Presidenten
[10:01:30 ]: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at statsrådene Bjørnar Skjæran, Anette Trettebergstuen
og Terje Aasland vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med
første hovedspørsmål, fra representanten Turid Kristensen.
Turid Kristensen (H) [10:01:55 ] : Mitt spørsmål går til statsråd
Trettebergstuen.
TV 2 hadde nylig
en sak som beskrev hvordan en trener, som også var politimann, i
over 20 år hadde trakassert utøvere seksuelt og begått seksuelle
overgrep. Flere varsler og anmeldelser hadde kommet inn. Sju jenter
fortalte om alt fra beføling og sexprat til voldtekt. Jentene varslet
til klubben, og de anmeldte til politiet. Foreldre prøvde også i
flere år å stoppe treneren. Denne saken er dessverre ikke enestående,
men den viser hvordan gjentatte varsler mot en overgriper ikke har
ført til at vedkommende ble stoppet. Tvert imot fikk han fortsette
som trener – også i nye idrettslag.
Norges idrettsforbund
har innført flere tiltak for å få slutt på dette, men de er også
tydelige på at de trenger bedre verktøy for å kunne håndtere det.
Det har vært dialog mellom NIF og Kultur- og likestillingsdepartementet
over flere år. Jeg vet at det har vært mange runder, og også at
departementet har etterlyst mer informasjon, at idretten har svart
på spørsmål og gitt opplysninger, og at det har vært etterspurt
enda mer informasjon. Idretten har vært tydelig på hva det er de
trenger: NIF har behov for en lovhjemmel for at idretten skal kunne
behandle bl.a. opplysninger om straffbare forhold og lovovertredelser,
og de må kunne sørge for at varsler kan følges opp på en bedre måte
for å kunne beskytte barn og unge.
Jeg vet at også
statsråden ønsker å få en slutt på dette, men det tar for lang tid.
Det framstår som om det i for stor grad er opp til idretten å komme
opp med en løsning. Men det haster å få på plass en løsning, slik
at foreldre kan være trygge på å sende barna sine til idretten, og
at barn og unge skal kunne være trygge.
Mitt spørsmål til
statsråden er derfor: Mener ikke statsråden at regjeringen burde
kunne innta en mer proaktiv rolle, og med ressursene som er tilgjengelig,
i både Kultur- og likestillingsdepartementet og Justisdepartementet,
nedsette en ad hoc-gruppe som sammen med idretten kan få på plass
en løsning raskere? Ville ikke det være en mer effektiv måte å løse
dette på?
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:03:55 ] : Takk for dette
viktige spørsmålet.
Vi er alle sjokkert
og opprørt over de historiene som kommer fram. Idretten skal ikke
bare være for alle, den skal være trygg for alle. Forebygging og
håndtering av seksuell trakassering og overgrep er enormt viktig
og helt avgjørende for at alle skal føle seg trygge når de deltar
i idrett eller i andre frivillige organisasjoner. Nettopp arbeidet
mot vold, overgrep og seksuell trakassering er noe denne regjeringen
har intensivert på mange departementers ansvarsområder, og noe jeg
som kultur- og likestillingsminister har ansvaret for å koordinere.
Når det gjelder
dialogen og saksgangen i det aktuelle tilfellet med Norges idrettsforbund
og deres ønske og behov for å kunne lagre personopplysninger for
bedre å kunne håndtere denne typen hendelser og forebygge at folk
som har begått uønsket atferd eller kriminalitet, kan fortsette
å ha noe med ungene våre å gjøre, har vi siden høsten 2021 vært
i god dialog med idretten om dette. Det stemmer ikke, slik representanten
sier, at det er beint fram hva idretten trenger av lovhjemler. Når
det gjelder behandling av alle typer personopplysninger, må man
ha et rettslig grunnlag for at det skal være lovlig. Særlig er kategorier
med personopplysninger krevende å håndtere. Idretten har ikke bare
ytret ønske om å lagre personopplysninger for å forebygge trakassering
og overgrep, men også om å forebygge og følge opp uheldige hendelser
i idretten mer generelt.
Vi har nå bedt
NIF om et møte, som skal avholdes i neste uke, der vi sammen med
de nødvendige ressurser i Justisdepartementet, som også representanten
peker på, kommer til å få til dette sammen.
Turid Kristensen (H) [10:06:02 ] : Jeg forstår at dette ikke
er en enkel ting å løse, men idretten har vært helt klar på hvilke
behov de har. De må kunne lagre opplysninger, de må få lov til å
jobbe med dette på en annen måte, og de må kunne følge opp varslene
bedre. Dette er kompliserte spørsmål som må løses.
Vi fikk på plass
en lov som skulle styrke antidopingarbeidet, men også forhindre
kampfiksing. I forbindelse med det arbeidet ble det sagt at dette
var viktige samfunnsinteresser, og derfor var det behov for en lovhjemmel
for det. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at det ikke er
minst like viktig at vi forebygger seksuell trakassering og overgrep
i idretten.
Det er komplisert,
og ja, det har vært avholdt flere møter med idretten, det har vært
flere e-postutvekslinger, og det har vært sendt inn opplysninger
i ulike sammenhenger, men det tar altfor lang tid.
Kan ikke statsråden
heller ta initiativ til at man setter seg sammen med idretten, får
satt ned en ad hoc-gruppe og får løst dette, i stedet for å kaste
ball fram og tilbake?
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:07:05 ] : Representanten
forenkler litt hva spørsmålet egentlig handler om.
Når det gjelder
behandling av sensitive personopplysninger, er det noe man er nødt
til å trå varsomt inn i og gjøre på en ordentlig måte. Det har ikke
fra NIFs side vært helt klart definert og avgrenset hva slags type
opplysninger man skal kunne lagre for å forebygge, forhindre og
behandle denne typen overgrep på best mulig måte.
Det er helt riktig
at jeg nå har satt i gang et hurtigspor. Vi må komme til bunns i
dette, og vi må få gjort det lovarbeidet som er nødvendig. Derfor
skal vi ha et møte i neste uke der vi skal klarlegge alle disse
detaljene, og på den måten få satt i gang dette hurtig og raskt
og forhåpentligvis komme opp med virkemidler som gjør at idretten
får de hjemlene og mulighetene de trenger, slik at ingen av ungene
våre skal måtte oppleve denne typen ting i framtiden.
Presidenten
[10:08:08 ]: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Turid
Kristensen.
Turid Kristensen (H) [10:08:09 ] : Jeg takker for svaret.
Et hurtigspor høres
bra ut. Jeg vet at det er komplisert. Hva de trenger for å nå målet,
må man finne ut av sammen, men målet er helt tydelig. Så håper jeg
det ikke blir enda et møte, men at man nå kommer fram til en løsning.
Det er behov for
flere virkemidler for å få bukt med seksuell trakassering og overgrep
i idretten, men også i andre organisasjoner. I forbindelse med behandlingen av
et representantforslag om trygge fritidsaktiviteter for snart et
år siden, uttalte statsråd Kjersti Toppe at regjeringen har vedtatt
å legge fram en stortingsmelding om seksuell trakassering våren
2024. Meldingen vil også omfatte kultur- og fritidsarenaer og kartlegge
omfanget av seksuell trakassering i sektoren.
I lys av de alvorlige
sakene som er avdekket av TV 2, er mitt spørsmål til statsråden
om hun kan framskynde denne stortingsmeldingen, slik at vi ikke
må vente over et år før den legges fram, og enda lenger før den
vedtas og tiltak kan igangsettes.
Kan statsråden
redegjøre for status for hvor langt arbeidet har kommet – hva som
er igangsatt, og hvor langt arbeidet med kartleggingen har kommet?
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:09:11 ] : Jeg kan betrygge
representanten om at denne regjeringen på ingen måte hviler i arbeidet
mot seksuell trakassering, selv om vi skriver en omfattende melding
om hva problemet og omfanget av seksuell trakassering i samfunnet
vårt er. Den gjennomgangen og den statusen trenger vi. Alle vet
at metoo-bevegelsen bare rispet i overflaten av hva omfanget av
seksuell trakassering i samfunnet vårt er. Vi trenger kunnskap og
fakta.
Denne regjeringen
har intensivert likestillingsarbeidet og arbeidet mot seksuell trakassering
og er allerede i gang med en rekke tiltak for å forhindre den typen uønskede
ulovligheter. Når vi f.eks. styrker likestillingsorganisasjonene,
og når vi rydder opp i arbeidslivet og maktforholdene der, handler
det om at det er viktige samfunnsstrukturer som må endres for å
forebygge seksuell trakassering.
Meldingen kommer
når den er varslet å komme – i løpet av våren 2024. Den kommer til
å ta for seg en rekke samfunnsområder og vil inneholde nye tiltak
for både å forebygge og bekjempe seksuell trakassering.
Presidenten
[10:10:18 ]: Turid Kristensen – til oppfølgingsspørsmål.
Turid Kristensen (H) [10:10:18 ] : Jeg forstår da at den ikke
vil bli framskyndet, selv om det er mye som tyder på at den burde
bli det. Jeg fikk heller ikke noe svar på hvor langt man har kommet
i arbeidet, spesielt knyttet til kartlegging i sektoren.
Som jeg nevnte
i mitt første oppfølgingsspørsmål, er det behov for flere ulike
virkemidler for å få bukt med dette. Politiattestordningen er et
av disse virkemidlene. Den fungerer imidlertid ikke godt nok, bl.a.
fordi idrettslagene og organisasjonene ikke lenger har mulighet
til å be om en oppdatert attest, med mindre det foreligger helt
spesielle forhold. Det betyr at dersom en trener først har fått
en attest og senere dømmes for seksuelle overgrep, vil ikke idrettslagene
få kjennskap til det. Ordningen er også tungvint og papirbasert.
I behandlingen av saken om trygge fritidsaktiviteter for snaut et
år siden fremmet jeg to forslag om nettopp å følge opp tidligere vedtak
for å forbedre denne ordningen.
I lys av det vi
nå har snakket om, vil statsråden vurdere å ta initiativ til at
dette arbeidet likevel kan komme raskere i gang?
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:11:22 ] : Det aktuelle
virkemiddelet sorterer ikke inn under min portefølje, men jeg kan
betrygge representanten om at arbeidet mellom idretten og det aktuelle
departementet og statsråden med politiattester er godt i gang, og man
har en god dialog om hvordan man kan få dette til å gli bedre. Det
bekreftet idrettspresidenten for meg senest i går, så det skal vi
komme tilbake til.
Med respekt å melde:
Det er merkelig at en representant fra partiet Høyre kan stå og
være ivrig etter tiltak mot seksuell trakassering all den tid Høyre
ved enhver korsvei har vært motstandere av de grepene som den tidligere
opposisjonen i Stortinget fikk igjennom. Da vi ville opprette lavterskeltilbud
for håndtering av seksuell trakassering, var partiet Høyre først
imot.
Det trengs en rekke
grep på en rekke samfunnsområder hvis vi skal få et samfunn fritt
for trakassering. Den ryddejobben er vi i ferd med å gjøre i kulturlivet,
i arbeidslivet, i Forsvaret og selvfølgelig også i idretten.
Presidenten
[10:12:28 ]: Silje Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Silje Hjemdal (FrP) [10:12:42 ] : Barn har rett til å delta
i lek og fritidsaktiviteter, i tråd med barnekonvensjonens artikkel
31, og rett til beskyttelse mot vold og overgrep, i tråd med barnekonvensjonens
artikkel 19. For å kunne innfri disse rettighetene er det avgjørende at
fritidsarenaene faktisk er trygge for dem som deltar.
En rekke alarmerende
artikler om overgrep i idretten de siste årene viser at barna ikke
vernes godt nok. Det var bakgrunnen for at jeg og Fremskrittspartiet fremmet
et representantforslag i fjor om trygge fritidsaktiviteter. Dessverre
ble det nedstemt av regjeringspartiene og SV. Jeg lurer derfor på
om statsråden nå er villig til å presse på sine kollegaer for at
det legges fram en sak om bl.a. endringer i politiregisterloven,
slik at det blir mulig for frivillige lag og organisasjoner å få
en bedre politiattestordning, i tråd med det behovet frivilligheten
veldig klart har signalisert at de trenger.
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:13:46 ] : Jeg er helt enig
med representanten i at det er grusomme saker som vi får kjennskap
til. Det er bra at de sakene kommer opp, for det er helt uakseptabelt
at noen unger, noe som helst sted, skal bli utsatt for slike ulovligheter.
Vi er nødt til som politikere å gjøre alt vi kan for å forebygge
at det skjer, og håndtere det riktig når det dessverre skjer.
Det aktuelle spørsmålet
om politiattest og representantforslag sorterer ikke under min portefølje,
men som jeg sa, vet jeg at idretten, for å ta den største frivillige bevegelsen
vi har, er i god dialog om hvordan hele politiattestsystemet kan
gjøres på en enklere måte.
Presidenten
[10:14:29 ]: Silje Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Silje Hjemdal (FrP) [10:14:30 ] : Jeg registrerer at vi ikke
får noe klart svar på akkurat det, men det jeg håper ministeren
kan svare på, er hvordan regjeringen har tenkt å støtte frivillige
ordninger. Trygg på trening med Redd Barna er et kurs som er utviklet
i samarbeid med Norges idrettsforbund, Nok. Bergen og flere særforbund.
Kursene skal gjøre idrettsarenaene til trygge steder for barn. Det
gir trenere og frivillige kompetanse om hva vold og seksuelle overgrep
er, hvordan man kan forebygge vold og seksuelle overgrep i egen
klubb, og hva man eventuelt kan gjøre for de barna man er bekymret
for. Dette kurset er heldigvis gratis, men slik jeg forstår det,
trenger man midler for å sikre at de eksisterende ressursene kan
bli bedre, og at de ikke minst kan nå flere. Er dette noe idrettsministeren
kunne tenke seg å sikre finansiering?
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:15:28 ] : Alle grep som
kan tas for at alle deler av idretten, fra sentralt hold helt ned
til den enkelte trener eller forelder for den saks skyld, kan bli
mer bevisst på og bedre på forebygging av denne typen hendelser,
er noe som vi ikke bare vil se på, men som jeg tenker at vi må se
på. Jeg vil også si at idretten tar dette på høyeste alvor. Det
foregår enormt mye godt forebyggende arbeid i idretten, selvsagt
gjør det det. Dette handler om barn og unge. Jeg kjenner ikke til
det kurset som representanten nevner her, men det skal jeg selvfølgelig
se på.
Presidenten
[10:16:08 ]: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Terje Halleland (FrP) [10:16:24 ] : Mitt spørsmål går til «strømprisministeren».
Statsminister
Jonas Gahr Støre har påstått at regjeringens strømstøtte er Europas
beste, og at det er den mest omfattende ordningen man har i Europa.
Olje- og energiministeren satt så sent som i forrige uke i Politisk kvarter
og benektet flere ganger av tysk industri har bedre ordninger enn
hva bedriftene i Norge har.
Faktisk.no publiserte
nylig en omfattende oversikt over hvordan den norske strømstøtteordningen
egentlig slår ut sammenlignet med andre land i Europa, basert på
tall fra flere analyseselskap. Tallene viser at støtten til norske
bedrifter i forbindelse med energikrisen i Europa har vært mindre
enn i land som Tyskland, i tillegg til at vi nå havner langt bak
land som Østerrike, Nederland, Malta, Luxembourg, Slovakia, Italia
og Storbritannia. Denne oversikten tar utgangspunkt i støtte per
innbygger, noe som kan legge hele diskusjonen om støtte som andel
av bruttonasjonalproduktet til side. Som resultatene viser, holder
ikke argumentasjonen fra regjeringen om den norske strømstøtten
mål, for Norge kommer altså ikke noe spesielt godt ut sammenlignet
med våre naboer på kontinentet. Jeg har ikke tenkt å be statsråden redegjøre
for om regjeringen vil begynne å ta norsk industri og bedriftene
våre på alvor. Halvannet år inn i energikrisen er det lite som tyder
på det.
Mitt spørsmål
er såre enkelt: Erkjenner statsråden at regjeringen og han selv
har overvurdert styrken til de norske støtteordningene sammenlignet
med andre land i Europa, og at han tok feil, med tanke på at Tyskland
har bedre støtteordninger for sitt næringsliv enn hva vi har i Norge?
Statsråd Terje Aasland [10:18:17 ] : Aller først har jeg lyst
til å understreke at vi har en god strømstøtteordning for husholdningene
i Norge. Nå har vi foreslått at den skal bli enda bedre, enda mer
treffsikker, enda mer relevant og enda enklere å ha oversikt over
for strømkundene ved at vi nå foreslår å gå fra en gjennomsnittsberegning
av strømstøtteordningen for husholdningene til en timebasert ordning.
Det håper jeg også Fremskrittspartiet og representanten vil støtte
helhjertet opp om, for det er en veldig god og kraftfull endring for
husholdningene, spesielt i en tid da vi i fortsettelsen mest sannsynlig
kommer til å se mer varierte priser. Da vil denne ordningen være
en direkte priskorreksjon. Når prisene er på over 70 øre, vil man
kompensere for 90 pst. av det overskytende. Vi har sagt at vi foreslår 90 pst.
fra og med juni inneværende år, og at vi også forlenger strømstøtteordningen
for husholdningene, for landbruket og for frivilligheten ut 2024.
Så det er en ganske kraftfull og markant endring.
Når det gjelder
forholdet til bedriftene, mener jeg at fastprisavtalene – det sporet
regjeringen har fulgt med å få på plass fastprisavtaler for næringslivet
– er en god sikring for næringslivet. Vi må få dette markedet til
å fungere på en optimal måte. Vi ser at fra vi lanserte dette 7. desember,
har konkurransen tiltatt. Prisene er nå langt lavere enn det mange
egentlig kunne forestille seg på det tidspunktet da denne ordningen
ble lansert.
Det er fremdeles
viktig å få på plass enda bedre konkurranse i dette markedet for
å styrke bedriftenes mulighet til å få langsiktige, gode avtaler
for strøm som en viktig innsatsfaktor i det. Når det gjelder treårskontrakter, er
vi nede i godt under 1 kr, og for sjuårskontrakter er vi på godt
under 70 øre. Jeg mener at det i konkurranseflaten mot f.eks. Tyskland
står seg veldig godt. Der er prisinnretningen sånn at en betaler
1,40 kr per kWh for det som overstiger 30 000 kWh.
Terje Halleland (FrP) [10:20:22 ] : Jeg stilte egentlig et
veldig enkelt spørsmål og fikk et svært omfattende svar, som inneholdt
stort sett det meste utenom svar på spørsmålet. Jeg vil gjerne gjenta
spørsmålet om statsråden innser at Tyskland har bedre støtteordninger
for sitt næringsliv enn hva vi har i Norge.
Samtidig vil jeg
gjerne også stille et spørsmål om de såkalte fastprisavtalene. Det
er ca. 200 000 bedrifter i Norge som kunne vært aktuelle for en
fastprisavtale. Så langt er det 257 bedrifter som har inngått en
sånn avtale. Er det virkelig bedriftene som ikke forstår sitt eget
beste?
Statsråd Terje Aasland [10:21:05 ] : For det første mener jeg
bestemt at vi har en bedre ordning, en bedre forutsetning, for norsk
næringsliv enn de rammebetingelsene som er satt i Tyskland. Som
jeg sa: I Tyskland får mellomstore bedrifter og bedrifter av litt
større størrelse som har et forbruk over 30 000 kWh, et energitilskudd
basert på det som har vært fjorårets forbruk, hvor prisen da settes
til 1 kr og 40 øre. Når man tar utgangspunkt i fastprisavtalene
i Norge, er disse langt billigere enn dette, og det bør være en
god konkurranseflate mot Tyskland når det gjelder strømpris og sånn det
utvikles.
Når det gjelder
kraftforedlende industri i Norge, overvar jeg tegningen av en kraftkontrakt
mellom Statkraft og INEOS. Jeg mener at det var en veldig god kontrakt
som INEOS hadde fått forhandlet fram, og jeg mener at det grunnlaget
er det ikke mulig å oppnå i Tyskland.
Presidenten
[10:22:01 ]: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Terje Halleland.
Terje Halleland (FrP) [10:22:03 ] : Jeg får – etter en stund
– med meg at en ikke ønsker å svare konkret på det spørsmålet, og
at en da sikkert mener at disse analyseselskapene og faktisk.no
har vært mer kreative enn det regjeringen har vært. Selv om de andre
regjeringene i de landene jeg nevnte, betaler mer i støtte, er det
altså en mer unødvendig støtte som blir betalt der, i forhold til
den målrettede støtten som vår regjering i Norge gir, som 257 bedrifter
har valgt å benytte seg av. Er virkelig statsråden fornøyd med det
antallet som har sluttet seg til en fastprisavtale?
Statsråd Terje Aasland [10:22:48 ] : Nei. Derfor har jeg vært
veldig tydelig på at dette markedet må utvikles. Det er flere kraftselskaper
som må være med på å konkurrere om å få fastprisene både ned og
også ut til næringslivet.
Jeg mener at fastpriskontrakter
og fastprisavtaler mellom næringslivet og et strømsalgselskap er
den beste forsikringen næringslivet kan få. Det sikrer stabilitet og
forutsigbarhet over tid, og en vet hvilken kostnad en har knyttet
til energi til enhver tid. Jeg mener altså det er en veldig god
ordning, og det er viktig at den kommer til å fungere, og at flere
bedrifter tegner den. Derfor har vi også foreslått endringer i disse
fastpriskontraktene nå.
Det som har vært
en av utfordringene, har vært at bedriftene må binde seg til et
forholdsvis stort volum gjennom et helt døgn, men nå har vi sagt
at vi ønsker å gjøre endringer som tilsier at bedriftene også kan
gå på faktisk forbruk. Jeg tror at det vil styrke hele ordningen, og
at det er flere bedrifter som da vil bruke anledningen til å inngå
en fastpriskontrakt, som gjør at de sikrer seg mer stabilitet og
forutsigbarhet når det gjelder pris.
Presidenten
[10:23:48 ]: Sofie Marhaug – til oppfølgingsspørsmål.
Sofie Marhaug (R) [10:24:01 ] : Regjeringen har satt ned et
strømutvalg som fort kan ende som et treneringsutvalg. Utvalget
skal nemlig legge fram en utredning først til høsten. EU skal derimot
levere forslag til endringer i energimarkedet allerede innen utgangen
av mars i år. Da risikerer Norge å sitte igjen med skjegget i postkassen.
Ikke nok med det: Regjeringens innspill til EUs arbeid står i direkte
motsetning til det nye strømutvalgets mandat.
Hvordan kan statsråden
forsvare regjeringens dobbeltkommunikasjon med på den ene siden
løfter om å endre prisdannelsen her hjemme, kanskje en gang til høsten,
kanskje senere, og på den andre siden et ortodokst forsvar for dagens
markedsregime i høringssvaret til EU her og nå?
Statsråd Terje Aasland [10:24:57 ] : Vår uttalelse til EU-kommisjonens
arbeid med å se på markedsreformer innenfor energifeltet er en veldig
tydelig understøtting av det vi har sagt hele tiden, at det å gjøre endringer
nå som vi ikke helt ser konsekvensen av, vil være svært uheldig.
Det har vært vår kommunikasjonslinje fra dag én. Siden EU begynte
å diskutere gassmarkedet, pristak, makspris osv., har regjeringens
linje vært veldig tydelig: Det kraftsystemet, det energisystemet
vi har, bør ikke endres med mindre vi er helt sikre på at det endres
i positiv retning.
Derfor har vi
også satt ned dette strømprisutvalget, som jeg mener er veldig viktig.
Det er veldig kompetente mennesker som sitter der, det er mennesker
fra ulike miljøer. Hvordan en kan oppnå mer prisstabilitet og forutsigbarhet,
er noe jeg tror alle trenger mer kunnskap om. Når gode fagfolk da
kan gå gjennom dette området, tror jeg det er til nytte også for
den norske debatten – og kanskje også en aha-opplevelse for enkelte
representanter i Stortinget.
Presidenten
[10:25:58 ]: Sofie Marhaug – til oppfølgingsspørsmål.
Sofie Marhaug (R) [10:25:59 ] : Jeg registrerer at regjeringen
taler med to tunger – én til baklandet i egne partier og velgere
og en annen til vennene sine i Brussel.
Seks av ti av
strømutvalgets medlemmer jobber enten i selskaper som er kunder
for kraftbransjen, har nettopp jobbet i kraftbransjen eller jobber
i hovedorganisasjonen som organiserer kraftbransjen. En stor andel
har med andre ord økonomisk interesse av å opprettholde dagens kraftmarked,
der prisen på kraft fastsettes av høye europeiske gasspriser. Da
oppstår det en stor avstand mellom mandatet, om bl.a. å se på frikobling
fra det markedet og på medlemmenes politiske syn. Det kan by på
konflikter, og vi risikerer at mandatet må vike.
Er statsråden
bekymret for at enda et av regjeringens utvalg vil ende i indre
konflikt og strid, uten evne til å oppfylle mandatet regjeringen
selv har satt?
Statsråd Terje Aasland [10:27:02 ] : Regjeringen er helt samlet
i veldig mange ulike spørsmål, også i energispørsmålet, så det er
ingen grunn til å tro at en utvikling i debatten skal så stor splid
i dette spørsmålet.
For det første:
Det utvalget som er sammensatt, er sammensatt av faglig dyktige
mennesker som kan kraftsystemet. Skal en lage en analyse av hvordan
prissetting osv. er, er det naturlig å bruke fagfolk som kan det
de skal gjøre, ikke spørre fagfolk som ikke kan det en spør om. Det
er ganske naturlig at en gjør det på den måten. Det mener jeg er
viktig. Det er et godt utvalg, og de har levert ulike rapporter
som har faglig integritet og står seg veldig godt.
Jeg er helt overbevist
om at de kommer til å levere på det som er hovedmandatet, som altså
er å se på hvordan en eventuelt kan gjøre justeringer for å få mer
prisstabilitet og forutsigbarhet. I tillegg har vi tatt inn en del av
de temaene som er i den offentlige debatten, og bedt ekspertutvalget
svare også på det.
Presidenten
[10:28:05 ]: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.
Rasmus Hansson (MDG) [10:28:20 ] : Vi har nå fått meldinger
om at Equinor har redusert gassproduksjonen sin i perioder med lavere
gasspriser for å maksimere utbyttet ved salg ved høyest mulige gasspriser.
Det er for så vidt stikk i strid med det statsministeren mange ganger
har insistert på, nemlig at Norge produserer for full guffe av hensyn
til Europa – det får statsministeren forklare senere. Regjeringen
har imidlertid lenge vært tydelig på at det er en sterk sammenheng
mellom høye gasspriser og høye strømpriser. Hva er olje- og energiministerens
forklaring til norske strømkunder på at statens oljeselskap driver
prismanipulasjon for å drive gassprisen opp, med den effekt at også
strømprisene i Norge stiger?
Statsråd Terje Aasland [10:29:16 ] : Aller først er jeg veldig
glad for at aktiviteten på norsk sokkel er opprettholdt til tross
for Miljøpartiet De Grønnes sterke motstand gjennom hele sin eksistens
og hele sin historie. Det er av stor betydning for energisikkerheten
i Europa og for stabiliteten som ligger der nå, at norsk sokkel
har klart å øke eksporten med 8 pst. – nærmere 100 TWh i løpet av
2022. Det tror jeg vi alle sammen skal være takknemlig for, for
det bidrar til større energisikkerhet i Europa, og jeg er veldig
stolt av at de som jobber på norsk sokkel og har sitt arbeid der,
faktisk har klart å øke leveransene på denne måten.
Når Equinor har
gjort vurderinger knyttet til sin produksjon i siste kvartal, er
det noe Equinor må svare ut. Vi er opptatt av å kunne opprettholde
høy produksjonskapasitet på norsk sokkel. Derfor har vi også støttet endringer
fra selskapene som gjør at de kan underbygge en sterkere eksport
i fortsettelsen.
Som jeg har sagt
hele tiden: Det at en har en nær full utnyttelse av den kapasiteten
som til enhver tid er på norsk sokkel, er viktig i den situasjonen
vi er i.
Presidenten
[10:30:20 ]: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.
Rasmus Hansson (MDG) [10:30:21 ] : Jeg vet ikke om norske strømkunder
som sliter med prisene, ble spesielt mye klokere av det svaret.
Som statsråden vet, er Miljøpartiet De Grønne enig med alle andre
norske partier om at vi på kort sikt skal ha maksimal produksjon
på norsk sokkel for å avhjelpe gassmangelen i Europa. Derfor er
det interessant at statsråden selv ikke har noen problemer med at
norske selskaper driver prismanipulasjon ved å holde tilbake gassproduksjonen
på sokkelen.
Vet statsråden
hvorvidt andre selskaper som produserer på norsk sokkel, driver
med den samme typen prismanipulasjon, med den samme effekten på
norske strømpriser?
Statsråd Terje Aasland [10:31:03 ] : Aller først har jeg lyst
til å understreke at norske husholdninger, norske strømforbrukere,
skal være helt trygge på at de får en priskorreksjon når strømprisene
er ekstremt høye. Det har vi veldig tydelig understreket gjennom
den strømstøtteordningen som har vært, og de forslag til endringer
vi nå har kommet med, hvor man nå går fra et månedsgjennomsnitt
til en timepris, og man faktisk gjennomfører en priskorreksjon så
fort prisen blir over 70 øre. Det tror jeg gagner norske strømkunder
på en særdeles god måte.
Jeg vil ikke stå
ved at det er noen som driver prismanipulasjon i dette, men det
er jo slik at gasslagrene fylte seg opp, ikke minst takket være
økt eksport fra norsk sokkel. Det gjorde også at markedssituasjonen
endret seg inn i fjerde kvartal, og det kan være et uttrykk for
det Equinor har gjort. Jeg har ikke fullstendig oversikt over hvordan
produksjonsprofilen til Equinor til enhver tid er, men jeg er opptatt
av at vi hele tiden legger opp til å kunne utnytte den produksjonskapasiteten
som er, på en best mulig måte, så lenge etterspørselen er stor.
Presidenten
[10:32:09 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:32:22 ] : For kystfolket var
valet i 2021 eit skjebneval. I mange år hadde dei sett kystsamfunn
forvitre fordi fiskeressursane hadde blitt konsentrert på stadig
færre hender, sentralisert på stadig færre stader. Dei hadde opplevd
på kroppen at kvotesystemet ikkje var organisert for dei. Det var ikkje
nærleik til fiskeressursar som avgjorde retten til å fiske, det
var nærleik og tilgang til kapital som avgjorde. Systemet hadde
blitt det motsette av kva det opphavleg skulle vere. Målet var ikkje
å få til busetjing og skape mest mogleg verdi av fiskeressursane
i distrikta, men mest mogleg verdi for færrast mogleg.
Kritikken og opprøret
har vore der lenge, men blitt avfeia av den eine fiskeriministeren
etter den andre. Men i april 2020 slo bomba ned i norsk fiskeripolitikk. Riksrevisjonens
grundige gjennomgang av kvotesystemet var oppskakande lesing. Kvotesystemet,
sjølve fordelingsmekanismen i fiskeria, hadde undergrave måla i
fiskeripolitikken om busetjing og sysselsetjing i kystsamfunna.
Dei fleste kystsamfunna hadde til og med tapt på utviklinga, og
verst hadde det ramma ungdomen, sjølve framtida. Kritikarane hadde
fått rett.
I denne situasjonen
mobiliserte heile sentrum–venstre for nødvendig reform av fiskeripolitikken.
Svært mange lét seg overtale av lovnadene frå Arbeidarpartiet og
Senterpartiet om at no skulle fisken kome folket langs kysten til
gode. Fiskeriminister Skjæran var sjølv ute og lova bot og betring.
Den minste flåten skulle styrkjast. Halvanna år etter valet – kva
har skjedd? Ingenting. Kvotesystemet er uendra, statsråden meiner
vi må vente på ny kvotemelding før noko kan gjerast, og i mellomtida
fortset systemet som ei maskin med øydeleggjande kraft, slik Riksrevisjonen
beskreiv det.
Kan statsråden
forklare Stortinget kvifor ingenting har skjedd?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:34:26 ] : Jeg har fra første dag
sagt at når vi skal gjøre den store jobben vi må gjøre fordi det
her er behov for et oppryddingsarbeid etter forrige kvotemelding,
skal vi arbeide nært med næringen og næringens organisasjoner. Det
har vært en rettesnor for meg gjennom hele dette arbeidet. De målene
som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har nedfelt i Hurdalsplattformen
for dette arbeidet, ligger selvsagt fast.
De strukturordningene
som har vært over flere tiår, har handlet om å foreta en nødvendig
tilpasning av fangstkapasiteten i norsk flåte og er en del av grunnlaget for
at vi i dag har en veldig lønnsom fiskerinæring. Det var en subsidiert
næring tidligere. Fangstkapasiteten er tatt ned, og det gjør at
flåten er lønnsom.
For å ta noen
tall: Hvis vi ser utviklingen fra før struktureringen og fram til
i dag, er antall torsketrålere redusert fra 132 til 35. I den konvensjonelle
kystflåten har antall båter over 15 meter gått fra 525 fartøyer
til 175, og i flåten 11–15 meter fra 570 fartøyer til 321. Det betyr
at struktureringen for alle fartøy over 11 meter har vært ganske
omfattende. Nå står vi i en situasjon der vi kan legge rammene for
fiskeripolitikken i årene framover, fordi den forrige rød-grønne
regjeringen sørget for at det ikke er evigvarende rettigheter på
noen fartøyer. Strukturgevinsten, strukturkvotene, opphører altså
i 2027 og 2032. Det er en del av den jobben vi gjør.
Vi har også sagt
at i arbeidet med en ny kvotemelding er vi opptatt av både å sikre
forutsigbarhet og en rettferdig fordeling av kvoterettigheter og
å bidra med en politikk som kan legge til rette for at det skapes
mer på land i kystsamfunnene. Jeg tar Riksrevisjonens rapport på
det største alvor.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:36:34 ] : Tida går. Vi er snart
halvvegs inne i denne stortingsperioden. Det er tre år sidan Riksrevisjonen
kom med rapporten sin. Det var skremmande lesing. Ingenting har
skjedd med det systemet vi har i dag. Det betyr at systemet kvernar urett
kvar dag som går. Her var vi jo heilt einige, dei raud-grøne partia.
Her skulle vi gjere endringar. Og nå ventar ein på ei kvotemelding
for å gjere endringar. Tenk om kulturministeren måtte vente på ei
kulturmelding for å drive kulturpolitikk, om olje- og energiministeren
måtte vente på ei oljemelding for å drive oljepolitikk, eller om
næringsministeren skulle vente på ei matmelding for å drive matpolitikk.
Dei køyrer på, dei. Dei har ei plattform dei skal gjennomføre. Slik
er det ikkje når det gjeld fiskeri, her må vi vente i – etter kvart
– år. Det står ikkje på menyen for våren eingong. Skal det bli behandla
neste vår?
Når kjem kvotemeldinga
til Stortinget, og kjem regjeringa til å drive fiskeripolitikk overfor
Stortinget i mellomtida?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:37:38 ] : Vi driver med fiskeripolitikk
hver eneste dag. Vi har gjennomført de årlige reguleringene, vi
er i forhandlinger med andre land om kvotefordeling og mulighet
for å fiske i hverandres soner, vi har styrket ferskfiskordningen
– vi gjør mange grep.
Når det gjelder
de store grepene, tror jeg likevel det er helt rett at vi har en
gjennomarbeidet og helhetlig tilnærming til alle de sentrale spørsmålene
som vi behandler. Vi har derfor sendt fire temaer på høring, og
vi har fått masse høringsinnspill. Vi har tatt oss tid, etter at Norges
Fiskarlag kom med et alternativ til det som handler om håndtering
av strukturgevinst, og latt de andre høringsinstansene få gi sitt
syn på det òg. Det har gjort at vi bruker noe mer tid enn jeg hadde
planlagt.
Vi har også sørget
for å konsekvensutrede både en del av de forslagene som var behandlet
i Stortinget i 2020, og forslag som er aktuelle akkurat nå. Jeg
tror det er viktig at vi, når vi går til Stortinget, vet konsekvensene av
de veivalgene vi tar.
Presidenten
[10:38:44 ]: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Torgeir
Knag Fylkesnes.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:38:46 ] : Eg beit meg merke
i uttrykket «tatt oss tid». Det er tid vi ikkje har. Om det er noko
Riksrevisjonen peika på, er det at dette er ei urett som pågår.
Ho er laupande. Vi har no vore gjennom eit par år med rekord i antal
saker på Stortinget. Regjeringa har levert rekordmange saker, Stortinget
har levert rekordmange saker. På fiskerifeltet står utfordringane
i kø, og det kom ei alvorleg melding frå Riksrevisjonen som skal
følgjast opp. Men frå fiskeri- og havministeren har det kome – og
som til no er ferdigbehandla i Stortinget – éi sak, og det er Noregs
fiskeriavtaler, som på ein måte er eit pliktløp ein må gjere kvart
år. På ei rekkje område har det ikkje kome nokon saker til Stortinget,
anten det gjeld oppdrett eller ulike grep for å stoppe herjinga
som dagens struktursystem gjer. Det er fråvær av politikk i ein
situasjon som er alvorleg for folket på kysten, der rettane blir
konsentrerte på stadig færre hender. Forstår statsråden at tolmodet begynner
å ta slutt?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:39:51 ] : Jeg forstår utålmodigheten,
og jeg setter pris på den – jeg er utålmodig selv.
Jeg vil understreke
at når det gjelder det som egentlig er det største spørsmålet, som
er håndtering av strukturkvoter som utløper, så utløper de i 2027.
Vi skal komme til Stortinget med en kvotemelding når vi er klare
for det, og jeg er trygg på at Stortinget skal få sagt sitt i veldig god
tid før noen av disse strukturkvotene utløper.
Jeg ser også fram
til å samarbeide nært med representanten Fylkesnes når vi er ferdig
med jobben vi gjør opp mot organisasjonene, og vi har fått konsekvensutredet
de forslagene som kan være aktuelle. Jeg tror at det skal bli gode
fiskeridebatter i denne salen når vi kommer litt lenger ut på året.
Presidenten
[10:40:36 ]: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:40:38 ] : Eg kan telle månader,
og eg veit kor lang tid det tar å behandle noko på Stortinget. Eg
er svært bekymra for at vi ikkje rekk å setje i gang nødvendige
tiltak. Som sagt: Den uretten som skjer no, hastar det å gjere noko
med. Det første Helga Pedersen, tidlegare fiskeriminister for Arbeidarpartiet,
gjorde da ho blei statsråd, var å innføre ein strukturstans mens
ein venta på nødvendige endringar i fiskeripolitikken. Ho såg at
dette var eit system som hadde gått «bananas» – for å bruke eit
slikt uttrykk – og som måtte stoppast. Er det noko statsråden har
vurdert? – Neppe. Ein let altså politikken vente mens uretten får
fortsetje.
Dette er eitt
av mange område vi treng å ta tak i på Stortinget. Vi har havdelingsspørsmålet,
og vi har spørsmåla om torskeoppdrett, der det i dag blir gitt gratis
og evigvarande rettar. Grunnrenteskatten er ikkje avklart. Norske
løns- og arbeidsvilkår på hav og sokkel, trafikklyssystemet, lukka
oppdrettsanlegg – det er så mange saker vi burde ha fått til behandling
på Stortinget, men som ikkje er komne.
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:41:44 ] : Alle de sakene kommer
til Stortinget i tur og orden.
Jeg synes det
er flott at representanten Fylkesnes er utålmodig, men vi kommer
til å legge fram politikk som har som mål å skape forutsigbarhet
for de viktige næringene som kystnæringene våre er, og legge til
rette for en videre utvikling, slik at kystnæringene kan ta en enda større
plass i norsk økonomi, og at vi kan sette nye eksportrekorder også
i framtiden. Jeg er trygg på at vi skal finne gode løsninger for
det.
Presidenten
[10:42:19 ]: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:42:20 ] : Dei fleste på Stortinget
har lese Hurdalsplattforma, og på fiskeriområdet er det mykje bra
politikk der, sett frå SV sitt perspektiv. Korleis det skal bli
gjennomført på den tida som no er igjen, har eg likevel store problem
med å sjå føre meg. Vi følgjer med på andre område og ser at det blir
levert politikk på veldig mange av områda til dei andre statsrådane,
men på fiskeriområdet lèt det vente på seg. Det bekymrar oss i SV
meir og meir.
Vi kan ikkje la
denne moglegheita gå frå oss. Dette er eit område der vi er heilt
einige om hovudlinjene, f.eks. når det gjeld å styrkje den minste
kystflåten. Det som skjer i staden, er at ein får dytta på seg nye
reglar som gjer livet dyrare og vanskelegare for den minste flåten. Dei
har problem med å bruke heimehavet fordi ein har tillate den store
flåten å trengje seg opp i både fjære og fjord. Det går altså i
motsett retning gjennom dei grepa regjeringa gjer på dette området.
Mitt siste spørsmål
er: Vil det vere interessant for regjeringa å vurdere ein strukturstans
mens vi ventar på ei kvotemelding, som vi framleis ikkje veit når
kjem?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:43:27 ] : Jeg er helt sikker på
at det vil bli god tid for Stortinget til å fatte gode beslutninger
i fiskeripolitikken. Det skrives så blekket spruter, for å bruke
et slikt bilde.
Vi har hatt spørsmålet
om havdeling ute på høring og jobber nå med å gå igjennom høringsinnspillene.
Jeg er helt sikker på at vi også innenfor dette området – i likhet
med det vi vil gjøre i forbindelse med kvotemeldingen – vil sørge
for å ha et særskilt blikk på forholdene for den minste flåten.
Samtidig må det skreddersøm til når det gjelder havdeling. Det er
ulike elementer i det som er særdeles viktig for at landindustrien
skal kunne skape de helårsarbeidsplassene som gjør at lokalsamfunn
som f.eks. Båtsfjord og Berlevåg er sterke og levende. Så når det
gjelder spørsmålet om havdeling, vil det være behov for skreddersøm.
Jeg vil avvise
den tilnærmingen som handler om at vi ikke driver med fiskeripolitikk.
Vi jobber hver eneste dag, og jeg ser fram til gode diskusjoner
her i Stortinget.
Presidenten
[10:44:35 ]: Olve Grotle – til oppfølgingsspørsmål.
Olve Grotle (H) [10:44:47 ] : Høgre kan stille seg bak det
utolmodet som SV har gjeve uttrykk for her i dag, men eg vil gje
statsråden ein liten pustepause. Eg vil vri litt på det og ta utgangspunkt
i ein artikkel som Aftenposten har i dag, som viser kor god rekruttering
det er i fiskeria, spesielt blant ungdom. Det er enkelt å rekruttere
både i jobbsamanheng og ikkje minst i utdanningssamanheng. I fiskeria
er det no god løn – eller hyre, som ein seier – og det er veldig
høg trivsel. Det er bra. Ein av grunnane til dette er at vi har
hatt stabile, langsiktige og føreseielege rammevilkår i fiskeria.
Det er nettopp det næringa no etterspør, ikkje minst Fiskarlaget.
Spørsmålet mitt
handlar òg om kvotemeldinga: Når den tida kjem, kjem statsråden
då til å vareta nettopp dette – stabile, langsiktige og føreseielege
rammevilkår? For det går på mange område godt i norsk fiskeri.
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:45:50 ] : Ja, det er et klart
mål for meg. Det har jeg også sagt. Når jeg har brukt såpass mye
tid på å jobbe så tett med næringen og næringens organisasjoner,
er det fordi jeg ønsker at det regjeringen kommer til Stortinget
med, skal være godt forankret i næringen.
Jeg er veldig
glad for at Høyre har inntatt den holdningen de har gjort, for vi
er nødt til å gjøre et oppryddingsarbeid. Det må vi være ærlige
om. Etter den forrige kvotemeldingen uttrykte et enstemmig landsstyre
i Norges Fiskarlag at den hadde skapt en helt umulig situasjon.
I forrige uke brukte både daglig leder og den forrige styrelederen
i organisasjonen Fiskebåt enda sterkere ord om det. At Høyre ønsker
å bidra til denne oppryddingen, synes jeg altså er positivt – og
så får vi se hvor langt det strekker seg når vi kommer til de enkelte
elementene.
Jeg er veldig
glad for at vi er i gang igjen med rekrutteringskvoter, at vi har
klart å få på plass ordninger som gjør at ikke bare de som går på
fiske og fangst, kan få lærlingkvoter. Vi har altså gjort et stort
arbeid for å sikre rekrutteringen, og det er interessant for ungdommen
å gå inn i fiskerinæringen.
Presidenten
[10:47:00 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Grunde Almeland (V) [10:47:14 ] : Mitt spørsmål går til likestillingsministeren.
Jeg tror vi alle
ble beveget av historiene som Silje Falmår har fortalt om sin førstegangstjeneste
til NRK. For mange av oss er dette dessverre en altfor velkjent historie.
Gang på gang har Forsvaret mottatt varsler om kvinner som opplever
seksuell trakassering i Forsvaret, og varselet som Silje Falmår
fortalte om, handlet også om voldtekt. NRKs sak om Silje Falmår
kan ikke avskrives som en enkelthendelse, slik enkelte representanter for
Forsvaret hevder. 63 pst. av kvinner under 30 år sier at de har
opplevd seksuell trakassering i Forsvaret, og det er ikke tvil om
at det er et systematisk og kulturelt problem. I bataljonen der
Falmår tjenestegjorde, svarte ifølge Aftenposten 22 pst. av de kvinnelige
vernepliktige i 2021 at de hadde vært utsatt for seksuell trakassering
eller annen uønsket atferd av andre vernepliktige. På debatten i
NRK i går sa oberstløytnant Lena Kvarving ved Nordisk senter for
kjønn i militære operasjoner at det er stor mangel på oppmerksomhet
om seksuell trakassering og annen ukultur i Forsvarets organisasjoner.
Mitt spørsmål
går til den statsråden som har det overordnede ansvaret for nettopp
tematikken med seksuell trakassering. For alle dem som har opplevd
seksuell trakassering, eller overgrep, som bærer med seg traumene
det innebærer, og som har fått karrierer ødelagt, og for mange av
dem som ikke lenger er i Forsvaret, men som nå er ute i det sivile:
Hva vil regjeringen gjøre for å kompensere for belastningen og hjelpe
disse personene i det videre?
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:48:58 ] : Jeg er glad for
at representanten tar opp spørsmålet. Dette er alvorlige enkeltsaker
som tyder på store strukturelle problemer i Forsvaret. Det er overhodet
ikke bra nok at denne typen saker får forekomme. Det er åpenbart
at Forsvaret har, og har hatt, et problem, og over lang tid ikke
har klart å ta tak i denne typen ukultur og ulovligheter.
Det er også grunnen
til at forsvarsministeren våren 2022 ba forsvarssjefen om å komme
med en rapport om nettopp varslingssaker. Den rapporten kom i juni,
og ett av tiltakene som det da ble sagt at det var behov for, var en
ekstern gjennomgang av varslingsrutinene i Forsvaret. Den gjennomgangen
ble gjort, og ble offentliggjort i november.
Jeg er også veldig
glad for at forsvarsministeren med en gang disse nye rundene med
saker nå kom opp, kalte inn forsvarssjefen til hastemøte, og at
man nå setter fart på innføringen av bedre rutiner. Rutiner for
håndtering av varsler og den typen saker må bli bedre, men det løser jo
ikke hele problemet, for det er arbeidet som skjer jevnt og trutt
med å forebygge denne typen hendelser som er det viktigste. Ingen
skal egentlig måtte trenge å varsle.
Jeg er lei meg
og opprørt på vegne av alle dem som har fått karrierene sine, opplevelsene
sine og også kanskje livet sitt forringet eller ødelagt som følge
av denne typen ulovligheter.
Grunde Almeland (V) [10:50:51 ] : Jeg er glad for flere av
de tingene som statsråden sier, også at hun, i motsetning til flere
av sine kollegaer, faktisk understreker at dette er en ukultur.
Det er viktig i seg selv å anerkjenne utfordringen.
Jeg har selv vært
tillitsvalgt i Forsvaret i flere år, og jeg har selv blitt lovet
tiltak som ikke har blitt satt ut i livet, eller som har blitt satt
delvis ut i livet, og som ikke har fungert godt nok.
Jeg er glad for
at det i går var et møte der det igjen kom nye lovnader, og mitt
spørsmål er om statsråden er fornøyd med de lovnadene som kom der.
Og så kan jeg jo oppfordre statsråden til å svare på det som var
mitt opprinnelige spørsmål, nemlig: Hva vil regjeringen gjøre for
å kompensere for belastningen og hjelpe dem som har opplevd det,
i det videre?
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:51:41 ] : Jeg tror nok
vi må være såpass ærlige og si at det holder ikke med ett oppvaskmøte
eller ett enkelt tiltak – og så kan man la dette være. Når det gjelder
generell likestillingsproblematikk, at alle skal føle seg trygge
og frie, enten det er på arbeidsplassen eller i livet sitt, må man jobbe
jevnt og trutt. Det gjelder også i arbeidet mot seksuell trakassering,
på alle samfunnsområder og i alle sektorer, f.eks. i arbeidslivet
eller i samfunnslivet, og også i Forsvaret. Dette er noe vi må følge
opp grundig og kontinuerlig framover med Forsvarets egne strukturer, slik
vi også gjør det med fiskerinæringen – der tok fiskeriministeren
og jeg tak i den næringen for ett år siden – og slik vi gjør det
med kultursektoren eller de delene av arbeidslivet der vi vet at
denne typen ting er underlagt strukturer som gjør at det kan florere.
Vi kommer altså
til å fortsette å følge opp dette, for ingen skal oppleve denne
typen hendelser, verken uønskede eller til og med ulovlige hendelser,
enten det er på jobben, på skolen eller i Forsvaret.
Presidenten
[10:52:44 ]: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Grunde Almeland.
Grunde Almeland (V) [10:52:47 ] : Jeg registrerer at statsråden
to ganger ikke har svart på det som var spørsmålet mitt. Det tar
jeg som et tegn på at regjeringen ikke har noen plan for hvordan
de i det videre ønsker å hjelpe og følge opp disse som har opplevd
dette, men statsråden har en unik anledning til kanskje å komme
med nettopp en sånn type plan i den varslede stortingsmeldingen.
Det er mye som
er unikt i Forsvaret, både med tanke på at det er en rekke innrykk
som gjør at man hele tiden må starte på nytt med holdningsarbeidet,
at det hele tiden er en kontinuerlig prosess, men det er også mye
som ikke er så unikt, som at det er en stor virksomhet der man trenger
gode systemer, og der man kan lære av andre virksomheter. Da er
bl.a. den stortingsmeldingen som kommer, den gylne anledningen man
har, og dette vil også være en del av stortingsmeldingen. Vil man
da også se på hvordan man hjelper og følger opp dem som har opplevd
dette?
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:53:50 ] : Seksuell trakassering
er kriminalitet som må bekjempes, som all annen kriminalitet, selvfølgelig
med håndtering av hendelsene som skjer, men viktigst av alt ved
at det forebygges, slik at det ikke skal skje.
Når det gjelder
de aktuelle jentene i de aktuelle sakene, forutsetter jeg at Forsvaret
sørger for at de får den riktige og viktige oppfølgingen som de
trenger, og kanskje hittil ikke har fått. Det forutsetter jeg, og
det vet jeg også at forsvarsministeren er opptatt av.
Når det gjelder
den mer strukturelle delen av oppfølging av denne typen saker, har
vi systemer for det i dag, med Diskrimineringsnemnda osv., eller
rettsvesenet. Den forestående stortingsmeldingen om seksuell trakassering
kommer likevel til å følge både forebyggingssporet og håndteringssporet
når denne typen uønskede hendelser har skjedd. Jeg gleder meg til
diskusjonen, også med opposisjonen i Stortinget, om de viktige problemstillingene
når den meldingen kommer.
Presidenten
[10:54:54 ]: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Olve Grotle (H) [10:55:15 ] : Den 27. september i fjor uttalte
fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran til IntraFish at sjømatnæringa
må bidra tungt dersom ein skal nå målet til regjeringa om auke i
norsk eksport med 50 pst. innan 2030, utanom olje og gass. Dagen
etter kom forslaget frå regjeringa til grunnrenteskatt på havbruk.
Konsekvensane av forslaget så langt kjenner vi. Det er skapt stor
politisk usikkerheit. Investeringar for 40 mrd. kr i innovative,
grøne og berekraftige løysingar er lagde på is. Ny produksjonskapasitet
har ikkje blitt kjøpt, næringa har begynt å gjere endringar i selskapsstrukturane
utan heilt å vite om det er fornuftig eller riktig, børsverdiane
har gått opp og ned, og fleire havbruksselskap fortel at dei no
heller ser mot utlandet og satsinga der. Samtidig som den nye lakseskatten
alt har begynt å gjelde, veit næringa framleis verken kva skattenivå
dei må innrette seg etter, eller korleis ordninga blir.
Ser statsråden
at det som har skjedd dei siste månadene, har vore til hinder for
at havbruksnæringa skal kunne bidra tungt for å nå målet om auka
eksport?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:56:25 ] : Vi har nå, som representanten
er kjent med, hatt en høring på det høringsnotatet om grunnrenteskatten
som Finansdepartementet sendte ut i høst. Vi fikk inn over 420 høringsinnspill
og har i høringsperioden avholdt flere møter med ulike aktører.
Jeg har uttrykt
forståelse for at næringen reagerer når de får presentert en ny
skatt, men vi mener at det er helt riktig å gjøre det grepet. Det
handler om at vi står i en situasjon der vi vet hva perspektivmeldingen
sier om framtidig økonomisk handlingsrom. Vi skulle lage et statsbudsjett
for i år der vi skulle dekke inn ekstraregninger på nesten 100 mrd. kr,
samtidig som vi måtte ta ned oljepengebruken for første gang i norsk
historie.
Vi har vært tydelige
på at vi ønsker en løsning og en modell som fortsatt vil sikre arbeidsplasser
og aktivitet langs kysten og gi økte eksportinntekter, samtidig
som fellesskapet sitter igjen med mer av overskuddet fra en svært
lønnsom næring. Vi har også gjennom de siste dagene sett at det
går godt i norsk havbruksnæring.
Høringen er nå
avsluttet, og det er ikke naturlig for meg å kommentere innretningen
før vi legger fram det endelige lovforslaget i løpet av våren. Det
er finansministeren som har det konstitusjonelle ansvaret for det som
handler om skatt, men vi er selvsagt involvert fra Nærings- og fiskeridepartementets
side i den jobben som gjøres.
Olve Grotle (H) [10:57:50 ] : Statsråden svarer friare i IntraFish
enn her på Stortinget. Den 9. februar uttalte statsråden at han
forstår det når Grieg Seafood peikar på at usikkerheita i rammevilkåra
til næringa har vore veldig skadeleg for samfunnet totalt sett,
og at det tek mange år å byggje opp igjen tilliten. Statsråden uttaler vidare
til same avis: «Vi ser også at denne usikkerheten ikke er bra.»
Er statsråden einig i at prosessen burde ha blitt betre handtert
av regjeringa?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:58:24 ] : Når regjeringen har
vært så klar, også i høringsperioden, på at vi står fast ved at
grunnrenteskatten skal innføres, sånn at den påløper fra 1. januar
2023 og skal betales i 2024, er det nettopp fordi den typen usikkerhet
som alltid vil oppstå i en sånn situasjon, ikke skal vare i en for
lang periode. Derfor har vi signalisert, og finansministeren har vært
klar på, at denne saken får Stortinget til behandling i vår. Jeg
ser fram til den behandlingen, og at grunnrenteskatten kan bli avklart
i denne forsamlingen.
Så er det ikke
naturlig å kommentere mer på dette tidspunktet fra min side før
vi legger fram det endelige lovforslaget i løpet av våren. Det er
det gode grunner til, som jeg antar at representanten skjønner.
Presidenten
[10:59:14 ]: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Olve Grotle.
Olve Grotle (H) [10:59:16 ] : Det er ikkje berre forslaget
til grunnrenteskatt som verkar som ei handbremse på vekst og utvikling
i havbruksnæringa. Dessverre er det fleire ting, og eg vil nemne
to. Før jul blei det bråbrems i søknader for landbaserte oppdrettsanlegg.
Det betyr ingen nye løyve på seks månader, i første omgang, og rapporten
frå Havbruksutvalet er utsett til september. I tillegg har det skapt
uro i næringa at det no er bestilt ei juridisk vurdering av om eksisterande
oppdrettsløyve kan gjerast om til løyve som går ut på dato. Ser
statsråden at alt dette i sum gjer at havbruksnæringa ikkje lenger
har stabile, føreseielege, gode og konkurransedyktige rammevilkår?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:59:59 ] : Det har lenge vært klart,
også under forrige regjering, at det vil være rett å ha en gjennomgang
av systemet for tillatelser i norsk havbruksnæring. Så er det satt
ned et utvalg. Det ble satt ned av min forgjenger, altså av forrige
regjering. Jeg gjorde noen tilpasninger i sammensetningen og utvidet
mandatet for utvalget noe. Jeg tenker at det er ingen dramatikk
i det.
Vi har en tradisjon
i Norge, uansett regjering, for at denne typen ekspertutvalg arbeider
fritt til de har lagt fram sine forslag. Når det gjelder spørsmålet
om tidsbegrensning av eksisterende avtaler, var jeg ganske raskt ute
og avklarte hva som er regjeringens politikk på dette området.
Så til det som
handler om landbasert oppdrett: Der har vi hatt en teknologiutvikling,
og det har kommet inn søknader. Vi er kjent med en utvikling som
utfordrer spørsmålet om hva som er landbasert, og hva som ikke er
landbasert. Sett fra mitt ståsted er det viktig å få ryddet opp
i det, sånn at denne delen av norsk havbruksnæring kan vokse godt
også i framtiden.
Presidenten
[11:01:09 ]: Alfred Jens Bjørlo – til oppfølgingsspørsmål.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:01:22 ] : Det er liten tvil, trur
eg, om at prosessen vi har hatt dei siste månadene, har skapt ikkje
berre mykje uro, men òg hatt konkrete negative verknader særleg
langs kysten av Noreg i form av at investeringar er lagde på is,
og at det rammar eit breitt spekter av næringslivet i Kyst-Noreg.
Samtidig viser statsråden til den høyringsrunden som no er gjennomført.
Det har vore eit enormt engasjement i den høyringsrunden. Veldig
mange instansar, små og store bedrifter og organisasjonar har lagt
ned kolossalt mykje arbeid i å gje grundige og gode innspel. Ikkje
minst har dei peika på store svakheiter i modellen som er lagd fram,
og moglege alternativ for å finne løysingar som både kan gje staten
inntekter og samtidig ha mindre skadeverknader for kysten. Eksempelvis
er det eit krav om at ein greier ut og ser nærare på den såkalla
færøyske modellen.
Eg skjønar at
statsråden ikkje kan konkludere med kva som vil bli valt av regjeringa,
men vil denne modellen bli vurdert og utgreidd av regjeringa?
Statsråd Bjørnar Skjæran [11:02:28 ] : Vi har fra første dag
sagt at den høringen som gjennomføres, er en reell høring. Jeg tror
ikke jeg vil gå lenger inn i det i dag, men høringsinnspillene er
vurdert. Det er Finansdepartementet som sto som mottaker, men vi
har også i Nærings- og fiskeridepartementet gått gjennom høringsinnspillene
og gjort grundige vurderinger av dem.
For denne regjeringen
er det sånn at når vi sier at det er en reell høring, er det en
reell høring, der målet vårt er å kunne gå til Stortinget med en
innretning som gir en løsning av modellen, som fortsatt vil sikre
arbeidsplasser og aktivitet langs kysten og gi økte eksportinntekter, samtidig
som fellesskapet sitter igjen med mer av overskuddet i det som er
en veldig lønnsom næring.
Presidenten
[11:03:13 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:03:28 ] : Først må jeg bare
slutte meg til kritikken fra SV og representanten Knag Fylkesnes.
Jeg har tidligere kritisert statsråden for å ha satt fiskerinæringen
i sjakk med å ikke avklare viktige spørsmål for næringen, og er
nå veldig fornøyd med at tålmodigheten til regjeringens samarbeidsparti endelig
er brukt opp. Men regjeringen har også satt havbruksnæringen og
leverandørindustrien i sjakk. Regjeringen legger opp til storstilt
ran av kysten ved å hente inn innovasjons- og utviklingskapital
fra Distrikts-Norge og inn til Finansdepartementet gjennom den foreslåtte
lakseskatten. Det har medført at investeringer på over 400 mill. kr
er avlyst. Statssekretær Kristina Hansen uttalte 9. februar på seminaret
«Marine Næringer» i Hammerfest:
Regjeringen legger ikke skjul på
at det er for å hente inn penger på statsbudsjettet at man innfører dette.
Det er ikke for å plage noen. Provenyet skal tilsvare 3–4 milliarder.
Innretningen har vært på høring, og regjeringen har en god dialog
med næringen.
På spørsmål fra
sjømatbedriftene om det er provenyet eller skatteprosenten som er
viktigst, svarer statssekretæren veldig konkret at det er provenyet
som er viktigst.
Er statsråden
enig med sin egen statssekretær i at det viktigste for regjeringen
er å hente inn provenyet? Og vil det være mulig for regjeringen
å hente det inn ved å skrote den foreslåtte grunnrenteskatten og
erstatte det med andre løsninger, i dialog med næringen?
Statsråd Bjørnar Skjæran [11:05:14 ] : Jeg lar meg faktisk
imponere: Når representanten her sier at vi har satt fiskerinæringen
sjakkmatt fordi vi ikke har levert en kvotemelding etter 15 måneder,
vil jeg bare minne om at grunnen til at næringen mener at man er
satt sjakkmatt, var den kvotemeldingen som ble skrevet av fiskeriministre
fra Fremskrittspartiet. Man omtaler det som en helt umulig situasjon,
og to framtredende tillitsvalgte i næringen har også kalt det for
et mageplask.
Det andre er at
jeg lar meg imponere over at Fremskrittspartiet er utålmodig. Man
brukte altså fire fiskeriministre og seks år for å få fram en kvotemelding,
som vi kommer til å bruke mye, mye kortere tid på. Men det er nå
sånn vi er blitt vant til at det kommuniseres fra det partiet, og
det tenker jeg for så vidt at jeg lever greit med.
Når det gjelder
spørsmålet om innretningen på grunnrenteskatten, har vi nå passert
et punkt der det ikke er aktuelt for meg å gå nærmere inn i enkeltheter. Vi
har hatt en høring og fått inn 420 innspill, og vel så det – 14 000
sider med høringsinnspill. Dette har vi jobbet grundig med, og nå
gjenstår jobben med å lage den endelige innretningen som vi skal
gå til Stortinget med. Der har finansministeren sagt noe om at det
kommer i løpet av våren.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:06:45 ] : Siden 28. september
i fjor, da lakseskatten ble lansert, har over 500 arbeidsplasser
blitt borte bare i Møre og Romsdal. Ifølge Global Aquaculture Tech
HUB er det anslått at 500 arbeidsplasser til blir borte før påske.
Det er 1 000 arbeidsplasser bare i Møre og Romsdal. Leverandørindustrien
har opplevd en sterk utvikling de siste ti årene. Bare i Møre og
Romsdal utgjør det, ifølge Menon, en verdiskaping på 13 mrd. kr.
Det er 3 200 arbeidsplasser. Lerøy stopper en investering på Skjervøy til
400 mill. kr. De betaler 30–40 mill. kr for å komme seg ut av den
investeringen. Nå risikerer vi at en tredjedel av arbeidsplassene
i Møre og Romsdal forsvinner fordi regjeringen vil hente inn innovasjons-
og utviklingskapital fra havbruksnæringen. Det har kommet inn over
400 innspill hvorav 270 er svært kritisk til regjeringens forslag.
Vil regjeringen lytte til dette og komme med en kursendring?
Statsråd Bjørnar Skjæran [11:07:51 ] : Denne regjeringen fører
en aktiv næringspolitikk, og resultatet av det er veldig klart.
110 000 flere kom i arbeid i Norge i løpet av 2021, 100 000 av dem
i privat sektor. Vi jobber nå med og har nettopp fått en rapport
som ser på hvordan vi kan utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen
for å sørge for at norske verft, som er del av den leverandørindustrien
som representanten snakker om, kan få en større andel av de jobbene
som skapes. Gjennom en aktiv næringspolitikk er jeg trygg på at
vi skal klare å skape mer også i kystområdene i årene som ligger
framfor oss.
Når det gjelder
havbruksnæringen, jobber vi intenst. Vi skal ha på plass et nytt
tillatelsessystem som skal være helhetlig og mer forenklet. Vi har
satt gass på det som handler om havbruk til havs. Det vil gi fantastiske
muligheter for både havbruksnæringen og industrien vår, og jeg er
trygg på at når Stortinget har landet grunnrenteskatten, vil investeringene
komme i gang igjen.
Presidenten
[11:08:57 ]: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – Bengt Rune
Strifeldt.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:08:59 ] : Det hevdes igjen fra
regjeringshold at det er god dialog med næringen. Det kom over 420
innspill i høringsprosessen, hvor over 270 er svært kritisk til
regjeringens forslag til løsning. Det høres for meg ut som en skinnprosess
når man gjennomfører dette uten å lytte til næringens innspill.
Næringen har spilt inn flere alternative modeller – når det viktigste
er å hente inn provenyet – med en justert produksjonsavgift lignende
den færøyske modellen. Men det virker som om næringen taler for
døve ører, så det er vel ensidig at dialogen oppleves som god.
Det er ikke for
å plage noen, sa statssekretæren. Det virker som om det er det som
er målet. Vil regjeringen kunne se på den færøyske modellen som
en løsning for å unngå å plage næringen?
Statsråd Bjørnar Skjæran [11:10:08 ] : Jeg registrerer at det
fra mange framtredende personer i næringen kommuniseres veldig tydelig
at man ser at det er rett at oppdrettsnæringen bidrar mer. Det vi
har sagt om hvordan kommunene og vertskommunene skal komme ut av
dette, er også godt mottatt. Det er ikke rett av meg i den fasen
vi er i nå, å gå nærmere inn på innretning, annet enn å klargjøre
at det har vært en reell høring, og at vi nå jobber med det som
skal være den endelige innretningen, som finansministeren har klargjort
at vi vil komme til Stortinget med i løpet av våren.
Presidenten
[11:10:43 ]: Vi går til neste hovedspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [11:10:58 ] : Mitt spørsmål går ikke til
fiskeriministeren, men til olje- og energiministeren.
I forrige uke
oppnevnte regjeringen et utvalg, eller nok et utvalg får vi si –
denne gangen for å vurdere ulike tiltak i kraftsektoren. Mange av
tiltakene handler om eksportrestriksjoner, et tema som regjeringen
ba Reguleringsmyndigheten for energi, RME, ved NVE om å utrede i
august i fjor, og i et 27 siders langt brev til statsråden er konklusjonen
relativt entydig: Handlingsrommet for slike restriksjoner er svært
begrenset. Antakelig vil mange av disse tiltakene virke mot sin
hensikt.
Statnetts konsernsjef,
Hilde Tonne, satte litt mer farge på vurderingene under en debatt
i Arendalsuka, hvor hun omtalte eksportrestriksjoner som et mareritt.
Når statsråden nå setter ned et utvalg som skal vurdere spørsmål
som hans egne fagetater allerede har vurdert, er det et uttrykk
for mistillit til egne fagmyndigheter, eller handler det om at man
skal berge regjeringspartiene gjennom landsmøtesesongen?
Statsråd Terje Aasland [11:12:20 ] : Aller først mener jeg
det utvalget vi nå har satt ned, er et veldig viktig utvalg. Det
å se på mulighetene for å få større prisstabilitet og forutsigbarhet
i en tid da usikkerheten er stor, mener jeg er et nødvendig arbeid.
Det at en setter sammen en sterk faglig gruppe, ekspertgruppe, for
å gå igjennom det temaet, tror jeg også er veldig riktig. Vi har
også tatt inn i mandatet, det arbeidsoppdraget som vi har gitt til
denne gruppen, mange av de diskusjonstemaene som er oppe i debatten.
Jeg tror det er klokt at disse blir belyst av et slikt utvalg. Så
jeg mener at dette utvalget er veldig bra, at det er veldig riktig
å få det på plass, og at det er et nødvendig utvalg å ha.
Nikolai Astrup (H) [11:13:05 ] : Nå har jo denne kraftkrisen
vart en stund, og disse forslagene har vært oppe i debatten i ulike
sosiale medier i lang, lang tid. Det er nærliggende å tro at departementet
har gjort sine egne vurderinger av om disse tiltakene som mandatet skal
se på, er hensiktsmessige å gjennomføre. Spørsmålet er om departementet
allerede har vurdert disse tiltakene tidligere i prosessen, eller
om de nå er oppe til en helt ny vurdering – eller om det er slik
at man har et behov for å berge partiene gjennom landsmøtesesongen.
Statsråd Terje Aasland [11:13:38 ] : Flere av spørsmålene som
ligger til dette utvalget, er vurdert av både reguleringsmyndigheten,
av NVE og av fagfolkene i departementet. Det har jeg også gitt uttrykk
for en rekke ganger tidligere. Når vi nå setter ned dette ekspertutvalget,
er det nettopp for å se på muligheten for å oppnå mer prisstabilitet
og større forutsigbarhet i strømmarkedet. Det tror jeg er helt nødvendig.
Det er etterspurt, og utvalget vil gjøre et grundig arbeid.
Som jeg også sa,
vil vi også bruke anledningen til å få dette ekspertutvalget til
å se på noen av de temaene som har vært oppe i diskusjonen, og som
i utgangspunktet både NVE, RME og fagfolk i departementet har uttrykt mer
skepsis til.
Jeg synes det
er viktig – jeg synes det er bra for debatten – at vi faktisk får
en sånn ekspertgruppe som går gjennom dette. Det gir både representanten
Astrup og undertegnede mer opplysninger på bordet, og et grunnlag
for enda bedre, konkrete diskusjoner.
Presidenten
[11:14:42 ]: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Nikolai
Astrup.
Nikolai Astrup (H) [11:14:43 ] : Statsråden bekrefter altså
at disse tiltakene har vært vurdert, både av departementet og av
hans egne fagmyndigheter, men han ber nå om en helt ny vurdering
fordi han åpenbart ikke stoler på de vurderingene som hans eget
departement og hans egne fagmyndigheter tidligere har gjort. Det
er interessant i seg selv.
Senterpartiets
Marit Arnstad uttalte i forrige uke at regjeringen er klar til å
gjøre strukturelle grep i tråd med det utvalget nå skal vurdere,
allerede til høsten. Ett av de grepene som hun ønsker seg, er et
toprissystem der utenlandskablene blir et eget prisområde. Dette
grepet er noe som statsrådens egen statssekretær, Amund Vik, har
vært veldig tydelig på i mediene – uten forbehold – at er et brudd
på EØS-avtalen. Er det Vik som har rett, eller er regjeringen beredt
til å gjøre strukturelle grep til høsten som vil være et klart brudd
på EØS-avtalen, etter departementets vurdering?
Statsråd Terje Aasland [11:15:41 ] : Regjeringen har allerede
tatt strukturelle grep, ikke minst når det gjelder å sikre forsyningssikkerheten,
da vi innførte denne styringsmekanismen hvor vi lovfester kraftprodusentenes ansvar
for å ha en produksjonsprofil som bygger opp under forsyningssikkerheten,
og hvor man på øverste trappetrinn også kan sette både produksjonsbegrensninger
og eksportbegrensninger – forutsatt at det er med på å bygge opp
under forsyningssikkerheten i landet. Det er en ganske vesentlig
endring i den strukturen og de regelverkene som har vært fram til
nå.
EØS-avtalen er
egentlig veldig tydelig: Hvis vi innfører eksportrestriksjoner eller
andre tiltak av prisregulerende hensyn, er det i strid med EØS-avtalen.
Så ønsker vi mer prisstabilitet og større forutsigbarhet i strømmarkedet
og har bedt utvalget se på tiltak som de mener kan være relevant
å innføre i den forbindelse. Samtidig har vi bedt dem om å se på
noen av de aktuelle sakene som ligger i debatten, og som en kanskje
trenger å få svart ut enda bedre.
Presidenten
[11:16:51 ]: Nikolai Astrup – til oppfølgingsspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [11:16:52 ] : Nå refererte jeg til et helt
konkret strukturelt grep, mens statsråden viste til et annet strukturelt
grep som bransjen selv mener er en forskriftsfesting av praksis
og det de allerede gjør i dag. Det er på mange vis å slå inn en
åpen dør, ikke et strukturelt grep.
Det er helt riktig
at det er bra med tiltak som kan gi en jevnere og lavere prisutvikling
over tid. Det er Høyre selvfølgelig helt enig i. Noe av det som
skal vurderes, er tiltak som kan utløse større forbruksfleksibilitet
med sikte på å redusere nivået på forbruket som etterspørres i høylasttimer
i spotmarkedet. Mener statsråden at omleggingen av strømstøtten
fra månedssnitt til timesnitt er et tiltak som vil bidra i den retningen?
Statsråd Terje Aasland [11:17:40 ] : Aller først, for å stadfeste
det: Jeg er uenig i at den styringsmekanismen handler om å slå inn
åpne dører. Det er faktisk en veldig tydelig regulering av forsyningssikkerheten
vår, og den håper jeg også representanten Astrup er opptatt av.
Når det gjelder
spørsmålet om priselastisitet og fleksibilitet i forbrukermarkedet,
er vi opptatt av det. Derfor har vi innrettet strømstøtteordningen
slik vi har innrettet den. Det er ikke en makspris, det er en prissikring,
som gjør at når prisen går over 70 øre, får man dekket 90 pst. Jeg
mener at med den 10-prosenten på toppen pluss innslagspunktet på
70 øre, selv om det er time for time, vil forbrukerfleksibiliteten
være til stede. Samtidig gir det mer forutsigbarhet og større trygghet
for husholdningene, og det er i hvert fall denne regjeringen opptatt
av.
Presidenten
[11:18:31 ]: Den muntlige spørretimen er nå omme.