Stortinget - Møte torsdag den 13. april 2023

Dato: 13.04.2023
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 238 S (2022–2023), jf. Dokument 8:73 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:01:54]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Linda Hofstad Helleland, Nikolai Astrup, Anne Kristine Linnestad og Heidi Nordby Lunde om datadrevet industri (Innst. 238 S (2022–2023), jf. Dokument 8:73 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Solveig Vitanza (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for et omfattende representantforslag og komiteen for et godt samarbeid under behandlingen.

Digitalisering og databehandling berører så å si alle deler av samfunnet vi lever i. Data har blitt en viktig ressurs både for næringslivet, for offentlig forvaltning og for forskning og utvikling. Regjeringen har som mål å legge til rette for økt verdiskaping ved å stimulere til økt deling og bruk av data i og på tvers av sektorer, bransjer og næringer. Dette skal bidra til å skape flere arbeidsplasser og til å bedre og effektivisere offentlige tjenester i hele landet.

Det er bred politisk enighet om at data bør være så åpne som mulig og så lukkede som nødvendig. Med det mener vi selvsagt at vi også skal verne om samfunnssikkerhet og grunnleggende rettigheter som personvern.

Norge har over lang tid bygget opp infrastruktur for produksjon, forvaltning og deling av data. Det er en rekke aktører, både offentlige og private, som bidrar til kompetanseheving og datadeling. Godt samarbeid mellom offentlige og private aktører er sentralt for å utnytte de mulighetene digitalisering og deling av data gir for verdiskaping og oppbygging av kunnskap og innovasjon.

For å tilpasse oss et samfunn som blir mer og mer digitalt, er det viktig å få nødvendig kunnskap inn i et livslangt opplæringsløp og i alle studieretninger Arbeiderpartiet er opptatt av at tilbudet innenfor høyere utdanning og yrkesfag samsvarer med behovet for kompetanse i arbeidslivet. Derfor har regjeringen startet et arbeid i utsynsmeldingen for å kartlegge det framtidige kompetansebehovet.

Å legge til rette for gode rammevilkår, men også regulering av det digitale samfunnet er et kontinuerlig arbeid. Dette representantforslaget omfatter mange og ulike forslag, og det er vanskelig å kommentere hvert enkelt av dem i et kort innlegg. Flere av forslagene som fremmes i denne saken, gjelder arbeid som allerede er igangsatt både av den nåværende regjeringen og av den forrige regjeringen, men vi har funnet fram til en bred enighet om det som er komiteens tilråding. Det er jeg glad for. For oss i Arbeiderpartiet er det viktig og riktig at data gjøres om til verdier som kommer samfunnet til gode.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det representantforslaget fra Høyre som er til behandling i dag, er vi glad for at flere partier støtter opp om, særlig de forslagene som får flertall. De er knyttet til både kunstig intelligens og tingenes internett – at det skal integreres i flere utdanninger, og ikke minst at regjeringen skal jobbe med å stille krav til data som skal tilgjengeliggjøres og inngås ved offentlige kontrakter.

Bakgrunnen for at Høyre fremmer dette helhetlige forslaget for å få fart på bruk og deling av data, er en stor bekymring for at Norge kan være i ferd med å miste posisjonen vi har på digitaliseringsfeltet. Det er fordi digitalisering, bruk av data som skal komme næringslivet til gode, ikke ser ut til å være en prioritert oppgave for denne regjeringen. Det er bekymringsfullt fordi vi har vanskeligheter for å forestille oss en verden veldig annerledes enn den vi kjenner, og å forstå hva den digitale transformasjonen innebærer, hva det er som nå skjer, og hvordan vi skal bruke de verktøyene vi får, annerledes. Da er det veldig lett bare å stikke hodet i sanden, men det vil også være et stort problem ikke bare for offentlig sektor og næringslivet, men også for innbyggerne våre.

Det er en politisk oppgave å sørge for at vi nå henger med i digitaliseringstakten som resten av verden prøver å skynde seg etter. Derfor håper Høyre at dette forslaget vil bidra til at regjeringen i større grad prioriterer hvordan vi kan legge til rette for at næringslivet får bruke den digitaliserte offentlige sektoren, bruke data, se at myndighetene spiller på lag og få opp digitaliseringstakten, som virkelig har sakket akterut.

Vi ser frem til at de tre forslagene som får flertall her i salen i dag, følges raskt opp av regjeringen og kommer tilbake til Stortinget.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Presidenten []: Då har representanten Linda Hofstad Helleland teke opp dei forslaga ho refererte til.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Både saksordføreren og forslagsstilleren har sagt mye klokt. Dette er jo ikke en sak hvor det er voldsomt stor politisk uenighet, opplever jeg, verken om målene eller veien for å nå disse målene.

Vi, samfunnet Norge, legger til grunn at teknologisk utvikling skal hjelpe oss ut av veldig mange av de problemene vi og de neste generasjonene står overfor. Da må vi ha noen som driver denne utviklingen, nemlig teknologene. Stortinget som nasjonalforsamling og regjeringen kan bidra med å legge til rette for å utdanne flere teknologer, noe som kanskje er det aller viktigste. Sykehusene skriker i dag ikke bare etter sykepleiere og leger – de skriker også etter teknologer. Det samme gjelder andre institusjoner som man ikke skulle tro teknologer var det viktigste for. Når f.eks. oljefondet søker etter folk, søker de i stor grad etter teknologer som kan drive utviklingen videre. Men da er det også viktig at det settes grenser, et rammeverk, og det er det vi politikere som skal gjøre. Derfor tror jeg det er nyttig at vi med jevne mellomrom får denne debatten om data og teknologisk utvikling i Stortinget, slik at man får mulighet til å diskutere disse grensene.

Særlig ett enkelt selskap som driver en sosial mediekanal, har vært oppe i debatten de siste månedene. Det har vært en debatt om både muligheter og trusler som denne typen data medfører. At man har et bevisst forhold til dette, enten her i Stortinget eller i samfunnet for øvrig, er fornuftig.

Så har jeg en stemmeforklaring: Vi kommer til å stemme for mindretallsforslagene nr. 1–3, 5–7, 10–12, 14 og 15 samt alle romertall.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg er glad for det engasjementet som Stortinget, illustrert ved dette representantforslaget, har når det gjeld datadeling og datadriven industri. For regjeringa er det eit viktig og prioritert område, og regjeringa har sett i gang ei rekkje tiltak for å følgje opp meldinga til Stortinget om datadriven industri frå 2021. Svarbrevet på elleve sider som følgjer saka, går gjennom ei rekkje av dei tiltaka som regjeringa allereie har sett i verk og har under arbeid.

Offentlege data er ein viktig ressurs for innovasjon og verdiskaping, både i offentleg sektor og i næringslivet. Det er difor eit mål for regjeringa å leggje til rette for deling av offentlege data, bl.a. som grunnlag for ny næringsverksemd. For at Noreg skal lykkast i den datadrivne økonomien, må det offentlege og næringslivet samarbeide.

Digital Norway er ein viktig støttespelar for mitt departement i arbeidet med både kompetanseheving og datadeling. Digital Norway samarbeider m.a. med Digitaliseringsdirektoratet i arbeidet med deling av data. Kommunikasjonsinfrastruktur er òg viktig viss verksemder i heile landet skal kunne ta del i den datadrivne økonomien. 5G-industriforum vart oppretta i mai 2022. Eit hovudføremål med forumet er å leggje til rette for at verksemder kan få nytte av 5G-teknologi til effektivisering, innovasjon og næringsutvikling.

Framover kjem det mykje nytt regelverk frå EU om data og deling av data. Eg har difor sett ned eit utval som skal sjå på heilskapleg regulering av vidarebruk av offentleg informasjon. Dette utvalet skal bl.a. vurdere korleis EU-regelverket skal implementerast i norsk rett, og om ei plikt til å gjere tilgjengeleg enkelte typar data skal inn i norsk lov. Eit viktig mål med arbeidet er å redusere marknadsbarrierane for små og mellomstore bedrifter og å auke tilgangen til offentlege data.

Noreg er kome langt når det gjeld deling og gjenbruk av data, men det er framleis eit uutnytta potensial. Eg er oppteken av at vi må leggje til rette for få til endå meir deling av data frå og i det offentlege. Digitaliseringsdirektoratet har ein viktig funksjon for å stimulere og støtte verksemder i deling av data. Sommaren 2021 lanserte Digitaliseringsdirektoratet Datalandsbyen, eit nettforum for dei som jobbar med deling og bruk av data. Datajegeren er ei teneste for å hjelpe verksemder til å finne og få tak i data.

Det er viktig med utstrekt deling av data. Samtidig er det ikkje mogleg, og heller ikkje ønskjeleg, å dele alle data. Vi må ta omsyn til bl.a. personvern, immaterielle rettar, konkurranse og teieplikt. Det kan òg til dels vere store kostnader knytte til å gjere data tilgjengeleg. Difor er det viktig at vi prioriterer rett og fokuserer på dei områda der det er størst potensial.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg ønsker å få statsrådens svar på hvorfor regjeringen ikke ønsker å etablere et digitaliseringspanel, hvorfor regjeringen ikke ønsker å etablere en arena der næringslivsledere får anledning til å komme med råd og anbefalinger om hvilke data som bør prioriteres. Vi opplever at næringslivet nå forteller at det er mye på det regulatoriske feltet og av hindringer som gjør at man ikke kommer i gang og får tatt ut det potensialet som næringslivet ønsker å ta ut knyttet til å skape nye arbeidsplasser og få til verdiskaping. Det at myndighetene sitter tett på næringslivet og har en dialog om hvordan vi skal løse mange av de store problemene som oppstår, tror vi er helt avgjørende. Så hvorfor stemmer regjeringspartiene imot her i dag?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det å ha eit utstrekt samarbeid med næringslivet på digitaliseringsområdet er sjølvsagt særdeles viktig for å leggje til rette for å utnytte det store potensialet som ligg i at Noreg er eit gjennomdigitalisert samfunn. Vi ligg langt framme på mange område, og det er viktig at vi utnyttar det potensialet til ytterlegare å skape arbeidsplassar og få til verdiskaping. Difor er digitalisering eit av dei områda som vi har nær kontakt med næringslivet om allereie, gjennom fleire tunge prosessar. Blant anna gjeld det arbeidet som regjeringa har knytt til eit grønt industriløft, med prioritering på viktige industriområde framover for ei grøn omstilling av samfunnet. Skal vi få til ei grøn omstilling av samfunnet, er òg det å nytte digitalisering aktivt svært sentralt.

Vi har, som eg viste til i innlegget mitt, etablert 5G-industriforum, noko som aktørar i næringslivet er særdeles fornøgde med – at ein får ei tettare kopling både mellom ulike næringsaktørar og mellom offentleg og privat sektor for å utnytte det potensialet som er i 5G-teknologien framover.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg er veldig glad for at regjeringen følger opp med etablering av 5G-industriforum, for det var det regjeringen Solberg som foreslo og la til rette for.

Mitt spørsmål handler også om mange av de utfordringene som næringslivet, men også offentlig sektor og innbyggerne, står overfor knyttet til f.eks. kunstig intelligens. Vi ser nå at en rekke land går inn og ønsker å forby f.eks. ChatGPT og vil regulere kunstig intelligens. Hvordan har regjeringen Støre tenkt å håndtere en del av dilemmaene som man vil stå overfor knyttet til bruken av kunstig intelligens?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er openbert ei rekkje dilemma knytte til kunstig intelligens. Samtidig er det viktig å seie at det er utruleg mange moglegheiter knytte til det som ein under ei samlenemning kan kalle for kunstig intelligens. Eg er oppteken av at omgrepet kunstig intelligens av og til kan verke litt framandgjerande, for mykje av det som går under samlenemninga kunstig intelligens, handlar eigentleg om eit nytt sprang i teknologisk utvikling der det framleis er fagpersonar som sit og gjer jobben, f.eks. når det gjeld å bruke kunstig intelligens på Haukeland universitetssjukehus for å kunne få større potensial innanfor kreftbehandling. Så her handlar det om korleis vi bruker den nye teknologien på ein klok og fornuftig måte innanfor ansvarlege rammer, som eg viste til når det gjeld utvikling av nytt regelverk som kjem frå EU. Vi er tett på med omsyn til det, analyserer det og har god dialog med både offentlege og private aktørar om korleis det bør implementerast i Noreg.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Både for omstillingen, som statsråden sier, og for det grønne skiftet er det helt avgjørende at vi holder oppe takten i digitaliseringen. Blant annet har vi forventninger til hvordan regjeringen skal løse de store utfordringene med å få flere teknologer på plass. Det er det næringslivet etterspør for at vi skal klare å lykkes også med den grønne omstillingen.

Nå er det en rekke aktører som kommer til Stortinget og ber om at Stortinget tar initiativ på digitaliseringsfeltet fordi digitaliseringstakten har stoppet fullstendig opp. Det ser ikke ut til å være et prioritert område for regjeringen. Store deler av næringslivet ber oss på Stortinget om å ta grep, for det ser rett og slett ut til at kommunalministeren ikke prioriterer digitaliseringen i sin portefølje. Hva er grunnen til det?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Vi har eit nært og godt samarbeid med næringslivet på ei rekkje område. Eg har allereie nemnt 5G-industriforum. Så er ein av grunnplankane, som svært mange, både næringsdrivande, privatpersonar og offentlege verksemder i Noreg, er opptekne av, at vi må sørgje for moderne høghastigheitsbreiband til alle verksemder og alle husstandar i heile Noreg dersom vi skal utnytte potensialet i ny teknologi og ta i bruk nye løysingar. Det som er interessant der, er at den regjeringa som no sit, har bidratt til å auke løyvingane vesentleg i forhold til det som var forslaget frå den regjeringa som gjekk av. Og kva gjer Høgre når dei kjem i opposisjon? Jau, dei føreslår å kutte massivt i utbygging av høghastigheitsbreiband, altså noko av det som er mest etterspurt som ein grunnplanke med omsyn til utvikling framover. Budsjettet for inneverande år har 360 mill. kr frå fleirtalet si side. Høgre har eit forslag til løyving som er 150 mill. kr lågare. Det er å setje utviklinga av Noreg i revers.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel