Margret Hagerup (H) [11:07:44 ] : De siste tallene fra NHOs
kompetansebarometer slår fast det vi allerede vet: Å få tak i nok
kvalifisert arbeidskraft er og blir Norges største utfordring i
tiden som kommer.
Et næringsliv
som ikke får tak i kompetansen de trenger, vil slite med å utvikle
ny teknologi, øke produktiviteten og gjennomføre det grønne skiftet.
På sikt vil lavere produktivitet kunne føre til mindre velstandsvekst
og velferd i Norge. På toppen av det hele sliter offentlig sektor
med samme problem, og helsepersonellkommisjonen kommer langt på
vei med en lik dom over helsesektoren: Når etterspørselen etter
kompetent arbeidskraft øker raskt, samtidig som tilgangen ikke blir større,
går ikke regnestykket opp. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen,
er kompetanse også helt avgjørende.
Regjeringen Solberg
børstet støv av kompetansepolitikken og fremmet flere tiltak for
at flere skal fullføre planlagt opplæring og kunne tilføre kompetanse
gjennom livet. Før 2013 var det en utfordring at for få valgte yrkesfag,
og at det elevene lærte på skolen, var for lite relevant for det
arbeidslivet de skulle ut i. Det var mange som ikke fikk læreplass,
og for mange som ikke fullførte utdanningen sin. Høyre i regjering
jobbet derfor målrettet med å få flere til å velge yrkesfag. Denne
satsingen har ført til at over halvparten av søkerne til videregående
nå velger yrkesfag, at rekordmange får læreplass, og at ni av ti
får fagbrev etter fullført læretid. Det er gode nyheter for både
elevene og AS Norge, og det viser at vi er på rett vei.
En viktig del
av arbeidet var å gjøre utdanningene mer relevant for arbeidslivet
og jobbe for en mer praktisk undervisning, bl.a. gjennom innføring
av et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som eget valgfag
i ungdomsskolen. Det skulle også gi elevene et bedre grunnlag for
å velge utdanningsprogram på videregående.
Det har også vært
et mål å forbedre innholdet i yrkesfagene i tett samarbeid med partene
i arbeidslivet. Nå får elevene tidligere spesialisering i det faget
de tar utdanning i. Skal du bli tømrer, skal du rett og slett lære mer
om tømrerfaget og mindre om alt mulig annet.
Det har også vært
viktig å prioritere antall læreplasser. Nok læreplasser er avgjørende
for at flere elever får fullført utdanningen sin. Derfor gjorde
Høyre i regjering det mer attraktivt å ta inn lærlinger gjennom
å øke lærlingtilskuddet, stille krav om lærlinger ved offentlige
anbud og innføre en egen merkeordning for lærebedrifter. De siste
årene slo vi alle rekorder i antall læreplasser som er registrert
siden målingene startet. I 2019 fikk omtrent 80 pst. læreplass,
mot 70 pst. i 2013.
Vi må fortsette
å gjøre utdanningene mer relevante for arbeidslivet og sørge for
at enda flere elever blir forberedt for yrkesfag gjennom ungdomsskolen.
Der venter vi spent på regjeringens lenge varslede ungdomsmelding.
Skulle regjeringen trenge videre inspirasjon, kan en se til Høyres
ungdomsskolereform, hvor vi bl.a. har tatt til orde for flere alternative
opplæringsarenaer, mer nivådeling, plikt til intensivopplæring og
omlegging av valgfagene. Vi har også tatt til orde for at det må
jobbes systematisk med fravær. Da er det tankevekkende at ministeren
ennå ikke har fått på plass et godt system for registrering av fravær.
Det er imidlertid
positivt at regjeringen har videreført regjeringen Solbergs arbeid
med fullføringsreformen, og at en nå sikrer alle en livslang rett
til å fullføre videregående opplæring. Det er åpenbart at flere
som står utenfor arbeidslivet, må inn i jobb eller utdanning for
å tette gapet. Det blir en viktig oppgave for fylkeskommunene. Det
samme blir det å sørge for at flere kan ta fagbrev på jobb, og at
veien inn der kan by på mange ulike alternative veier.
Regjeringen Solberg
ga næringslivet en håndsrekning ved å løfte fram fagskolene fordi
vi så at de kunne snu seg raskt etter behovene, i tett dialog med
bransjene. Regjeringen Støre har så langt ikke levert annet enn
fagre ord for fagskolene. Det er riktig nok varslet en fagskolemelding
våren 2025, men det betyr at regjeringen Støre legger bak seg en
avgjørende regjeringsperiode hvor det ikke er blitt gjort noe konkret
for næringslivets skole – og det i en tid hvor næringslivet aldri
har etterspurt mer kompetanse for å omstille seg. Det er synd, for
fagskolene er et viktig verktøy i kompetansepolitikken. De snur
seg raskt og leverer på konkrete bestillinger. Tenk om regjeringen
kunne levere like raskt.
Det er et faktum
at regjeringen fortsetter å somle med utredninger mens kompetansegapet
fortsetter å vokse. Det haster med tiltak om vi skal klare å sikre
næringslivet muligheter til å utvikle ny teknologi, øke produktiviteten
og gjennomføre det grønne skiftet. Hvis ikke er lavere produktivitet
og mindre velstandsvekst et stadig mer sannsynlig scenario for Norge.
Norge trenger flere fagarbeidere, og de trengs nå.
Jeg er spent på
hvor lenge regjeringen vil innta en utrede-mer-og-vente-og-se-holdning,
og ser fram til å høre mer om ministerens planer og ikke minst faktiske politikk.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:12:44 ] : Da jeg våknet i dag,
skrudde jeg på radioen, og der hørte jeg to jenter fra Møre og Romsdal
som begeistret fortalte hvorfor de ville velge yrkesfag. Nyheten
var at Møre og Romsdal i år har rekordstor søkning til yrkesfag,
med 65 pst. av søkerne. Så åpnet jeg avisbunken. Der kunne jeg lese
i Avisa Sør-Trøndelag at også Trøndelag opplever en rekordstor søkning
til yrkesfag i år, med 57 pst. av søkerne.
Jeg deler representantens
engasjement og utålmodighet for å sikre nok fagarbeidere nå og i
framtiden. I 2035, om i underkant av tolv år, kommer vi etter dagens prognoser
til å kunne mangle 90 000 fagarbeidere. Det er en utfordring som
vi må løse. Denne regjeringen har fra første dag tatt grep for å
sikre bedre kapasitet og kvalitet i fag- og yrkesopplæringen i videregående
skole og fagskolene.
Det er behov for
å ytterligere nyansere bildet som representanten Hagerup forsøker
å tegne. Utdanningsdirektoratets tall viser at fordelingen mellom
dem som begynner på yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram,
har vært stabil de siste fem årene. Faktisk var andelen elever som
begynte på yrkesfag i 2019, på om lag 48 pst., mens andelen i 2023
var 50 pst. Vi ser altså en liten økning i andelen elever som begynner
på yrkesfag de siste årene.
I 2023 var det
i overkant av 29 000 som søkte om læreplass i Norge. Dette er rundt
900 færre enn året før, men fortsatt flere enn i 2019, da rundt
28 600 søkte læreplass. Vi ser også at andelen som får læreplass,
er stabil. I 2023 fikk 80,5 pst. av søkerne læreplass. Det er omtrent en
like stor andel som året før.
Vi registrerer
at antall nye lærlinger går noe ned, men også her vil jeg minne
representanten om at det ble inngått om lag 1 000 flere nye lærekontrakter
i 2023 enn for fire år siden. Nå har vi i 2024 passert 30 000 fagskolestudenter
i Norge. Det har vært stor vekst i fagskolesektoren de siste årene,
med nesten en dobling i antall fagskolestudenter fra 2018. Det er
bevilget midler til totalt 2 600 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig
utdanning i perioden 2020–2023. Samlet sett er det den største kapasitetsveksten
noen gang, og fagskolene har vist at de er i stand til å øke kapasiteten
på kort tid.
Vår regjering
har fortsatt den kraftige satsingen på nye studieplasser og samtidig
vært opptatt av at det også må satses midler for å videreutvikle
høyere yrkesfaglig utdanning for å møte kompetansebehovet i arbeidslivet.
Regjeringen satser på fagskoleutdanninger, og stadig flere får øynene
opp for muligheten en høyere yrkesfaglig utdanning gir. Her utdannes
kandidater som det er stor etterspørsel etter, både i næringsliv
og i offentlig sektor. Regjeringen har derfor i statsbudsjettet
for 2024 bevilget midler til 500 nye studieplasser i fagskolene,
og det samme gjorde vi i 2023. Jeg er derfor uenig med Høyre i at
alt var bedre før. Denne regjeringen satser på yrkesfag, og vi har
satset på yrkesfag fra første dag.
Jeg vil kort minne
om noen hovedgrep:
Regjeringen arbeider
med å få en fullføringsreform på plass. Stortinget har vedtatt å
utvide retten til videregående opplæring for ungdom og voksne slik
at det gjelder helt fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.
Dette er et tidsskille for å sikre framtidens kompetanse.
Det innføres også
en rett til yrkesfaglig rekvalifisering. Det betyr at man kan ta
et nytt fagbrev, selv om man har et fra før eller har fullført med
studiekompetanse. I dag har man kun rett til å ta ett fagbrev, og
man har ikke rett til å begynne på yrkesfag hvis man har tatt studieforberedende.
Dette endrer vi på nå. Vi sikrer større fleksibilitet og åpner opp
dørene, slik at flere kan ta fagbrev.
Regjeringens politiske
mål er at det yrkesfaglige tilbudet skal være i tråd med arbeidslivets
behov for lærlinger og fagarbeidere og samfunnets behov for kompetanse.
Vi er helt avhengige av dette for å sikre et høyproduktivt og konkurransedyktig
næringsliv, for å ha gode velferdstjenester i hele landet og for
å gjennomføre det grønne skiftet. Regjeringen ønsker at flere skal
bli kvalifisert og få muligheten til læreplass, og derfor tok vi
grep allerede i statsbudsjettet for 2022 og prioriterte 370 mill. kr
ekstra til dette. Og vi trapper det opp i 2024 med hele 485 mill. kr
ekstra for å sikre alle en læreplass.
Margret Hagerup (H) [11:18:05 ] : Takk for mange fine ord og
for at en gjentar den politikken som Høyre la igjen da vi gikk ut
av regjeringskontorene – at en viderefører det. Men sannheten er
at fagopplæringen slik vi kjenner den i dag, er i ferd med å få
seg noen alvorlige skudd for baugen – ja, faktisk så alvorlige at
det vi kjenner som en norsk suksesshistorie, nå kan ødelegges. Det var
til stor glede for bedrifter og opplæringskontorer over hele landet
da Høyre sikret flertall for at opplæringskontorene fortsatt skulle
kunne ha en rolle i arbeidet med fagopplæringen. I arbeidet med
ny opplæringslov feiret sågar en samlet komité med kake, sammen
med bransjeforeningene.
Dessverre lever
opplæringskontorene fortsatt i uvisshet. Stortingets intensjon om
opplæringskontorenes rolle er ikke ivaretatt i Utdanningsdirektoratets
høringsutkast til ny opplæringslov. Der foreslås det at de ikke
skal kunne drive opplæring.
Det er oppsiktsvekkende
at kunnskapsministeren, fra yrkesfagfylket Rogaland, kan være den
som ødelegger for norsk fagopplæring. Nå frykter bedrifter at de ikke
kan ta inn lærlinger. Elever kan risikere færre læreplasser, og
for AS Norge vil det bety færre fagarbeidere – i en tid da både
privat og offentlig arbeidsliv skriker etter nettopp fagarbeidere.
For Rogaland fylkeskommune vil det bety å gå fra oppfølging av i
underkant 300 selvstendige lærebedrifter til oppfølging av i underkant
av 3 000 lærebedrifter, i tillegg til alle de andre oppgavene de
skal ha. Det går ikke. Det er heller ikke hensiktsmessig for å sikre
en god fagopplæring.
Se for dere små
entreprenørbedrifter som skal gjennomføre førstehjelpskurs. Er det
da mest hensiktsmessig å samle flere ressurser på tvers av bedriftene
og gi opplæring, eller skal daglig leder stå for dette, fordi det da
skjer i en bedrift med egenproduksjon? Dette blir et absurd bilde
når en tar med i beregningen at de fleste bedriftene i dette landet
er små og mellomstore. Det er bedrifter hvor daglig leder er med
i produksjonen samtidig som en fakturerer, driver markedsarbeid
osv. Mener kunnskapsministeren at en i tillegg skal be dem om å
sørge for at alle kompetansemålene nås i praksis?
Det må være slik
at ansvaret for å nå kompetansemålene ligger hos faglig leder i
den godkjente lærebedriften. Men å si at alle eventuelle 50 kompetansemål for
en lærling skal gjennomføres i godkjent lærebedrift med egenproduksjon,
er skrivebordspolitikk. Enkelte av kompetansemålene løses best i
regi av et opplæringskontor.
Det var derfor
Høyre fikk regjeringspartiene med på å snu i denne saken – da vi
behandlet opplæringsloven – for den beste fagopplæringen skjer når
bransjeorganisasjonene kan samarbeide med bedriftene om å nå kompetansemålene.
Denne fleksibiliteten er gull.
Spørsmålet kunnskapsministeren
må besvare, er følgende: Mener ministeren at opplæringskontorene ikke
skal kunne drive enhver form for opplæring? Eller vil statsråden
sikre at Stortingets intensjon følges, og at en ikke fratar opplæringskontorene
muligheten til å drive opplæring?
Dette er et ja-
eller nei-spørsmål, hvor hele fagopplæringen slik vi kjenner den
i dag, står og faller med svaret.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:21:17 ] : Jeg er helt uenig
i Høyres beskrivelse. Jeg har også ord som underbygger det, som
jeg viser til i mitt hovedinnlegg.
Jeg vil minne
representanten om at vi i statsbudsjettet for 2024 bevilger om lag
1,2 mrd. kr til tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring.
Det omfatter 485 mill. kr for at flere skal få en læreplass. Regjeringen har
økt tilskuddet for at flere kan ta fagbrev på jobb i 2024, med 23,2 mill. kr,
til 83,2 mill. kr. Borteboerstipendet øker også, med om lag 829 kr
i måneden – fra 5 848 kr per måned til 6 677 kr per måned. Totalt
har vi styrket ordningen med 127 mill. kr, noe som tilsvarer nesten
2 000 kr mer i måneden til hver elev og lærling som bor borte.
Utstyrsstipendet
har også blitt styrket. Vi har hatt en historisk økning der de dyreste
yrkesfagene, som f.eks. bygg og anlegg og restaurant- og matfag,
nesten har fått en dobling av stipendet – fra 4 513 kr til 6 999 kr.
Selvfølgelig er
opplæringskontorene utrolig viktige. Vi skal som regjering støtte
dem i det viktige arbeidet de gjør, også framover. Det kan representanten
være helt trygg på.
Jeg må også si
noe som uroer meg, for i det alternative statsbudsjettet til Høyre
ser jeg at fylkeskommunene skal svekkes med 1 mrd. kr i året. Vi
vet at det er over 1 000 lærerstillinger i videregående opplæring.
Tror representanten det vil styrke eller svekke opplæringen at skolene
våre får færre lærere?
Øystein Mathisen (A) [11:23:26 ] : Jeg tror det er få som kjenner
seg igjen i retorikken som brukes i denne interpellasjonen. At denne
regjeringen er opptatt av å satse på yrkesfagene og satse på fagarbeideren,
for det er det som skal skape de nye verdiene og videre næringslivet
og industrien vår, er helt tydelig. Den satsingen starter også i
de tidligere løpene, med at ungdom skal se hvor attraktivt og positivt
det er å ta en yrkesfagutdanning, med en praktisk og variert skole,
der vi nå satser på nye og bedre skolebygg som legger til rette
for det, utstyr som er oppdatert og godt, og kompetanse for lærerne,
som gjør at man kan ha en god utdanning, som gjør at ungene blir
interessert i å ta yrkesfaglig utdanning. Ministeren dro fram alle
de gode søkertallene, som viser at ungdom ser disse mulighetene,
og det søkes mye på det.
Den retorikken
og historiefortellingen som kommer fra høyresiden, er det jo ikke
første gang vi opplever når de snakker om sin tid, da de styrte.
Da er gode tall for dem noe den regjeringen skal ha anerkjennelse
for, da de satt og styrte, og dårlige tall er det skoleeier som
må ta ansvaret for og må forbedre – da er det ikke godt nok.
At vi har hatt
en veldig positiv utvikling i yrkesfag og videregående, tror jeg
handler mye om den gode styringen som har vært ute i fylkene og
i de videregående skolene. I de siste periodene og perioden da Høyre
hadde styringen, var det stort sett Arbeiderpartiet og Senterpartiet
som styrte i absolutt alle fylkene. Den gode innsatsen her synes
jeg det er litt frekt av Høyre bare å gi seg selv anerkjennelse
for og si at det er deres gode innsats som gjør at det har vært
en så positiv utvikling i videregående og for yrkesfagene.
Jeg vil også si
at vi må huske at alle fylkespolitikerne og fylkene som har vært
styrt av både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, virkelig har gjort
en stor jobb med å løfte yrkesfagene og få lærlingplasser, sånn
at alle fikk fullført løpene sine. Det tror jeg også er en veldig
viktig faktor. Da kan man ikke bare skylde på dårlig skoleledelse
når man får dårlige tall, og ta anerkjennelsen selv når man har
positive tall. Nå har jo Høyre dessverre tatt over ganske mange
fylker, og vi ser resultatet av det litt allerede. I mitt hjemfylke,
Nordland, har man allerede varslet at man skal ned på antall yrkesfagplasser
og opp på antall studiespesialiserende. Grunnen er man ærlig om
– det er at det er billigere. Men det er jo ikke det næringslivet
vil ha. Når man hører med NHO om hva de ønsker, er det jo ikke en
reduksjon i antall yrkesfagplasser og en økning i studiespesialisering.
I mitt fylke, Nordland, ønsker vi det motsatte, men det er ikke
den veien det nye fylkesrådet har varslet at de vil trekke politikken.
Det er bekymringsverdig, og det sier også næringslivet.
Til slutt vil
jeg ta opp et poeng som også ministeren tok opp, og det er kuttene
Høyre foreslår i sitt alternative statsbudsjett. En av de aller
viktigste oppgavene til fylkene er videregående opplæring, og det
å tro at et kutt på 1 mrd. kr ikke kommer til å bety noe for det
videregående tilbudet man gir, er i beste fall naivt. Da er jeg
veldig glad for at det er et annet økonomisk opplegg som blir vedtatt
her på Stortinget, og som videregående skoler og fylkene skal styre
etter. Det gir rom for å satse videre på yrkesfag, og det gir rom
for at vi skal få utdannet flere fagarbeidere, som skal bidra i
næringslivet som finansierer velferdsstaten vår. Der føler jeg at
vi går i en veldig god retning. Vi løfter det fra 1. klasse til
videregående og videre til høyskole og yrkesfagene. Det tror jeg
merkes der ute. Det er få som kjenner seg igjen i den retorikken som
dras opp i denne interpellasjonen.
Kari-Anne Jønnes (H) [11:27:47 ] : Gjennom hele regjeringen
Solbergs tid hadde yrkesfag stort fokus. Den borgerlige regjeringen
lyktes godt med sin strategi for å løfte yrkesfagene; flere valgte
yrkesfaglige linjer på videregående skole, flere fullførte og besto,
og fagskolene fikk et betydelig løft. Det er bra at trenden fra
vår periode fortsetter. Det er helt nødvendig å opprettholde ambisjonene
for yrkesutdanningene på samme nivå, og dessverre skuffer Støre-regjeringen.
Fagbrev er gullbilletten
til arbeidslivet har jeg og flere med meg sagt i mange sammenhenger,
og det stemmer. Over hele landet sliter bedrifter med å rekruttere kompetente
medarbeidere, og selv om Norge trenger mer kompetanse på alle nivå,
må vi fortsatt løfte yrkesfagene betydelig.
I behandlingen
av opplæringsloven våren 2023 ble dimensjonering av yrkesfagene
løftet fram, og for første gang er dimensjonering i tråd med arbeidslivets
behov omtalt i loven. Det er bra, men det krever også mer av politikere
på alle nivå.
Storting og regjering
må være fremste talspersoner for å løfte yrkesfagenes betydning
for samfunnet, men det påligger skoleeiere over hele landet et stort
ansvar i å dimensjonere de yrkesfaglige linjene riktig. Det er ikke lenger
nok å framsnakke yrkesfag, vi må være tydelig på hvilke yrkesfag
det er behov for. Likeledes må vi være tydelige på ansvaret skoleeier
har for å se helheten i hva de tilbyr sine elever. De må se utover
kommune- og fylkesgrenser. Bare da kan vi dekke behovet for kompetanse
i hele landet.
Med elevtallsnedgang
i mange distriktskommuner kreves planlegging og samarbeid mellom
fylker og kommuner, men også med det offentlige og næringslivet
i langt større grad enn tidligere. Skal elevene være attraktive
for bedriftene, må de ha relevant kunnskap når de søker læreplass,
de må ha tilgang til oppdaterte læremidler i videregående skole.
Likeledes må lærerne på yrkesfag kjenne bedriftenes behov for å
forberede elevene på hva som venter i arbeidslivet. Arbeids- og
næringslivet må inn i skolen, og skolen må inn i arbeids- og næringslivet
på en helt annen måte enn tidligere.
I mitt hjemfylke,
Innlandet, har vi mange gode eksempler på sambruk. Det har vært
investert mye i utstyr de siste årene, og nå ser vi eksempler på
at skoler og bedrifter, men også det offentlige, samarbeider om
bruk av utstyr, både på skolene og ute i bedrifter. Det trenger
vi mer av framover.
Elevtallsnedgangen
i distriktene gjør det utfordrende å skape utdanningsmiljøer som
tilfredsstiller både ungdommer og distriktene. Alle er avhengige
av forutsigbarhet over tid, noe som krever planlegging og samarbeid,
men også tøffe prioriteringer. Her er alle avhengige av en regjering
som stiller tydelige krav til skoleeier, og som peker retning.
Fagskolene har
en viktig rolle, og de vil bli enda viktigere framover. Fagskolene
er arbeidslivets skole og de utdanningsinstitusjonene som raskest
kan tilpasse sine utdanningstilbud til arbeidslivets behov. Skal
fagskolene lykkes, trenger de en regjering som leverer, både hva gjelder
antall studieplasser, og også når det gjelder et nasjonalt studentombud,
så alle studenter kan være trygge på at deres rettigheter blir ivaretatt.
Fagskolene kan
levere varierte og attraktive utdanninger på kort tid, men de er
avhengige av at NOKUT ikke blir en propp i systemet. Det betyr at
NOKUT må tilgodeses med ressurser og kapasitet som står i forhold til
de forventningene de skal levere på.
Hurdalsplattformen
har ambisjoner for fagskolene, men regjeringen har så langt ikke
levert til forventningene. Fagskolemeldingen som er varslet, kommer
så sent at regjeringen ikke vil levere på sine løfter for fagskolene
i inneværende periode. Det er ikke godt nok verken for fagskolene,
studentene eller arbeids- og næringslivet. Det internasjonalt konkurranseutsatte
private næringslivet i Norge har få eller ingen naturgitte fortrinn. De
kan aldri bli billigst, de overlever bare dersom de fortsatt kan
være best på kompetanse. Der har fagskolene en nøkkelrolle.
Det er derfor
våre forventninger til regjeringen er så høye, og derfor har vi
som samfunn ikke råd til at regjeringen ikke leverer. Vi må lykkes
enda bedre med dimensjonering av fagene, med rekruttering til yrkesfag, med
samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Ikke minst er det
nødvendig at regjeringen lytter til arbeids- og næringslivet og
tar på alvor de innspillene som kommer om behov for kompetanse,
på hvilket nivå og innenfor hvilke fag.
Det finnes ingen
grunn til at vi skal ha lavere ambisjoner for elever på yrkesfag
enn for dem som velger studiespesialiserende retning. Så langt har
vi dessverre ikke sett noe til regjeringens ambisjoner.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Tore Grobæk Vamraak (H) [11:33:06 ] : Uten dyktige fagarbeidere
stopper Norge. Jeg vil takke interpellanten for å ta opp et viktig
tema, for arbeidslivet trenger flere fagarbeidere og andre med yrkesfaglig
utdannelse, og flere unge kan velge yrkesfag og fagskole om de får god
veiledning før valg av linje. Gode fagarbeidere er dessuten viktige
for hele samfunnet. De er avgjørende for å sørge for produktivitetsvekst
og dermed økt velferd også for kommende generasjoner.
Kartlegginger
fra næringslivet, bl.a. NHOs kompetansebarometer, viser at det er
et stort behov for fagarbeidere. Med den store etterspørselen følger
gode og varierte karrieremuligheter, men yrkesfagene kan fremdeles
framstå som komplekse og krevende å velge blant sammenlignet med
studieforberedende programmer. Det krever at både næringslivet og
de videregående skolene aktivt opplyser om hva yrkesfagene kan tilby.
I Agder har fylkestinget
fulgt opp Solberg-regjeringens initiativ for å løfte yrkesfagene
og jobbet målrettet med å få flere unge til å velge yrkesfag og
fagskole. Både utstyr, bygg og læringsinnhold har vært satset målrettet på.
Det har gitt resultater. Vi har de siste årene sett en økning i
andelen som søker seg til yrkesfag på vg1 i Agder, og vi hadde i
år rekordmange søkere til yrkesfag.
Da søknadsfristen
for neste skoleår gikk ut 1. mars, hadde hele 56,5 pst. av søkerne
til første år på videregående, altså vg1, søkt yrkesfag. Det er
veldig gledelig og noe jeg håper kan være til inspirasjon for andre
fylker som ønsker flere søkere til yrkesfag – ikke fordi jeg tror at
vi på Agder har funnet alle løsningene som passer for alle fylker,
men fordi vi finner de beste løsningene gjennom samarbeid og felles
kompetansebygging.
Først og fremst
etterlyser jeg likevel at statsråden tar eierskap til å løfte yrkesfagene
og fagskolene og gir den nødvendige drahjelpen og kompetansebyggingen
som alle fylkeskommuner kan dra nytte av – og som ikke minst elevene
kan dra nytte av, slik at de kan velge et utdanningsprogram som
passer for dem. Jeg er ikke tilfreds med at statsråden skrur på
radioen og får med seg resultatet av godt arbeid ute i fylkeskommunene
for deretter å lene seg godt tilbake, for det er vår ungdoms framtid
dette handler om, og for den enkelte er det avgjørende at han og
hun tar det riktige valget for mange tiår i arbeidslivet.
Margret Hagerup (H) [11:35:55 ] : Jeg vil takke statsråden
og andre som har deltatt i denne interpellasjonsdebatten. Jeg tror
vi kan enes om at vi alle var begeistret da vi hørte NRK i dag melde
om at stadig flere søker seg til yrkesfag. Det er likevel slik at
begeistring ikke fører til så mye. Det er det faktisk politikk og
ikke retorikk som gjør. En kan undre seg over om representantene
fra Arbeiderpartiet er ute blant folk og snakker med dem, eller
om de bare sitter og utfører sin skrivebordspolitikk uten å høre
på hva folk sier, for det med opplæringskontorene er det ikke bare
Høyre som sier.
Det er gledelig
at statsråden ramser opp all den gode høyrepolitikken. Med fullføringsreformen
ga vi alle en livslang rett til å fullføre videregående opplæring
og mulighet til å gjennomføre flere fagbrev. Det har vært utrolig
viktig. Det er bra at statsråden sier de endrer på dette nå. Jeg
takker for at en viderefører det, for alt dette er Høyres politikk.
Vi var imidlertid
ikke ferdig da vi gikk ut av regjeringskontorene. Høyre gikk derfor
til valg på en ungdomsskolereform med over 80 tiltak. Siden den
gang har det bare vært retorikk og fagre ord fra regjeringen, og
en venter ennå på den ungdomsmeldingen som skal komme. Samtidig
har Høyre fått flertall for bedre dimensjonering etter hva næringslivet
faktisk vil ha. Vi har fått gjennomslag for en helhetlig karriereveiledning på
tvers av ungdomsskole, videregående og næringsliv. Vi har fått gjennomslag
for en plikt til å følge opp fraværet og at vi skal ha en oversikt
over det, noe ministeren sier at en ennå ikke finner gode nok system
for.
Regjeringen premierer
kommuner og fylkeskommuner som ikke planlegger for framtiden, med
milliarder til et grendeskoletillegg. Det kunne vært brukt som praktisk
politikk i ungdomsskolemeldingen til å gjøre endringer og faktisk
sørge for at ungdommen i dag møter en mer praktisk og variert skole.
To tredjedeler
av bedriftene som er tilsluttet elektrofagenes opplæringskontor,
har sagt – dvs. ikke Høyre – at de ikke kan ta inn så mange lærlinger
som de kan i dag hvis opplæringskontorenes rolle blir endret, slik
ministeren nå tillater Utdanningsdirektoratet å ta til orde for.
Jeg hadde et ganske
konkret spørsmål til statsråden, og det eneste jeg hørte statsråden
svare, var at hun skulle støtte opplæringskontorene i det viktige
arbeidet de gjør. Spørsmålet blir da: Hva mener statsråden med at en
skal støtte opplæringskontorene i det viktige arbeidet de gjør?
Er det en begeistring for deres rolle? Det hjelper ikke opplæringskontorene
noen ting. Det er faktisk politikk og det at en trekker forslaget
som nå er lagt fram, som vil gjøre at de fortsatt kan ha noen rolle.
I Stortinget stemmer vi over lover, ikke forskrifter. Vi kan ikke være
trygg på at vår intensjon følges før ministeren sier at hun vil
gjøre nettopp det.
Jeg vil avslutte
med igjen å gjenta: Mener ministeren at opplæringskontoret ikke
skal kunne drive enhver form for opplæring, eller vil statsråden
sikre at Stortingets intensjon følges, og at en ikke fratar opplæringskontorene
dette? Det er et enkelt ja/nei-spørsmål. Fagopplæringen slik vi
kjenner den i dag, står og faller med dette ja/nei-spørsmålet. Jeg
takker for debatten.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:39:17 ] : Jeg kan først kommentere
hvorfor jeg valgte å trekke fram nyheten fra NRK i morges om at
Møre og Romsdal i år har rekordstor søking til yrkesfag, med 65 pst.
av søkerne, og at også Trøndelag opplever rekordstor søking til
yrkesfag i år, med 57 pst. av søkerne. Det er fordi tallene nå kommer
fylke for fylke og Utdanningsdirektoratets nasjonale oversikt over
søkertallene ikke blir publisert før 22. mars. Uansett mener jeg
helt klart at dette er positive nyheter som understreker at satsingen
på yrkesfag som regjeringen, fylkeskommunene og alle andre aktører
gjør, bærer frukter, og at de unge forstår hvilke fine muligheter
yrkesfagene gir dem.
Når det gjelder
representanten Hagerups spørsmål knyttet til opplæringskontorene,
har jeg tidligere svart på det i denne salen. Jeg understreker at
det høringsforslaget som har vært ute, anerkjenner at opplæringskontorene
spiller en viktig rolle, og at de langt på vei kan utføre de samme
oppgavene som de gjør i dag.
Jeg vil også kort
kommentere satsingen på høyere yrkesfaglig utdanning, som også Høyre
brukte tid på i sine innlegg. Da vil jeg vise til rene, konkrete
tall. Dette framstår etter mitt syn som en oppkonstruert debatt, når
en ser på de faktiske tallene. Det gjelder antall personer, og det
gjelder faktiske midler som er bevilget. For 2023 ble det bevilget
26,2 mill. kr til 500 nye studieplasser til fagskolene. Det samme
er gjort i årets statsbudsjett. Dette er et betydelig løft i fagskolesektoren
og vil sikre enda flere tilgang til utdanninger skreddersydd til arbeidsmarkedets
behov. Vi har også bevilget midler til en forsøksordning med to
sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. Fagmiljøet
ved Fagskolen Rogaland og Fagskolen Viken har fått status som sentre
for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning og får til sammen 24 mill. kr
over fire år, nettopp for å utvikle fagskolesektoren.
Det er verdt å
merke seg at jeg er helt enig i det en del av representantene har
vært inne på i sine innlegg: viktigheten av å satse på en mer praktisk,
variert og relevant skolehverdag for elevene. Det er utrolig viktig
for å få opp de faglige resultatene vi ser i norsk skole i dag.
Det arbeidet legges fram i ungdomsmeldingen, så der er det mye som
kommer til å løftes fram, nettopp for å sikre en mer praktisk skole.
Presidenten
[11:42:01 ]: Dermed er debatten i sak nr. 6 avsluttet.