bruker fire
måneder på å lese sin egen sikkerhetslov og har først nå kommet
til denne konklusjonen. Det er takket være opposisjonen i Stortinget
og enkelte medier. At man i det hele tatt må møte i stortingssalen og
gi en redegjørelse, er i seg selv en innrømmelse av at man ikke
har fulgt med i timen. Man har ikke visst. Man har brukt venstrehånden
og ikke visst hva høyrehånden har drevet med. Det er i seg selv
en skandale, og jeg opprettholder ordet «skandale». Jeg støtter
også Jette Christensen fra Arbeiderpartiets forslag om at det kommer
en ordentlig redegjørelse, slik at vi vet også hvordan Forsvaret
har vært involvert og informert, og hvordan regjeringen har taklet
dette fra departement til departement, om man har vært koordinert
i det hele tatt. Det viser det seg at de ikke har vært.
Man kan selvfølgelig
snakke om fremtiden, noe statsråden brukte 25 av 30 minutter på
å gjøre, at man skal gjøre det bedre i fremtiden, men selve saken
er så viktig for Norges sikkerhet. Man har rett og slett ikke forstått
hva slags teknologi som ligger i Bergen Engines. Man har heller
ikke forstått eller satt seg inn i at dette firmaet har leveranser
til motorer til det russiske forsvaret, også til ubåter.
Hadde man fulgt
med i timen, kunne man lest de nasjonale dokumentene bedriften selv
har produsert, hvor de informerer om at ambisjonene for fremtiden
er å utvikle motorteknologi for ubåtvirksomhet og andre fartøyer
innenfor den russiske marinen. Det ble publisert i 2015, og i 2017
konstaterte bedriften at den faktisk kunne levere dette. Da kan
ikke den norske regjering si at den ikke visste og ikke kunne og
ikke forsto hva disse drev med, at ikke Nasjonal sikkerhetsmyndighet
var involvert i tilstrekkelig grad, at det først gikk til Næringsdepartementet,
som skulle se om det var en næringstransaksjon – eller næringssporet,
som det kaltes.
Dette var åpenbart
en sak som burde vært i regjeringens sikkerhetsutvalg og diskutert
der, med statsministeren til stede, for dette er det største erverv
til et land utenfor NATO vi ikke har sikkerhetssamarbeid med. Det kunne
vært en hvilken som helst bedrift i Norge av den størrelsesordenen
som ble solgt for 1,6 mrd. kr, en bedrift som gikk 1 mrd. kr i underskudd.
Nå skal ikke jeg blande meg inn i transaksjonene, men det er en
grunn til at aksjekursen i Rolls-Royce gikk opp 40 pst. over natten.
Noe har det å si – det var et glimrende salg av Rolls-Royce, og
et kjøp av den russiske bedriften som den åpenbart trengte for motorteknologi
og ikke minst kontroll over deler av sentral teknologi for stillegående
motorer i deres eget sjøforsvar.
Regjeringens retrett
er bra. Bergen Engines blir værende, og nå skal vi se hva Rolls-Royce
gjør. Det kan jo være at Rolls-Royce har gjort et godt salg og kanskje
ikke er interessert i den bedriften, for det har de allerede sagt. Hva
gjør regjeringen da? Vil den kjøpe opp denne bedriften for å berge
arbeidsplasser og teknologi?
Emilie Enger Mehl (Sp) [10:52:52 ] : Vi merker oss at regjeringen
nå har iverksatt en snuoperasjon i tolvte time og varsler at de
vil stanse salget. Regjeringen bekrefter, etter å ha bagatellisert
saken og kommet med bortforklaringer i ukesvis, at dette er et salg
som vil ha stor militær, strategisk verdi for Russland. Det vil
innebære eksport av teknologi og motorer til Russland som ikke er
i norsk eller alliert interesse.
Jeg mener det
er urovekkende å tenke på hva som kunne skjedd i denne saken hvis
ikke media hadde omtalt den, og hvis ikke opposisjonen hadde grepet
inn og vært vaktbikkje for regjeringens sikkerhetspolitiske arbeid.
Det framstår lite
troverdig når justisministeren nå prøver å gi inntrykk av at regjeringen
har hatt full kontroll hele veien. De har visst om saken siden 15. desember,
som det nå har blitt bekreftet i redegjørelsen. Og det er mye som
skurrer i den tidslinjen fra 15. desember til nå, hvor det ser ut
til å ha vært total svikt i å beskytte norske sikkerhetsinteresser
på tvers av både Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet,
Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet.
Den 4. februar,
etter at UD hadde visst om saken i angivelig over en måned, gikk
det også et varsel direkte til Statsministerens kontor om salget,
hvor det ble understreket at man burde sjekke at ikke rikets sikkerhet ville
bli påvirket av dette salget. Den 8. februar, fire dager senere,
kom PST, E-tjenesten og NSM med en ny trusselvurdering og gjentok
det de hadde sagt i flere år, nemlig at utenlandsk oppkjøp av strategisk
viktige bedrifter, infrastruktur m.m. er en trussel mot Norge, at
Russland og Kina er de største trusselaktørene for oss, og at de
vil bruke økonomiske virkemidler for å sikre seg innflytelse i Norge.
På bakgrunn av
det tok Senterpartiet opp nettopp nasjonal kontroll med statsministeren
i Stortingets spørretime den 17. februar, hvor vi spurte om statsministeren
var bekymret for utenlandske oppkjøp i Norge. Det mente statsministeren
det ikke var grunn til å bekymre seg for fordi man hadde sikkerhetsloven
til å beskytte oss mot den typen trusler.
Det er lite betryggende
at statsministeren sto her i Stortinget den 17. februar og forsikret
om at sikkerhetsloven beskytter oss i spørsmålet om nasjonal kontroll og
trusselen fra utenlandske oppkjøp, samtidig som denne saken foregikk
i kulissene. Den 21. februar, fire dager etter det igjen, ble saken
kjent i media, og da kom Næringsdepartementet med sin mye omtalte
uttalelse om at regjeringen ikke kunne, eller burde, blande seg
i salget fordi dette er «en avtale om salg mellom to kommersielle
aktører».
Nå prøver justisministeren
å avvise det som et rent næringspolitisk svar, men det er jo Næringsdepartementet
som har ansvaret etter sikkerhetsloven, så for meg framstår det
som et forsøk på å ro vekk fra den svikten.
Utenriksminister
Ine Eriksen Søreide ble også spurt 24. februar om sikkerhetsloven
er dekkende hvis ikke Bergen Engines skal omfattes. Hun sa da: «I
denne saken forholder vi oss til at Nærings- og fiskeridepartementet har
sagt at dette er en transaksjon, en kommersiell avtale».
Forsvarsminister
Frank Bakke-Jensen har brukt mye tid på å bagatellisere saken. Så
sent som 23. februar sammenliknet han russisk innsyn i motorteknologien
i E-tjenestens spionskip med at Heimevernet kjører Volkswagen pickup.
Og 1. mars svarte han skriftlig til Stortinget at sikkerhetsloven
ikke kommer til anvendelse. Det ble spurt helt konkret om sikkerhetsloven
hadde vært vurdert etter § 10-1, jf. § 1-3, som Tybring-Gjedde var inne
på, eller andre bestemmelser i sikkerhetsloven. Han svarte da at
den ikke kommer til anvendelse. Hvorfor svarte ikke forsvarsministeren
at man var i gang med en vurdering etter § 2-5 hvis det var tilfellet?
Det er fortsatt
mange ubesvarte spørsmål i denne saken. Vi hadde ikke vært her nå
hvis Høyre ikke hadde hatt et så naivt forhold til trusselen fra
utenlandsk oppkjøp og nasjonal sikkerhet. Senterpartiet mener at
vi må få redegjørelsen oversendt til utenriks- og forsvarskomiteen
for å kunne komme til bunns i alle forhold i denne saken og forsikre
oss om at dette ikke kan skje igjen i framtiden.
Audun Lysbakken (SV) [10:58:16 ] : Så var det sånn som vi fryktet.
Det var grunnlag for å gripe inn og stoppe salget, og det var viktige
nasjonale interesser som sto på spill.
Jeg vil takke
justisministeren for redegjørelsen. Den var klargjørende på nettopp
det punktet, på konklusjonen, den nødvendige konklusjonen. Men den
var så uklar på andre punkter at denne saken ikke kan være over
med dette. Det er etter å ha hørt justisministeren vanskelig å bli
klok på om det vi nettopp hørte, var en snuoperasjon, en retrett,
eller om det er troverdig, som regjeringen gir inntrykk av, at dette
ville skjedd helt uten opposisjonen og medienes innblanding i saken.
Det er betydelig
uklarhet rundt hvorfor regjeringen har kommunisert så forvirrende
i disse ukene. Det er vanskelig å se sammenheng mellom det regjeringen
har sagt utad, både til mediene og skriftlig til Stortinget, og forklaringen
om at denne prosessen har gått akkurat som den skulle hele veien.
La oss se på noen
av de tingene vi må komme til bunns i. For det første hvordan det
er mulig, hvis regjeringen hele veien har jobbet med saken og dagens
konklusjon var et mulig utfall, at regjeringen har kommunisert så
forvirrende underveis. Ta f.eks. statssekretær Lundes utsagn. Nå
hører jeg justisministeren si at det var et generelt næringspolitisk
svar. Det var i hvert fall veldig godt egnet til å skape inntrykk
av at regjeringen var på feil spor, veldig godt egnet til å skape
den uroen som har vært i Stortinget. Så jeg synes den forklaringen
– det må være lov å si, med respekt å melde – virker litt tynn.
Så er et helt
sentralt spørsmål her hvorfor Bergen Engines ikke har kommet inn
under sikkerhetsloven § 1-3, hvorfor regjeringen har vært nødt til
å ta i bruk det som er nødbremsen i loven, § 2-5. Er det fordi det
har vært bevisstløshet noe sted? Er det fordi det har vært manglende
koordinering departementene imellom? Jeg merker meg at justisministeren
også er tydelig på at Rolls-Royce kan ha opplevd dette som et grønt
lys.
Spørsmålet er
jo, som jeg imøteser begge statsrådenes svar på, om ikke det at
det er nødbremsen i loven som må tas i bruk, også er en innrømmelse
av at regjeringen kom for sent på banen.
Jeg vil støtte
og be om at denne saken sendes utenriks- og forsvarskomiteen, fordi
det åpenbart er flere spørsmål knyttet til både denne konkrete saken
og departementenes koordinering og arbeid med sikkerhetsloven som
Stortinget er nødt til komme til bunns i. Så etterlyser jeg også
et mye tydeligere budskap på en annen viktig side ved denne saken.
Det er et tydelig engasjement for arbeidsplassene på Hordvikneset.
Det er mange ansatte som nå lurer på hva framtiden blir, som har sett
fram til å få en langsiktig industriell eier, som ønsker seg det.
Dette er viktig industri, og det er også en viktig framtidsindustri
og en del av det grønne skiftet i Norge. Det er en viktig industri
og en viktig bedrift å bevare i Bergen og i Norge.
Det betyr også,
sånn som denne saken har utviklet seg, at det må være et politisk
ansvar å bidra til at en langsiktig industriell eier kommer på plass,
enten det er en privat eier, eller det kreves en form for statlig
engasjement for å få det til. Men jeg vil etterlyse regjeringens
engasjement for dette og regjeringens svar på hvordan en nå etter
at denne beslutningen er tatt, vil jobbe for å skape trygghet for
dem som jobber ved Bergen Engines, og skape trygghet for at denne
viktige delen av norsk industri forblir en del av vårt industrielle
miljø på Vestlandet i framtiden, og at arbeidsplassene trygges.
Med det slutter
jeg meg som sagt til kravet om at denne saken sendes komiteen for
videre behandling. Det tror jeg er helt nødvendig.
Bjørnar Moxnes (R) [11:03:25 ] : Denne saken burde vært enkel.
Oligarker fra Russland vil ta over sensitiv høyteknologisk industri
som vi trenger i Norge, og som også kan gjøre at sensitiv informasjon
havner i Kreml hvis de overtar. I desember var dette en veldig enkelt løsbar
sak, men så ble den likevel en trussel mot rikets sikkerhet, i tillegg
til at 750 verdifulle arbeidsplasser i Bergen, et unikt kompetansemiljø
vi trenger, står i fare for å bli lagt ned.
For de fleste
framstår saken ganske enkel, man skulle stanset salget fra første
stund, men så enkelt er det ikke for den sittende regjeringen. Først
tre måneder etter at regjeringen ble varslet, tar de nå affære.
Det har vært krevende
å gjøre seg klar til denne redegjørelsen, for i en drøy måned har
vi nå prøvd å skaffe oss oversikt over hvordan regjeringen har håndtert
saken, med de forskjellige departementene som har sendt den fram
og tilbake mellom seg, og som har pekt på hverandre. Det har også
vært krevende å holde tritt med de svært sprikende svarene som har
kommet, ikke bare fra ulike statsråder, men også de ulike svarene
den samme statsråden, statsråd Bakke-Jensen, i løpet av kort tid har
gitt om saken.
Først var altså
sikkerhetsloven ikke aktuell å bruke fordi Bergen Engines er en
underleverandør til den leverandøren Forsvaret har kontrakt med.
Så viste det seg plutselig at det slett ikke var uaktuelt å bruke
sikkerhetsloven likevel, men bare på en annen måte.
La oss nå bruke
denne redegjørelsen til å prøve å finne det ut, her kan kanskje
også justisministeren hjelpe oss litt med å oppklare hvordan det
var mulig, og at det tok så lang tid. Hvordan er dette mulig i en
situasjon hvor Nasjonal sikkerhetsmyndighet legger fram sin trusselvurdering,
og der den første trusselen som nevnes, er statlig etterretningsvirksomhet?
Når det gjelder trussel mot rikets sikkerhet, står det altså følgende
i første avsnitt:
«Gjennom oppkjøp og investeringer
i norsk næringsliv kan fremmede stater få tilgang til informasjon
og innflytelse som det ikke er i Norges interesse at de får.»
Dette legges fram
offentlig mens regjeringen har saken om salg av Bergen Engines på
sitt bord. Så går det likevel en hel måned fra de hemmelige tjenestene
får oversendt informasjon om det mulige salget, til forsvarsministeren
blir orientert. Så tar det enda en måned før Forsvaret og Forsvarsmateriell
får beskjed om å gjøre vurderinger av hvordan salget vil påvirke
bygging og vedlikehold av Forsvarets skip. Så går det ytterligere
to uker før Forsvarsdepartementet finner det for godt å orientere
Næringsdepartementet og Utenriksdepartementet om saken – i slutten
av februar, altså etter at saken sprakk i media, og etter at spørsmålene
begynte å hagle.
Forstår statsråden
at dette ikke innbyr til voldsomt mye tillit til regjeringens forsikringer
om at de har tatt saken på største alvor? Hva skal vi tro om regjeringens bruk
av trusselvurderingen fra sikkerhetsmyndigheten? Er det derfor vi
er her i dag, fordi regjeringen ikke har tatt det tilstrekkelig
på alvor, eller er det andre årsaker til dette? Og skyldes en mildt
sagt uheldig håndtering at regjeringen er handlingslammet av sin
egen privatiseringsiver, som over år har latt det vokse fram en
rotete og uoversiktlig skog av kontrakter, leverandører og underleverandører,
som igjen har gjort det nødvendig med en så kompleks sikkerhetslov
at regjeringen ikke aner hvordan de skal håndtere den?
Og hvordan går
dette privatiseringsregimet i Forsvaret overens med den passive
næringspolitikken som regjeringen liker å skryte av, som har gjort
at stadig mer av norsk industri havner på utenlandske hender, og
som gjør at regjeringen nå spiller russisk rulett med 750 arbeidsplasser
og vår alles sikkerhet lagt i potten? Dette er det spennende å få
svar på fra statsrådene i dag.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:08:06 ] : Denne saken har skapt
et betydelig engasjement på tvers av stortingsgruppene. Det er både
gledelig og oppløftende at bredden av Stortinget samler seg i viktigheten
av å trygge våre nasjonale sikkerhetsinteresser.
De mange medieoppslagene
og innspill fra en rekke engasjerte enkeltpersoner understreker
at det brede lag av Norges befolkning har et sterkt engasjement
for beskyttelse av Norges sikkerhet. Hvis det hersket noen tvil, ønsker
jeg å være tydelig på at det er også min første prioritet som forsvarsminister.
Siden jeg ble
orientert om salget i midten av januar, har mitt departement – i
tett samarbeid med EOS-tjenestene og øvrige berørte departementer
– vurdert hvilke konsekvenser dette kunne få, både for forsvarssektoren
isolert sett og for nasjonale sikkerhetsinteresser bredt. Av naturlige
årsaker har vi ikke kunnet gå i detalj på hvilke undersøkelser som
ble igangsatt. Det har skapt rom for påstander om at jeg tar lett
på sikkerheten til Forsvarets fartøyer og nasjonale sikkerhetsinteresser.
La meg nå en gang for alle understreke at jeg tar denne saken på
største alvor.
På spørsmål fra
ulike stortingsrepresentanter har jeg tidligere uttalt at Bergen
Engines ikke er underlagt sikkerhetsloven ved enkeltvedtak, og at
bestemmelsene om eierskapskontroll i lovens kapittel 10 således
ikke får anvendelse. Dette har vært en konstatering av de faktiske
forhold og svar på konkrete spørsmål som har blitt stilt. Enkelte
har imidlertid tolket dette som at jeg mener at sikkerhetsloven
ikke gir mulighet for å gripe inn. Det er en feilslutning.
Slik diskusjonen
i det offentlige rom har utviklet seg, ser jeg at vi kunne vært
tydeligere på at alle tilgjengelige virkemidler i sikkerhetsloven
blir vurdert. Samtidig ber jeg om forståelse for at sensitiviteten
i denne typen saker gjør at ikke alle detaljer fortløpende vil kunne offentliggjøres.
Så må jeg også få legge til at i mine svar på de skriftlige spørsmålene,
som jeg har levert til representanter i denne salen, har jeg også
lagt til at vi fortsetter å jobbe med den. Men spørsmål om sikkerhetslovens
innvirkning på Forsvarets fartøyer i denne saken, rundt Bergen Engines,
de har vi besvart, og vi har ikke funnet grunnlag for at den gjelder
der.
Det har blitt
hevdet at Bergen Engines burde vært underlagt sikkerhetsloven. Bergen
Engines er en av mange sivile aktører som brukes av Forsvaret. Antallet øker,
og det er en ønsket utvikling, men vi verken kan eller bør legge
alle virksomheter som brukes av Forsvaret, inn under sikkerhetsloven.
Nasjonale sikkerhetsmyndigheter har gjennom sine undersøkelser heller ikke
funnet noe grunnlag for å kritisere Forsvaret for de risikovurderingene
de har gjort i denne saken.
Jeg registrerer
også at sikkerhetsloven fortolkes av representanter i denne debatten.
Vi støtter oss også på regjeringsadvokaten og hans vurderinger akkurat
i denne saken, og for Forsvarets og Sjøforsvarets fartøyer eksplisitt
– vedlikehold, reservedeler, drift – er ikke engasjementet til Bergen
Engines så omfattende at det rettferdiggjør å legge dem under sikkerhetsloven.
Men som jeg har svart på de skriftlige spørsmålene, er dette også en
vurdering vi gjør videre.
Jeg har også vært
tydelig på at det er uaktuelt å la russiske selskaper drive vedlikehold
på Forsvarets krigsmateriell, og at de sikkerhetsmessige utfordringene
et oppkjøp vil kunne ha for en kontraktsrelasjon forsvarssektoren
har med Bergen Engines, vil være håndterbare. Det vil si at der
kan finnes andre leverandører.
Beskyttelse av
Forsvarets fartøyer er heller ikke det viktigste i denne saken.
De utmerkede motorene som utvikles på Hordvikneset, er ikke avgjørende
for Forsvaret. Forsvaret er faktisk en relativt liten kunde. Der
er 5 000 aktive motorer i dag som er produsert av Bergen Engines.
Forsvaret bruker rundt 30.
Som justisministeren
redegjorde for, er hovedbegrunnelsen EOS-tjenestenes vurdering av
at den teknologien Bergen Engines besitter, og motorene de produserer,
ville hatt stor militær strategisk betydning for Russland, og det
ville ha styrket Russlands militære kapabiliteter på en måte som
klart vil være i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske
interesser.
Det har vært et
særlig poeng for denne regjeringen å rette fokuset mot nettopp sikkerhetsutfordringene knyttet
til slike oppkjøp. Gjennom den nye sikkerhetsloven har vi fått på
plass nødvendig hjemmelsgrunnlag for å kunne stanse salg av strategisk
viktige virksomheter, uavhengig av om de er underlagt loven eller
ikke.
Den nye sikkerhetsloven
har et robust virkemiddelapparat for å håndtere denne typen saker.
Bruk av disse virkemidlene er imidlertid svært inngripende overfor
dem det gjelder, og det forutsetter at det framskaffes et korrekt
og tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Vi har derfor i tida fra midten
av januar samarbeidet med berørte departementer og ikke minst med
EOS-tjenestene, som er helt sentrale i arbeidet med å framskaffe nødvendig
informasjon, framskaffe nødvendig kunnskap til å gjøre kvalifiserte
vedtak.
Statsråd Monica Mæland [11:13:27 ] : Det ble stilt spørsmål
ved hvorfor vi var her i dag. Da må jeg bare si at det er fordi
vi oppfatter at dette er en sak der det er et stort politisk engasjement.
Det har vi stor respekt for, det er stilt mange spørsmål, og regjeringens
tilstedeværelse i saken er også etterlyst. Da er det naturlig å
be om å få redegjøre for den. Det fikk vi, og det er vi takknemlige
for.
Så er det fremmet
en rekke påstander og spekulasjoner knyttet til både saksbehandling,
tidsforløp etc. Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Jeg har redegjort
for hvordan vi har jobbet, etter beste evne og knyttet til de opplysningene
jeg kan gi.
Det er en ting
jeg reagerer på, og det er påstanden om at vi har brukt lang tid,
altfor lang tid. Det mener jeg ikke vi har. Dette er en veldig spesiell
sak, det er en sak med veldig store konsekvenser, og jeg har lyst
til å replisere til Lysbakken og Christensen – ja, det er en sak
som angår mange ansatte. Det er vi veldig klar over. Jeg refererte
til ansatte både på det generelle ved bruk av dette virkemiddelet,
og det spesielle, og det er en sak vi selvsagt skal følge tett fra
regjeringens side. Det angår mange, både mennesker, ansatte og jobber.
Det angår også våre handelspolitiske allianser. Vi ønsker åpne og
forutsigbare rammebetingelser for investering og handel på tvers
av landegrensene.
Samtidig må vi
som samfunn også erkjenne – det vet vi – at vi må vite hva vi gjør,
vi kan ikke basert på en trusselvurdering, ugradert trusselvurdering,
gå inn i ethvert kjøp og ethvert salg i dette landet. Vi må gjøre
grundige vurderinger. Det er komplekse og kanskje uoversiktlige trusler
vi står overfor, men det skal vi ikke ignorere. Vi har altså i denne
saken konkludert med at vi må stanse dette salget. Det er en viktig
beslutning, men det er også en spesiell sak. Derfor har vi også
vært tydelige på at denne må vi lære av. Sånn sett er jeg ikke overrasket
over, og jeg har også stor forståelse for, at man ønsker svar på
flere spørsmål, og da ønsker å behandle den i komiteen. Det forholder
vi oss selvsagt til.
Presidenten: Debatten
i sak nr. 6 er dermed avsluttet. Presidenten har oppfattet det slik
at det er flertall for å sende redegjørelsen til komitébehandling,
og presidenten vil komme tilbake til dette ved dagens votering.
Votering, se voteringskapittel